Afrikaans
Akan
Albanian
Amharic
Arabic
Armenian
Azerbaijani
Basque
Belarusian
Bemba
Bihari
Bosnian
Breton
Bulgarian
Cambodian
Catalan
Cebuano
Cherokee
Chichewa
Chinese (Simplified)
Chinese (Traditional)
Corsican
Croatian
Czech
Danish
Esperanto
Estonian
Ewe
Faroese
Filipino
Finnish
Frisian
Ga
Galician
Georgian
German
Guarani
Gujarati
Haitian Creole
Hausa
Hawaiian
Hebrew
Hindi
Hmong
Hungarian
Icelandic
Igbo
Indonesian
Interlingua
Irish
Italian
Japanese
Javanese
Kannada
Kazakh
Kinyarwanda
Kirundi
Kongo
Korean
Krio (Sierra Leone)
Kurdish
Kurdish (Soranî)
Kyrgyz
Laothian
Latin
Latvian
Lingala
Lithuanian
Lozi
Luganda
Luo
Luxembourgish
Macedonian
Malagasy
Malay
Malayalam
Maltese
Maori
Marathi
Mauritian Creole
Moldavian
Mongolian
Myanmar (Burmese)
Montenegrin
Nepali
Nigerian Pidgin
Northern Sotho
Norwegian
Norwegian (Nynorsk)
Occitan
Oriya
Oromo
Pashto
Persian
Polish
Portuguese (Brazil)
Punjabi
Quechua
Romanian
Romansh
Runyakitara
Russian
Samoan
Scots Gaelic
Serbian
Serbo-Croatian
Sesotho
Setswana
Seychellois Creole
Shona
Sindhi
Sinhalese
Slovak
Slovenian
Somali
Spanish (Latin American)
Sundanese
Swahili
Tajik
Tamil
Tatar
Telugu
Thai
Tigrinya
Tonga
Tshiluba
Tumbuka
Turkish
Turkmen
Twi
Uighur
Ukrainian
Urdu
Uzbek
Vietnamese
Welsh
Wolof
Xhosa
Yiddish
Yoruba
Zulu
- Du jobber sent. - Jeg finner deg.
Jens. Vi arbeidet sammen i flere år. Han skjøt hodet av seg.
Familien døde i en bilulykke. De ble presset mot en lastebil.
Hva med fingeravtrykk? obduksjonsrapporten?
- Saga tror han lever. - Hvorfor gjør han det?
Familien døde i en bilulykke. Det ble begått feil i etterforskningen.
Så det med å få folk til å åpne øynene og få rettferdighet
Noen ganger trenger folk å høre det de vil høre.
- Folk vil at man lyver? - Ja, Saga. Noen ganger.
- Sebastian Sandstrod. - Har du barn?
Jeg har hatt. En sønn. Jeg reiste meg igjen.
- Kona til Jens het Mikaela. - Hun ville skilles.
- Hun hadde truffet en annen. - Det var meg.
Han vet at det var deg.
Jeg liker ikke å lyve for Hans. Jeg har ikke sagt det om Mikaela.
- Når avtalte vi det? - I forgårs. På nettet.
- Vi har ikke snakket på nettet. - Det var som
- Det var ikke Frida på nettet. - Vi kjører, Saga.
Det er Jens. Han er ikke ute etter Mette og barna. Han vil ha deg.
- Vent her. - Hva er det?
- Hvor er vaktene? - Kanskje de er inne.
- De skulle ikke det. - Rop på dem.
Saga?
August? Saga?
Martin! Kom!
- Ambulansen er på vei. - Saga
Ikke si noe.
Han tok August.
.REE.
57...
- Mørk. Blå. - Mørkeblå.
Til alle enheter. Vi leter etter en mørkeblå bil med nummer YE 57
- Hva har skjedd? - Han tok August.
Hvor skal vi?
- Hva vil du gjøre? - Sønnen min hadde vært 17.
Rasmus. Het han.
- Hvor gammel er du? - Snart 20.
Dere kunne ha vært venner.
Som faren din og jeg. Alt kunne ha vært annerledes.
- Hva vil du gjøre? - Med deg?
Ja.
- Hva gjorde Martin? - Kaller du ham det?
Martin? Ikke far?
Betyr det noe?
Har du opplevd at alt du trodde du visste, viste seg å være feil?
At folk du tror skal hjelpe deg, svikter.
At myndighetene, som du tror skal beskytte deg, ikke gjør det.
At folk du tror er venner, går bak ryggen på deg.
Det er virkelig rystende når det skjer.
- Da får du opp øynene. - Hva gjorde han?
Er han en god far?
- Han vil være det. - Det er tanken som teller.
Han vet at han ikke er perfekt. Han er så god som han kan.
- Du er svært innsiktsfull. - Hva gjorde han?
Vi er fremme.
La meg gå!
Jeg forstår det ikke.
Det ser fint ut. Kulen har gått utenom alle vitale organer.
Blodverdiene er nesten normale. Kan du klemme fingrene mine?
Kan du klemme litt hardere?
Ok. Takk.
- Skadene i skulderen må undersøkes. - Ikke nå.
- Jeg må jobbe. - Du er nettopp blitt beskutt.
- Du har mistet mye blod. -Verdiene er jo normale.
De er på vei til å bli det. Kroppen din har vært utsatt for mye.
- Jeg har det bra. - Pga. adrenalin og smertestillende.
Men du blir her.
Europol og Interpol er underrettet. Alle som kan, jobber med det.
I begge land. Martin. Hørte du hva jeg sa?
Har du og teamet ditt funnet noe i kjelleren?
Nei. Vi har flyttet alt til Malmö. De jobber med det.
- Nummerskiltet? - De jobber med det.
Jeg må gjøre noe. Jeg blir gal av å sitte her.
Om vi visste hva du ville Du er personlig involvert.
Du tar meg ikke av saken! Da sier jeg opp og tar det svinet likevel!
- Det var Saga. - Hvordan har hun det?
Bra. Hun vil at jeg skal komme til henne.
- Hei. - Hei.
- Hvordan går det? - Bra. Jeg har fått smertestillende.
- Ingen vitale organer er skadd. - Hvordan har du det?
Bra.
Jeg lånte noen klær av Mette og tok med jakken din.
Kan du hjelpe meg med strømpene?
- Har legene sagt at du kan dra? - Nei.
- Sa de at du ikke kunne skrives ut? - Ja. Hva med bilnummeret?
- De jobber med det. Bør du ikke bli? - Han har August.
- Vet du hvor han har ført ham? - Nei, men han lever.
- Hvordan vet du det? - Han vil at Martin skal lide.
- Derfor skjøt han ikke August. - Hvorfor skal Martin lide?
Ta glidelåsen.
- Kommer han til å drepe August? - Ja, senere.
Har du bilen?
Hvorfor gjør han dette? Dere var jo venner.
Hvorfor gjør han dette mot oss?
Fordi jeg lå med Mikaela.
Kona hans?
- Lå du med kona hans? - Hun ville forlate ham.
De hadde kranglet.
Hun reiste. Ut på broen. Og da skjedde ulykken.
- Du bodde jo nesten hos ham etterpå. - Han visste ikke noe da.
Det var først senere at han fant ut
Jeg er så lei for det. Jeg har virkelig ikke
Jeg er lei for at dere utsettes for alt dette.
Jeg er så lei meg.
La oss fokusere på August nå.
- Saga. - Hei.
- Er du ok? - Ja. Jeg har fått smertestillende.
- Jeg har vondt, men det går bra. - Du var heldig.
- Skal vi dra? - Ja.
- Du blør. - Jeg vet det.
Alt går til helvete. Det er min skyld.
- Ja, du vil gjerne tro det. - Jeg tror hun forlater meg.
Du skulle ha sett henne da jeg sa at jeg hadde ligget med Mikaela.
- Dere var ikke sammen da. - Det er ikke det.
Hun ser sider ved meg som hun ikke kjenner.
- Hvorfor fortalte du det? - Jeg måtte.
Hun måtte få vite hvorfor hun ble innelåst.
Jeg har tenkt
Tenk hvis det var da Jens bestemte seg for alt dette.
- Da han fikk notisbøkene. - Det vet du ikke.
Til og med jeg sviktet ham.
Kan du prøve den? Det er ingen kobling her.
- Hvordan har du det? - Bra. Hvordan går det?
- Det går, men det er mye - Hva har dere fått frem?
Jeg vet ikke helt, men
Her borte er alt som er koblet til broen.
Strømbruddet og kvinnene.
Her borte er de hjemløse. Kart og giftstoffer.
Så de paranoide schizofrene. Og gjengen på Nørrebro.
Og skolebussen og firmaene der borte.
Og denne haugen er ting vi ikke har kunnet koble til problemene.
Det er kart, utskrifter, tidstabeller, -
- bilder, formler, tegninger
- Det kan være ting han har forkastet. - Han har planlagt noe med August.
Jeg har endelig funnet bilene. 103 som begynner på YF 57 er blå.
Ingen av dem er rapportert stjålet. 82 er på Jylland og Fyn.
-21 på Sjælland, 15 i København. - Og ingen av dem er stjålet?
Vi begynner med København.
Vent litt. Få se
Denne parkeringsboten Her er den.
Den ble ilagt dagen før alt begynte.
Margrethe Heistad. Bakkegårds Allé. København.
Jeg vet hvor det er.
- Han var her for to uker siden. - Og møtte Margrethe Heistad?
Han er her et par ganger i året. De er i slekt. Nevø, tror jeg.
- Vi må snakke med henne. - Ja, selvsagt.
Hun sover ikke så mye.
God morgen, Margrethe. Du har besøk.
Saga Norén, politieti Malmö.
De er fra politiet. De vil spørre deg om noe.
Hvordan kjenner du denne mannen?
Han kommer av og til. Han kommer på besøk.
Ja, men hvorfor hit?
Han er faren min.
- Det er han ikke. - Hvem er dere?
Jeg trodde dere visste at dette er et hjem for demente.
- Kan andre vite noe om dem? - Jeg tror ikke det.
Jens vil ta hevn øye for øye. Vet vi hvordan sønnen døde?
Han satt i bilen. Enten døde han i kollisjonen, eller så druknet han.
Saga her. Det er riktig bil. Etterlys den.
Det var Saga. Riktig bil. Etterlys den.
Ja. Fint. Saga, vi må dra.
Vi drar med det samme. De har funnet bilen.
Utenfor Bispebjerg kirkegård.
- Mikaela er begravd her. - Sønnen?
- De fant ham aldri. - Han ble vel erklært død?
- Har dere funnet noe? - Nei.
- Bagasjerommet? -Ikke ennå.
Martin, Saga. Her borte!
- Hva er dette? - Det kommer en graver.
- Jorden er blitt lagt oppå. - Noen har forsøkt -
- å ta seg inn i Sebastians hus. Vi vet ikke hvem. Vaktene tok ham.
Det er meg igjen.
Vi trenger ikke å dra dit.
Han vet at vi har hans nye identitet.
- Vi kan snakke med inntrengeren. - Han kan ikke hjelpe oss.
Han vil få oss til å følge falske spor. Så han kan jobbe i fred.
Hva gjør vi?
- Saga Norén. - Margrethe er moren hans.
- Si det igjen. - Margrethe er moren hans.
- Hvems mor? - Jens' eller Sebastians.
- Foreldrene er døde. - Adoptivforeldrene, ja.
- Han oppsøkte henne i 1991. - Hvor bodde moren tidligere?
- Engmosevej 22. - Hvem eier det nå?
Hun eier det, men ingen bor der.
- Hva gjør du? - Og hvis vi ikke finner ham her?
- Da leter vi videre. - Hvor?
Jeg hadde ikke snakket med ham på flere år. Så flyttet han hjem.
Jeg forlot ham da han var liten. Vi snakket om å reise bort sammen.
- Jeg trodde ikke det ville skje. - Det er Jens' plan.
Nå mister jeg ham igjen.
Jeg kan ikke si at vi finner ham, men du kan ikke si at vi ikke gjør det.
Hva hvis han ikke er der?
- Martin. - Hvor er du?
Vi har fått ny informasjon. Saga er med meg.
Jeg vil ha ham dømt. Han skal ikke dø.
- Sjekket du fyren ved huset? - Hørte du meg?
Hvis du ikke klarer å være politimann, så trekk deg.
- Jeg klarer det. - Hvis dere finner noe,-
- så vent på forsterkninger.
Mannen ved huset gav ikke noe. Jens gav ham 500 kroner for å gå dit.
Jeg ringer tilbake når vi vet noe.
- Det virker tomt. - Ta denne.
- Jeg får ikke lov. - Jeg sier ikke noe.
- Og om jeg må bruke den? - Da finner vi på noe.
For min skyld.
Politiet! Er det noen her?
Monique Brammer.
- August? - Nei.
Det er meg.
dens, for pokker! -Det er lenge siden, Martin.
- Det har gått bra for deg. - Slipp August!
- Du skal straffe meg. - Jeg trodde det var det jeg gjorde.
- Jeg vil snakke med August. - Det går ikke.
- Han er ikke her. - Hva har du gjort?
Han lever.
- Vi bør treffes. - Hvorfor?
Du har rett.
Det er deg jeg er sint på.
Jeg tok August for å motivere deg til å treffe meg. Alene.
- Hvor'? -Hvor er du?
Engmosevej 22.
- Hallo? Er du der? - Ja.
Imponerende.
- Monique Brammer ligger i garasjen. - Vi har funnet henne.
- Du er ikke alene? - Saga er her.
- Hvordan har hun det? - Hvor skal vi møtes?
Jeg ringer om ett minutt. Du får instruksjoner i bilen.
Det er kanskje innlysende, men for å unngå misforståelser:
Du skal være alene hele veien.
Ett minutt.
Du drar vel ikke? Ingenting sier at han slipper løs August.
- Saga - Sønnen hans døde.
Han vil drepe August. Uansett hva du gjør.
Jeg må tro på at jeg har en sjanse. Si til Lillian at vi fant Monique.
Og ikke nevn samtalen med Jens. Det er viktig.
Ikke nevn noe om samtalen.
Si til henne at telefonen ringte, og at jeg dro. Du vet ikke hvem det var.
Dette er viktig for meg. Lov meg at du ikke sier noe.
Han har drept alle som har sviktet ham.
Jeg går nå.
Jeg går mot bilen nå.
Det er Saga Norén. Jeg vil snakke med Lillian.
- Hvor er du? - Jeg kjører på Jagtvej.
Kjør til rundkjøringen. Og ikke legg på.
Jeg vil høre deg hele veien.
Har du tenkt på meg? Siden
Siden selvmordet.
- Nei, ikke på lenge. - Jeg har tenkt på deg.
Hva tenkte du på da du lå med kona mi? Hva var planen?
- Jeg hadde ingen plan. - Trodde du jeg ville gratulere?
Min kone og min beste venn.
Trodde du jeg ville bli glad på deres vegne?
- Jeg trodde ikke det. - Var det lett?
Å få henne med i sengen?
Har dere det godt? Du og Mette.
- Hvordan det? - Hun har vært åpen.
Og mottakelig. De siste par dagene.
Hvis alt var bra, så hadde hun nok ikke ligget med meg.
- Jeg er i rundkjøringen. - Kjør ned Bryggervangen.
- Du ser meg. -Kanskje
Stopp bilen.
På den andre siden av gaten er det en Toyota. Nøkkelen er på hjulet.
La telefonen ligge. Det ligger en ny i Toyotaen.
- Du vet ikke hvor Martin er? - Nei. Hva med det fra kjelleren?
Det er Lillian. Saga Norén.
Martin tar ikke telefonen. Hvor er han?
- Jeg vet ikke. Han dro. - Hvor?
Han fikk en telefon. Deretter forsvant han.
Jeg vet ikke hvor han er.
Skjer det noe, så er det din skyld.
- Du er ikke flink til å lyve. - Jeg blir vel bedre.
- Hvordan går det? - Hvor er Martin?
- Ikke her. Hvordan går det? - Som i morges.
Det er mye vi ikke har klart å koble til "problemene" hans.
Vi må forsøke å snevre det inn.
Han har August. Sønnen hans døde.
- Hva som helst. - Sønnen druknet.
- Eller ble drept. - Han havnet i vannet.
- Han ble ikke funnet. - Hjelper det oss?
Det første som skjedde. Ulykken på broen den 13. april.
- Kan vi koble noe til den datoen? - Nei. Det er ingen årsdag.
- Du blør, Saga. - Rettssaken. Mot Henning.
Han kunne ikke påvirke den.
- Møtet med August i parken. - Det ble ikke noe av det.
Er det noe her som kan kobles til i dag? Nå? Nettopp?
Ikke noe.
- Hva ser vi ikke? - Kanskje det ikke er noe -
- som forteller hva han vil gjøre med August.
Det må være det. Fortsett å lete.
Jeg vet hvor han er. August. Bli med meg.
- Har dere vært inne? - Det er tomt.
Dere har lett på feil sted.
En gang til.
Fortell litt om Saga Norén.
Nei.
- Hvorfor ikke? - Jeg gidder ikke mer.
Jeg er lei av det. Jeg vil ikke mer!
Forstår du? Du er syk! Veldig syk!
- Hvor er du nå? - Hva faen vil du?
Kjør til jernbanestasjonen og gå inn der.
- Vi finner ikke noe. - Vi har sjekket alt.
Han må være her. Han må det.
Han er ikke her. Du tok feil. Vet du hvor Martin er?
Dro han for å møte Jens?
- Dro han for å møte Jens? - Jeg tror det.
- Hva nå? -Gå ned til spor 2.
Sett deg på Øresundstoget.
Hva nå? Skal jeg til Sverige? Har du August i Sverige?
Mikaela var på vei til Sverige.
På broen. Skal du kaste ham ut fra broen, ditt svin?
- Hører du meg? - Ja.
Bli sittende.
Fint, Martin.
Len deg tilbake, og nyt reisen.
Saga!
Jeg har funnet ham. Det er en ekstra vegg her.
Vi var Vi var på vei til innvielsen av broen.
Jeg. Mikaela. Og Rasmus.
Var dere det?
Vi kan godt tie.
Hvorfor? Jeg må vite hvorfor?
Fordi hun valgte meg?
Alt dette. Fordi hun valgte meg?
På en måte, kanskje
Drepte du fordi du ikke kunne holde på kona?
Holde på kona? Jeg mistet sønnen min, jobben, vennene.
Hvor mye trenger du?
Folk mister hele tiden. De dreper ikke av den grunn.
Jeg overveide å ta livet av meg. Jeg hadde geværet i munnen.
Det var ikke min feil.
Ikke noe var min feil.
Jeg bestemte meg for å ta igjen.
- Er August død? - Nei. Du kan redde ham.
Det var mer enn det jeg fikk sjansen til. Bli her.
Der oppe også.
Alle blir sittende helt stille.
Vi skal av her. Hun blir med.
Nei.
- Hun skal ikke være med. - Ta henne med deg.
Jeg heter Martin Rohde og er fra dansk politi. Bli sittende.
Du blir med.
Alle blir sittende helt rolig.
Lenk henne fast.
- Hun løper ikke sin vei. - Bare gjør det.
- Saga Norén. - Han sender igjen.
Han. Fra broen. Martin er også der.
Han må få vite at vi har funnet August. Han må få vite det.
Ring Martin.
- Trekk pistolen. - Hvor er August?
Det koster å redde sønnen din. Pistolen! Du har ikke mye tid.
- Skyt henne. - Nei.
- Martin er på broen. - Vi vet det.
Broen er stengt. Vi samles der for å avgjøre hva vi skal.
Saga? Saga?
Tiden går. Augusts mulighet til å overleve blir ikke større.
- Jeg skyter henne ikke. - Du trenger ikke å drepe henne.
Du må slutte i politiet. Du får et par måneder i fengsel.
For mishandling. Hun vil sikkert reise sivilt søksmål mot deg.
Men du redder August.
Jeg skal fortelle deg hvor han er. Du kan mene hva du vil om meg.
Jeg har hele tiden holdt ord. Jeg ringte og fortalte hvor Mette var.
Du kan redde ham.
Er det ikke verdt det?
Ikke skyt!
Jeg må gjøre det.
- Han skjøt henne! - Hvem skjøt hvem?
- Martin skjøt gisselet. - Vi må få kontakt med dem.
Det er folk i toget. Broen blir skadd ved en eksplosjon.
Ingen går dit ut. Beklager.
- Jeg må ut dit. - Nei. Det er stengt.
Fiks det. Ellers mister du Martin.
- Fant dere August? - Ja.
- Hun er i sjokk. - Jeg ser det.
Du gjorde som jeg sa. Hver gang.
Du fortjener å få vite at jeg løy.
Hvor er han?
Han er ikke her lenger.
- Hva gjør han? - Legger fra seg utløseren.
Du vil aldri få vite om han led.
Om han var redd eller gråt.
Om det var en lang og smertefull død.
- Du vil aldri få en grav å gå til. - Hold kjeft!
- Du vil alltid leve i uvisshet. - Hold kjeft!
Hold kjeft!
Nei, Martin. Ikke gjør det.
Martin! Jeg har funnet August.
- Det har de ikke. - Vi har funnet ham.
I garasjen på Engmosevej. Han var murt inne i veggen.
- Du lyver! - Husker du da han ringte?
Og hørte at vi var der. Så fortalte han om Monique Brammer.
Det var for at vi ikke skulle lete etter noe mer.
Hun lyver, Martin! Han dør et sted. Langsomt.
- Langsomt og smertefullt. - Han er ubevæpnet og sender herfra.
Martin, du kan ikke skyte ham.
Hvorfor er han ikke her? Hvorfor tok hun ham ikke med?
- Han ble kjørt på sykehuset. - Ring ham. Martin vil snakke med ham.
- Du har telefonen hans. - Han er nok en man kan få tak i.
Han er ikke der. Du kan ikke snakke med ham.
Tror du hun forteller sannheten?
- Saga? - Vi har funnet ham.
Lyver du? Sier du det fordi du tror jeg vil høre det?
- Vi har funnet ham. -Kanskje. Men lever han?
Ja.
- Lever han? - Ja.
- Lever August? - Ja.
Kan du si at August lever?
Lever August virkelig? Kan du si til meg at han gjør det?
Saga!
Kan jeg få komme inn?
Jeg venter utenfor.
Hvordan går det med deg?
Jeg angrer på at jeg gav deg pistolen.
- Gjør du virkelig det? - Han skulle ha blitt drept.
Da hadde han vunnet hele veien. Du hadde måttet slutte i politiet.
Jeg slutter nok i politiet likevel.
August
- Jeg vet ikke hva jeg skal si. - Ikke noe.
Jeg er lei for at jeg kom for sent.
- Du gjorde hva du kunne. - Det var ikke nok. Jeg sviktet deg.
Nei.
Når skal han begraves?
Vi har ikke bestemt oss ennå.
- Du kan ringe meg når du vet det. - Selvfølgelig.
Det har vært hyggelig å jobbe med deg.
- Ha det. - Ha det.
Saga!
- Ha det. - Ha det.
- Ja, det er Anton. - Hei. Det er Saga Norén.
Hei. Hvordan går det?
Bra. Den middagen du ville invitere meg på.
- Jeg kan ta den nå. -Nå?
Jeg har tid nå. Hvor skal vi treffes?
www.O P E N S U B T I T L E S.org Stein Larsen
Can't find what you're looking for?
Get subtitles in any language from opensubtitles.com, and translate them here.