Original subtitles

Folk dør.

Hele økosystemer kollapser.

Vi er i begynnelsen av en masseutryddelse,

og alt du kan snakke om er penger,

og eventyr om evig økonomisk vekst.

Hvordan våger du !

Dette er historien om hvordan et eksentrisk miljø

skremsler, vokste til en mektig global industri.

STEPHEN KOONIN - Det er en fantastisk forretningsmulighet, ok?

Du vil ha klima, vi gir deg klima!

TONY HELLER - Det er en enorm sum penger involvert.

Dette er en stor svindel med mye penger.

JOHN CLAUSER – Det er ikke bare milliarder,

men det er billioner av dollar som står på spill.

Det er en historie om egeninteresse,

og store statlige midler.

ROY SPENCER - Folk som meg, våre karrierer

er avhengig av finansiering av klimaforskning.

Det er dette jeg har holdt på med, omtrent hele min karriere.

Dette er hva de andre klimaforskerne

gjør med hele karrieren

De vil ikke at dette skal ta slutt.

MATTHEW WIELICKI - Hvis CO2 ikke har de

enorme negative konsekvenser som vi hevdet

det hadde opprinnelig.

Hva skal vi da holde på med?

TONY HELLER - Mange menneskers levebrød avhenger av det.

Det kommer de ikke til å gi opp.

Dette er historien om korrupsjonen av vitenskapen.

PATRICK MOORE - Det finnes ikke noe klima

krise, på denne planeten nå.

Det er... det er ingen, ingen bevis for en!

WILLIAM HAPPER – Klimakrisen er tull vet du. Det er en bløff.

Jeg har aldri likt «juks». Jeg synes "svindel" er et bedre ord,

men jeg er villig til å leve med "juks".

Det er en historie om mobbing og trusler av

alle som våger å utfordre klimakrisen.

MATTHEW WIELICKI - Å snakke opp mot eller om klimaendringer

på noen form for skeptisk måte, var i hovedsak karriere-selvmord.

BENNY PEISER - Aktivister ønsker til og med

at enhver skepsis skal kriminaliseres.

Det er historien om et overfall

på individuell frihet.

Det er en fantastisk måte å øke regjerings makt på

hvis det er en eksistensiell trussel som er verdensomspennende.

Vel, da trenger du en mektig verdensomspennende regjering,

du vet, for å takle det.

BENNY PEISER - Vi ser alle slike autoritære tiltak

blir adoptert, i navnet til å redde planeten.

WILLIAM HAPPER - Du har plutselig fått befolkningen

under kontroll over hele verden.

Vi kalte det industriell fremgang.

Siden den industrielle revolusjonen, utviklingen

av det frie marked kapitalistisk masseproduksjon,

har gjort stadig flere varer, stadig rimeligere,

til stadig større antall mennesker.

Masseproduksjon marsjerte hånd i hånd

med masseforbruk.

I moderne tid nyter vanlige mennesker et nivå av

velstand aldri før oppnådd i menneskehetens historie.

Men hele tiden blir vi fortalt

vi ødela planeten.

Datamaskiner har regnet ut hva som er i vente for oss

ettersom vi produserer og forbruker stadig mer.

Været vil bli verre.

Planeten vil koke.

Vi grådige mennesker må akseptere

grenser for vår livsstil.

Bruk mindre. Reis mindre.

De som benekter klimakrisen

tar ikke bare feil... De er farlige!

Sprer tvilens gift,

blant en godtroende befolkning.

Disse benekterne bør unngås,

og uthengt og sensurert.

For disse klimafornekterne er "flat-Earthers".

De er antivitenskap.

Undervisning ved New York University

er en av disse klimafornekterne.

Professor Steven Koonin, er en

av USAs ledende fysikere.

Han var vitenskapelig rådgiver for president Obama,

og både visepresident og leder av Caltech, en av

de mest prestisjefylte vitenskapelige instituttene i verden.

STEPHEN KOONIN – Jeg underviser i klimavitenskap

til studentene mine ved NYU.

Og jeg sier alltid til dem:

Sjekk dataene eller papirene selv.

Og de kommer alle ut av det kurset

med vidåpne øyne.

Professor Koonins bestselgende bok "Unsettled,"

hevder at mainstream vitenskapelige studier

akseptert av offisielle byråer

ikke støtter forestillingen

at det i det hele tatt er noen form for klimakrise.

STEPHEN KOONIN – Selvfølgelig har jeg blitt kalt en fornekter.

Og svaret mitt er:

Fortell meg hva jeg benekter.

Fordi jeg siterer direkte for deg,

fra de offisielle FN-vitenskapelige rapportene.

Dick Lindzen avviser også klimaalarmistenes påstander.

Han er en av verdens ledende meteorologer.

Han var professor i meteorologi ved begge

Harvard University og MIT, og har

sittet i FNs mellomstatlige panel

om klimaendringer, eller IPCC.

DICK LINDZEN - Selv det mellomstatlige panelet for klimaendringer.

Hvis du går til delen deres, av arbeids...

gruppe 1, som er vitenskapen:

De støtter ingen av disse påstandene.

Og jeg forsikrer deg, etter å ha jobbet der... det er forutinntatt.

Men du kunne ikke få noen ekte forskere til å være enige i

noe av tullet som blir promotert.

Will Happer er også en fornekter,

og er en annen av USAs ledende fysikere.

Han har vært vitenskapelig rådgiver for tre presidenter,

og professor i fysikk ved både

Columbia og Princeton University.

WILLIAM HAPPER - Det er denne tullete ideen som fremmes,

om at vitenskapelige sannhet er bestemt ved konsensus.

I ekte vitenskap, vet du, er det alltid argumenter.

Ingen vitenskap er noen gang avgjort vet du,

det er bare... det er absurd når folk sier

vitenskapen om klima er avgjort.

Det finnes ikke... det er ikke noe slikt som "avgjort vitenskap."

Spesielt klima!

Dr John Clauser er en av de mest

respekterte forskere i verden.

I 2022 ble han tildelt Nobelprisen i fysikk.

JOHN CLAUSER - Vitenskapen som blir gjort,

er sjokkerende dårlig etter min mening.

Det er et stort antall forskere

som er i voldsom uenighet.

De omtaler seg selv som skeptikere.

Siden jeg ikke lenger er bekymret for

å miste finansiering, eller en jobb hva som helst...

Jeg kaller meg selv en klimafornekter.

Disse svært eminente og respekterte forskerne

og andre som dem, er ikke "Flat-Earthers".

De fornekter ikke vitenskapen.

Så hva er bevisene som har forårsaket dem

å avfeie klimaalarmistens svada?

Vi blir fortalt, at gjeldende temperaturer

er enestående, og farlig høye.

Det er mulig å sjekke om dette stemmer,

fordi vi har bevis på jordens klimahistorie,

dating tilbake hundrevis, tusenvis,

til og med millioner av år.

Ørkenen i Judea, ved Dødehavet.

Professor Nir Shaviv fra Racah Institute of Physics,

har kommet hit på jakt etter ledetråder.

For tusenvis av år siden var dette stedet under vann,

og etset inn i steinene er linjer,

som, hvis du vet hvordan du leser dem

fortelle en historie om jordens klimahistorie.

NIR SHAVIV - Og her er klimaet:

Vi er ved havbunnen til

det som pleide å være Lake Lisan.

Det er en innsjø som eksisterte til slutten av siste istid.

Den gang var overflaten kanskje

hundre meter over der vi er nå.

Når vi ønsker å rekonstruere fortidens klima,

vi må lete etter bevis, etter ledetråder.

Og da innsjøen eksisterte, hadde den avsetninger...

og ved å se på disse lagene her, kan vi faktisk

rekonstruere hvordan klimaet har endret seg.

Varmere vann, betyr mer liv: Opphopningen

av flere skjell og bein fra sjødyr,

og andre endringer som gjenspeiles

i de eldgamle lagene av innsjøen.

Linjene fungerer, som et slags termometer.

Og dette er bare én måte

geologer kan rekonstruere tidligere klima.

NIR SHAVIV – Andre steder kan vi gå til stalagmittgrotter

og se årringene som vi har i stalagmittene,

eller vi kan bore kjerner fra bunnen av havet

og se så på lagene der,

eller mange andre steder.

Men her, jeg tror dette er et av de fineste stedene,

fordi du faktisk kan se,

du kan faktisk se hvordan klimaet har endret seg.

Så, når vi ser tilbake i tid, hva finner vi?

I 200 millioner år streifet dinosaurer rundt på jorden.

En jord preget av fruktbare tette skoger, fulle av liv.

Og ikke på noe tidspunkt i løpet av de 200 millioner årene,

var temperaturer like kalde, som de er i dag.

STEVEN KOONIN - Hvis du går tilbake, la oss si... 200 millioner år,

det var kanskje 13 grader varmere, enn det er nå.

Så i det geologiske perspektivet,

dette er slett ikke enestående.

De siste 500 millioner årene,

temperaturene har variert mye.

Men nesten hele den tiden,

Jorden var mye varmere enn i dag.

Sammenlignet med den siste halve milliarden år,

Jorden akkurat nå er usedvanlig kald.

Faktisk er det veldig få ganger,

når det har vært så kaldt.

STEVEN KOONIN – Vi er relativt kalde.

Kanskje ikke det kaldeste det har vært,

på 500 millioner år, men ganske nær det.

MATTHEW WIELICKI - Vi er inne i en bemerkelsesverdig kald periode,

hvis vi ser over de siste 550 millioner årene.

Faktisk i bare én annen tidsperiode i den siste

550 millioner år, var temperaturen så kjølig som den er nå.

Pattedyrene som nå bor på jorden

begynte å utvikle seg for rundt 60 millioner år siden,

da verden var mye varmere enn i dag.

MATTHEW WIELICKI – Hvis vi bare ser på de siste 65 millioner årene.

Så dette er etter at dinosaurene er utryddet.

Pattedyr begynner virkelig å ta over og

våre evolusjonære forfedre begynner å leve på landet.

Enhver tidsperiode, innenfor de siste 65 millioner årene

var varmere og spesielt i forhold til i dag.

Jordens pattedyr, inkludert mennesker,

ser ut til å trives når det er varmt.

Varmere enn det er nå.

PATRICK MOORE - Det er ingen tvil om at varmt er bedre

enn kulde og geologisk historie.

Vi er en tropisk art.

Et menneske i skyggen naken

dør ved 20°C, av hypotermi.

Vi utviklet oss på ekvator i Afrika.

Og den eneste grunnen til at vi var i stand

å komme seg ut derfra til slutt,

var brann, husly og klær.

I løpet av de siste 50 millioner årene,

har temperaturen falt jevnt,

stuper mot jorden, inn i det geologer kaller

sen-Kenozoiske istid.

Vi er fortsatt i den istiden.

PATRICK MOORE - Grunnen til at det er all den isen på polene,

er fordi vi er i en istid.

Alle vet det, hvem vet noe

om jordens historie.

Dette er en istid.

Vi er ved slutten av en 50 millioner år avkjølingsperiode,

og de sier det er for varmt.

Hvis vi zoomer inn på de siste millioner årene,

vi ser temperaturene synker.

Og mens de gjør det, så svinger de mellom

ekstremt kalde perioder og litt mildere perioder.

De ekstremt kalde periodene kalles bre-maksima.

når planeten stort sett er dekket av is.

Og de litt mindre kalde, kalles bre-minimum,

når det bare er is ved polene.

I de siste 10 000 årene har vi heldigvis vært i en

litt mindre iskaldt minimum kjent som holocen.

Med mildere vær begynte mennesker å komme ut av

hulene deres, og for flere tusen år siden,

vi ser fremveksten av de første store sivilisasjonene.

I en salig periode som

ifølge mange studier

var betydelig varmere enn i dag.

Dette er kjent som "holocen klimaoptimum."

STEVEN KOONIN – Det ble kalt et optimum, fordi

folk trodde at varmere var bedre.

Siden den gang har temperaturene sunket

og begynte å svinge.

I romertiden var det en lykkelig varm periode,

etterfulgt av en brutal kuldeperiode og mørketiden.

Så kom den milde middelalderske varmeperioden,

ifølge mange studier, like varmt eller varmere enn i dag,

etterfulgt av en spesielt kald periode,

kjent som den lille istiden,

muligens den kaldeste de siste 10 000 årene.

Og her er det:

Den romerske varmeperioden...

den kalde mørke tidsalder...

middelalderens varmeperiode

og så den veldig kalde lille istiden

hvorfra de siste 300 årene eller så,

vi har kommet oss.

Den lengste instrumentelle registreringen av temperatur i verden

kommer fra det sentrale England, og dette er hva det viser:

Siden den verste av den lille istiden fra 1650...

temperaturen har steget, forsiktig,

litt mer enn 1 grad celsius.

WILL HAPPER: Sentral-Englands temperaturregister

er en verdensskatt, vet du.

Det er det lengste sammenhengende registeret vi har,

og det er absolutt ikke en veldig alarmerende register.

Det begynte i dypet av den lille istiden,

og slik kan du se den svake oppvarmingen som fulgte den lille istiden

og det er absolutt ikke noe veldig alarmerende

skjer i dag, helt på slutten av registeret.

Mesteparten av oppvarmingen som vi observerer i dag

er utvinningen fra den lille istiden, uansett hva som forårsaket det.

DICK LINDZEN - Vel, du vet, vi snakker om det hele

industriperiode... på ca 1 grad celsius.

For å sette denne ene graden i perspektiv,

la oss se på New York Central Park.

Opptegnelser viser at det ikke har vært noen

samlet temperaturendring her siden 1940.

Men fra ett år til det andre,

gjennomsnittstemperaturen kan variere med 3°C,

uten at mange New Yorkere i det hele tatt legger merke til det.

Faktisk mellom det varmeste året

på 1960-tallet, og den kuleste i 2000,

det er en forskjell på 5°C.

STEVEN KOONIN - Gjennomsnittstemperaturen på denne dagen,

i år kan det være 5 grader annerledes,

fra gjennomsnittstemperaturen

et år siden, eller to år.

WILL HAPPER - Du vet, når jeg hører folk pontifisere om

1,5 grader som fører til slutten av sivilisasjonen,

Jeg tenker, hva har de røykt,

du vet, er du gal?

I følge termometeravlesninger siden 1880,

det har vært en veldig mild temperaturøkning.

Bare ved å strekke Y-aksen på denne grafen,

er økningen merkbar.

Dette er den stigende linjen som brukes av offisielle byråer

som bevis på global oppvarming.

Men er det nøyaktig?

Professor Ross McKitrick er en ekspert

i statistisk analyse, ved Guelph University.

Han la merke til noe rart

moderne termometer rekorder.

Termometre selv i samme region,

gi ut veldig forskjellige lesninger,

avhengig av hvor de befinner seg.

ROSS MCKITRICK - Jeg var interessert i spørsmålet

hvordan forklarer du det romlige mønsteret av oppvarming.

Så noen steder varmer mye,

noen steder varmer det ikke mye.

Og det viser seg tett korrelert med

det romlige mønsteret for økonomisk aktivitet.

Der det er flere mennesker,

og det er mer menneskelig aktivitet,

det er mer varme.

Dette er kjent som den urbane varmeøya (UHI)-effekten.

WILLIE SOON – Urban varmeøy-effekt er i hovedsak London rett.

Du velger London, med bygninger, med mange aktiviteter,

har en tendens til å være på noen få grader, jeg mener vi snakker nå Celsius, ikke sant.

Til og med 4 eller 5 grader celsius varmere enn i utkanten.

Dette er et urbaniseringsfenomen.

I disse dager er den åpenbare effekten faktisk betong som holder på varmen.

Dette kan illustreres med

satellittvarmekart over Paris.

Sentrum av Paris kan være så mye som

fem grader celsius varmere,

enn det omkringliggende landskapet.

WILLIE SOON - Paris, London, Beijing, Shanghai...

you name it... New Delhi... alle sammen,

viste absolutt disse effektene.

Så hvordan har dette påvirket den offisielle temperaturrekorden?

På begynnelsen av det 20. århundre,

det var normalt å sette opp værtermometre

like utenfor byene.

Nær nok til å sjekke hver dag,

men vekk fra bylivets hete.

Men i løpet av det 20. århundre har disse byene utvidet seg.

Forsteder har spredt seg.

Det er flere veier, flere biler.

Termometre som en gang var UTENFOR byer,

er nå omgitt av kjøpesentre,

kontorer, fabrikker og hus.

ROY SPENCER - Disse byene og alle stedene

hvor termometre er plassert i gjennomsnitt,

de har alle vokst i befolkning, la oss si siden 1880.

Du har bygninger som vokser opp rundt termometrene,

du har parkeringsplasser, så du har fått

alle disse ikke-klimapåvirkningene, som er

påvirker temperaturene som reiser spørsmål

om kvaliteten på termometerdata

for å overvåke global oppvarming.

For å korrigere for denne korrupsjonen av dataene,

en åpenbar løsning er å kun bruke poster

fra landlige værstasjoner, som har vært

mindre påvirket av byutvikling.

Dette har nå blitt gjort av et team, ledet av Dr Willie Soon.

WILLIE SOON – Vi kombinerte alle de beste distriktsstasjonene.

Alt vi kan korrigere for, korrigerer vi for.

Og vi viser, hvis du ikke bruker dette datasettet,

og bruk kun landlig, du .. du får

et veldig annerledes bilde.

I følge landlige temperaturregistreringer,

temperaturen steg fra 1880-tallet

men nådde toppen på 1940-tallet.

Deretter var det en markant avkjøling frem til 1970-tallet.

Etter det har temperaturene tatt seg opp igjen, men er fortsatt i dag

knapt høyere enn de var på 1940-tallet.

WILLIE SOON - Det vi ser er at i utgangspunktet,

du har en oppvarming, fra 1900-, 1850-tallet eller så

til 1930- og 40-tallet og begynte å varmes opp og deretter avkjøles,

på en betydelig måte, til 70-tallet rundt 76 eller så.

I stedet for en langsiktig systematisk oppvarmingstrend,

den har en variasjon. Multi-tiår, eller lignende

hvert 50. - 60. år eller så en slags variasjon.

Det er ikke bare landlige termometre som viser liten oppvarming.

Handelsskip og andre marinefartøyer har målt

temperaturen i havet siden 1800-tallet.

I rødt ser vi landtemperaturrekorden, siden den

1860-tallet som har blitt blåst opp av urbane termometre.

Men i blått er havtemperaturrekorden.

Fra rundt 1900 begynner de to å skille seg fra hverandre.

Havregistreringer viser langt mindre oppvarming på 1900-tallet,

og mønsteret ligner mer

temperaturrekorden på landsbygda.

WILLIE SOON - Havet er ikke ment å være "forurenset"

av urban varmeøyeffekt. Har jeg rett, ja?

Så, når vi sammenligner de to datasettene, innenfor

rekkevidden av usikkerhet: denne oppførselen passer faktisk.

Forskere har også studert temperaturendringer,

ved å se på treringer, som igjen viser svært lite oppvarming.

Det er en svak økning til midten av 1900-tallet,

en avkjøling til 1970-tallet, etterfulgt av en mild bedring.

Nok en gang viser det seg, temperaturer i dag,

er knapt annerledes enn på 1930- og 40-tallet,

og mønsteret ligner mye på landlige temperaturer.

Også satellitter så ut til å fortelle en annen historie.

Vår evne til å måle global temperatur nøyaktig

tok et sprang fremover da satellitter begynte å gå i bane rundt jorden.

En av forskerne som var pionerer

bruk av satellitter for å måle temperatur,

er Dr Roy Spencer, som på 1980-tallet,

var seniorforsker for klima

ved NASAs Marshall romfartssenter.

ROY SPENCER - Vi diskuterte under lunsj:

er det ikke en måte vi kan bruke satellitter på

å overvåke globale temperaturer.

Fordi, som du vet temperaturnettverket

av termometre er ganske sparsommelig rundt om i verden.

Så det er litt vanskelig å få en global temperatur.

Dr Spencers utvikling av værsatellitter var revolusjonerende.

Han og hans kollega, prof John Christy har blitt tildelt

NASAs medalje for eksepsjonell vitenskapelig prestasjon.

ROY SPENCER - Våre satellittdata begynner i januar 1979.

Det var da vi hadde fullstendig global dekning,

og vi har det helt frem til i dag.

Det var ett kritisk spørsmål om temperatur,

at satellitter var enestående godt rustet til å svare.

ROY SPENCER - Har det vært en falsk oppvarming som

har sneket seg inn i den globale temperaturrekorden over land,

det er bare et resultat av en økning i befolkningen?

Og det er noe vi har analysert,

og jobbet mye med i det siste, og vi finner ut at

spesielt i urbane områder... Den er stor!

Og siden 1880, mest oppvarmingen, ser det ut som,

skyldes den urbane varmeøyeffekten.

WILL HAPPER - Vi er heldige som har noen få uavhengige

forskere, som John Christy og Roy Spencer,

med sine satellittmålinger av temperatur.

Du vet, før de begynte å gi ut dette,

bakkebaserte temperaturrekorder ble vilt.

Og de skulle opp, vet du, som gale.

uten grenser, men nå må de kjempe

med det faktum at det er denne uavhengige,

og sannsynligvis bedre måte å måle på,

hele klodens temperatur,

som ikke er alarmerende i det hele tatt.

Bevis fra flere kilder stemmer nå,

at den offisielle globale temperaturrekorden

som brukes av verdens myndigheter

og rapportert i verdens medier, viser

altfor mye oppvarming de siste 120 årene,

kunstig oppblåst... ved urbanisering.

ROSS MCKITRICK - Du ser på værballongrekorden,

satellittrekorden, bygderekorden.

Havrekorden varmer ikke på langt nær så mye som land.

Alle disse indikasjonene viser at, som...

den store varmepulsen i rekorden,

er landrekorden på den nordlige halvkule.

Og det er også der det meste av dette

dataforurensning skjer.

Men, av den milde oppvarmingen som har funnet sted

i de siste tre til fire hundre årene, kan noe av det

kan tilskrives menneskelige utslipp av CO2?

Professor Henrik Svensmark besøker

hebraiske universitetet i Jerusalem,

og ta en spasertur i evolusjonshagen, dedikert til

bevare de eldste overlevende planteartene på jorden.

Disse plantene er ikke bare behagelige for øyet.

De kan også fortelle oss om nivåer av CO2

i atmosfæren i jordens geologiske fortid.

HENRIK SVENSMARK - Det vi har her er et ginkgotre,

og det er faktisk et levende fossil i den forstand at dette

tretype dukket opp for første gang for rundt 270 millioner år siden.

På undersiden av bladet er det det vi kaller

stomata, cellene, hvor de kan ta opp CO2.

Så de måler faktisk hvor mye CO2

er i luften, og så justerer de tallet

av disse stomata, til hvor mye CO2 det er.

Og ved å se på fossiler, og måle

hvor mange det er på et annet tidspunkt,

det sier noe om hva som var

nivået av CO2 tilbake i tid.

Så, når vi ser tilbake i tid, hva finner vi?

Over nesten alle de siste 500 millioner årene,

nivået av CO2 i atmosfæren

har vært langt, langt høyere enn det er nå.

Selv med moderne industris bidrag til CO2-nivåer,

etter geologiske standarder, nivået av atmosfærisk CO2 i dag

er nær ved å være så lav, som den noen gang har vært.

HENRIK SVENSMARK – For tiden har vi ca

eh, 400 deler per million. For femti millioner år siden,

det kan ha vært 2000 deler per million.

Altså en mye mye høyere konsentrasjon av CO2.

MATTHEW WILEICKI - Jeg tror gjeldende estimater

av global CO2 er 423 eller så deler per million i dag.

Hvis vi ser gjennom fanerozoikum de siste 550 millioner årene,

vi ville se CO2 i størrelsesorden 7000 deler per million.

CO2 er plantemat, og resultatet av mye høyere nivåer av

atmosfærisk CO2 i fortiden, var en mye, mye grønnere verden.

MATTHEW WIELICKI - Perioder med forhøyet CO2 pleier å være

tidsperioder med enormt biologisk mangfold på planeten.

Faktisk er vi i en CO2-sult hvis vi ser etter

de siste 550 millioner årene.

På dypet av det siste istidsmaksimum,

mengden CO2 i atmosfæren sank så lavt,

alt liv på jorden var nær utryddelse.

TOM NELSON – De sier at CO2 er høyere enn det har vært

i en 100 tusen år, men hva de

ikke fortell deg i den perioden de snakker om,

er at CO2 sank så lavt at alt liv på jorden nesten døde.

PATRICK MOORE - For 20 000 år siden er CO2 på

det laveste nivået det noen gang har vært i historien

av jorden, 180 deler per million.

Hvis det hadde gått ned ytterligere tretti deler per million,

vi ville alle være døde.

MATTHEW WILEICKI - Det er et lavpunkt for CO2,

hvor fotosyntesen blir så ineffektiv,

at plantelivet ville dø.

Så begynner alt annet å gå under etter det.

WILL HAPPER - Under det siste istidsmaksimum,

det er gode bevis for det i mange deler av verden

det var plantesult, fra for lite CO2.

Så vi bør være veldig takknemlige for at CO2-nivåene er det

begynner å gå opp igjen. Vi er fortsatt langt fra det historiske

normer som vil være flere tusen deler per million.

Det er ikke nok fossilt brensel til å komme dit,

men vi begynner i det minste.

Men har den lille økningen i CO2 nylig,

påvirket temperaturen?

Vi vil nå vise deg et bilde av CO2,

men vi kan ikke, fordi det er usynlig.

CO2 utgjør en liten brøkdel av gassene i atmosfæren.

Bare 0,04 prosent.

Det er bare en av 25 forskjellige klimagasser,

som sett under ett, kun utgjør

en del av jordens komplekse klimasystem.

Så hvilke bevis er det, at denne sporgassen

har noen merkbar innvirkning på klimaet?

Hvis det var sant, at høye nivåer av CO2 forårsaket høyere

temperaturer, det burde vi kunne se

i jordens klimahistorie.

Her borer forskere i eldgamle iskjerner.

Disse kjernene forteller oss begge om

tidligere temperaturer og CO2-nivåer.

Forskere har faktisk funnet en kobling

mellom temperatur og CO2.

Problemet er at det er feil vei rundt.

WILL HAPPER - Selv om det er sant i løpet av de siste

millioner år av istiden vi er i nå,

at CO2 og temperatur er korrelert.

Men hvis CO2 er driveren, må den endres først.

og temperaturen må endres for det andre.

MATTHEW WILIECKI - Faktisk, når du begynner å se på dataene

helt spesifikt ser du det nøyaktige motsatte.

Temperaturen begynner å stige først, og deretter,

i størrelsesorden et århundre til noen få århundrer senere,

vi begynner å se en økning i CO2.

ROSS MCKITRICK - det har vært kjent lenge

temperaturen beveger seg faktisk først.

Så temperaturen går opp, CO2 går opp etter det.

Temperaturen går ned, CO2 går ned.

TONY HELLER - Istider starter når

CO2 er på maksimum, og istidene tar slutt,

når CO2 er på minimum, som er

det stikk motsatte av hva som ville skje

hvis karbondioksid styrte temperaturen.

TOM NELSON – Spørsmålet om CO2

driver klimaet er lett løst.

Du kan se tilbake i tid over hundrevis av millioner av

år har CO2-nivåene endret seg radikalt mange ganger.

Fører dette til temperaturendringer?

Nei! Absolutt ikke! CO2 har aldri drevet

temperaturendringer i det siste, aldri.

Det er heller ikke klart i nyere tid, at CO2

har noen innvirkning på temperaturen.

Her ser vi industriell produksjon av CO2 siden 1750.

Fra midten av 1800-tallet til midten av 1900-tallet,

det var bare en liten økning.

Det er først på 1940-tallet at industriell produksjon

av CO2 begynner å ta av.

Men dette stemmer ikke med temperaturrekorden.

Ifølge landlige termometre, det meste av oppvarmingen

i de siste 200 årene, skjedde før 1940-tallet,

og har knapt endret seg siden den gang.

STEVE KOONIN - En av pinlighetene,

som IPCC ikke liker å snakke om, var det

1930-tallet, da menneskelig påvirkning var mye mindre,

var spesielt varme.

WILLIE SOON - Det er puslespillet som den første tidlige delen,

hvor vi har en så kraftig oppvarming,

fra 1900- og 1930- og 1940-tallet...

CO2 kunne aldri forårsake den temperaturøkningen.

At 1930-tallet og begynnelsen av 40-tallet var så varmt, er forvirrende.

Mer forvirrende er det som skjedde videre.

WILL HAPPER - Ved slutten av andre verdenskrig,

CO2 var virkelig på vei opp.

Og likevel var temperaturen på vei ned.

Fra 40 til 70, mens CO2 fortsatte å stige,

denne tingen begynte å kule... Hva skjedde?

PATRICK MOORE - Journalister skrev

om den kommende istiden.

Det var på forsiden av Time Magazine.

TONY HELLER - 1970-tallets nye istid var den store historien.

Og hva med siden 1970-tallet?

I henhold til datamaskinens klimamodeller,

i løpet av det siste halve århundre bør økende CO2

har ført til denne temperaturøkningen.

Men ifølge flere satellitter og ballonger

målinger, det som faktisk skjedde var dette.

ROY SPENCER - Vel det vi har funnet fra satellitten

data, er at den globale atmosfæren ikke varmes opp

like raskt, som klimamodellene sier det skal være.

Det er et par dusin klimamodeller nå

som har blitt jobbet med i flere tiår.

Du vet, milliarder av dollar, titalls milliarder dollar

har blitt investert i disse klimamodelleringsarbeidene,

og vi finner at generelt sett, praktisk talt alle

klimamodeller produserer for mye oppvarming,

over denne perioden, siden 1979 og frem til i dag.

Nå, selv om vi sier at overflatetermometrene er riktige.

De produserer fortsatt ikke så mye oppvarming, som de fleste

av klimamodellene sier at det burde vært,

la oss si de siste femti årene.

STEVEN KOONIN - Modellene, individuelt og jevnt

til sammen, når du gjennomsnitt over dem alle,

i såkalte ensembler: De får det ikke til.

VIL HAPPER - Du kan allerede se, at den viktigste

støtte til klimaalarmbevegelsen

hvilke er disse enorme datamodellene,

De tar tydeligvis feil!

De er ikke enige i det vi observerer.

Og de .. de går alt for varme alle sammen.

De får ikke den geografiske fordelingen

av temperaturer hvor som helst i nærheten.

De får ikke El Niño, sykluser La Niña.

De er bare... tull.

Alle klimamodeller er basert på antakelsen,

at CO2 driver temperaturendringer.

Men faktiske observasjoner og historiske bevis,

tyder tydelig på at det ikke gjør det.

JOHN CLAUSER - Ja, jeg påstår, at det er ingen

sammenheng mellom CO2 og klimaendringer.

Det hele er bare bullshit etter min mening.

PATRICK MOORE - Det er ingen sannhet i ideen, det

Jorden er varmere nå enn den har vært tidligere.

Det er en løgn. Det er ingen sannhet, at CO2

er høyere enn det burde være. Det er en løgn.

Jordens klima har endret seg mange ganger,

i løpet av sin lange historie, og vil

fortsett å endre deg, uten hjelp fra oss.

WILL HAPPER – Klimaet endrer seg alltid, vet du.

Hvem benekter klimaendringer? Det er alltid i endring.

Men hvis CO2 ikke driver klimaendringene, hva gjør det?

I jordens atmosfære er det kraftige krefter som virker.

Og kanskje den kraftigste av alle, er skyene.

JOHN CLAUSER - CO2 er ganske uviktig,

i å kontrollere jordens klima.

Det som er viktig er skyer.

Skyer absorberer ingen energi i det hele tatt.

De reflekterer rett og slett alt sollys, rygger ut

ut i rommet. Store knallhvite skyer.

Hvis du ser på jorden, ser du mange og mange av dem,

og de varierer dramatisk, fra den ene dagen til den andre.

Det er hundrevis av ganger kraftigere,

enn de trivielle effektene av CO2.

Men hva styrer antall og tetthet

av skyer på jorden?

Professor Henrik Svensmark fra den danske

National Space Institute er i Jerusalem

med astrofysikeren Nir Shaviv.

Sammen har de utforsket skyvariasjon,

og det har effekt på klimaet.

Og merkelig nok fant de en kobling mellom skyer

og eksploderende supernovaer, langt unna i vår galakse.

HENRIK SVENSMARK - Når vi har store stjerner,

de lever ikke veldig lenge, og relativt,

bare kanskje noen få millioner år,

opptil førti millioner år. Men de avslutter livet

i en enorm eksplosjon som vi kalte en supernova.

En eksploderende supernova sender ut enorme mengder rusk.

Små ladede subatomære partikler, kjent som

kosmiske stråler som beveger seg nesten med lysets hastighet.

Og når de treffer jorden, utvikler de seg til frø

som tiltrekker seg vanndamp, og danner skyer.

Professor Shaviv la merke til at mengden av skydekke

på jorden, er relatert til vår reise rundt Melkeveien.

Mens solsystemet vårt går i bane rundt galaksen over millioner av år,

Den passerer gjennom galaksens spiralarmer,

tette klynger av stjerner.

Som det gjør, blir vi utsatt for mer eller mindre

skydannende kosmiske stråler. Og dette tilsvarer,

til historiske temperaturendringer på jorden.

NIR SHAVIV - Den virkelig ufattelige tingen,

er at ved å bruke geologi kan du rekonstruere

klimaet på jorden de siste milliard år,

og du kan rekonstruere vår galaktiske reise.

Og begge forteller den samme historien.

Men hva med temperaturendringer på kortere tidsskalaer?

Solen, vår kilde til varme og lys.

En sydende masse av gigantiske magnetiske stormer,

som varierer i styrke og antall over tid,

og som påvirker oss direkte og indirekte.

Når den er veldig aktiv sender solen gigantiske vindkast

av solvind gjennom solsystemet.

Solvinden varmer oss indirekte,

ved å fungere som en barriere, begrense antallet

skydannende kosmiske stråler når jorden.

HENRIK SVENSMARK – Så, fra solen har vi

solvinden, som bærer solens magnetfelt.

Ut på stor avstand, og det fungerer

som et skjold, mot de kosmiske strålene.

NIR SHAVIV - At når solen er mer aktiv,

du har en sterkere solvind.

Du har mindre kosmiske stråler som når

det indre solsystemet, og når atmosfæren,

og skyene, som da dannes,

er mindre hvite. De reflekterer mindre av sollys.

Noe som betyr at det kommer til å bli varmere her på jorden.

Her er en proxy-rekonstruksjon av havet

temperaturer, over tusenvis av år.

Og her er en av solaktivitet, i samme periode.

Hva er det som gjør at havtemperaturen endres

er tydelig variasjoner i solaktivitet.

WILLIE SOON - Fordi IPCC er fast bestemt på å fortsette

en fortelling om at bare CO2 kan drive klimasystemet,

de slår av solen egentlig, ikke sant?

Fordi solen bare er en bakgrunnsting for dem,

at det ikke gjør noe.

Astrofysiker Willie Soon bestemte seg for å se igjen

på landlig temperaturrekord de siste 150 årene.

Så så han på en oversikt over endringer

i solaktivitet i samme periode.

For Dr Soon var det åpenbart at det var det

solen, ikke CO2 som var drivende temperatur.

WILLIE SOON - Fra og med 2023 sier IPCC dette,

at sola har absolutt null sjanse til å forklare

endringene i klimasystemet, i bred skala.

La oss si global oppvarming på den nordlige halvkule.

Vi sier nei! Vi kan enkelt demonstrere det.

Alt har null for CO2, 100% for sola, hvordan er det?

Hvorfor er disse og andre studier

aldri rapportert i mainstream media?

Og hvis klimaendringene er naturlige, hva skal vi gjøre av

den påståtte skremmende økningen i ekstremvær?

Av hetebølger og orkaner?

Av skogbranner, tørke og resten?

STEVEN KOONIN - Mitt første instinkt som vitenskapsmann,

og det jeg lærer elevene mine er, vel la oss se på dataene.

Og når du gjør det, oppdager du, som du kan lese

i IPCC-rapportene selv, at det er ganske vanskelig

å finne trender innen ekstreme hendelser,

mye mindre tilskriver dem menneskelig påvirkning.

ROSS MCKITRIK - Du hadde nå flere tiår med putting

ideen i folks hoder, at når været er dårlig,

Det er klimaendringer og klimagasser.

Så jeg tror folk på dette tidspunktet ikke kan hjelpe seg selv.

Hvis du har en hetebølge, tenker alle umiddelbart:

"Å, hva har vi gjort med været?"

STEVEN KOONIN - Hvis noen sier i nyhetene

"Dette er den varmeste dagen siden 1980" eller noe,

vel du kan slå opp temperaturrekordene,

og se selv om det var det

faktisk varmere på 1930-tallet, som det ofte er.

Amerikanske temperaturrekorder er de beste i verden.

Og her er den offisielle amerikanske regjeringsrekorden

av hetebølger i USA det siste århundret.

Det viser veldig tydelig at 1930-tallet var langt flere

utsatt for hetebølger enn vi er i dag.

Ikke bare var det flere hetebølger på 1930-tallet.

Da var hetebølgene mye varmere enn i dag.

Likeledes viser offisielle tall at antallet

av varme dager i USA har gått markant ned.

TONY HELLER – USA var mye varmere på 1930-tallet.

Nord-Dakota nådde 49 °C (121 °F). Sør Dakota

var 120°F (49°C). Wisconsin var 114°F (46°C).

Slike temperaturer er bare helt utenfor området

av alt folk opplever nå.

En vanlig feil er å anta at høyere gjennomsnitt

temperatur vil bety mer varmt vær, men dette er ikke sant.

Her igjen, er den sentrale England temperaturrekorden,

den lengste instrumentelle temperaturrekorden i verden.

Sommertemperaturer, de siste 300 til 400 årene siden

slutten av den lille istiden, har knapt endret seg i det hele tatt.

Det er vintertemperaturene som har vært litt stigende.

Jordens klima har ikke blitt varmere,

det har blitt mildere.

WILL HAPPER - Det er absolutt observert over alt

verden. Hvis du ser på temperaturrekorder,

høye temperaturer er nesten uendret.

Men kalde temperaturer om natten eller om vinteren er det

går litt opp. Ikke veldig mye, men du kan måle det.

STEVEN KOONIN - Når gjennomsnittet går opp, er det virkelig det

mer på grunn av at de kaldeste temperaturene blir varmere.

Så temperaturen blir mildere, i stedet for å bli varmere.

Hva med det økende antallet skogbranner

vi ofte blir fortalt om ?

STEVEN KOONIN - Hvis du ser på det faktiske

antall skogbranner, fra satellittobservasjoner,

det faktiske antallet går ned.

Her er et anslag over globale skogbranner siden 1900.

Det viser en klar nedgang.

Og her er oversikt over områder som er berørt av skogbranner i USA.

Den viser at skogbranner var langt, langt verre på 1930-tallet.

WILLIE SOON – Fra 1930- og 1920-tallet

når du har data, var tingen enorm!

Fem til ti ganger større enn dagens nivå.

Hva med orkaner?

USA har den desidert beste rekorden

orkanaktivitet i verden.

I løpet av de siste 120 årene har det ikke vært noen generell endring.

Faktisk er trenden litt ned.

KOONIN - Når du ser på dataene

for orkaner, teknisk tropiske sykloner,

du ser at det ikke er noen langsiktig trend.

Hva med resten av verden?

Her er et diagram over global orkanaktivitet

i løpet av de siste førti årene.

WILL HAPPER - Orkaner har eksistert for alltid,

du vet. Vi har gode proxy-registreringer over orkaner,

og det har ikke vært noen endring i frekvensen deres.

Selv IPCC innrømmer det.

Hva med smelting av iskapper og tørke?

Her er en satellittregistrering av temperaturen i Antarktis,

siden slutten av 1970-tallet. Det viser ingen økning overhodet.

Og her er data for global tørke siden 1950.

Det er ingen observerbar økning i det hele tatt.

Isbjørn er ment å bli utryddet,

men studier tyder på at antallet deres vokser.

Også det store barriererevet har nylig nådd rekordnivåer.

PATRICK MOORE - Det er ikke noe slikt som en

klimakrise på denne planeten nå.

Det er... det er ingen bevis for en.

TONY HELLER -Ja, historien om ekstremvær er,

er bare absurd. Det er ikke noe grunnlag for det i det hele tatt. Det er bare basert

på propaganda. De faktiske dataene viser det motsatte.

STEVEN KOONIN - Jeg har vist deg de offisielle dataene,

den offisielle vitenskapen. Fortell meg hva jeg benekter.

WILL HAPPER – Klimaalarmen er tull vet du, det er lureri.

Jeg har aldri likt «juks». Jeg synes "svindel" er et bedre ord.

Men jeg er villig til å leve med «juks».

Men hvorfor blir vi fortalt det igjen og igjen

menneskeskapt klimakaos er et ubestridt

vitenskapelig faktum, hevet over tvil, hevet over tvil?

For å svare på dette må vi undersøke

såkalt konsensus om klimaendringer.

Fram til 1980-tallet var global oppvarming lite mer enn en

eksentrisk skremmehistorie, laget av radikale miljøvernere.

Men så ble saken plukket opp av en ambisiøs ung

Senator, Al Gore, som snart skulle bli visepresident.

En milliard dollar i året med offentlige penger ble tjent

tilgjengelig, for forskning på klimaendringer.

Dette steg raskt til to milliarder

Opp til det nivået...

Akademiske forskere innen ulike disipliner,

begynte å søke om denne klimafinansieringen.

STEVEN KOONIN - Hvis du vil kvalifisere deg for penger,

som er merket "klima". Vel, du tar hva du enn er

gjør, og du legger til litt "klimaprat" til det,

og du går.

DICK LINDZEN - Du har med seksuelle vaner å gjøre

av kakerlakker. Du vil legge til... legge til virkningen av klima.

ROSS MCKITRIK - Så alt jeg trenger å gjøre er å legge til litt

rynke til søknaden min for å forklare hvordan,

vel, jeg er bekymret for at klimaendringer vil bety døden til

alle lønnetrær, og så med en gang, kvalifiserer du for finansiering.

Akademikere av alle slag, stilte opp for klimafinansiering.

Klima, ble et spennende nytt interesseområde,

for sosiologer, biologer, professorer i engelsk litteratur,

forelesere i kjønnsvitenskap, og mange flere.

DICK LINDZEN - Og det tjente også til å skape et fellesskap.

Jeg mener, du vet, du har blitt klimaforsker nå.

Selv om du ikke vet noe om klimaets fysikk.

Tusenvis av artikler ble publisert...

om klimaendringer og prostitusjon, klimaendringer og øl,

klimaendringer og svartedauden,

klimaendringer og funksjonshemming, klimaendringer og videospill,

og alt annet man kan tenke seg.

ROSS MCKITRIK - Det er en nesten komisk liste

av studier der ute. Bare gjør et Google-søk på

"Klimaendringer, OG" og alt kommer opp.

Få av disse avisene har noen gang stilt spørsmål,

om klimaendringene faktisk var sanne.

STEVE KOONIN - Etter at du har gjort research

og du skriver opp papiret, noen ganger finner du det

det er ingen effekt i det hele tatt, fra klimaet.

Men du må fortsatt si i papirene dine,

å ja, klimaendringene er ekte,

og vi må bare studere dette litt mer.

Siden så få av disse såkalte klimastudiene

utfordret ideen om klimaendringer.

Det ble erklært at det var en vitenskapelig konsensus.

Klimaendringene må være sanne.

Klima ble også et nytt fokus

for statlig finansierte forskningsorganer.

JOHN CLAUSER – Vitenskapelig forskning i USA

har en tendens til å være dominerende finansiert av offentlige tilskudd.

Og så, uansett hvilke statlige tilskudd som tilbys,

på en måte bestemmer mye av vitenskapen som gjøres.

Det var under den kalde krigen, så mange

statlige forskningsorganer ble opprettet.

Men slutten på den kalde krigen, og press på

offentlige utgifter har gjort at mange av dem sliter

for å rettferdiggjøre deres fortsatte finansiering.

ROY SPENCER - USAs kongress

gir bare midler til problemer. Ok, undersøk problemer.

Enten det er penger som går til NASA, eller NOAA,

eller National Science Foundation eller Department of Energy,

eller hvilken som helst annen alfabetsuppe, du vet, organisasjon.

WILL HAPPER – Det har alltid vært et problem å støtte

din forskning, eller din eksistens, din raison d’etre.

Så klima var en gave fra himmelen.

ROY SPENCER - Hvis kongressen er villig til å betale deg

å finne bevis på global oppvarming, ved golly,

som vitenskapsmann skal vi finne bevis på det.

For det er det vi blir betalt for å gjøre.

Og gjett hva: Hvis du ikke finner bevis,

eller si bevisene tyder på at det ikke er et problem..

Finansieringen din avsluttes. Dette korrumperer totalt

måten vi ser på vitenskapen.

JOHN CLAUSER - Hvem var den berømte gangsteren

som ble spurt "Hvorfor raner du banker?"

Og han sa: "Vel, for det er der pengene er!"

Klimaalarmen brakte penger. Og jo større

den antatte trusselen, jo mer penger så ut til å strømme.

Det offentlig finansierte vitenskapsetableringen hadde nå

en direkte økonomisk interesse, i å spille opp alarmen.

MATTHEW WILEICKI - Men det er et stort insentiv

å overdrive, eller å snakke i hyperbole, selv om

dataene støtter ikke nøyaktig det du sier,

fordi det er det som gir midlene.

Jeg var i den båten. Jeg var en som forsvarte

klimaendringer som student ganske mye,

fordi sannheten er at jeg ikke tenkte så mye på det.

Men jeg... jeg tenkte: Vel, det får massevis av oppmerksomhet,

det bringer massevis av penger inn i geovitenskapene.

Selv om jeg ikke kjøper all hyperbolen, hva er problemet?

På slutten av 1990-tallet, det som hadde startet som en

miljøskrekkhistorie, var i ferd med å få fart.

Vestlige regjeringer og deres høytstående embetsmenn

var mer enn villige til å ta tak i klimaproblemet.

Grønne skatter ble pålagt, grønn regulering utvidet, og dette

i sin tur genererte flere klimarelaterte arbeidsplasser og aktivitet.

ROSS MCKITRIK - Ta banksektoren for eksempel og

si til en bankmann hva vi vil at du skal rapportere til

reguleringskommisjon, om hvordan klimaendringene går

å påvirke banken din. Vel, en bankmann vet ingenting

om dette emnet. Så da må de ta provisjon

studier fra akademikere. Og selvfølgelig akademikerne

kommer gjerne og forteller dem:

"Vel, det kommer til å bli forferdelig for banken din.

Det kommer til å skape alle slags problemer.

Og du må gi oss penger for å forske på dette."

Grønne subsidier og regulering innebar,

det var nå penger å tjene på klima.

Fornybarselskaper spiret, konsulentfirmaer ga råd

på det de kalte bærekraft, og klimaoverholdelse.

STEPHEN KOONIN - Det er en fantastisk forretningsmulighet, ok?

Du vil ha klima. Vi gir deg klima.

Bare fornybarindustrien omsetter nå for en billion dollar

et år, og det forventes å dobles i løpet av de neste årene.

JOHN CLAUSER – Det som før var en hyttenæring, har

nå blomstret, til å bli en viktig del av verdensøkonomien.

Veksten i denne klimaindustrien har sett en eksplosjon

av høyt betalte grønne jobber, Chief Sustainability Officers,

Carbon Offset Advisors, ESG-konsulenter,

Climate Compliance Advokater, og utallige andre.

MATTHEW WILEICKI - Studenter begynte å komme inn

til våre avdelinger som geovitenskapelige avdelinger...

med fokus på klima. Det har aldri skjedd før.

Men de begynte å se på karriereutsiktene, og

de er smarte, og de så på hvem som ansetter.

Og faktum var at alt i

ansette pool hadde "klima" et sted knyttet til navnet.

ROSS MCKITRIK – Jeg begynte for noen år siden å se

programmer som en mastergrad i "Climate Finance."

Og jeg tenkte bare... hva i all verden er klimafinansiering?

Jeg vil forstå hva en mastergrad i finans er.

Vel, nå trenger du et universitet som skal undervise

dette programmet. Du trenger "professorer" i klimafinans.

BENNY PEISER - Hver eneste skole eller universitet,

eller bedrift, vil ha et klimakontor, eller klimaoffiserer,

og et klimaprogram. Og du ser på noen av disse

institusjoner eller bedrifter, vil du finne at de alle er

meldt seg på det, og alle som ikke har meldt seg på...

vil komme under press.

På den siste samlingen av det offentlig finansierte FNs IPCC,

70 000 delegater fløy inn, fra hele verden.

Regjeringsbyråkrater, grønne frivillige organisasjoner,

Konsulenter for karbonbinding, miljø

journalister, ledere for fornybarselskaper.

Men dette er bare toppen av isfjellet.

Mange hundre tusen jobber over hele verden,

nå avhengig av klimakrisen.

ROSS MCKITRIK - Du begynner å bygge dette enorme

befolkning, hvis jobb er... å håndtere krisen.

Og, og også eksplisitt, for å sørge for at folk er det

skremt om krisen, fordi hele denne bransjen

avhenger av krisens eksistens.

Men deri ligger den ene store trusselen mot denne multitrillionen

dollarindustrien. Alle jobbene, all finansieringen, er det

helt avhengig av at det blir en klimakrise.

MATTHEW WILEICKI - Hvis CO2 ikke har den enorme

negative virkninger som vi hevdet at det hadde opprinnelig.

Hvordan skal vi holde oss i virksomhet?

Hvordan rettferdiggjør vi vår eksistens, hvis klimaendringer

er ikke denne eksistensielle trusselen som vi hevdet den var

i løpet av de siste fire tiårene eller så?

ROY SPENCER - Folk som meg, våre karrierer avhenger

om finansiering av klimaforskning.

Dette er hva jeg har gjort omtrent hele min karriere.

Dette er hva de andre klimaforskerne

gjør med hele karrieren.

De vil ikke at dette skal ta slutt.

TONY HELLER - Hvis NASA sa: "global oppvarming er ikke et problem."

Hva om finansieringen deres forsvinner, ikke sant? Så det kan de ikke si.

Jeg mener, du har FNs mellomstatlig

Panel om klimaendringer: hvis de sa at klimaet ikke er det

endres, ville de ikke ha noen grunn til å eksistere.

MATTHEW WILEICKI - IPCC har et selvoppholdelsesinstinkt,

for å vise at klimaendringer er en eksistensiell trussel.

Ellers er det ingen grunn til at de samler inn

pengene og gjøre jobben i utgangspunktet.

JOHN CLAUSER - Det er ikke bare milliarder nå,

men det er billioner av dollar som står på spill.

TONY HELLER - Det er en enorm sum penger involvert.

Dette er en stor svindel med store penger.

Mange menneskers levebrød avhenger av det.

Det kommer de ikke til å gi opp.

STEVEN KOONIN - Hvis plutselig, blir forestillingen

åpenbart at dette ikke er et slikt problem.

Du kommer til å se det som en eksistensiell trussel.

Forskere som studerte de naturlige årsakene til

klimaendringer, begynte å bli sett på med mistenksomhet,

som to Harvard-astrofysikere oppdaget.

WILLIE SOON - Hvor mye forandrer solen seg?

Og hvordan endres det?

Og hvorfor endres det?

Og så ville vi ikke engang gå inn

temperaturrekorden, og denne klimagreien.

Umiddelbart vil de komme etter oss fordi,

da vi begynte å anslå at solen endret seg

med ganske... betydelig når det gjelder klimatisk sans.

Umiddelbart angriper de oss der, for det er det ikke

følger fortellingen. Fordi de trenger CO2

å være den eneste, den eneste dominerende spilleren.

SALLIE BALIUNAS - Da du prøvde å si,

vi leter bare etter bakgrunnen for naturlig variasjon,

svak... svaret vil være:

Vi kan ikke ha naturlige endringer.

Som en effekt må det være menneskeskapt.

Og... noe av det ble direkte uttalt,

men det meste var indirekte.

Din finansiering for denne typen prosjekter vil bli droppet.

Denne typen prosjekt går ingen vei.

DICK LINDZEN - Innen den tiden, alt som

motsier narrativet om global oppvarming,

som et alvorlig problem, kom ikke til å bli finansiert.

Redaktører av akademiske tidsskrifter kom under press

ikke å godta papirer, som ble ansett for å være

skeptisk til klimakrisen.

DICK LINDZEN - Vi vil ikke publisere

alt som stiller spørsmål ved dette.

Jeg mener, det er ikke noe i det skjulte.

Forskere som våget å påpeke offentlig,

at det ikke var noe klimakaos,

begynte å bli satt på sidelinjen og unngått.

ROSS MCKITRIK - Hvis en vitenskapelig kvalifisert person

reiser seg og sier: «Vi ser ikke en

oppadgående trend, i dataene om stillehavstyfoner."

Vel, plutselig mister de stående, for å ta opp

temaet stillehavstyfoner. Ikke fordi hva

de sa er feil, men fordi det er feil melding.

De kan marginalisere enhver form for kritikk av narrativet,

ved å si: "Du er ikke kvalifisert til å snakke om dette,"

fordi du ikke støtter fortellingen. Det er da...

Og så, etter å ha marginalisert alle som ikke gjør det

støtte fortellingen de kan snu og si:

Vel, alle som teller, støtter fortellingen,

så han må ha rett.

Miljøjournalister ignorerte skeptikere, og i stedet

tilbød overskrifter til alle som er forberedt på å få mest mulig ut

opprørende påstander og spådommer om en klimaapokalypse.

ROY SPENCER - Den er kommet dit den har gjort

ingenting med vitenskap å gjøre lenger.

Det spiller ingen rolle om din alarmistiske spådom ikke går i oppfyllelse.

Du kommer fortsatt til å beholde statusen din som ekspert, og

media kommer fortsatt og spør deg om din mening,

selv om du tok "steike feil" om spådommene dine.

Men konsensus om klima blir ikke bare håndhevet

av de i klimabransjen.

For å forklare den bredere appellen til klimaalarmen,

vi må se på politikken bak klima.

Fra starten var klimaskremselen politisk.

Det kom fra miljøbevegelsen,

den svorne fienden, av det frie markeds industrikapitalismen.

BENNY PEISER – Endelig har vi dem. Vi kan

hevder, at det er de frie markedene som ødelegger

planeten, og vi trenger en stor regjering for å redde oss.

Klimaproblemet, sies det, stammer fra

uansvarlige handlinger fra grådige, uforsvarlige individer,

som har for mange babyer og kjører for mye,

og konsumerer for mange produkter, under

kapitalistiske selskaper som retter seg etter sine innfall.

Løsningen er at regjeringen skal ha større

makt til å regulere private selskaper, men også

å veilede og omforme individers liv og vaner.

ROSS MCKITRIK - Politisk agenda har spredt seg inn

mikrostyre alles liv, på minste detalj.

Hva slags komfyr du kan bruke, hva slags varmeapparat

du kan ha, hvor mye du kan stille inn termostaten på,

hvor du kan kjøre, hva slags bil kan du ikke...

I følge planleggerne kommer vi ikke til å ha det

forbrenningsmotorer, en time fra nå...

ROY SPENCER - Alle disse tingene krever regjeringen

å engasjere seg ikke sant? Fordi regjeringen må

slags kraftendringer på publikum.

Hvis det var opp til publikum, ville vi ikke kjøpt

elektriske kjøretøy, fordi du vet, de er upraktiske.

Støtte for klimaalarmen er nå praktisk talt synonymt

med forakt for fri markedskapitalisme

og en lengsel etter større regjering.

ROY SPENCER - Det er liberale vs. konservative i

USA, og generelt sett, liberale er det

bekymret for at vi ødelegger planeten.

og de er også selvfølgelig for store myndigheter.

Og så er konservative i den andre enden av spekteret.

Hvor de, mange av dem ikke tror, ​​at

vi ødelegger planeten og... de vil ikke

regjeringen involvert i deres personlige liv.

Å betale for goodwill til klimaalarmen har blitt nesten

universell blant de som er avhengige av regjeringen for

deres levebrød. Dette inkluderer de i offentligheten

finansierte utdanningsinstitusjoner for kunst og vitenskap.

Tony Heller husker sin tid på Los Alamos laboratorier.

Hele Los Alamos-fylket ble holdt i gang

av statlige penger, som vi hadde

de høyeste inntektene i staten.

Så naturlig nok folk som bodde i Los Alamos

støttet stor regjering, fordi

det var der levebrødet deres kom fra.

Det var der de gode skolene deres kom fra.

Alt godt i Los Alamos kom fra regjeringen.

Så selvfølgelig, de var alle troende på stor regjering.

Blant de stort sett offentlig finansierte vestlige intelligencia,

støtte til mer offentlige utgifter og regulering

er nesten et definerende moralsk merke.

I disse kretsene, for å stille spørsmål ved klimaalarmen

er sosialt uakseptabelt.

Å være klimaskeptiker er tabu.

MATTHEW WIELIECKI - Noen som går imot det,

blir virkelig møtt med mye sinne og forakt og...

du vet, du kalles en fornekter,

vitenskapsfornekteren, kjetteren.

STEVEN KOONIN - Dine kolleger vil ikke engasjere seg

med deg lenger. Du blir ikke invitert til konferanser.

Elevene dine kan forlate deg. Alt dette er virkelig forferdelig.

Professorene Henrik Svensmark og Nir Shaviv,

beskriv hva som skjedde da de publiserte resultatene sine,

om de klimatiske effektene av solaktivitet.

HENRIK SVENSMARK – Det var som helvete hadde

løsnet på grunn av dette arbeidet.

Jeg hadde ingen anelse om at ting ville eskalere som de gjorde.

Og det forandret livet mitt totalt.

NIR SHAVIV – En gang sa vi det, folk likte ikke

å høre det, og vi ble «persona non grata».

Jeg mener, jeg har så mange tilfeller av folk som gjør det

virkelig stygge ting. Da jeg søkte jobb.

En gruppe forskere skriver til universitetet,

sa at de ikke skulle ansette meg.

Og det er en typisk historie... dessverre.

NIR SHAVIV - Hvis du ikke er enig i standarden

polemikk, du blir en utstøtt.

Du blir unngått, som om du har spedalskhet.

For professor Sallie Balliunas,

personangrepene ble for mye.

SALLIE BALIUNAS - Jeg ble tidlig pensjonist.

Og familien min sa at jeg burde ha gått av med pensjon enda tidligere.

År før

Så de merket belastningen.

Det tok hardt på dem... og meg.

Dr Matthew Wileicki, var assisterende professor

i geologi ved University of Alabama,

da han bestemte seg for å si ifra om klimaskremselen.

Som et resultat av tilbakeslaget,

han har bestemt seg for å slutte i undervisningen.

MATHEW WILEICKI - For å snakke om klimaendringer,

på noen form for skeptisk måte,

var egentlig karriere-selvmord, absolutt.

Det var ingen mulig måte at jeg ville... publisere i,

ganske mange av de vanlige tidsskriftene,

som jeg ble pålagt å publisere i. Jeg egentlig

isolerte meg fra mange av finansieringsinstitusjonene.

Dette er en av grunnene til at du kan bygge en konsensus

i et fellesskap, er fordi alle som er skeptiske til det

konsensus, blir i hovedsak kastet ut av samfunnet.

STEVEN KOONIN - snakker ut, på vitenskapelige måter

som går i strid med konsensus, vil jeg si, er en

karrieredrap for mennesker på et tidlig stadium av karrieren.

WILL HAPPER – Hvis jeg var 30 år gammel på et universitet, prøvde

for å gjøre karriere, ville jeg absolutt holdt kjeft.

Og faktisk anstrengte jeg meg litt for å holde kjeft

da jeg var yngre. Jeg visste at klima var tull da,

men jeg var litt forsiktig.

DICK LINDZEN - Hvis en ung person stiller spørsmål ved dette.

Det kan de ikke legge inn i et forslag.

Forslaget vil bli avvist.

Og de kan ikke publisere effektivt.

Fordi portvakten vil holde dem ute,

og dermed ville det avslutte karrieren deres.

TONY HELLER - Du må følge med

med historien om global oppvarming.

Hvis du ikke gjør det, kommer du til å bli avskåret.

Du vil miste finansiering, du kommer til å få din karriere ødelagt.

Du kommer til å bli kastet av fellesskapet.

Du vil bli foraktet av kollegene dine.

Den såkalte konsensus om klima,

har selv blitt et våpen.

En form for mobbing, trusler og sensur,

brukt mot de som nekter å innordne seg.

MATTHEW WILEICKI - Det er et verktøy som folk bruker

for å overbevise motstanderne og skeptikerne,

og å angripe karakteren deres.

Ifølge det er kritikere, langt fra å være vitenskapelige,

den militante, intolerante, klimakonsensus

representerer et ødeleggende angrep på fri vitenskapelig undersøkelse.

STEVEN KOONIN - Jeg ser på jobben min som vitenskapsmann,

som bare å legge frem fakta, og la folk bestemme

hva de vil gjøre. Når du ikke kan snakke

om fakta, ting blir korrupte.

SALLIE BALIUNAS - Hvis du lukker døren for ideer.

Hvis du sier, har du ikke lov til å teste det.

Du har ikke lov til å ha den ideen.

Du har forlatt vitenskapens rike.

ROY SPENCER – Jeg tror ikke klimaforskere

vil noen gang trekke seg tilbake fra deres påstand, at økende CO2

er kontrollknappen, på dagens klimasystem.

Jeg tror aldri de vil trekke seg tilbake fra det,

uansett hva bevisene er.

DICK LINDZEN - Det er klart, det er nå en kult!

Og helt skilt fra vitenskapen.

Men den tilsynelatende ustoppelige klimaskremselen,

representerer ikke bare et angrep på vitenskapen.

Det begynner å forme seg for oss, en ny type samfunn.

Miljøvernere liker å utgi seg som anti-etablering.

Men deres krav blir godt mottatt og fromt gjenklang

av kong Charles, erkebiskopen av Canterbury,

BBC, FN, EU, av regjeringssjefer,

Verdensbanken og Verdens økonomiske forum.

Faktisk av hele det statsfinansierte regjerende etablissementet.

ROY SPENCER - Global oppvarming er som

perfekt problem som regjeringen kan få

involvert i, for å øke innflytelsen fra regjeringen.

WILL HAPPER – Det er en fantastisk måte å øke på

regjeringsmakt og, hvis det er en eksistensiell trussel

der ute, det er over hele verden. Vel, du trenger en kraftig

verdensomspennende regjering, du vet, for å takle det

CLAIRE FOX – Hvis du er klimaaktivist, er du det faktisk

legge til rette for en enorm validering av regjeringen som styrer livene våre.

AUSTIN WILLIAMS - Mange miljøvernere,

de fleste miljøvernere, alle miljøvernere, som

anser seg selv for å være radikale progressive alternativer,

er faktisk ganske enkelt å forsterke mantraene og

mainstream-argumentene til hele etablissementet.

CLAIRE FOX - Kravene til regjeringen betyr,

at regjeringen plutselig får myndighet,

å blande seg inn i alle kriker og kroker av livene våre,

og hvordan vi lever.

MATTHEW WILEICKI - Alt har et klima

fortelling knyttet til det. Hvor mye du spiser,

hvor du bruker pengene dine, hvor mye du reiser,

hvem du samhandler med, hvilke typer mat du spiser,

om du spiser kjøtt. Alt har en slags

aspekt, som kan kontrolleres med en klimalinse.

ROSS MCKITRICK - Tenk deg for 20 år siden,

noen hadde klekket ut ideen om at:

Jeg vil veldig gjerne forby billig energi.

Jeg vil veldig gjerne kontrollere alles innkjøp av hvitevarer.

Jeg vil virkelig fortelle alle hvor de kan dra, og

I utgangspunktet vil jeg gjerne ha diktatorisk kontroll over alt.

Vel, den kommer ikke til å fly.

Nei, alle ville tro at du er gal, og ville ignorert deg.

Men... spol 20 år frem, det er det som skjer.

Det offentlig finansierte etablissementet i vest,

er så stor og kraftig at den er i stand til å påtvinge og

håndheve den offisielle konsensus om klima,

gjennom det er kontroll over skoler, universiteter

regjeringen og mye av media.

Statlige kringkastere som BBC ekskluderer klimaskeptikere.

Tilsynsorganer for kringkasting, forbyr private stasjoner,

fra å spre skeptiske synspunkter, true dem

med å få tilbakekalt kringkastingslisensen.

BENNY PEISER - Hva skjer normalt i en

nødsituasjon, er at alle normale former for åpenhet

og demokratiet må undertrykkes.

For hvordan skal man ellers takle en nødsituasjon?

Så vi står overfor en situasjon, ikke ulikt nedstengninger,

hvor i utgangspunktet alle normale former for oppførsel,

normale former for sosial kommunikasjon, og

normale former for demokrati er i hovedsak utelukket.

BENNY PEISER - Aktivister ringer til og med,

for at enhver skepsis skal kriminaliseres.

I visse jobber og yrker er det nå farlig

å uttrykke uenighet om klima.

Det er ingen overraskelse at folk som er mer skeptiske,

vil tenke seg om to ganger før de gir uttrykk for bekymringene sine,

fordi de kan risikere karrieren.

De kan risikere virksomheten sin. De kan risikere å bli sparket.

PATRICK MOORE - Hvis du er en profesjonell av noe slag,

i vitenskap, eller jus eller medisin. Hvis du tilhører en

profesjonell forening, eller du er på et universitet,

du kan få sparken for å si det du tror.

BENNY PEISER – Konsekvensen er

et sensurpreget autoritært regime, som må kontrollere

hver bevegelse, hvert ord, alt du vil gjøre.

Fordi alt du gjør er en potensiell risiko

til menneskehetens overlevelse.

Klimademonstranter fordømmer kapitalismen.

Men på deres antikapitalistiske samlinger,

det er vanskelig å få øye på noen som ser ut som en arbeider.

Som en havnearbeider, kranfører eller stålarbeider,

eller en kosmetolog, eller en lastebilsjåfør.

Arbeiderne ser det ut til, er totalt fraværende

disse rallyene, og det med god grunn.

Dagens klimaalarmister klager,

ikke at kapitalismen ikke produserer nok,

men at den produserer for mye.

CLAIRE FOX - Det moderne kapitalistiske systemet,

har ført til velstand. Flere og flere folk,

har flere og flere ting.

Den moderne antikapitalismen i dag,

er en kritikk av kapitalismen, at den gir oss for mye.

STEPHEN DAVIES - De tror at problemet med

kapitalismen nå, er faktisk at den gir seg

for mange belønninger, massevis, til vanlige arbeidere.

Og hva de ønsker i stedet, og dette er ofte

veldig eksplisitt faktisk, er en mye mer streng enkel...

den typen livsstil, der masseforbruket,

forbruksvalgene til størstedelen av befolkningen,

er kontrollert, eller til og med forbudt.

BENNY PEISER - Du må konsumere mindre,

du må feriere mindre, du må kjøre mindre,

du må spise mindre og så videre.

Det ser ut til at det som opprører mange miljøvernere,

er ikke fiaskoen, men snarere kapitalismens suksess,

i å produsere en overflod av rimelige varer

for massene.

CLAIRE FOX - Vanlige arbeidsfolk for en gangs skyld,

vi har kommet til et punkt i historien

i det minste i den vestlige verden,

hvor masseprodusenter tillot dem

billige klær, billig mat, billige møbler.

Derfor får du et sammenstøt når velstående miljøvernere,

uttrykke sin forakt for masseforbruk.

Folk som skal på de store, enorme cruiseskipene.

Det er som tusenvis... hva gjør de?

Herregud ! Alle de gale bloggene...

ødelegger Venezia, du vet, ødelegger alle de vakre stedene våre...

Vi eier dem ikke sant? Vent, hva skal de dit for?

STEPHEN DAVIES - Det du har her er en klassiker

eksempel på klassehykleri og egeninteresse,

forklædt som offentlig bekymring.

Du kan ta slike grønne sosialister

mye mer alvorlig, hvis de levde av grid, kuttet de deres

eget forbruk ned til minimum, de fløy aldri.

I stedet får du stadig snakk om hvordan

menneskelig forbruk ødelegger planeten,

at menneskene som gjør alt dette snakket,

viser absolutt ingen tegn til å redusere sine egne.

Det miljøvernere kaller "de-growth"

oppnås ved å kaste bort vår

konvensjonelle energi- og transportsystemer,

og tvungen innføring av dyre og

upålitelige alternativer.

Allerede har dette ønsket effekt

på industriell produksjon, som er anstrengende,

under byrden av straffende grønne skatter og reguleringer,

og høyere energipriser.

TOM NELSON – Folkene bak klimaalarmen

kunne ikke bry seg om produksjon.

De har ingenting med det å gjøre.

De kjenner ikke folk som jobber i produksjon,

hvis jobb og liv avhenger av det.

De er ikke begeistret av industri eller industriell fremgang.

De ønsker eksplisitt å stenge den.

Kisii, Kenya, Øst-Afrika.

I følge mange ledende miljøvernere,

verdens fattigste mennesker bør ikke aspirere

til livsstilen til mennesker i den første verden.

Planeten vil ikke klare seg.

Grace Nyakenanda, er en av mange afrikanere

som ikke har strøm eller gass å lage mat med

eller varme opp hjemmene sine.

Den resulterende innendørs røyk fra brennende ved, og

tørket møkk, er den dødeligste formen for forurensning i verden.

For millioner, årsaken til lungesykdom,

blindhet og tidlig død.

Det er ikke bare billig pålitelig strøm som Afrika trenger.

Landbruksproduktiviteten her er utrolig lav.

Å øke det tar fossilt brensel for å lage gjødsel,

og kjøre traktorer og andre landbruksmaskiner.

Jusper Machogu er bonde.

JUSPER MACHOGU - Hver eneste afrikaner vil ha

å utvikle, og øke forbedrende landbruk

er en av de enkleste måtene å gjøre det på.

Landbruket er totalt bundet til fossilt brensel.

Fossilt brensel, som de vestlige nasjonene sier,

vi ikke skal ha tilgang til.

Rundt en tredjedel av maten som produseres i Afrika råtner,

før den noen gang når munnen til forbrukerne.

For å forhindre dette forferdelige avfallet trenger Afrika plast

emballasje, kjølebiler og gode veier.

Alle er motarbeidet av vestlige miljøvernere.

Alle kommer, med industriell utvikling.

Alle er avhengige av rimelig, fossil energi.

Diaré, fra å drikke skittent vann dreper fortsatt

hundretusenvis av afrikanske barn.

Men rent vann, krever stort industrivann

renseanlegg, og et moderne vannforsyningsnett.

Og dette kommer bare, med billig energi.

JUSPER MACHOGU -Jeg synes det er ganske åpenbart at vesten har

har bra det den har, på grunn av fossilt brensel.

Når folk sier at Afrika ikke trenger fossilt brensel, lurer jeg på.

Jeg tror ikke de vil det beste for oss.

De vil ikke at vi skal utvikle oss, og det betyr at

vi fortsetter å sulte, vi fortsetter å være fattige.

De fleste vet ikke hva klimaendringer er, de bryr seg ikke om.

De vil bare ha mat på bordet.

De vil slå fattigdom, de vil slå sult.

De trenger penger for å bedre livet, de ønsker å blomstre.

Det er bare det.

AUSTIN WILLIAMS – Når de bruker ordene bærekraftig

utvikling, de snakker om ingen utvikling.

Akkurat, jeg mener, poenget er at du vet, å utvikle

bærekraftig betyr å ikke bruke for mye energi,

å ikke bruke for mye karbon, du vet, netto-null.

Tanken er at du ikke skal bruke for mye ressurser.

Det faktum at du ikke bør produsere nok forbruksvarer,

fordi forbruket er dårlig.

Så til syvende og sist er ideen om utvikling ute av vinduet.

BENNY PEISER - De Grønne mener, afrikanerne burde

aldri bruke ressursene deres slik europeerne eller de

Amerikanerne eller kanadierne eller australierne har brukt deres.

De går også inn for straffeskatt, grenseskatt på evt

Afrikansk land, som ønsker å eksportere varene sine til Europa,

hvis de bruker ressursene sine. Så det oppsummerer

etisk hensynsløshet og fordervelse av den grønne agendaen.

Men klimaalarmister har et problem.

Mange land i Afrika og over hele Asia, er ganske enkelt

ignorerer miljøvernernes krav om

vestlige regjeringer og internasjonale byråer.

Kommunistiske Kina anslås å bygge en

snitt på to nye kullkraftverk i uken.

Kina bruker nå mer kull,

enn resten av verden til sammen.

BENNY PEISER - Som er en av grunnene,

hvorfor hele denne klimaagendaen faller fra hverandre.

Fordi resten av verden ikke kutter utslipp,

går ikke over til fornybar energi.

Også i vest, for mange mennesker, klimaalarmisme

har på seg tynn.

TOM NELSON - Vanlige mennesker er ikke dumme. De har

sett den ene latterlige påstanden etter den andre mislykkes, om og om igjen.

Hva dette gjør, er å etterlate folk med en dyp, og rettferdiggjort

kynisme om hva det vitenskapelige etablissementet sier,

og om hva regjeringen sier.

For å fikse klimakrisen, blir vi fortalt, må vi gi fra oss bilene våre.

Vi må betale mer for drivstoff, oppvarming, klær, mat.

Fly mindre, begrense hvor vi går.

Dette angrepet på massereiser, masseturisme,

masseforbruk, har liten appell til massene.

CLAIRE FOX - Vanlige mennesker begynner å innse,

det kommer til å koste dem mye penger, å rett og slett leve

livene de levde, som de ønsker å leve.

Og så snart det begynte å skje, kunne jeg se

personer i Storbritannia, som tidligere hadde vært

likegyldig til miljøisme, og tenker plutselig:

Hvordan tør de gjøre det, ikke sant? Hvordan tør de prøve å ta

bort, det vi anser som ikke luksus, men nødvendigheter.

AUSTIN WILLIAMS - Hele politikken for bærekraft, handler om

tilbakeholdenhet, det handler om begrensning, det handler om å gjøre mindre,

og det er åpenbart motbydelig for de fleste

til deres daglige behov.

CLAIRE FOX - Det faktum at det faktisk er en ideologisk

bevegelse av mennesker, som tror at billig masseproduksjon,

om det er hus eller annet er et problem.

Jeg mener, for guds skyld ikke rart, folk blir foraktende

av den typen middelklassesyn som miljøisme.

Men det er bokstavelig talt hva folk sier:

Hvordan kan vi stoppe folk fra å kjøpe billige ting i butikker?

Da klimademonstranter klatret opp i en undergrunn

tog i Londons East End, de ble ikke heiet på,

av arbeidende pendlere. De ble kastet overgrep (fornærmet),

kastet, dratt sint av toget og mottok

røff behandling på plattformen.

STEPHEN DAVIES - Hvis du skulle gå inn på en pub,

besøkes hovedsakelig av det amerikanerne kaller,

vanlige arbeidere, vil du finne det å være skeptisk til

klimaendringspolitikk, kommer ikke til å få deg kastet ut.

Riktignok vil nok noen kjøpe deg en drink.

De kan fortelle at bak alt snakket om klimakriser,

klimakrise, hva det faktisk er, er en motvilje og

en fiendtlighet mot dem, deres livsstil, deres tro,

og et ønske om å endre det med makt om nødvendig.

Straffende og restriktiv politikk, utført både i

navn på klimaendringer og Covid, har utløst protester,

i Storbritannia, Canada og andre vestlige land.

Anti-etablissementspolitikere og bevegelser,

får støtte.

CLAIRE FOX - Det de undervurderte var raseriet,

at de snart ville møte vanlige mennesker.

De er akkurat som: du kan ikke gjøre dette!

Så du fikk plutselig denne nye bevegelsen.

Mange arbeidsfolk er ikke bare skeptiske, men positive

sint, over klimaalarmen og alt som strømmer ut av den.

Det er en mistanke eller kanskje erkjennelse, det

klimaendringer er en oppfunnet skremme, drevet av

egeninteresse og snobberi, kynisk fremmet

av et parasittisk offentlig finansiert etablissement,

sulten, etter stadig mer penger og makt.

Et angrep på friheten og velstanden til resten av oss.