All language subtitles for Jedini.izlaz.2021.1080p.WEB.H264-KG.Norwegian

af Afrikaans
ak Akan
sq Albanian
am Amharic
ar Arabic Download
hy Armenian
az Azerbaijani
eu Basque
be Belarusian
bem Bemba
bn Bengali
bh Bihari
bs Bosnian
br Breton
bg Bulgarian
km Cambodian
ca Catalan
ceb Cebuano
chr Cherokee
ny Chichewa
zh-CN Chinese (Simplified)
zh-TW Chinese (Traditional)
co Corsican
hr Croatian
cs Czech
da Danish
nl Dutch
en English Download
eo Esperanto
et Estonian
ee Ewe
fo Faroese
tl Filipino
fi Finnish
fr French
fy Frisian
gaa Ga
gl Galician
ka Georgian
de German
el Greek
gn Guarani
gu Gujarati
ht Haitian Creole
ha Hausa
haw Hawaiian
iw Hebrew
hi Hindi
hmn Hmong
hu Hungarian
is Icelandic
ig Igbo
id Indonesian
ia Interlingua
ga Irish
it Italian
ja Japanese
jw Javanese
kn Kannada
kk Kazakh
rw Kinyarwanda
rn Kirundi
kg Kongo
ko Korean
kri Krio (Sierra Leone)
ku Kurdish
ckb Kurdish (Soranî)
ky Kyrgyz
lo Laothian
la Latin
lv Latvian
ln Lingala
lt Lithuanian
loz Lozi
lg Luganda
ach Luo
lb Luxembourgish
mk Macedonian
mg Malagasy
ms Malay
ml Malayalam
mt Maltese
mi Maori
mr Marathi
mfe Mauritian Creole
mo Moldavian
mn Mongolian
my Myanmar (Burmese)
sr-ME Montenegrin
ne Nepali
pcm Nigerian Pidgin
nso Northern Sotho
no Norwegian
nn Norwegian (Nynorsk)
oc Occitan
or Oriya
om Oromo
ps Pashto
fa Persian
pl Polish
pt-BR Portuguese (Brazil)
pt Portuguese (Portugal)
pa Punjabi
qu Quechua
ro Romanian
rm Romansh
nyn Runyakitara
ru Russian
sm Samoan
gd Scots Gaelic
sr Serbian
sh Serbo-Croatian
st Sesotho
tn Setswana
crs Seychellois Creole
sn Shona
sd Sindhi
si Sinhalese Download
sk Slovak
sl Slovenian
so Somali
es Spanish Download
es-419 Spanish (Latin American)
su Sundanese
sw Swahili
sv Swedish
tg Tajik
ta Tamil
tt Tatar
te Telugu
th Thai
ti Tigrinya
to Tonga
lua Tshiluba
tum Tumbuka
tr Turkish
tk Turkmen
tw Twi
ug Uighur
uk Ukrainian
ur Urdu
uz Uzbek
vi Vietnamese
cy Welsh
wo Wolof
xh Xhosa
yi Yiddish
yo Yoruba
zu Zulu

Original subtitles

Det siste jeg husker er at jeg var lykkelig.

THE ONLY WAY OUT

6 ÅR SENERE

Min Sasa var alt for meg.

Jeg mistet familien min tidlig, så han ble min mann, bror og bestevenn.

Det verste er at jeg var der den kvelden.

Og jeg kan ikke huske noe.

Verken hvorfor vi var på klubben, hvordan brannen startet eller hvordan Sasa...

døde.

Hvorfor det var han og ikke jeg.

Men vet dere hva? Man kan ikke leve sånn.

Det har gått seks år og...

Sånn er det. Sasa er død og jeg lever.

Jeg må gå videre for min egen skyld og for min sønns skyld.

I dag faller dommen mot Srdjan Stefanovic Cane. Eier av klubben Only Way Out.

Stefanovic anklages for uaktsomhet, som bidro til å spre ilden

der 13 unge mennesker mistet livet.

Som representant for ofrenes familier er jeg veldig fornøyd med prosessen.

Vi i advokatkontoret Kolar har også blitt rammet av brannen.

Vi har gjort alt for at tiltalte skal få maksimal straff.

Det vil bli en advarsel ikke bare til klubbeiere, men til hele samfunnet

så noe sånt ikke skal skje igjen i byen vår.

- Mange takk, fru Kolar. - Selv takk.

Om du skulle trenge meg, så er jeg tilgjengelig.

Takk. - Fikk du med alt?

Hei. Er du ok?

- Du prater som om han alt er dømt. - Slapp av.

- Hvor er Viktor? - Du kjenner ham.

Han hater kameraer. Rart at han og Sasa er brødre.

De hadde samme pappa, men mødrenes gener må ha vært sterkere.

Når man snakker om mødre.

Vi ses på kontoret. Det kommer til å bli bra.

- Skal jeg følge med deg? - Det trengs ikke.

- Sikkert? - Ja.

Hva venter du av dagens dom? Får sønnen din rettferdighet?

Skal du fortsette karrieren?

Etter å ha hørt alle vitner og framlagt alle bevis

har retten blitt enig om at Srdjan Stefanovic, eier av Only Way Out

er skyldig for å ha unnlatt å treffe de nødvendige sikkerhetstiltakene.

Nødutganger manglet, og det var for få brannslokningsapparater.

At han har vært på flukt i fire år taler også mot den tiltalte...

Men han satte ikke fyr på klubben. Han er bare syndebukk.

Alle vet at terrorister gjorde det.

Den idioten er det siste vi trenger.

Politiet er bestukket til stillhet, akkurat som deg. Dere burde skamme dere!

Ut herfra. Vi har fått nok av dine idiotiske teorier.

Om dette er idiotisk... hvor er filmen fra overvåkingskameraet?

Det fantes fem kameraer på klubben, men bare fire filmer.

Hvor er den femte? Jeg bare spør. Du burde skamme deg!

Barna våre har har omkommet og du... snakker om feilinstallasjon.

Jeg skal avsløre dere alle. Jeg gjør det for mitt barns skyld!

Våkn opp, Serbia! Dere er bare en samling drittsekker.

Kan vi avslutte nå?

Med hensyn til alt dette erklærer retten Srdjan Stefanovic

skyldig i grov uaktsomhet når det gjelder sikkerheten

og dømmer ham til sju års fengselsstraff.

Sju år for uaktsomhet? De vil le av deg i ankedomstolen.

Hvorfor flyktet du i så mange år om det bare handlet om uaktsomhet?

- Hvorfor flyktet du? - Rettssaken er avsluttet.

Hører du meg? Sa jeg ikke at du skulle roe deg ned. Karene venter.

Ana, kom så går vi. Dette sirkuset er over.

Kom an, skatt.

Hva kan jeg hjelpe deg med?

God dag. Jeg vil anmelde noe.

- Legitimasjon? - Et øyeblikk.

Bulgarsk cabernet. Jeg fikk den av ordføreren i Sofia...

da jeg hadde konsert der.

Suzana...

Jeg må prate om noe.

Jeg ville at alt skulle være over først.

Det blir vanskeligere og vanskeligere å være her.

- Det vil være best for Luka og meg... - Nei, nei, nei.

For dere to er det best å ha en familie - en trygghet.

Et barn trenger å være elsket. Å ha sine egne omkring seg.

Jeg har gått gjennom det der.

Jeg godt hvordan det er å være enke i Serbia.

Det går over med tiden. Stol på meg.

Du må være sterk.

Slik. Du er flink til å rengjøre den.

Neste år drar vi alle sammen til Karadjordjevo.

Veldig bra. De har en god skytebane der. Da får du skyte litt.

Det stemmer. Skyv inn kappen nå.

ER DU SIKKER PÅ AT SASA ER DØD?

Zus?

Zus?

Zuzi! Zus!

Zus.

Zus, se her.

Kom hit.

Den nye sjefen setter så stor pris på deg at han gir deg en selvmordssak.

Det er som det er, Strbac.

Hengning. Kan ikke dagens ungdom overdose på piller i stedet.

Nei du. Enten Brankobroen eller krystallkronen.

Hva er det for tullprat?

- Hvem ringte inn? - En romkamerat. Han kom hit sju.

- Skal jeg bare skrive selvmord? - Ikke skriv noe ennå.

Send lik til obduksjon og alt datautstyr til rettsteknisk.

Helvete. Bestill en pizza.

Hei! Hvem slapp deg inn?

En politi sa jeg kunne pakke sammen sakene mine.

Jeg vet ikke hvem som sa det til deg. Alt blir her inntil videre.

Legg den fra deg.

- Hva gjør du her? - Vi bor sammen.

- Hva heter du? - Andrej... Andrej Matic.

Jeg er førstebetjent Dejan Strbac. Se på meg!

Når vi har en masse mekaniske sår

og det er umulig å fastslå dødsårsaken. Hva gjør vi da?

Nå?

Noen?

- Vi velger det som er lettest å bevise. - Ana.

En av mine beste studenter. Ikke i juss, men i medisin.

Ana? Jeg vet ikke om det er klokt å gjøre dette.

Jeg vet hvor vanskelig det er å akseptere et sånt tap.

Jeg har rett til å se det.

- Hvordan vet du at det er ham? - Jeg forstår ikke.

Hvordan vet du at det er hans lik? Hvem gjorde DNA-analysen?

Liket hadde Sasas klær og vi analyserte tennene.

- Det holder ikke, professor. - Holder ikke for hva?

DNA sjekkes om noe virker mistenkelig eller om familie eller politiet krever det.

- Hvem fra familien var her? - Da liket ble funnet?

Viktor Kolar. Sasas bror.

Han hadde definitivt forlangt en DNA-analyse om noe hadde vært uklart.

Hva skjedde, Viktor?

Jeg skal forklare alt, men først... Hva er det siste du husker?

Srdjan Stefanovic, eier av klubben 'The only way out'

ble dømt til åtte års fengsel i første instans.

Under domsavsigelsen skjedde en hendelse i rettssalen

da en far til et av ofrene hevdet at det ikke var en ulykke,

men et terroristangrep.

Politiet vet om det, men de er bestukket til stillhet. Dere burde skamme dere.

Dere burde skamme dere.

- Ana? - Herregud, Masa.

- Hva gjør du her? - Husker du ikke at du ga meg nøklene?

- Jo, for en nødssituasjon. - Hva er alt dette?

Sånn er det. Vi tilbyr utlendinger å hjelpe dem få serbisk statsborgerskap.

Hvorfor visste jeg ikke at Sasa holdt på med det?

Det er det vi gjør. Viktor gjør det. Og byrået vårt i Kroatia.

Det er ikke noe vi er stolte av. Men det er legalt.

- Vil du ha mer? - Nei.

Jeg må forberede brifingen til i morgen.

Jeg finner ikke Sasas datamaskin og klokke.

- Rolexen han fikk av faren? - Ja. Jeg finner den ingen steder.

Den fins ikke blant sakene fra politiet. Ikke hjemme hos Suzana.

Politiet kan godt ha funnet den. Sånt har hendt før.

Gjorde du alt dette for klokkens skyld?

Hvorfor gjorde du det da?

Jeg husker ikke noe, har du ikke oppfattet det?

Jeg husker ingenting.

Jeg må huske.

Djole fikset ikke bare datamaskiner.

Han drev også med...

illegale greier.

Ingen større greier. Han cracket passord og hacket profiler.

Når en jente vil vite om kjæresten flørtet med en annen på Facebook.

- Fortell, vær så snill... - Ja, tante.

- Ikke kall meg tante. - Ta det rolig. La ham prate.

- Vil du ha kaffe? - Nei, jeg drikker bare en kopp om dagen.

Han hadde stamkunder.

Folk som vil ha... mer.

Mer hva?

Ta seg inn i en datamaskin, spore hvor noen befant seg.

Han brukte kjælenavn på dem. Pukkelryggen, Snoken.

- Zvezdara-typen. - Og så var det Øksa.

- Og noen andre også. - Ja da.

Og den fyren som kom med datamaskinen

der det fantes bilder av den jenta Natasa.

Og?

Han kalte ham...

Purken.

- Jeg besøkte henne. - Jeg vet det. Burde jeg være urolig?

Hun vet ingenting.

Men hun er urolig.

Hun er klar over at hun ikke vet noe.

Hun fant noen pass.

Du må sjekke det. Det ser ikke ut som noe vi gjør.

Jeg har aldri likt henne.

Advokatkontoret Kolar ble opprettet i Beograd i 1957.

Strbac?

Du jobber mye. Du har ikke vært så flittig før.

Obduksjonsrapporten for Djordje Radovic har kommet.

Ingen tegn på vold. Det vil vise seg at det var selvmord til slutt.

Resultatet kom veldig raskt.

De har ikke gjort noen toksikologisk rapport.

De gjorde det de mente var nødvendig.

Saken er løst... om ikke du sier at du har noe annet.

Vi vet begge at bare en proff kan få et drap til å se ut som et selvmord.

Gutten var på kontoret mitt.

- Når da? - Dagen han skal ha tatt livet sitt.

Han ba meg sjekke navnet Natasa Vranjes.

Han sa at han hadde bevis på at hun var innblandet i saken.

Hvis de drepte ham, gjorde de det for å skjule de bevisene.

Natasa Vranjes. Hun er oppført som forsvunnet.

Hun var praktikant på advokatkontoret Kolar.

Mannen hennes tror at hun hadde et forhold til noen der.

Tror du noen har drept henne?

Du er den første av ofrenes familier som kommer og spør meg om saken.

De vil bare...

ta noen for det. Det spiller ingen rolle om den er skyldig eller ikke.

- Ta litt raki. - Takk.

Dette er alt... Alt jeg har klart å samle i disse seks årene.

En liste over alle som var på klubben.

Vitnemål. Referat fra rettssaken.

- Unnskyld meg, men... - Ja, fortell...

- Du nevnte en savnet film. - Ja, ja, ja.

Her er den. Klubben hadde fem kameraer.

Jeg pratet med bartenderen som overlevde.

To ved inngangen. To i baren. Det femte var her, i boden.

Politiet har bare fire filmer.

Hvor er den femte?

De sier at kameraet ikke virket.

Men jeg mener...

Og... du, da...

Merket du ikke noe den kvelden?

Hva?

Din manns lik...

ble funnet der brannen startet.

Om du var der... så du kanskje noe.

Ana og Sasa Kolar fra det kjente advokatfamilien.

Gift, et barn, veldig rike

og på en klubb dit unge går.

Hvorfor befant mannen din seg der den kvelden?

Hva gjorde han der, Ana? Og hva hadde du fore den kvelden?

Hører du hva jeg sier?

Hva gjorde du der, Ana? Ana!

Brannen som drepte 13 ungdommer.

Tragedien på klubben forandret alt for 13 ungdommer.

Meldt savnet.

16. september 2014.

Kjenner vi hverandre?

Det var det jeg hadde tenkt å spørre deg om.

Vi pratet på klubben den kvelden, ikke sant?

Ikke si at du ikke husker det, for du stirret på meg i rettssalen også.

Hvorfor?

Du har sett filmen fra boden.

Hvordan startet brannen? Hva skjedde den kvelden?

Det er ikke meg du burde prate med.

- Hvordan føler du deg? - Hvorfor fikk jeg sju år, Viktor?

- Avtalen var jo... - Avtalen vil bli holdt.

Advokaten har forklart alt. Dommen faller etter anken.

- Jeg kan ikke sitte her i sju år. - Det kommer du ikke til.

Du er ute om ett til ett og et halvt år.

Det er mindre enn du hadde fått for kokainlanging.

Du hadde besøk.

Slapp av. Vær smart.

Ana Kolar?

- Ja. - Beklager om jeg skremte deg.

Jeg er førstebetjent Dejan Strbac.

Kan vi prate litt?

- Er det sikkert at du ikke husker henne? - Hvorfor skulle jeg det?

Hun var praktikant på deres advokatkontor for lenge siden.

- Hun heter Natasa Vranjes. - Vi har hatt mange praktikanter i firmaet.

- Hvorfor spør du om henne? - Fordi hun forsvant for seks år siden.

Jeg er virkelig lei for det, men jeg forstår ikke hva det har med meg å gjøre?

Det har med mannen din å gjøre.

Ana, har mannen din noensinne...

- Hvordan skal jeg si det? - Hva, førstebetjent?

- Om han har ligget med henne? - Dere har kontor i Kroatia.

- Ja. Vil du ha noe å drikke? - Nei takk.

- Sasa dro dit en del, ikke sant? - Ja, selvsagt.

Da han var der... vet du hvor han bodde?

Jeg vet ikke. På hotell.

- Hvilket hotell? - Jeg vet ikke, førstebetjent.

Hva har det med min avdøde ektemann å gjøre? Ha har vært død i seks år nå.

Bare et spørsmål til. Har du noensinne sett en sånn penn?

- Nei. - Royal Palace.

Det er hotellet i Split.

Den ble funnet i Natasa Vranjes leilighet.

Får jeg vise hva jeg fant på Anas datamaskin?

Hvordan kjente du til passordet?

- Og linken? - Avsenderen er ukjent.

Hvem har sendt mailen?

Kom an, ro deg ned. Vi skal prate.

Slapp av, sier jeg.

Jeg kan ikke prate akkurat nå. Jeg ringer deg.

- Ana? - Suzana.

Jeg må reise bort. Jeg har et møte.

- Hvor lenge blir du borte? - En til to dager. Jeg ringer deg.

- Får jeg prate med Luka? - Luka! Luka?

Slapp av. Han er her et sted. Alt går bra her.

- Prøv å koble av litt. - Det skal jeg. ha det bra.

Bestemor, er alt bra med mamma?

Jeg vet ikke, vennen.

Men du skal vite at uansett hva som hender...

så er jeg her. Jeg forsvinner ingen steder.

Nei, ingenting. Har du en bookingbekreftelse på mobilen?

Min mann bestilte. Prøv med navnet Sasa Kolar.

Ja da, et øyeblikk bare. Nei... ingenting.

Så rart. Han er ofte her. Du kjenner ham kanskje igjen?

Nei, vi får ikke gi ut sånn informasjon.

- Hvordan kan jeg hjelpe deg? - Hun sier at mannen booket for henne.

- Navnet? - Sasa Kolar.

Ring mannen din, så løser vi det. Ingen problemer.

Jo, men det går ikke.

Har dere et rom til meg?

Absolutt. Utsikt mot byen, eller havet?

Jeg er vakker på dette bildet.

Hvordan kan et pass fra et så lite land ha så stor verdi?

Betal nå, ellers blir prisen høyere.

Dere kroater får meg alltid til å le. Skål!

Kan du komme litt, Toni?

- Hva skjedde? - Hotelldirektøren fra Royal ringte.

Sasa Kolars kone har vært der og spurt etter ham.

- 'Spurt etter ham'? - Jeg vet ikke.

- Underhold dem til jeg er tilbake. - Ja da.

Jeg vil ønske deg velkommen igjen.

Jeg håper du har kommet i orden. Er det ikke fin utsikt?

- Er alt i orden? - Kjenner du igjen denne mannen?

Vær så snill, nikk om du har sett ham nylig?

Ok, hvor mye?

100?

500?

1.000?

Om du trenger noe, skal jeg personlig ta meg av det.

Nå er det din tur...

- Den er ekte. - Ja, det er en ekte pistol.

Strekk på armen. Strekk...

Hele veien, slik. Den skal ligge i linje med skulderen. Støtt med venstre hånd.

Sikt og skyt.

Bra! Hør her, Luka.

Du kommer til å vokse opp og bli noe, må vite.

Helvete.

- Hva er det? - Han har virkelig beskyttet harddisken.

De andre hadde bare vanlig kryptering.

- Og? - Denne inneholder viktig informasjon.

- Kan du låse den opp? - Det vil ta litt tid.

- Hvor lang tid? - Jeg vet ikke... noen dager.

Gjør det så raskt som mulig.

Strbac...? Tar du aldri telefonen?

- Jeg kommer. - Bli med meg.

Ja, sjef.

Jeg har en overraskelse til deg, men jeg har ikke kunnet finne deg på hele dagen.

- Hva er det? - Strbac, Strbac.

Du ville avhøre henne, men du kjenner ikke engang til pikenavnet hennes.

- Dragin? - Anna Kolar... født Dragin.

Hun har visst hatt en traumatisk fortid.

Trist å måtte treffes her, men på hotellet ser de og hører alt.

- Jeg forstår. - Vi går en tur.

- Han bodde ofte på hotellet vårt. - Når var han her sist?

Jeg vet ikke. Det var nok fem-seks år siden.

Han pleide å komme med en...

Jente.

Skal jeg være ærlig, var det ikke bare én jente.

Kvinnene i Split jaget ham, og han var ikke vanskelig å fange.

Men i senere tid var det bare en. Hun lot som om hun kom fra Beograd.

Kort, blond, så vidt jeg husker. Veldig ung.

- Husker du hva hun het? - Nei, det var lenge siden.

Men jeg husker at han tok dem med til et hus på øya Biçsevo.

Det er det jeg vet.

Hva er det?

Mappe: 2503/92 - Ana Dragin.

ÅSTEDSRAPPORT

Det er visst flere enn jeg som tror at Sasa lever.

Jeg har hatt det på hjernen hele tiden.

Ikke tro at den som skylder deg så mye penger, plutselig dør.

Det var hit Sasa tok alle kvinnene.

Jeg hadde ingen anelse om at huset fantes.

Gud vet hva mer jeg ikke visste om ham.

Falske pass? Er det det dere har drevet med?

De er ekte pass, ikke falske.

Vi tilbyr kundene en helt ny biografi.

Det inkluderer jobb, familie, skole. Alt man trenger.

- Så det er det dere har drevet med her? - Ja.

Sasas pappa begynte med det på 70-tallet, da jugoslaviske pass var mye verdt.

Hvorfor ba du ikke Viktor om pengene etter at Sasa hadde dødd?

Sasa og jeg jobbet bak ryggen på ham. Det var derfor.

Jeg burde forstått det. En mann som lurer broren sin, lurer alle.

Men det er slutt på det nå. Jeg skal ikke forsøke å finne ham.

Du har en måned på deg å betale meg, ellers får du problemer.

Både deg og Viktor. Oppfattet?

Det kan du hilse mannen din om du finner ham.

Vi ses snart, fru Kolar.

- God aften. Fru Ana Kolar? - Ja.

Vi har ordrer om å ta deg inn til avhør. Vær så god.

- Overrasket? - På hvilken måte?

En ved navn Kolar kommer inn til avhør uten en advokat til stede.

Hva har du på meg, siden du tar meg inn?

Jeg forstår at du har erfaring med politiet.

Nei, førstebetjent. Jeg jobber som forretningsjurist.

Hva har du på meg?

Unnskyld meg, men det er jeg som stiller spørsmålene.

I så fall ringer jeg advokaten min.

Du har kanskje hørt om Viktor Kolar.

Det fins ting du vet.

Og så fins det ting jeg vet.

Ingen klarer seg uten den andre.

Nå er det meg.

Vær så god.

Det er samtalelister.

Samtaler som Natasa Vranjes har ringt.

Det tok en stund å finne ut hvem det siste nummeret tilhørte.

Sasa! Sasa!

Hvorfor ringte Natasa deg den kvelden?

Jeg husker ikke noe. Jeg husker ingenting før brannen.

Dette husker du kanskje.

Vet du at du har gått i terapi i 20 år?

Det husker du heller ikke? Ana Dragin... Dette er dagen du begynte i terapi.

Før du ble Kolars protesjé, var du en sak for staten.

Jeg er ikke så flink med medisinsk terminologi.

Kan du forklare hva posttraumatisk stress er?

Det jeg vet gjennom min enkle dannelse er at det forårsaker stress og søvnløshet...

mareritt, panikkanfall, aggresjon...

og voldelig atferd. Husker du at du vært voldelig. Natasa Vranjes?

Husker du at du har vært voldelig?

Viste du voldelig atferd? Husker du det... Kom inn.

Unnskyld at jeg avbryter, det har kommet en mail du må se.

Jeg tror vi er klare, førstebetjent. Neste gang tar jeg med advokaten min.

Jeg hadde ikke ventet at du skulle ringe meg.

Spesielt ikke etter den siste gangen.

Så...

Så jeg har tenkt på alt i lenger tid.

Du er en eneste som har besøkt meg.

- Og jeg... - Nei, nei. Det er ingen fare.

- Takk. - Du...

- Tok du med listen? - Ja, ja.

Her.

Den inneholder alle navn.

Alle som var på klubben den kvelden.

Adresser, telefonnumre, all informasjon jeg kunne samle sammen.

Milica Dragin.

Finner du noen?

- Hva gjør du her? - Jeg har pratet med Praki.

- Vil du komme inn? - Nei.

Hun jobbet lenge med harddisken og fikk fram noen filer før de tok den.

Hun fant noe.

Hva?

- Vi snakkes. - Ok.

Vi ses.

Mørkt hår.

Vakker kvinne.

Jobbet som servitør på klubben.

Etter brannen lå hun på sykehus i noen dager.

Så havnet hun i en sekt.

Solens familie, noe sånt.

De sier at det er en kunstnerkoloni.

Men vi vet alle hva de er for noe.

Hvorfor spør du spør om henne?

Hva betyr hun for deg?

Skål!

Er du forbannet? Du blir saksøkt. Men du vet Denniz...

- Hallo, alle sammen! - Masa, så hyggelig å se deg.

Du har ikke forandret seg i det hele tatt, Amanda. - Hvordan går det, Martin?

Vakker som vanlig, Masa. Viktor er en heldig mann.

- Kjenner du Maxim? - Hei.

- Gjør du oss selskap? - Nei, jeg har bare et minutt.

Jeg må stjele ham litt. Han har visst bare ører for dere.

Det tar bare en kort stund.

- Hva vil du ha, Martin? - Jeg vil ha tartarbiff.

- Vil du ha en sånn? - Jeg vil ha en biff.

Viktor?

- God aften, førstebetjent. - Hvorfor svarer du ikke i mobilen?

Hva?

Tante ble sur for at vi traff deg uten advokat.

Ok, ingen fare. Hør her.

Er det her... politien som besøkte Djole?

Ja.

- Er du sikker? - Ja, jeg husker ham.

Han var hos oss noen dager før Djole døde.

Kjenner du ham?

Deres fordømte jævler!

Ved å gå på glødende kull, får man tilbake energien man får når man blir født...

men taper med tiden.

Slipp alt og la ilden brenne ned all dårlig energi dere har.

Deres feil, lidelse, svakheter.

Milica?

Hvor har du vært?

Jeg har vært så urolig.

Du vet at pappa elsker deg.

Jeg visste du ville komme. Vi har et evig bånd. Det er vår karma.

Jeg hadde kommet før om jeg hadde visst hvor du var.

Jeg husker ikke at vi møttes den kvelden. Jeg husker ikke noe.

Ta denne. Jeg har laget den til deg.

Milica? Hallo?

Fortell hva som skjedde der.

Når da?

Den kvelden på klubben. Jeg vet at du jobbet der.

- Jeg kom dit for å treffe deg. - Her, jeg har laget den til deg.

- Vil du ikke ha den? - Jo, jo. Jeg liker den.

Hvor er...

Hvor er jenta?

Ta denne.

Ta denne. Jeg har laget den til deg.

Liker du den?

Ta den da.

Hvor er Vojan og Bokan? De fordømte kukksugerne.

Å, unnskyld meg.

For en liten skjønnhet.

Nyt det, Skallen. Nyt hver stund med henne.

Når guttene begynner å jage henne, forstår du.

Tamara, lille venn... Vis sjefen hva pappa har lært deg.

Ta deg av henne, bror.

Ta deg godt av henne.

- Hallo! - Det er Ana.

Nå husker jeg alt. Jeg har vært hos søsteren min. Vi må treffes.

Hva skjedde?

Det har pågått i 30 år, siden pappaen min giftet seg på nytt.

Jeg må rydde opp dritten etter dem.

Jeg vet det.

Viktor, jeg vet alt.

Men du må gjøre dette for familien vår. For barnet ditt og for oss.

Jeg kan ikke. Jeg kan ikke.

Hvordan hadde du tenkt deg da?

Du slipper det bare og siden får vi se hva som hender?

Vil du at folk skal få vite at det var du som gjemte filmen fra klubben?

Det driter jeg i. Jeg kan bare ikke fortsette med dette. Jeg kan ikke.

Takk.

- Kan vi prate? - Vær så snill, Viktor, vi er ikke alene.

- Hva vil folk tro? - Jeg bryr meg ikke om hva de tror.

Hvorfor tenkte du ikke på det før da du sendte ut den filmen?

Hva?

Som alle andre vet jeg at pappa begikk en feil

da han forlot mamma for deg. Alle vet at du er...

vanlig.

Men jeg var ikke enig med dem da de sa at du er dum.

Vet du hva du forårsaket oss med spillet ditt?

Han var min sønn.

Min eneste sønn.

Om noe skjedde barnet ditt, ville du gjøre alt for å finne ut hva som skjedde.

Jeg vet at du foraktet ham.

Og jeg vet at han hadde sine problemer, men han var barnet mitt.

Viktor...

Broren din.

- Hva er det? - Kommer dette ut, er vi ferdige.

Jeg gir denne til deg, fordi jeg forstår deg.

Du må love meg... at det blir innen familien.

- Viktor, hva er det for noe? - Filmen fra klubbens femte kamera.

Jeg husker Natasas samtale nå.

Det var rett etter Lukas' bursdag da vi kom tilbake på kvelden.

Hallo?

Du må ha ringt feil.

- Og hva gjorde du? - Ingenting da.

Hun virket... på et vis...

urimelig, gal. Jeg visste ikke om jeg skulle si noe til Sasa.

Men siden dukket Natasa opp hjemme hos oss.

Sasa?

Sasa?

Sasa!

- Sasa! - Jeg går ned og sjekker.

Sasa!

- Nå skal du faen meg få. - Slipp meg! Jeg må si det til henne.

Jeg skal fortelle om huset og alle jentene og barnet også.

Jeg har aldri sett ham så rasende.

Han var alltid myk og fin mot meg og Luka. Han var ikke seg selv.

Hva sa han da han kom tilbake?

Natasa er en gal kvinne.

Syk.

Vi har ikke forlenget kontrakten hennes... så hun vil ta hevn.

Hun vil presse meg.

Har du ligget med henne?

Tror du jeg ville være utro med en praktikant på kontoret?

Jeg stolte alltid på Sasa. Jeg ville tro ham denne gangen også, men...

Det var noe som gjorde meg mistenksom.

Du har sikkert den følelsen hele tiden.

Følelsen av at noen skjuler noe.

Sasa!

Jeg prøvde å ringe Natasa, men det gikk ikke an å få tak i henne.

- Og Sasa? - Hva tror du? Han nektet for alt.

Jeg er helt utslitt. Jeg går og legger meg. Kommer du?

Var Natasa der også?

Hva mener du med det?

Jeg så bildene, Sasa.

Hvilke bilder?

- Hvilke bilder så du? - Bildene på datamaskinen din.

Hva så du?

Ana, hva så du?

Hei, hei, hei...

Hva er det med deg?

Jeg så bildene av jentene. Det fantes et bilde av Natasa også.

- Hvorfor har du de bildene? - Natasa har havnet i dritten.

Hun ba meg hjelpe henne å komme seg ut av det.

Jeg gikk med på det, dum som jeg er.

Jeg ville hjelpe jenta. Så begynte hun å presse meg.

Jeg er ferdig, skatt.

Vi går og legger oss.

Kom.

Så du nyhetene om Natasa Vranjes?

Praktikant som nylig sluttet. Hun er helt forsvunnet.

Det blir sagt at hun forlot hjemmet sitt lørdag kveld.

Etter det har ingen sett eller hørt noe fra henne.

Hvorfor anmeldte du ham ikke?

Sasa Kolar? Jeg ville bare ta med Luka og flykte et sted.

Jeg visste bare ikke hvordan.

Jeg hadde ingen egen familie. Det var bare Sasas folk rundt meg.

Suzana, Viktor, Masa, kollegaene hans og venner.

Når gikk du til klubben?

Da jeg innså at jeg bare hadde en person jeg kunne betro meg til.

Min søster, Milica.

Det er bra du er her. Du og jeg tar oss av det.

I kveld flytter du hjem til meg. Leiligheten min er ikke mye å...

Det er en eneste røre.

- Milica? Har du ikke hørt meg? - Søsteren min er her, Cane.

Jeg ba deg bli ned. Karene venter på deg.

Jeg er straks tilbake. Ta en drink. Si at Cane spanderer.

Ja, jeg kommer.

Ana? Hva skjedde på klubben? Hva gjorde Sasa der?

Ana! Ana!

- Nå går vi hjem. - Nei.

- Våg ikke å lage en scene her. - Slipp meg, vær så snill.

Nå blir du med.

Hva holder du på med?

Jeg stolte på deg. Men du er akkurat som alle andre.

Sasa, hold opp, vær så snill!

Hva er det du vil? Forlate meg og ta med sønnen min?

Din fordømte hore!

Opp med deg, vi går hjem.

Nå skal vi hjem.

Sønnen min!

Det var enten ham eller meg.

Hva skjer nå?

Jeg tar meg av det. Stol på meg. Jeg skal få Strbac til å holde kjeft.

Jeg har sendt videoen med Sasa til Ana. Jeg vet hvor høyt hun elsker ham.

Hun hadde aldri sluttet før hun fikk vite hva som skjedde.

- Vær så snill, ro deg ned. - Du har ikke sett filmen, Dragan.

Du forstår ikke hvor forferdelig det er å se noen drepe sønnen din.

Du forstår ikke!

Men barna hennes er her, Suzana. Hun må komme hit.

Jeg ringer noen av karene mine.

Hallo, Kuzmâ.

Hør etter. Sasa Kolar drepte Natasa Vranjes.

Forstår du? Bozovic, ligger med Kolars mor.

Han har ringt inn noen karer fra politistasjonen.

Hør her. Hvis noe hender meg...

lov at du beskytter Ana Kolar. Jeg ber deg.

- Jeg sender deg nummeret hennes nå. - Jeg kan ikke. Hører du meg, Strbac?

Strbac!

Hvordan går det, Storskallen?

Nå snakker vi.

Hvordan går det? Hvorfor er du så anspent?

- Hva vil du, Bozovic? - Det er Bozovic nå? Ikke sjef?

Er det Svinehodet som er sjefen din nå?

Hei, ta det rolig nå, Storskallen.

Jeg kom jo akkurat, så vi ringer en gammel venn.

Vet du hvor Goksi er nå? Han er i Sverige.

Husker du hvor nøye han var?

Hvordan går det, Strbac? Det var lenge siden. Jeg er hjemme hos Tamara.

Datteren din har blitt en riktig skjønnhet. Jeg liker henne godt.

Det hadde vært jo kjedelig om hun skulle måtte lide.

Rører du henne, dreper jeg deg!

Hva faen, din jævel. Hva faen er det med deg?

- Din jævel. - Hvis du krøker et hår på hodet hennes...

Det lover jeg. Jeg skal knuse deg.

Hold opp nå. Det avhenger av deg.

- Din fordømte... - Hva vil du?

Hva vil du meg?

Jeg vil at vi avslutter dette.

Den lille datanerden visste for mye. Vi var nødt til å rydde ham av veien.

Og da jeg trodde at alt var over, begynte du å grave i det.

Du gikk i ledtog med denne Ana Kolar. Damen er syk og du stolte på henne.

Du stoler fremdeles på henne.

Glem alt hun har fortalt deg, og så sykemelder du deg noen måneder.

Så hjelper vi deg å få trygd. Du burde fikse livet ditt.

Får jeg spørre om noe?

Drepte du Djole med dine bare hender?

Eller sendte du noen andre?

Du skal alltid til bunns med alt.

Hva om jeg hadde fått tak i deg først den kvelden?

Da hadde du fått begrave Natasa.

Vær smart nå...

så vil datteren din klare seg.

Hallo, Suzana. Jeg vil bare fortelle om Strbac.

Han er ikke noe problem lenger.

- Flyet gikk i stykker. Kan du fikse det? - Ikke nå, vennen.

- Vær så snill. - Lek på rommet ditt. Jeg kommer straks.

- Lov å komme raskt. - Gå nå. Pappa kommer snart.

Bozovic vet at du kommer for å hente sønnen din.

Han kommer enten til å drepe deg, eller låse deg inn.

Gjør som vi har blitt enige om. En ting til.

Vi har funnet Strbac. Han har tatt livet av seg.

Jeg kjenner ikke til noen detaljer. Vi jobber med det.

Han var den beste og han gjorde mye for oss to.

Nå gjør vi dette for ham.

Jaha. Bra.

Bra. Takk.

Ha det.

Hvor er Luka? Jeg vil treffe sønnen min.

Og min sønn, Ana? Hvor er sønnen min?

Jeg så filmen fra klubben.

Jeg så den.

Hvordan kunne du? Hvordan kunne du?

- Sasa elsket deg. - Sasa var et svin.

Han var en morder. Jeg besøkte kjæresten hans fra universitetet i går.

Jeg så hva han gjorde med henne.

Det var 20 år siden. Alle gjør feil.

Sasa angret. Han ble klokere.

Huset i Kroatia, da? Visste du om det?

Sasa angret ikke. Han ble bare smartere.

Han sørget at ingen fikk vite det. Jeg så hva han gjorde med dem.

Natasa Vranjes var hos oss den kvelden. Hun ville si at han var gravid.

Natasa var en hore. En av mange som presset ham.

Hvem vet hvem sitt barn det var.

Si meg, Suzana.

Visste du at han drepte Natasa?

Selvsagt visste vi det. Hva? Hva er det du vil?

Vil du presse fram en tilståelse? Ja, jeg innrømmer det.

Din venn Strbac var også der. For et party det var.

Han skulle rydde opp. Jøss, for en røre det var.

Men sånn blir det når barn leker.

Og nå, da? Hører vi noen helikoptre eller sirener? Nei.

Ingen kommer for å redde deg. - Ta henne.

Luka! Gutt!

Slipp meg!

Vær klar. Vi følger avtalen.

Trodde du virkelig jeg kunne skade Luka?

Han er det eneste jeg har igjen etter Sasa.

Slipp meg!

Slipp meg!

Politimester Kuzmancevic har sendt oss.

Nei, nei, nei, la meg treffe sønnen min. Slipp meg!

Dere har ingen rett! Jeg vil treffe sønnen min.

- Det er ok. Jeg har Ana. - Slipp meg! Luka!

- Jeg sa at alt ville bli bra. - Nei, det er noen andre her, Dragan.

Det er ingen her. Hva er det?

- Luka! - Gå bort fra henne.

Slipp våpenet!

Slutt, Dragan. Ikke kom nærmere. Gå bort fra henne.

- Slipp våpenet. - Gå bort fra henne. Jeg skyter.

Bort fra henne.

Dette er eneste rettferdigheten for min sønn. Den sanne rettferdigheten.

- Mamma! - Luka!

- Dragan, slipp meg! - Nei, Luka!

Slipp meg! La meg være!

La dem ta henne.

Ser du ikke at de ikke gjør det. Fatter du ikke at Viktor har lurt oss?

Opp med hendene!

- Ned! - Hva faen gjør du?

- Opp med hendene, sa jeg! - Vet dere ikke hvem jeg er?

Du er anholdt for drap på Djordre Radovic og medvirkning til drap på Natasa Vranjes.

- Ta ham med. - Du skal få igjen for dette.

Dere vil ikke engang fatte hva som hender. Jævler.

Politi!

- Slipp våpenet! - Du slipper våpnene.

TRE MÅNEDER SENERE

Hei, Ana.

Vær så god og sitt. Vil du ha noe å drikke?

- Er kontraktene klare? - Ja...

Sett deg, er du snill.

Ok...

Luka fant den i huset her om dagen.

Hvor lenge har dette pågått?

- Ana, vi må være sikre. - Sikre på hva?

Hvem jeg ligger med? Er det familien sønnen min skal komme tilbake til?

Det er familien som sørger for at du ikke havner i fengsel og som beskytter deg.

Du har ikke beskyttet oss, Viktor.

Du vet godt hva som vil skje om den filmen kommer ut.

Jeg lurer på hvordan det ville påvirke ryktet ditt.

Vær litt takknemlig. Fatter du hva jeg har risikert?

- Nå og for seks år siden. - Ta det rolig, Viktor.

Så fint for deg. Jeg antar at du også har en avtale med Bozovic.

Han blir tydeligvis bare tiltalt for drapet på Djordje.

Sasa eller Natasa nevnes ingen steder, som om det ikke har hendt.

Som om Suzana og Dragan bare fikk for seg å drepe ham.

Er ikke det best for Luka?

Hadde det vært bedre om media skrev at faren hans var en morder?

Nei.

Jeg vil ikke at sønnen min har noe å gjøre med denne familien i framtiden.

Ok, da skriver vi under.

- Når skjer transaksjonen? - Tidlig i morgen.,

- Ok, ha det. - Vent, det er et utenlandskonto.

- Ja, har du et problem med det? - Nei da. Hvordan fikk du tak i den?

Jeg fant den da jeg gikk gjennom Sasas papirer.

Det var der han plasserte pengene fra affærene med Toni, bak Viktors rygg.

Jeg ble like overrasket selv. Spesielt da jeg så kontoutskriften.

Farvel.

- Hvorfor sånn hast? - Du hadde rett, Nenad.

- Mener du at alt er her? - Ja.

Det viser hva som skjedde da brannen startet.

Alt du ville vite.

- Og nå kan jeg...? - Du kan gjøre hva du vil.

Ha en god dag.

Ahmad, Ahmed, Ahmad, samme sak, hva?

- Unnskyld meg et øyeblikk. - Jeg skjønner, Toni, Toni...

Ana, så hyggelig.

Du er den smidigste fra Kolar jeg har jobbet med.

- Fikk du pengene? - Ja da.

Gjelden er betalt.

Har du noe igjen på kontoen?

- Har du fikset det jeg bestilte? - Selvsagt.

Sime?

Hvor lenge blir du i Split?

Noen dager... Kanskje mindre.

Vi kan jo treffes, om du vil. Ingen forpliktelser. Kaffe.

- Jeg kan vise deg byen. - Jeg er lei for det, men...

Én kriminell advokat holder for meg.

Vær så god.

Åpne den.

ANA GRASO Fødested: Kumrovec

- Hva er det? - Ikke noe. Bare passet funker ved grensen.

Vet du hvor du skal ta veien?

Får jeg foreslå Spania. Jeg har en leilighet i Marbella.

- Stedet er perfekt... - Takk, Toni.

Vi ses.

Vent!

Lykke til.

Norske tekster: Per Olav Wiborg-Maurstad Ordiovision Group

Can't find what you're looking for?
Get subtitles in any language from opensubtitles.com, and translate them here.