Original subtitles

Ja vel, Svensson. Det går rykter om deg og din sønn.

Christian solgte dop. Han fikk to års fengsel.

-Jobber du? -Jeg vasker opp.

Fint å høre at det går bra med deg. Chippen!

-Inez? -En kilde. Jeg forteller senere.

-Ses vi til lunsj? Du spanderer. -Jeg må snakke med Inez.

-Krajina. -Krajina? Hva mener du?

En tredje part vil at vi skal tro at det er Mobsters eller Delincuentos.

Sven har en kilde - Inez.

Sa Sven at han skulle møte denne Inez?

Det er åpenbart at Inez er en infiltratør.

Inez vet ikke hva som har skjedd. Vi kan utnytte det.

-Hva sier du? -En genuint elendig idé.

Jeg vet masse om familien, gjennom Stefan.

-Som du ble kompis med i buret? -Han får meg inn på restauranten.

Kompisen din snakker tull.

Hvordan kan en familie være så kriminell og gå under radaren?

Det er det jeg sier, de er ekstremt dyktige.

De skal du avsløre? Ensomme Chippen mot gangsterfamilien.

Skål.

-Tror du ikke at jeg fikser det? -Det gjør du ikke. Vær glad for det.

Ingen normale mennesker takler sånt.

Du er nettopp løslatt. Hvorfor skal du begynne å grave i den dritten?

Selv om kompisen din snakker tull, driver de kanskje med noe småtteri.

Tenk om de gyver løs på deg? Hvorfor utsette seg for den faren?

Er det så viktig for deg å kødde med Hanna?

-Det handler ikke om det. -Da vil du imponere henne.

Du vil sone dine forbrytelser, få hennes respekt,-

-og samtidig vise hva du klarer. Det er en dårlig kombinasjon.

Du er den eneste snuten jeg stoler på. Er du ikke med, kjører jeg solo.

Jeg har litt country til deg, som du kan roe nervene med.

-Du burde vært hjemme. -Jeg kan ikke bare sitte og vente.

-Hvor fort kom sperringene opp? -De dro da dere ringte.

Hva sier Inez?

Jeg fikk dette, så noe muffens er det med Krajina.

Hun tror at jeg er Sven. Jeg må sørge for å ikke bli avslørt.

Vi fortsetter med det. Vi lar Inez tro at du er Sven.

Men du må skaffe mer informasjon. Akkurat nå har vi ingenting.

Bruk henne.

Oi da. Som du ser ut.

Vi må snakke på tomannshånd.

Nå, takk.

De slapp unna. Ingen spor etter Sven eller pickupen.

Hvordan er det mulig? En bulket pickup på flukt på en landevei?

-Blodet må komme fra Sven. -De flyttet på ham.

Det er en sjanse for at han lever. Hvorfor skulle de ellers flytte ham?

Så lenge han ikke gir dem informasjonen de vil ha, lever han.

Han er sterk. Han holder ut til vi finner ham.

Har du sett deg selv i speilet?

-Når kan du dra herfra? -Det er bare en hjernerystelse.

-Jeg har søkt på brannskader... -Lille Björn, hva har skjedd?

Forsiktig. Hei, hvordan går det med dere?

-Du krasjet? -Det var bare en liten ulykke.

Ingen fare.

Går det bra? Er alt i orden?

-Var du med i bilen? -Ja...

Vi jaktet på noen, og så veltet bilen.

Nei, vi kjørte gjennom et gjerde, men vi veltet ikke. Ikke hør på henne.

-Har du penger? -Nå?

-Björn? Jeg må dra nå. -Du kom nettopp.

-Jeg kommer innom litt senere. -Svensson?

Jeg vet ikke om Sven lever, men det besvarer uansett ikke spørsmålet.

Om hvorfor de flyttet på ham.

Er ikke du sykemeldt?

-Hvor langt har de kommet? -De har ingenting ennå, dessverre.

Hva tenkte dere på? Hvorfor ble det biljakt?

Vi trodde at Sven var i bilen, hvilket antakelig stemte.

-Hva var planen? -Å stoppe dem.

Ved å presse dem ut i grøfta?

Det var en kalkulert risiko. Veisperringene kom ikke opp i tide.

Dere burde ventet på oss.

-Fikk de alt? Er det ingenting igjen? -Null og niks.

Vi trenger flere som leter etter brannskader i nakken.

Kom og se på dette!

Se på stolens underside. Blodet er helt ferskt.

-Det ser ut som en M. -M som i Mobsters.

Rickard Olsson ble drept. Det skulle se ut som selvmord.

Petter Hill er hans forbindelse, Mobsters andremann.

Vi har en skyting mot Delincuentos leder og familien hans.

Sven skrev M, og han etterforsker drapet på Sara Andersson.

-Mobsters hele tiden. Og pickupen? -Nissan King Cab.

Bildet ble tatt en halvtime etter biljakten. Falske skilter.

-Mannen hadde brannskader. -Vi har adresser til en del pickuper.

Undersøk det.

Drapet på Sara, da? Vi er midt i den etterforskningen også.

Vi må jobbe med begge sakene parallelt.

Vi får ta den overtiden vi trenger.

-Sånn. -Takk.

-Hva har du gjort? -Kan jeg komme inn?

Jeg er faktisk på vei ut.

-Skal du på jobb? -Ja, jeg er sent ute.

-Når begynner du? Jeg kan kjøre deg. -Jeg kan ta T-banen. Hva vil du?

-Spise bolle. Sitte ned, ta en kaffe. -Nei.

Du kan ikke komme inn, jeg må ordne noe.

-Skal du virkelig på jobb? -Ja.

-Christian, hva er det som foregår? -Ingenting.

-Si at det ikke er som jeg tror. -Hva?

Hvor er du på vei? Skal du slutte i oppvaskjobben?

-Du har det blikket. -Hvilket jævla blikk? Stikk!

Hadde du tenkt å ringe og si at du ikke kommer?

Si at jeg tar feil. Da blir jeg glad.

Du tar feil! Hva er det du ikke forstår?

Ta bort foten din, ta de ekle bollene og stikk!

Du skal få slippe meg. Jeg har bare ett ord å si. Skuffet.

Du gjør meg jævlig skuffet.

-Svensk, mamma. -Hent oppvaskhjelpen.

Mat!

-Oi, unnskyld. Nervøs? -Nei.

-Du spiser med oss der ute. -Nå?

Kanskje du bør...

Sett deg.

Nå spiser du med oss.

Christian, hvor lenge har du vært hos oss nå?

En måned, kanskje?

Er han snill mot deg? Stefan.

-Når dere er ute og kjører? -Ja, det går fint.

-Ellers kan du bli på kjøkkenet. -Det spiller ingen rolle.

Jeg er glad for at jeg får jobbe her.

Du har aldri vært hos meg når alle har møttes.

-Nei. -Andre søndagen hver måned.

-Fest. Du er velkommen. -Takk.

Eller så har han en egen familie å være hos.

-Ta dem med deg. Vi har plass. -Det er ikke så lurt.

Hvorfor?

-De er ikke som dere. -Hvordan er vi?

Dere er normale. De er rare og nevrotiske.

-Begge er fra Kroatia? -Nei, bare pappa.

-Rijeka. -Rijeka suger i basket.

-Men du er født i Sverige? -Ja.

-Og moren din er svensk. -Yes.

-Hva jobber hun med? -Kan vi ikke få spise i fred?

-Vi er nysgjerrige. Det er vel greit? -Ja da.

Mamma er revisor.

Pappa har giftet seg på nytt med en rik dame, og har sluttet å jobbe.

Da er ikke faren din rar, men veldig klok.

Raylai, hjelp meg med klærne.

Gå inn og vent på meg. Mamma må ta en telefon.

Sven satt fastbundet på denne stolen. Tenk hva han gikk gjennom.

-Ingen spor etter gjerningsmennene? -Nei, ingenting som kan gi DNA.

-Så de rakk altså å skjule sporene? -Ja, ja.

De var forberedt på å kunne dra raskt.

Siste spor etter pickupen. Den dro av gårde med en pangstart.

-Hun er skvetten. Gå forsiktig fram. -Jeg kan ta dette selv.

-Det er knyttet til Svens arbeid. -Hun ringte jo til meg.

Jeg bare venter på at det skal smelle. Jeg orker ikke mer.

Det var klokt å gjemme deg med barna. Ingen finner dere her.

De kommer til å krige til siste mann. Jeg er så jævlig lei av det.

De skyter mot huset vårt mens barna er hjemme.

-Hvem gjør sånt? -Hvem tror du?

-Det er Mobsters, så klart. -Er du sikker?

Delincuentos og Mobsters er i krig.

En på motorsykkel skyter mot huset vårt. Jeg er sikker.

Så du hvem som skjøt?

Han brukte helhjelm

Tarja, det viktigste nå, er å få deg og barna i sikkerhet.

-Nummerskiltet? -Om jeg la til noen tall...

...og bokstaver da noen prøvde å drepe barna mine?

-Jeg overså det. Beklager. -Hold ut noen dager.

-Så skaffer vi dere et nytt hjem. -Så du motorsykkelens merke?

Dra til Mobsters og sjekk hva de har!

-Så du hva slags type... -Nei!

Men det var en gammel modell. En militærsykkel fra Øst-Europa.

-Hva handlet det om? -Jeg vil holde alle muligheter åpne.

Kan du dele de ulike mulighetene med meg?

Nå for tiden er dette en lagsport.

Hvis man ikke sentrer, får man ikke spille.

Så oppskjørtet! Slapp litt av.

Hei, Viktor. Står til?

-Hvem er det? -Christian, han er med meg.

-Purk? -Praksis.

Det er bare oss. Skal du slippe oss inn eller ikke?

-Jeg sa det jo til deg... -Hei, Trine.

Alvorlig talt, hvordan henger dette sammen? Vær stille.

-Dere to, altså? -Hvordan pleier man å bli kjent?

-Hvilket fengsel? -Mariefred. Fornøyd nå?

Hvis du skal selge greiene våre, må du skjerpe hjernen din.

Du fronter våre produkter. Fikser du det?

Ja, jeg har penger. Vent her.

Så søt du er i dag, Trine.

-Våpen. Han har våpen. -Stå stille, for helvete!

-Ta det med ro. -Gi meg greiene.

Gi meg greiene! Skynd dere, for faen!

-Gi meg greiene, for faen! -Jeg har ingenting.

-Du også. Gi meg greiene. -Kom igjen.

-Du er så jævlig død! Skjønner du? -Gi ham alt!

Gi meg greiene, ellers blåser jeg huet av deg!

Ro deg ned! Se på gulvet.

Ser du posene? Alt er ditt. Du får det. Vi gir det til deg.

Vi kan ikke gi deg mer. Du får dette. Skjønner du det?

Du har et barn. Gi barnet litt mat. Du er glad i barnet ditt.

Og når Trine våkner, skal det ikke ligge to døde karer her.

Vær litt smart nå, tenk på familien din.

Hvis du skyter oss, mister du alt.

Vær litt smart.

Faen. Får familien greie på dette... Så mye jeg har slitt for dem.

De trenger ikke å vite noe om det som har skjedd i dag.

-Iallfall ikke Blanka. -Jeg lover.

-Tror du at hun knuller noen? -Hva? Blanka?

Nei. Nei, klart hun ikke gjør det.

Jeg har en kule med navnet hennes på. Har jeg sagt det?

Risset inn med pene bokstaver. Løkkeskrift.

Jeg elsker henne, så det må være pent.

Men jeg har kulen. Hun vet at jeg har den.

Ikke vær så jævlig redd. Blanka og familien trenger meg.

-Så det er greit. -Klart det er greit.

-Nå drar vi. Gullmars, eller hva? -Yes.

-Hva har skjedd? -Alle er der inne.

-Hva gjør du her? -Jobber.

-Hva sier legene? -Ingenting.

Jeg foreslår at du går ned til økokrim.

De dro fordi de visste at det var på tide å dra.

Du tror at noen har lekket? Du tror at det er jeg?

Det var iallfall ikke meg. Så gå ned og jobb med kvitteringene dine.

-Hvor mange visste det? -Du, jeg og Tina.

Hele seksjonen, kanskje enda flere.

-Du tror vel ikke at det er jeg? -For å redde Sven, gjør jeg alt.

-Er Tina med på dette? -Jeg blåser i Tina.

Mobsters nå, så er vi ferdige. De kommer til kafeen.

-Vent, gi dem dette i stedet. -Hva er det?

Bare noe lureri. De er ikke ekte Mobsters.

Jeg tar på meg skylden hvis det skjer noe. Men det skjer ikke noe.

-Hvor mye er klokka? -Jeg vet ikke.

Helvete, jeg er sent ute. Jeg har mye som skal sendes inn. Jobbgreier.

-Nå? -Ja, jeg er nødt.

Når ses vi igjen? Kanskje du har for mye å gjøre på restauranten?

Begynner du å mene alvor? Jeg trodde du traff mange andre.

-Gjør du det? -Nei.

Ikke jeg heller. Ikke nå lenger.

Selv om jeg iblant tenker at du fortjener noe bedre.

Jeg ringer deg.

Ja, vi gjør det sånn. Takk. Ha det.

Noen nye spor?

Trenger du hjelp, så vet du at jeg er her. Hva som helst.

Dere kommer til å finne ham.

Og Hanna?

Hvordan gagner det Sven at dere to ikke samarbeider?

-Det er den eneste måten. -Du stoler ikke på henne.

Kollegaene dine tror at det er M for Mobsters.

Hanna leter etter en Dnepr-motorsykkel.

Vet du om noen som har en sånn?

Du kan stole på henne. Og du kan stole på meg.

Jeg kan betale.

89 kroner, takk.

-Hvor lenge har stedet vært her? -10 år, kanskje 15.

Pinkoden din.

-Det er en kroatisk restaurant? -Det stemmer.

Det var kjempegodt.

Sånn. På gjensyn.

-Vær så god. -Takk.

-Stikk! -Folke?

Du eier en Dnepr, 89-modell.

Folke, du eier 63 kjøretøy.

Jeg skal ikke krangle med deg, jeg trenger bare motorsykkelen.

Hvem betalte deg for å stå som eier av den?

Hvem kjører rundt på en russisk militærsykkel?

Det er ikke MC-gjengene, men noen andre.

-Vet du hvem? -Nei.

Har du leid en parkeringsplass i Länna også?

Vi kan ikke fortsette med Viktor. Han har flippet helt ut.

Ikke jobb når vi spiser.

-Bilen på parkeringen i Länna. -Nå?

-Davor, ikke jobb. -Det haster.

-Ta med Christian. -Kom, kompis.

-La ham spise i fred. -Han er ferdig. Eller hva?

-Ikke la ham herse med deg. -Det er vanskelig med mat i munnen.

Takk for maten.

-Hva slags bil er det? -En som må forsvinne.

-En ransbil? -Du spør så mye.

Du sier at jeg må lære alt. Da må jeg spørre.

Still de riktige spørsmålene.

En fyr hadde litt for mye info. Det er bilen hans.

Hvor har dere gjort av fyren? Feil spørsmål. Jeg skjønner.

Du tar den. Jeg tar min.

-Ikke få noia. -Hva skjedde med bileieren?

Nå er bilen borte, han er borte. Alt er borte.

-Jeg føler meg dårlig i magen. -Er du syk?

-Du får skysse meg hjem. -Ikke spy i bilen.

Hva gjør du?

Ok, da er vi ferdige. Gjør slutt på ham.

Folke Fuchs får bare utbetalinger fra sosialen.

-Ikke noe mer? -Vi må 5-6 år tilbake...

...før det er noe som ikke kommer fra det offentlige.

-Har du vist dette til noen? -Nei.

Bra. Ikke gjør det.

Vi må ta en prat på tomannshånd. Nå.

-Inez vet at jeg ikke er Sven. -Hvordan vet hun det?

Hun har kjørt Volvoen. Den er utbrent.

Hun skjønner at det er Svens bil.

Jeg får ingen hjelp når hun vet at jeg har løyet.

Folke Fuchs står som eier til en russisk motorsykkel - en Dnepr.

For snart seks år siden kom det inn 8.000 kroner på kontoen hans.

Den eneste private innbetalingen. Fra en restaurant...

-...som eies av en kroatisk familie. -Mimicas.

Svens blodige M er ikke Mobsters, men Mimicas.

Send Björn inn.

Dere har begge funnet noe på Mimicas. Fortell hva du har.

Sett deg.

De kom fra Kroatia etter krigen. Halve slekten døde i massakren.

Faren døde også, men han eide og kjørte en russisk Dnepr.

Jeg har syndebukken.

Dere to fortsetter å jobbe mot familien sammen.

En bonde har en mann hos seg, det kan være Sven.

Vi må holde det innenfor gruppa.

-Tilkall heller et helikopter. -Ingenting skal lekkes denne gangen.

-Hallo? -Får jeg snakke med Sven?

Sven? Hører du meg? Vi er på vei.

Vi er der om noen minutter. Hold ut, så kommer vi.

-Inez... -Jeg har hatt kontakt med henne.

-Nei... -Hva?

Sven? Hold ut, vi kommer.

Helvete!

-Hallo? -Kan jeg få snakke med Sven?

-Sven? -Inez...

Ikke snakk. Vi er der hvert øyeblikk.

Du låste bare...

Sven?

Sven, hører du meg? Sven? Svar!

Sven. Sven!

-Klart! -Svar, Sven.

Hunden har funnet Svens fluktrute. Han kom fra en skogsvei.

-Gjerningsmannen? -Han gikk en annen vei. En omvei.

Men plutselig styrer han skrittene hit.

Kanskje han så Sven på avstand. Han visste nøyaktig hvor han skulle.

Noen hadde sagt det til ham.

Han kan bare ha hatt noen minutters forsprang.

Likevel er han forsvunnet. Hvordan er det mulig?

Vi kan ikke gi oss nå. Vi skal få tak i den jævelen.

Så kan vi sette oss ned og gråte.

Hvem tok imot samtalen da Sven ringte?

Magnus.

Det betyr ingenting. Vi var mange som fikk den informasjonen.

-Hva heter hun på avdelingen din? -Vicky.

-Hvor mye vet hun? -En del. Ikke alt.

-Visste hun hvor vi skulle? -Nei.

Faen.

Tenk om det er noen her på avdelingen.

Hva gjør vi?

-Er ikke du syk? -Jeg føler meg bedre.

Sikker? Du ser blek ut. Du svetter.

Jeg stresset for å komme hit.

Liker du jobben din så godt? Hvorfor?

Gode nyheter for Stefan. Ingen tror at noen andre enn du gjør all jobben.

Jævla dritt!

-Jeg hater den jævla oppvasken. -Det er greit, jeg overtar.

Du var hos en dame, eller hva? Du var ikke syk. Var hun pen?

Hun var pen.

-Tilbake? -Du skremte meg.

-Vi kan ikke ha sykdom på kjøkkenet. -Jeg vet det. Men det var ingenting.

Det var ingenting?

Nei.

Du bare bestemte deg for å komme tilbake?

-Ja. Eller hva? Er det noe? -Fortell. Er det noe?

Nei, jeg vet ikke.

Du tenkte at familien Mimica ikke kom til å merke noe?

Tror du vi er blinde?

Hva tenkte du? Eller tenkte du ikke?

Du kom tilbake, så du må ha tenkt.

Du skjønte at jeg ville avsløre deg. Du ble redd og ville stikke av.

Eller hva, Christian? Du ville stikke av.

For litt utblandet kokain?

Du blander ut dopet mitt, selger og beholder pengene selv!

-Unnskyld! -Sa du unnskyld?

Du jobber for familien Mimica nå. Her er det kun sannheten som gjelder.

Jeg skal stille deg et spørsmål. Og hvis du lyver nå,-

-kan ingen "unnskyld" i verden hjelpe deg.

-Var du alene, eller var Stefan med? -Jeg var alene.

-Bare du? Stefan visste ingenting? -Nei.

Du lyver. Jo, du lyver.

For siste gang: Var Stefan med på dette?

Tenk nøye etter før du svarer.

Det var bare meg.

Vær glad for at Stefan snakker pent om deg. Du kan takke ham for alt nå.

Du får ingen lønn denne uka.