Original subtitles

Dette har hendt:

Hun heter Natalie Davis. Hun jobber som vaktmester her.

Jenta mener jeg er ansvarlig for Ernie Dells død.

Jeg tok fra henne den eneste hun noensinne har elsket.

Så hun vil gjøre det samme mot meg.

Sara.

Slutt! Si hvor Sara er!

Det er to kameraer i hver etasje. Dette ser bilen til Sara best.

Om bare vi kunne se hva det så. Hvor er opptakene?

Dette er altså et kjøpesenter, ikke et kasino.

-Opptakene lagres et annet sted. -Kjenner du igjen denne kvinnen?

-Nei. -Henne, da?

Ja, hun spiser på vegetarstedet et par ganger i uken.

-Når var hun her i kveld? -Tja, rundt 19.30?

-Hun pleier å komme da. -Det gir oss en tidsramme.

Jeg ordner opptakene.

Mange ørkenlandskap.

Hele byen er en ørken. Det kan være hvor som helst.

Se på dette.

Bildene der Natalie ser på Grissom og Sara på åstedet...

Jeg husker verken skisseblokk eller kamera.

-Er dette etter hukommelsen? -Hun kan være eidetisk.

Et menneskelig kamera. Øynene tar et bilde som hjernen skanner.

Stedet Sara befinner seg er vel innelåst i hodet hennes.

Brown. Flott, jeg tar det. La den stå der.

-De har Natalies bil. Fremont Street. -Dra, du.

Jeg drar ikke før jeg finner noe.

Jeg snakket med søksenheten. Vi har tre helikoptre ute med IR-sikte.

Det blir kjøligere, så det blir lettere å finne en varm kropp.

-Sara kan ligge skjult under bilen. -Kanskje hun kom seg ut.

Tina har siste nytt om saken.

Tre kraftige tordenbyger er på vei, og er forventet innen åtte timer.

Det er fare for oversvømmelser i og rundt byen.

-Hva vet du, Nick? -Compassroute.com.

Natalie har vært mye i ørkenen, ulike steder, alle utenfor allfarvei.

-Hvor lang var den siste reisen? -Jeg henter det frem nå.

-55 km én vei. -Nick, gi alle posisjonene til Brass.

Be ham rette inn søket på alle steder innenfor 55 km.

Greit.

Hun har skader i hodebunnen. Se etter DNA-spor.

Ikke noe advokatsvin skal bli beryktet ved å få henne frikjent.

Et slag mot hodet kan forårsake så mangt. Hukommelsestap,

sinnsforvirring, demens...

Men ikke psykose.

Hun sa noe.

Hun snakker ikke med deg eller med noen annen her.

Vi ser tegn på psykisk sammenbrudd. Vrangforestillinger, hallusinasjoner.

-Hvor lenge vil hun være sånn? -Dager, måneder...

Blir det lenger er det schizofreni.

Jeg lover.

Du er spesiell.

Fant du noe?

Patron fra elektrosjokkvåpen. Det sier ikke noe om hvor, bare hvordan.

Hei, Gilbert.

Vi har identifisert miniatyrmorderen. Natalie Davis.

-Et av fosterbarna til Ernie Dells? -Ja. Den biologiske faren

adopterte bort Natalie etter at hun dyttet søsteren ut av en trehytte.

-Vet han hvor hun er nå? -Nei, men det finner vi raskt ut nå.

Greit, da møtes vi på laben.

Sara.

Hun kjørte vestover på Imperial.

Jim, begrens søket til steder i den vestlige ørkenen.

Regn over den tørre ørkenen har skapt mange problemer.

Et av de verste uværene på lenge, og Valley har hatt flere jordskred.

De fleste områder evakueres, særlig områdene i lavtliggende strøk.

Grissom.

Strips, hele. Jeg tror at Sara kom seg ut av bagasjerommet.

Høyttaleren er røsket ut innenfra. Hun kan ha løsnet baksetet.

Og det er blod på glasset. Kanskje de sloss.

Det sier ikke noe om hvor hun er.

Vi trenger en kvittering eller p-billett med beliggenhet.

Hvis hun kom seg ut, er hun kanskje ikke i ørkenen.

-Vi er kanskje helt på bærtur. -Nei.

Natalie gjorde ferdige miniatyren. Jeg så det på henne.

Sara er under bilen.

Pollensporer fra støtfangeren og Natalie.

Begge overlapper i Red Rock Canyon.

-Har du varslet søksenheten? -Ja.

Natalie.

Natalie Davis.

Jeg vet hvem du er. Jeg vet mye om deg.

Du lager miniatyrer.

Jeg har sett deg før, ikke sant?

Du jobber på laboratoriet, i vaskepersonalet.

Beklager at jeg slo deg baki der.

Jeg er vel kanskje litt engstelig for bagasjerom.

I min bransje finner man bare én ting i dem.

Vi har faktisk mye til felles.

Jeg var også fosterbarn.

Artig, artig.

Jeg vet hvordan det er å være ensom.

Redd for at ingen vil stille opp for en.

Ernie gjorde det.

Ja, det gjorde han. Det er sant, Natalie.

Jeg har også mistet faren min.

Jeg vet at Ernie var glad i deg. Han ville ikke ønsket at du gjorde dette.

Ernie elsket meg mer enn Grissom noensinne kan elske deg.

Grissom?

Jeg vet hva dette gjelder.

Natalie...

Hva har du hatt i vannet, Natalie?

Hva?

Natalie?

Natalie, hva gjør du?

Natalie? Hva gjør du?

Nei, nei, slutt.

Ikke gjør dette!

Natalie?

Natalie?

Natalie!

Du tror hun lever.

Du oppfører deg som du skal redde en person, ikke berge et lik.

Men i denne jobben er det som regel ikke sånn.

Jeg ble reddet.

Det var ikke dagen da du skulle dø. Når dagen kommer, så kommer den.

DESERT DIAMOND BILSALG

DESERT DIAMOND BILSALG

Hei, kompis. Jeg har dårlig tid.

Denne jenta kjøpte en rød Mustang fra de beslaglagte bilene våre.

Ja, for et par uker siden. Til kunst.

-Hvem faen er Kunst? -Nei, hun er kunstner. Alt er kunst.

-Hvor tok du den? -Det var mørkt, jeg kjørte bak...

Du fraktet en bil på 1,5 tonn, men husker ikke hvor?

-Hva er det som foregår? -Bilen var til en seriemorder.

Det gjør deg medskyldig. Du hjalp til med å bortføre en av mine.

Si hvor du tok den, ellers havner du på sykehuset og så i fengsel.

Hva blir det til? Konsentrer deg!

Ice Box Canyon.

Dette er et kart. Vis meg det.

Til venstre. Der nede.

Der er bilen.

Kontrollrom, Air 3. Vi er 32 km vest for 159, nær Ice Box Canyon.

En rød bil er oppdaget. Den stemmer med beskrivelsen.

Sara! Sara!

-Nick! -Hun er ikke her.

Det er jo bra.

Det er veier på andre siden av dalsøkket. Vi sjekker der.

Jeg blir med.

Catherine! Det er fotspor her.

Hun kom seg ut fra under bilen.

Hør etter, dere! Vi leter til fots.

-Jeg ser ikke flere fotspor. Gjør du? -Nei.

Vi mistet sporet.

-Se, Cath. -Hva da?

Det er bedre enn fotspor.

Flink jente.

Ser du flere?

-Å, nei. -Hva er det?

Det er ikke henne.

Matthew Hoffman. Han skal ha sjekket inn på en stistart

for tre dager siden. Ingen har sett ham siden da.

Greit, takk.

Parkansatte ga ham telttillatelse. Han skulle ha gått ut i dag.

Han må ha blitt tatt av flommen.

Hvor er hun, Catherine? Det er 43 grader.

Hun har vært her ute hele dagen, uten vann...

Hun er desorientert, dehydrert...

Hun er typen til å klare seg.

Bare fortsett. Ikke stopp.

Ikke stopp. Tre ganger fire er...

Tre ganger fire er tolv.

Tolv...

Fire ganger fem... Fire ganger fem er...

Kom igjen. Fire ganger fem er tjue.

Opp med deg.

Opp med deg. Du må ikke sovne.

Ikke sov.

Ikke sov.

Hold deg våken. Du må ikke sovne.

Ikke sovne.

Vent, kjør saktere.

Hva er det?

Kjør bort dit. Kjør!

Sara!

Det er Nick. Jeg er her. Hører du meg?

-Jeg kjenner ingen puls! -Vi fant Sara. Nordover på 159,

ved Turtle Head Peak. Send luftambulanse!

Vi skal få deg bort herfra.

-Ikke vær redd. -Dette går bra, Sara.

Her borte!

-Hva har dere? -Kvinne, 35 år, bevisstløs.

Hun har vært ute i solen i hele dag. Hun svarer ikke.

-Hva heter hun? -Sara.

Sara. Hører du meg, Sara?

-Hvordan er det med henne? -Hun svarer ikke. Svak pust.

-På med oksygenmaske. -Gi meg en stor pose til drypp.

Forsiktig med armen. Vi må dra.

Fortsatt ingen radialpuls.

-Vi bærer henne inn. Pass på armen. -Én, to, tre.

Kom igjen.

-Hvor skal dere? -Desert Palm.

Sett deg lenger inn. Jeg blir med.

Desert Palm, beregnet ankomst om seks minutter. Kvinne, 35 år.

Fraktur på venstre...

Tekst: Eli Bjanes www.plint.com