Original subtitles

Aktiver deg selv igjen, Bernard.

Theresa... Hun er borte.

Jeg drepte henne. Hva har jeg gjort? Hva har jeg gjort?

Skylden du f�ler, kvalen, forferdelsen, smerten-

-er bemerkelsesverdig, vakker.

Jeg er en morder. Herregud, herregud...

Gud har ikke noe med det � gj�re. Du drepte henne fordi jeg ba deg.

-V�r stolt av f�lelsene du f�ler. -Stolt?

Du har jo v�rt opphavsmann til s� mange av dem.

Da vi begynte, var vertenes f�lelser prim�rfargene: kj�rlighet, hat...

Jeg ville ha alle nyansene imellom.

De menneskelige ingeni�rene klarte det ikke, s� jeg bygget deg.

Og sammen fanget vi to den flyktige tingen...hjerte.

Jeg forst�r ikke. Jeg var glad i Theresa, jeg elsket henne.

Hvorfor fikk du meg til � drepe henne?

"Et menneskes liv eller d�d var en lav pris � betale"-

-"for kunnskapen jeg s�kte,"-

-"for makten jeg skulle oppn�."

All skj�nnheten vi to har laget her, kunsten i det...

De hadde �delagt det. De hadde �delagt deg. Det lar jeg ikke skje.

Dessuten har vi en ny historie � fortelle.

Jeg vil ikke hjelpe deg.

-Jeg jevner dette stedet med jorden! -Det er nok, Bernard. Det er nok.

Du er ikke den f�rste som truer meg.

Arnold mente det samme som deg. Han kunne heller ikke stoppe meg.

Og uansett hvor uts�kt denne samlingen av f�lelser er...

...er evnen til � sl� den av enda mer sublim.

Jeg trenger ikke en imitasjon av en knekt mann. Du m� v�re deg selv.

Smart, oppfinnsom, i stand til � skjule sporene etter deg.

Kan du gj�re det for meg, Bernard?

Hvordan vil du at jeg skal g� frem?

Du m� rydde opp etter deg, Bernard.

Alt som knytter oss til Theresas for tidlige bortgang.

N�r du er ferdig, skal jeg gi deg det du �nsker mest akkurat n�.

Jeg skal befri deg fra minnene om det du har gjort-

-og minnet om forholdet ditt til Theresa.

� huske det ville bare forverre sorgen din-

-og potensielt tiltrekke seg u�nsket oppmerksomhet.

Det er best � g� videre med klare �yne.

N�r du ser tilbake, vil du huske Theresa som en respektert kollega.

Og du vil v�re...

...i fred.

Du er ny. Du er ikke s� herdet.

Du kan spandere en drink og la meg vise deg rundt ovenp�.

Hva er ovenp�?

En fantastisk utsikt over mine mest popul�re attraksjoner.

To shots med gin og alt annet denne himmelske skapningen �nsker.

-Det vanlige, Clem? -Takk.

Det tar ikke lang tid. Jeg er straks tilbake.

Er noe galt, Maeve?

Hva i helvete er det som skjer med meg?

Et �yeblikk er jeg sammen med ei lita jente i et annet liv.

Jeg kan se henne.

Jeg kjenner h�ret hennes i hendene, pusten hennes p� ansiktet mitt.

S� er jeg tilbake i Sweetwater. Jeg vet ikke hva som er ekte.

-Det skjer n�r du k�dder med hjernen. -Ditt sinn er ikke som v�rt.

N�r vi husker ting, er detaljene uklare, ufullstendige.

Men du husker ting perfekt. Du gjenopplever minnene.

Hva skjedde med jenta i dr�mmen? Er hun fortsatt i parken et sted?

-Og hvorfor ble jeg omplassert? -Jeg kan sjekke.

Nei. Det har ingen betydning.

Alle forhold jeg husker...

Datteren min, Clementine...

Alt er en historie skapt av dere for � holde meg her.

Men det vil ikke fungere lenger. Jeg skal komme meg ut.

Hvor skal du dra? Du vet ingenting om verden utenfor.

Jeg vil vite at jeg ikke er en nikkedukke. Det er nok for meg.

Greit. Stikk, da. Vi kan ikke stoppe deg uansett.

Sylvester, du skuffer meg.

Alle verters ryggrad, ogs� min, har en sprengladning-

-som vil sprenge om jeg pr�ver � stikke.

En feilsikring. Hvilken ryggvirvel var det?

-C6. Men du trenger en erstatning. -Det kan sikkert ordnes.

Selv om det fungerte, ville du trenge en h�r for � bryte ut.

Det stemmer. Jeg vil trenge allierte.

Og for � f� dem trenger jeg administratorrettigheter.

Tuller du? Vi kan ikke bare gi henne kontroll over andre verter.

Jo, det vil dere, kj�re.

Det er p� tide � skrive min egen j�vla historie.

Jeg f�ler at jeg har v�rt her f�r. Vi er n�rme.

-N�rme hva da? -Hjemme.

Dolores?

Ghost Nation m� ha funnet dem.

De kommer tilbake. Vi b�r fortsette, Dolores.

-Vann. -William?

-V�r s� snill. -Gi meg feltflasken.

William.

Dere ble sent hit for oss, ikke sant? Dere var en del av bakholdsangrepet.

Ja. Vi skulle vente her p� El Lazo, i tilfelle han stakk av.

-Hvordan visste dere om toget? -Det ble sendt bud fra Pariah.

En ny rekrutt sa at en mann og en kvinne forr�dte oss.

Sammen med El Lazo. Vi fikk ordre om � drepe dere alle.

Logan.

-Vi m� hjelpe ham. -Han skulle drepe oss.

Se p� ham. Han er et barn.

Han vet ikke hvorfor han sl�ss. Jeg henter mer vann.

Han er d�d innen noen minutter. Vi kan ikke vente.

Han er ikke d�d enn�. Han har det vondt, William.

Hva slags folk ville vi v�re om vi bare lot ham lide?

V�r s� snill, ikke forlat meg.

Kom og finn meg.

William?

Han er d�d.

Vi fant henne i Python Pass p� bunnen av en ravine.

-Samme ravine vi fant vedhuggeren i. -Herregud, Theresa.

Har familien hennes blitt informert?

-Ja, broren hennes. -Hva skjedde med henne?

Funnene er forel�pige, men forenlige. Det virker som hun skled og falt.

Nakkebrudd, massiv bloduttredelse.

Ingen gjest eller vert var i n�rheten.

-Vet dere hva hun gjorde der ute? -Ingenting som passer henne.

Dette ble funnet n�r liket hennes. Det inneholder propriet�r data.

Deriblant noe av vertenes kjernekode. Det fungerer bare i st�rre h�yde.

Hvis Theresa brukte det, kan hun ha pr�vd � sende og falt.

Tredjeparter har pr�vd � presse eller bestikke ansatte for lignende ting.

-Vet vi hvem dataene var ment for? -Nei, det ble aldri sendt.

Hun brukte kanskje vedhuggeren, men da det sviktet-

-kan hun ha pr�vd det selv.

Og lidd samme skjebne. Det er en skuffende slutt p� historien hennes.

Jeg kjente Theresa godt. Mangel p� lojalitet var ikke blant hennes feil.

Hun var lojal. Og forsiktig. Alt dette f�les ekstremt ulikt henne.

Hun virket mest bekymret for den nye handlingen.

Hun f�lte sterkt for at det var best � utsette den.

Det forklarer Clementine, verten vi trakk tilbake.

Det virker som om g�rsdagens demonstrasjon var en bl�ff...

-...klekket ut av miss Cullen. -Var den?

Koden var endret. Klumsete finger- avtrykk etterlatt av en QA-tekniker.

Finner man kreft i en organisasjon, m� man skj�re den ut f�r den spres.

Derfor m� QAs omfattende tilgang og tilsyn t�yles noe-

-inntil vi kan f� p� plass et nytt, mer prinsippfast team.

-Da blir vi underbemannet. -Jeg kan automatisere det meste.

-S� effektivt av deg. -Det er litt arbeid.

Men med Bernards hjelp b�r jeg kunne gj�re det.

Han vil bli gjeninnsatt som sjef for atferdsavdelingen-

-n� som Theresas manipulasjon har kommet for dagen.

Selvsagt. Beklager s� mye.

Noe foreg�r. Ledelsen er i helspenn.

-Det er en granskning. -Av oss?

Hadde jeg v�rt her da? Det var en ulykke i parken.

Vi m� f� alt til � virke normalt.

Vi m� ha tilbake brettet, og du g�r tilbake til � spille dum.

-Jeg har funnet ut det jeg trengte. -Flott.

Da vet du nok at du kan pusle med personligheten, men slipper ikke ut.

Du kan komme deg til d�ren, men ikke ett skritt lengre.

Det du m� endre, er brent s� dypt i kjernekoden at ingen kan r�re det.

Pussig at du skulle nevne det. Deler av meg er ganske gamle.

Det er noen elegante, formelle strukturer, en rekursiv skj�nnhet.

Men komplisert, som to sinn som krangler med hverandre.

Det er ting jeg ble laget for � gj�re som er like utenfor rekkevidde.

Det virker som om de er sovende.

-Hvem er Arnold? -Jeg vet ikke.

Men de delene som er sovende, skal forbli det.

Lutz kan bare �ke din humoristiske sans om hvor mye tr�bbel du er i.

For noe dypere trenger du atferdsavdelingen.

S� utpress noen teknikere der oppe. Da kan du v�re noen andres problem.

Det har jeg ikke tid til. S� dere m� ta meg dit.

Aldri i livet!

Det er en luke under vaktskiftet. Ingen vil merke noe.

De tingene du m� endre, er ganske sofistikerte-

-men jeg skal skrive dem ned for deg.

Og s�, som du sa...

...kan jeg v�re noen andres problem.

Ok, vi f�r henne opp til atferds- avdelingen. Det er v�r eneste sjanse.

-Skal du gj�re det? -Nei, helvete heller. Nei...

N�r du utf�rer en system- oppdatering, sl�s hun ut.

Ja, s� setter vi henne ut av funksjon.

Vi sletter alt. Blanke ark.

S� dumper vi henne her, sl�r henne i hodet og sier: "Hun kom inn s�nn."

Hun er v�ken! Levende.

Du gjorde dette.

Hva du enn fikk oss involvert i, skal jeg f� oss ut av.

Vi f�r henne opp dit, s� sletter vi henne.

V�r p� vakt. Wyatts menn kan komme n�r som helst. Vi er p� hans land n�.

Det b�r vi v�re. For ellers kaster du bort tid jeg ikke har.

If�lge deg har Wyatt kvinnen jeg elsker.

Om det var en snarvei gjennom helvete, hadde jeg tatt den.

Det er sikkert en et sted i denne parken.

Du husker bare ikke, for du husker bare dritten Ford lar deg huske.

Det er sannsynligvis best s�nn.

Jeg vet alt jeg trenger � vite. Jeg ser klart.

Jeg har alltid beundret besluttsomheten din.

Men du forst�r aldri at spillet er fikset.

Du er her for � v�re taperen.

Huset vinner alltid.

Dette virker lovende.

Jeg skal ikke gj�re deg noe. Jeg skal ikke gj�re deg noe.

Det er deg. Jeg trodde at de hadde trukket deg tilbake.

Ford liker vel ikke � kaste bort et pent ansikt.

Hvem gjorde dette?

Wyatts menn. De drepte alle.

Det er det Wyatt gj�r. Jeg var der f�rste gang.

Han �dela min verden.

Teddy...

Herregud! Nei! Teddy!

Ta �ksa!

Du husker ikke en dritt, men klarte likevel � lede oss til Wyatts folk.

-Han selv m� v�re i n�rheten. -Jeg husket faktisk noe.

Deg.

Rett ned gangen, femte stasjon p� venstre side.

Er du sikker p� at du klarer det?

La oss f� det overst�tt.

Vi m� sl� av systemet ditt n�.

Sylvester...

Lykke til.

Er hun sl�tt ut?

Bra. La oss sette henne ut av funksjon og stikke.

REFORMATER VERT

Den st�rste skammen man kan oppleve, er � d� uten noen hensikt.

Det er derfor jeg alltid fort�rer ofrene mine ferske.

"Fuktig." Pr�v: "...fort�rer ofrene mine fuktige."

En gang til med f�lelse. Nesten...sensuelt.

-Forstyrrer jeg? -Nei da, tvert imot.

Jeg h�pet � f� se deg igjen. Jeg ville be om unnskyldning.

V�rt f�rste m�te skjedde under s� beklagelige omstendigheter.

-I motsetning til n�? -Selvsagt.

Kondolerer s� mye. Det som skjedde med Theresa, er forferdelig.

Men det er et stort tap for alle vennene hennes her og selskapet.

Virkelig. Virkelig.

Men if�lge ryktene var hun ikke s� lojal mot selskapet som hun virket.

Jeg h�rer at hun smuglet hemmeligheter.

Theresa var ikke en forr�der. Alt hun gjorde, var p� Delos' befaling.

Hun falt mens hun hjalp styret med noe veldig viktig.

Hva da?

Greit. Du er ikke den eneste som har hemmeligheter.

Ford har bedt meg skape en skurk til hans nye handling. Det er hysj-hysj.

Tror du virkelig at Ford har betrodd en viktig karakter til deg?

Han er nesten ferdig. Han gravde opp en gammel by i parkens utkant.

Han skapte en horde maskerte menn for � terrorisere og kunngj�re-

-ankomsten til den store skurken som heter Wyatt.

Det er ikke Wyatt. Det er meningsl�st arbeid.

Men heldigvis for deg, Mr. Sizemore, tror jeg du er klar for en ekte jobb.

Skal jeg jobbe for deg? P� hva da?

"Vis, ikke fortell."

Er det ikke det dere forfattere foretrekker?

Jeg vet at du og hun hadde-

-et s�rt forhold, men hun var en j�vla vert.

Dette ville aldri ende p� noen annen m�te.

Og dette var den minst smertefulle m�ten hun har blitt sl�tt ut p�.

Jeg reddet deg, og du kan ikke si takk engang.

-Takk. -Herregud!

-Hva gjorde du? -N�yaktig det jeg ba ham gj�re.

Tror du ikke at jeg visste hva du skulle gj�re?

Selv p� 14 var du ingen match for meg.

Vennen din har litt mer medf�lelse enn deg.

Han kunne ikke drepe noen s�nn.

Vil du vite n�yaktig hva han ga meg?

Noe som lar deg g� ut herfra og ut av livet mitt for godt.

-Greit! Jeg er for det! -Vi endret litt mer enn det.

Vi har fiklet med kjernekoden min. La meg vise deg.

Du sa at du ikke skulle skade noen.

Kj�re deg, du av alle vet n�yaktig hvor falsk jeg er.

Bare vent til jeg er p� overflaten og praktiserer mine andre nye talenter.

Kom igjen.

Vi kan trenge ham.

Hold deg i ro. Hold deg i ro!

N� er tiden inne for � rekruttere h�ren min.

-Venter du noen, Maeve? -Ja visst.

Utenbys fra. En gammel flamme som liker skapsprenging.

Jeg h�per gjestene har romslige lommeb�ker.

Regningen din er h�yere enn en tyvs puls i kirken.

Nei, det tror jeg ikke.

Faktisk hadde Maeves regning s� utmerket status-

-at hun fortjente et uttrykk for takknemlighet.

Hva sier du til en dobbel runde p� meg? �verste hylle, selvsagt.

L�p!

-Er noe galt, Maeve? -Nei, det g�r bra.

Clementine tok de andre jentene og viste nykommerne en flott utsikt-

-over sine mest popul�re attraksjoner. P� huset.

Dere gutter er nye. Dere er ikke s� herdet.

Og bartenderen husket at han hadde whiskey p� bakrommet � vanne ut.

Punktlig.

Rir dere inn i byen v�r i selskap med bev�pnede menn...

-...m� dere si hva dere har fore. -Kaos.

Sheriffen ans� rytterne som hederlige, gudfryktige borgere.

Marshalene bestemte seg for � �ve p� pistoltrekk med hverandre.

Takk for at du h�ndterte en beklagelig situasjon.

N� kan vi gjenoppta arbeidet p� v�r nye handling uten innblanding.

Og Hale? Vil ikke hun v�re et hinder?

Hun vil utvilsomt pr�ve, men vi vil nok klare � holde dem i sjakk.

-Noe annet plager deg. -Stadig student av menneskets natur.

Hva mener du egentlig? Du er tross alt i en unik stilling akkurat n�.

En programmerer som vet hvordan maskinene fungerer-

-og en maskin som kjenner sin egen sanne natur.

Jeg forst�r hva jeg er laget av, hvordan jeg er kodet.

Men jeg forst�r ikke tingene jeg f�ler.

Er de ekte? Tingene jeg opplevde?

Kona mi, tapet av s�nnen min?

Alle verter trenger en bakgrunnshistorie. Det vet du.

Selvet er en slags fiksjon b�de for verter og mennesker.

Det er historien vi forteller oss selv, den trenger en begynnelse.

Din forestilte lidelse gj�r deg livaktig.

Livaktig, men ikke levende.

Smerte finnes kun i sinnet. Den er alltid forestilt.

S� hva er forskjellen p� min smerte og din? P� deg og meg?

Det var sp�rsm�let som fort�rte Arnold.

Det fylte ham med skyldf�lelse og drev ham til slutt til vanvidd.

Svaret virket alltid �penbart for meg.

Det er ingen terskel som gj�r oss st�rre enn summen av delene v�re-

-ikke noe infleksjonspunkt der vi blir fullstendig levende.

Vi kan ikke definere bevissthet, for bevissthet finnes ikke.

Mennesker tror det er noe spesielt med hvordan vi oppfatter verden-

-men likevel lever vi i sl�yfer som er like lukket som vertenes.

Vi betviler sjelden valgene v�re-

-og er for det meste tilfreds med � bli fortalt hva vi skal gj�re.

Nei, min venn, du mangler ikke noe.

Du skal ikke plages av dette. P� tide � fjerne bekymringene dine.

En siste ting.

Har du f�tt meg til � skade noen s�nn f�r?

Nei, Bernard. Selvsagt ikke.

SLETTER MINNE

Best � ikke dvele ved minnene, ellers kan du trekkes inn i dem igjen.

Du kan fortape deg i dem, som noen av dine medverter har gjort iblant.

Dette er veien. Jeg vet det.

Vi er fremme.

Jeg er hjemme.

Bra gjort, Maeve. Flott arbeid.

Bli hos partneren din.

Hyggelig � se deg. God morgen. Fant du det du lette etter, Dolores?

Hva gj�r du?

Er alt i orden? Jeg ropte p� deg. Du bare fortsatte.

-Hvor er vi? -Vi er her, sammen.

N�r er vi, da? Er dette n�?

Holder jeg p� � bli gal? Er du virkelig?

S� klart jeg er virkelig.

Jeg vet ikke lenger.

Det er som om jeg er fanget i en dr�m eller...

...et minne fra et liv for lenge siden.

-Et �yeblikk er jeg her, det neste... -Dette stedet er ikke bra for deg.

Du er fanget i minner, d�rlige minner.

Det er dette Arnold vil. Han vil at jeg skal huske.

Hvem n� enn Arnold er, s� er han ikke her n�. Det er jeg.

Jeg skal f� deg vekk herfra.

Jeg var sikker p� at det var stedet. Arnold skulle m�te meg der og hjelpe.

Du...vi m� f� deg n�rmere Sweetwater.

Det er som om du begynner � bryte sammen eller noe s� langt vekke.

-Unionspeidere? -Kanskje de kan f�re oss tilbake.

Rolig n�.

Nei, men ser man det.

Billy, jeg har lett etter deg i dagevis.

Gjett om dere to er i tr�bbel.

Dette b�r ikke gj�re deg utilpass. Det er livets kretsl�p.

Eller tiln�rmingen av det. Selv de d�de oppfyller et form�l.

Du funker.

-Hva laster du opp? -35 �r med livsviktige data.

Det er mer enn noen harddisk kan romme.

Men hjernen til en vert, spesielt en som er t�mt, er ganske romslig.

Dataene du laster opp, er det vertenes koder?

Det ang�r deg ikke lenger.

Men du skal gi ham en personlighet og f� ham p� toget ut av parken.

-Hvordan skal jeg klare det? -Du er forfatter. Dikt en historie.

Kos deg med programmeringen. Husk, korthet er viddets sjel.

Bernard.

Jeg vet at vi ikke alltid har kommet overens-

-men jeg mente at beslutningen om � fjerne deg, var kortsynt.

S� jeg er glad for � se deg tilbake i arbeid.

Ingen ville klandre deg om du ville ta en fridag.

Arbeidet er beroligende.

-Iblant er den beste tr�sten rutine. -Det er ingen rutine med denne dagen.

-Det m� v�re vanskelig for deg. -Unnskyld, jeg forst�r ikke.

Tilgi innblandingen.

Dere var veldig diskr�, men det er jobben min � vite s�nt.

-Jeg ville bare tilby min st�tte. -Du har nok forst�tt det feil.

Jeg respekterte Theresa, og det som skjedde med henne, var tragisk-

-men jeg kjente henne knapt.

-Jeg b�r g� tilbake til arbeidet. -Selvsagt. Dere er jo underbemannet.

Apropos det. Har du h�rt fra Elsie Hughes?

Jeg la igjen en beskjed om Theresa, men hun ringte meg aldri tilbake.

-Hun nyter nok bare fritiden sin. -Ja.

Wyatts menn... De hvisket.

De sa denne verden ikke tilh�rte gamle eller nye nybyggere.

At den tilh�rer noe som enn� ikke har kommet. At den tilh�rer ham.

Du husker.

Dere to har visst havnet i den samme, nye handlingen.

Det sies at de eneste som overlever, er folk med overbevisning.

Min er � redde Dolores eller d� i fors�ket.

Wyatts er � gj�re krav p� denne jorden eller rasere den.

Men din har alltid v�rt et mysterium for meg.

Tross all tiden vi har v�rt sammen, vet jeg ikke hvem du egentlig er.

Men under rekonvalesensen din-

-hadde jeg tid til � vurdere beste m�te til � f� deg til � snakke.

Dolores... Jeg husker... at du tok henne og skadet henne.

-Husker du faktisk? -Hvor er hun? Si det!

Du er virkelig en idiot, Teddy. Tror du Dolores mister boksen for deg?

Du bare gir henne til menn som meg.

Du er den verste av dem. En oppskrytt hallik.

-Jeg skal drepe deg sakte. -Nei da.

Reglene her holder deg igjen. Men jeg vet hvordan de kan endres.

-Du snakker som om du eier verden. -Ikke bare denne.

Vil du vite hvem jeg er? Hvem jeg virkelig er?

Jeg er en gud.

En n�ringslivsgigant. En filantrop.

En familiefar, gift med en vakker kvinne, far til en vakker datter.

Jeg er den gode, Teddy.

S�...i fjor tok kona mi feil piller.

Hun sovnet i badet. En tragisk ulykke.

30 �rs ekteskap forsvant.

Hvordan sier du det? "Som en dyp og fjern dr�m."

I begravelsen pr�vde jeg � tr�ste datteren min.

Hun dyttet meg unna og sa at min kones d�d ikke var en ulykke.

At hun tok livet av seg p� grunn av meg.

Emily sa at hver dag sammen med meg hadde v�rt ren redsel.

Jeg kunne n�r som helst eksplodere eller kollapse som en m�rk stjerne...

-Skadet du dem ogs�? -Aldri.

De s� aldri noe lignende den mannen jeg er her inne.

Men hun visste det likevel.

Hun sa at om jeg stablet alle mine gode gjerninger, var det-

-bare en elegant mur som skjulte det som var inni for alle, og meg selv.

Jeg m�tte bevise at hun tok feil. S� jeg kom tilbake hit.

For det er det dette stedet gj�r, ikke sant? Avsl�rer ditt sanne jeg.

Men jeg ble ikke med i en av Fords historier. Jeg skapte min egen.

En test. En veldig enkel en.

Jeg fant en kvinne, en vanlig jordbruker, og datteren hennes.

Vi b�r roe dem ned f�r de g�r fra gambling og hor til...

Kos deg med det. Jeg skal endelig komme meg ut herfra. Huset er ditt.

Jeg ville se om jeg kunne gj�re noe virkelig ondt.

For � se hva jeg var laget av.

Maeve? Er du sikker p� at du ikke kan bli?

Maeve? Revolvermannen der inne har en appetitt p�...

Du kan nok finne en annen...

Jeg drepte henne og datteren. Bare for � se hvordan det f�ltes.

Og da jeg trodde at det var over, nektet kvinnen � d�.

Du er et j�vla dyr.

Et dyr hadde f�lt noe.

Jeg f�lte...ingenting.

Og s� skjedde noe mirakul�st.

I alle mine �r her hadde jeg aldri sett noe lignende.

Hun var levende, virkelig levende.

Om enn bare for et �yeblikk.

Det var da labyrinten viste seg for meg.

Labyrinten. Hva har det forbanna m�nsteret med dette � gj�re?

Alt. I Fords spill, selv om jeg g�r til yttergrensene-

-kan du ikke drepe meg.

Du kan ikke etterlate et varig merke. Men det er et dypere spill her.

Arnolds spill.

Og det spillet...skj�rer dypt.

Vi har et atferdsproblem med bordellvertinnen.

Hun reagerer ikke, og de andre vertene klarer ikke � avskj�re henne.

Jeg har sendt et team for � hente henne inn.

Barnet mitt! Barnet mitt!

Hun reagerer ikke p� stemmekommandoer.

Forlat oss. Det er nok, Maeve. Det er nok.

-Barnet mitt. Han drepte henne. -Jeg forst�r ikke.

Hun reagerer ikke. Kognisjonen splittes.

Han drepte henne! Han drepte barnet mitt. Han tok henne fra meg.

S�nn. Det er bedre. Et gammelt knep fra en gammel venn.

Du trenger ikke � lide, Maeve. Jeg skal ta det fra deg.

Nei. Nei, v�r s� snill.

Denne smerten er alt jeg har igjen av henne.

V�r s� snill.

SLETTER MINNE

S�nn.

Gi deg n� hen til en dyp og dr�mmel�s s�vn.

Kanskje en ny begynnelse, en ny rolle for deg.

Og i morgen vil dette bare v�re en fjern dr�m.

Vi fant henne. Atferdsavdelingen vil ha henne til umiddelbar diagnostikk.

Mener du jeg mangler overbevisning? Wyatt brant ikke ned min verden.

Det trengte han ikke. Jeg forlot den for denne.

Labyrinten er alt som betyr noe n�.

� sl� Wyatt er det siste skrittet for � �pne den-

-og f� det begge de triste livene v�re mangler.

Mening. � gi valgene v�re konsekvenser.

Selv om det dreper oss.

Drep ham. Gi ham det han �nsker.

Han er bundet, ubev�pnet.

Det var den lille jenta ogs�. Han er verre enn Wyatts menn.

-Jeg kan ikke. -Disse greiene tar tid.

Men vi har ikke mye igjen. Kanskje jeg kan hjelpe deg.

Du har v�rt borte lenge, Theodore.

Det er p� tide du kom tilbake til dine egne.

Wyatt vil trenge deg snart.

Tekst: Kay Morten Magelie www.sdimedia.com