Original subtitles

Det kan ikke være sant ...

Det kan bare ikke være sant ...

Nei, nei, nei ...

NEI!

Unnskyld, skal vi hente alle barna?

Ifølge rapporten er Maríannas far villig til å ta seg av henne.

Det stemmer.

Men han er i utlandet nå, så vi tar oss av henne først.

Så vi tar med oss alle barna nå? - Alle tre.

Hallo? - Hei, Gulla.

Det er Þórhildur fra Barnevernet. Jeg kommer på et kort besøk.

Som vi snakket om. - Hva da? Nå?

Ja. Husker du det ikke? Jeg sendte en e-post på tirsdag.

Å ja? - Ja.

Jeg har også mottatt en gledelig uttalelse om Kári.

Etter den psykologiske utredningen.

Flytt dere, jeg skal inn her.

Så de har en forbanna parasitt på denne drittøya!

Hvem har gift, hvem har gift her ...?

Hvem har gift?

Hvor er du, gift? Hvor bor du?

Der er du jo. Du forgifter alle med dritten din.

Ja, dette ... Det dreper alt.

Dette landet er ikke bedre enn noe annet.

Kulturløse idioter og nå en forbanna parasitt ...

Du vet at det er for barnas beste. - Men jeg har jo oppført meg bra!

Hva skjer?

Hvilket møte?! - Jeg sendte en e-post ...

Nå er det bare for mye!

Ditte! Du må hjelpe meg! Hjelp meg!

Hjelp meg!

Løp, Maríanna!

Løp så fort du kan! Slipp ham!

Maríanna, stopp!

Maríanna!

Ditte!

Du må hjelpe meg! Ditte! - Maríanna!

Hva er det? - Jeg vil ikke følge med politiet.

Hva mener du? - Du skal få bo hos faren din.

Men han er i utlandet nå, så du må bli med oss først.

Nei, jeg venter til han kommer.

Hva dreier dette seg om? - Det er en familiesak.

De skal ta oss fra mamma, men jeg vil rett til pappa.

Det går dessverre ikke. Vi fører deg til faren din så snart han kommer hjem.

Men inntil da må vi ta oss av deg.

Men Maríanna, der kommer vel faren din?

Ja, der er jo pappa!

Vel, da er jo alt bra.

Da går vi og spør faren din om det er greit nå.

Hun kan vente her. Hun trenger ikke å høre alt.

Ok. Vent her.

Hei, unnskyld!

Er du Maríannas far? Maríanna Óskarsdóttir.

Gulla sin datter? - Ja.

Nei, jeg er ikke faren hennes. Ikke så vidt jeg vet.

For pokker!

Maríanna!

Alt ordner seg!

Kan jeg i det minste si hade til barna mine?! Alt blir bra!

Ikke glem hva vi ... - Vær modig nå, gamle!

Alt ordner seg!

Ta vare på broren din, Kári!

Unnskyld, vet dere hva som skjer her?

Det er tragisk. - Det der var ...

... Barnevernmyndigheten.

De redder barna.

Men jeg ... Jeg forstår ikke. Hva gjorde de?

Hei, Ditte.

Går alt bra? - Nei, det gjør det ikke.

Alt er nytteløst. - Å.

Vet du hva som ... - Jeg vet ingenting.

Jeg gjør dette senere.

Vi har noe å fortelle. - Hva da?

Vi har gode nyheter. Vi har fått oppholdstillatelse. Vi fikk et ja!

Å ja, dere har fått brevet? - Ja, et veldig positivt brev!

Advokaten vår tror knapt på det, men det står bekreftet i brevet.

Så nå blir dere islendinger. - Ja!

Vi vil fortelle en hemmelighet, for vi stoler på deg, guttens fadder.

Vi drar til Amerika.

Hva sa du? - Amerika! Nå kan vi gjøre det!

Med islandske pass kan vi flytte dit og realisere drømmene våre.

Amerika? - Den amerikanske drømmen!

Jeg har en kusine i Florida som klarer seg veldig bra.

Vi føler det er meningen at vi skal dra dit, og vi vil takke deg.

Dere kan dra til helvete.

Dere er idioter.

Vet dere ikke hva Amerika er?

Det er kreften. Forbrukerkulturen som ødelegger alt på jorden!

Men ... - Det er overfladisk og voldsomt.

Det er ikke engang et reelt demokrati.

Det er en plutokrati, der pengene bestemmer.

Det er et ondskapsfullt imperium, som alle imperier. Det er galt!

Alle våre problemer -

er en følge av amerikansk individualisme.

Ja, men ... - Etter alt som er gjort for dere ...

Etter alle ofrene som er gjort for deres skyld skal dere svikte oss som hjalp dere?

Dere spytter meg i ansiktet. - Nei ...

Jo, dere spytter meg i ansiktet! Forsvinn!

Jeg vil aldri se dere og de idiotiske ansiktene deres igjen.

Dra av gårde til fattigdom og elendighet, -

og bli lurt og voldtatt i Amerika.

Kast barnet deres i det helvete dere kaller amerikansk kultur.

Men snakk aldri med meg igjen!

Dere burde skamme dere! Parasitter!

Forlat!

Hva driver du med? - Hei, Ditte. Jeg ...

Hvor skal du hen? - Jeg skal bare besøke en venn.

Hvilken venn?

En gammel venninne. - Hvorfor det?

Jeg skal hvile hos henne et par dager.

Er du redd for meg? - Nei! Eller ...

Ja, litt. - Hvorfor det?

Kan du ikke bare være litt takknemlig? - Men det er jeg ...

Nei, det er du ikke!

Du kommer til å sladre om meg. Din eneste virkelige venn.

Hvem var det som reddet livet ditt? Din gamle venninne? Si hvem det var.

Det var deg. - Ja, det var jeg! Ditte!

Jeg hjalp deg. Jeg tok vare på deg.

Og jeg tar meg av moren din i hennes ensomhet på omsorgshjemmet.

Avdeling 4, rom 12.

Jeg sørger for at ingen gjør henne vondt.

Så det er kanskje ikke så smart å forråde Ditte nå?

Jeg vil aldri forråde deg.

Savner du slangen din?

Jeg kan bli slangen din.

Du reiser ingen steder.

Ditte, kan vi snakke nå?

Nei, Ditte ...

Ditte? Jeg må snakke med deg. - Snakk da!

Gummis foreldre vil ha en DNA-test.

Jeg har regnet på det og tok nok feil.

Gummi er nok ikke faren. Det kan han faktisk ikke være ...

Hva sier du? Løy du for meg? - Nei, jeg lover, jeg visste ikke ...

Du visste! Du VILLE at Gummi skulle være faren. Ikke sant?

Ja. Altså jeg ønsket det, men jeg ... - Hvem er faren, da?

Svar! - Þórir.

Hvem er det? - Þórir i øverste etasje.

Vet du hva, Björk? Det er greit å ha sex med flere menn -

og bli gravid uten å vite med hvem.

Det er dumt, men menneskelig. Men man lyver ikke om farskap.

Det er en urett mot både barnet og faren. Forstår du?

Ja. Unnskyld. Jeg skammet meg så mye at jeg ikke kunne si det til noen.

Jeg våget ikke engang å si det til deg. Jeg var forvirret og ...

Hvor mange ganger? - Hva?

Med Þórir.

Bare én gang. - Åh ja? Hvorfor det?

Det var ikke ... - Gjorde han det med vold?

Nei ... - Tilbød han deg narkotika?

Ja ... - Og hadde han sex med deg etterpå?

Ja ...

Hvor gammel er du?

Si det! Skal du ut og reise? Får jeg se.

Þórir Morthens, født i april 1976.

En 46-åring.

Som dopper en 15 år gammel jente og misbruker henne.

Det er deg! Står ikke det i passet? At du ligger med unge jenter?!

Jeg var et vrak, jeg var helt borte, og jeg ba henne om unnskyldning!

Jeg er fortvilet!

Så du skal tilgis bare fordi du er alkoholiker og har funnet Gud?

'Om ditt øye fører deg vill, så riv det ut.'

Kanskje det er det jeg skal gjøre med deg?

Ditte!

Herregud!

Hei, Björk. Unnskyld. Unnskyld!

Hvor skal du reise? - Til Amsterdam.

For svensken? - Ja. Jeg må.

Hva skal jeg gjøre? - Björk...

Þórir er ikke bare en narkoman som utnytter unge jenter.

Han er også narkosmugler og snart i fengsel. Ta abort.

Han dreper meg! Han eier meg!

Er du gravid?

Ja...

Er jeg faren? - Ja.

'Hilsener fra en ensom turist'

Jeg gikk inn til byen -

for å se etter deg.

DEN DANSKE KVINNEN Del 6/6

Plutselig sto du der i mengden -

og smilte og så på meg.

Ja, alle ser det med en gang:

Du er så pen og herlig.

Øynene dine glitrer, du bør passe deg...

Og så smiler vi, alle sammen!

Hjertelig velkommen til Bessastaðir, Deres Majestet.

Tusen takk. Herlig vær, herr president!

Veldig forfriskende.

Været er helt gratis,

men jeg håper Hans Majestet forstår min skandinavisk.

Min dansk er like ille som det islandske været.

Her er Islands statsminister, fru Kristín Einarsdóttir.

Det er en stor ære, Deres Majestet. - Æren er min, fru statsminister.

Deres Majestet.

Min hustru bærer en kjole som var min bestemor sin.

Hun broderte... bordea... - Hun sydde den selv, ja.

Og dette er utenriksminister Þóroddur Þóroddsson.

Her.

Takk skal du ha. Det redder dagen min.

Ingen årsak.

Islendingene takker for din innsats -

og tildeler deg ridderkorset av Falkordenen.

Takk.

Ditte Jensen. For sin innsats innen helsevesen og veldedighet.

Islands folk takker deg for innsatsen -

og tildeler deg Ridderkorset av Falkordenen.

Takk.

Vilborg Halldórsdóttir. For sin innsats for islandske kunstnere...

Den Røde Masken har mottatt ordren. - Forstått. Ser du Jenta?

Ja. Hun har fått en ny venninne.

Altså... Jenta med vesken?

Ja. Jenta og Masken småprater. - Fantastisk! Standby, over og ut.

Vil du ha mer? - Nei.

Ditte er helt jævla genial.

Hun har ikke skrudd på Øret.

Det gjør hun når de spiser.

Hun vet hva hun gjør. Snart kan vi dra hjem fra dette jævla dritthullet.

Hva sa du? - Det er jo verre enn Færøyene.

Det var visst meg. Unnskyld, jeg har glemt brillene.

Her. Sånn, ja.

Deres Majestet. Ærede gjester.

Mange taler er holdt her i dag, -

og mange taler vil bli holdt her i kveld.

Så min første tale blir kort.

Den lyder omtrent slik:

Bon appétit!

De har spist forretten og venter på hovedretten.

Hvor nær er Den Røde Masken vesken? - Jeg ser ikke vesken, -

men Jenta og Masken er som en sandwich med majones og løk.

Hun kan jobben sin. Og Kasper? - Rett foran dem.

Perfekt. Standby. - Forstått.

Hovedretten serveres.

Så hvor lenge har du bodd på Island?

Ikke lenge nok. Jeg føler meg ikke verdig denne.

Vi er ikke verdt noe i dette livet.

Jeg fikk den for en tid siden da jeg ble minister.

Bare fordi jeg gjør jobben min. - Det samme her, tror jeg.

Man får bare være glad.

Kan du holde den her en stund?

Selvfølgelig. - Takk.

Deres Kongelige Høyhet, -

herr president og alle æresgjester.

Jeg vil virkelig ikke avbryte dette vidunderlige måltidet.

Så fortsett å spise. Det gjør vi på Island.

Men jeg vil gjerne si noen ord i mellomtiden.

Først må jeg si at vi islendinger er heldige -

som har så nære bånd til våre slektninger i Danmark.

Men vi er mer enn kusiner.

På en måte kan man si at Danmark er vår mor og far -

og Island er tenåringen som nå har flyttet hjemmefra.

Status, Ole? Status?

Jenta holder tale. - Jeg hører det, men hvor er vesken?

Hun holder den. - Mens hun snakker?

Nei. Den røde masken holder den for sin nye venninne under talen.

For pokker! Hvordan klarer hun det?

Å være i et forhold er aldri lett.

Det krever ærlighet, medfølelse, mot -

for eksempel å si hva du trenger og gjøre klart hvor grensene går.

I et godt forhold deler vi vår suverenitet -

og blir mer suverene gjennom gjensidig støtte.

Hun har gitt tegnet. - Å ja? Trenger hun poteten?

Hva gjør Kasper? - Ingenting.

Kanskje han ikke så det. Gi ham tegnet igjen.

Jeg vil gjerne fortelle en litt mer personlig historie.

Da jeg kom hit i kveld ødela den islandske vinden frisyren min,

så jeg så ut som en villmann.

I den tilstanden gikk jeg inn i den gamle danske herregården.

Derfor passet det så godt at det var Hennes Majestet -

som gjorde meg oppmerksom på hvordan jeg så ut.

Hun fikk meg til å innse at jeg så ut som en høyhaug.

Og det var min danske bordherre og ordensmottaker Ditte Jensen -

som ga meg en hårstrikk -

og hjalp meg med å ordne utseendet mitt,

slik at jeg kunne sitte i dette selskapet som en sivilisert person.

Jeg ser det som symbolsk.

Det er fint å være her i venners lag.

Så nå vil jeg be dere alle om å heve glassene.

For ærlighet og kjærlighet -

slik det skal være i en god og støttende familie.

Skål!

Det gikk jo bra. - Nei, Jens.

Vi forråder disse menneskene.

Folk som stoler på oss. - Men for en god sak.

Du fikk det du ba om. Nå vil jeg ha det jeg ba om.

Ok.

Her er pensjonsavtalen din. Jeg trenger underskriften din ...

... på mitt eksemplar.

Vær så god.

Og min sak?

Du har en kopi av ordren. - Og du lar meg være i fred?

Ja. Men Lotte ...

Du er bare en vanlig pensjonert sykepleier nå.

Hvis det oppstår problemer står du alene.

Det kommer ingen helikopter for å hente Den røde masken.

Jeg klarer meg selv.

Stopp bilen.

Og du og Hans Majestet kan dra til helvete.

Takk i like måte, Lotte!

Vi skal vel holde vakt i natt allikevel?

I hvert fall utenfor farens hus, for det er dit hun vil.

Ja, greit. Når skal vi etterlyse henne?

Jeg forstår, mottatt.

Hva har skjedd?

Vet du hvem som har gjort dette? - Jeg.

Men hvorfor det?

Som man sår, får man høste.

Det er kaldt, Ditte. Skal vi ikke gå inn?

Jo.

Jeg er låst ute og politiet leter etter meg. Kan jeg sove hos deg?

Ja.

'Er og kjøper brød!'

Ja, beklager... Unnskyld at jeg kommer og forstyrrer sånn.

Dette er sønnen min.

Jeg tok ham med for å vise at jeg kommer med en utstrakt hånd—

som en nordisk borger til en annen nordisk borger...

Æh. Men Ditte. Familien min.

Gratulerer. Du vant. Du fant min svake side.

Jeg... Jeg rører ikke Þórir Morthens mer. Han skylder meg ikke...

Pappa. - Hva er det?

Jeg må tisse. - Vent, vi er snart ferdige.

Jeg rører ham ikke mer. Jeg vil bare at du lover å ikke røre sønnen min.

At du ikke rører kona mi Guðrún og familien min. Så er vi ferdige.

Det gleder meg, Ingmar. Men før du går—

skal vi snakke litt om påstandene dine om svensk kollektivisme.

Om kollektiv... Va? Ja. Visst.

Pappa. Pappa! - Hva er det, kjære?

Jeg må tisse. - Kan du ikke vente litt?

Jeg klarer ikke. - Du klarer ikke? Men det går...

Det er ingen fare. Kom inn og tiss.

Nei, men vi går... - Toalettet er der borte. Kom.

Kom inn. Der.

Så kan faren din og jeg snakke om løgnen om det svenske folkhemmet.

Har du ringt til en lege eller annet helsepersonell i Sverige?

Nei. - Nei, og det går ikke.

Du må snakke med en telefonsvarer og så en til—

som henviser deg til nettet.

Helsevesenet har blitt privatisert og nå også mekanisert—

for å gi eierne høyere fortjeneste.

Svenskene synes det er normalt og kaller det 'folkhemmet'.

Og det var sosialdemokratene som privatiserte helsetjenestene!

Og hvor bor sosialdemokratene i dag?

På herskapshus. Svenske herskapshus.

'Djevelen som i helvete bor får seg en god latter da.'

Ja. Og det finnes kriminelle gjenger overalt.

Bydeler sperres av og politiet tør ikke beskytte innbyggerne.

Men det er vel noe du gleder deg over. Ikke sant, Ingmar?

Og dere myrder deres ministre midt i gaten.

Ingen steder i verden har så mange ministre blitt skutt drept.

Så du er vel enig i at kollektivet du snakker om ikke finnes.

Sverige er et land preget av kapitalisme, dobbeltmoral og krenkelser av folket.

Absolutt. - Ja.

Nå er vi ferdige.

Takk. Da var vi ferdige.

Hallo? - Det er fullt av politifolk der ute.

Jeg tør ikke gå inn. De har våpen og alt.

De stormet inn og forbød alle å komme nær.

Takk, Maríanna. - Det er forferdelig.

Vi snakkes senere. Alt ordner seg. Ikke bekymre deg.

Vi går inn. - Bevæpnet politi!

Rent! - Soverom sikret!

Bad sikret! - Stue sikret!

Boligen sikret for ransakelse.

Kan du flytte på denne?

Mine mistanker om henne stemte. - Svensken løy ikke.

Selvsagt.

Heroin. Svart som faen.

Dette er sannsynligvis drapsvåpenet i syklist-saken.

Hun slipper ikke unna. Ingen har sett henne gå ut.

Gruppe 1 følger meg. Gruppe 2 fortsetter her.

Støtte!

Ta henne!

Ned!

Hun er bevæpnet!

Slipp våpenet!

Bevæpnet politi! - Bevæpnet politi!

Slipp våpenet!

Hent støttekragen.

Ditte!

Hæler som skinner mot fjellhvite vidder.

De svømmer i tåken jeg har skapt av dampen som stiger.

I farger som skinner, de hvite, de biter, det svir, de krangler.

De tar enhver gyllen sjanse på en kveld som denne.

Slått i stykker under pressen av verdien på sverdet.

Ha, kompisen, ikke for deg, deg, deg. Dans nå, vis nå, grav nå -

blant ting du finner, du vinner, du rekker det.

Glitter som setter seg i håret, i såret, jeg feller en tåre, Morgan forstår.

Reykjavík, du vekker meg!

Reykjavík, du vekker meg!

Reykjavík, du vekker meg!

Klør i teppene, kiler i klærne, fluene surrer rundt karene.

Du er i Reykjavík, på den lange gata går du der blant mange.

Sildene skriker, natten i Reykjavík er som ingen annen ...

Oversettelse: Hasse Hägerfelth Yle