Original subtitles

Copyright (C) NRK

Norske tekster: Søren Munch

Tyrkia, Militærbasen i Iskenderun

Han er din.

-Bare ett spørsmål. -Jeg vet det.

Hallo? Går det bra med deg?

Jeg jobber for franske myndigheter.

Gleder meg.

Jeg har et spørsmål jeg vil stille deg.

Dette er Abu Amar, ikke sant?

Han skjuler seg i Gaziantep. Hvor?

I den feite rumpa di.

Jeg vet at du vet hvor han er. Du vil si det til meg.

Det er kun et spørsmål om tid.

Men du har ikke tid. Pappa sa det. Kun ett spørsmål.

Svar!

Greit. Da spør jeg Amin Rafaa.

-Amin Rafaa er ikke her. -Snart, så.

Vær rask, eller så gir vi oss her.

Hvor i Gaziantep skjuler Abu Amar seg? I hvilken gate i Sehitkamil?

Gata der mora di ...

Svar på spørsmålet hans!

Han er hos sin skaper.

Er Abu Amar død?

Du fikk svaret ditt. Nå må du gå.

Takk.

Dette var ingenting. Tyrkerne er ikke de verste.

Jeg vet det.

Han røpet ingenting. Vi vet at Abu Amar er død.

-Det var ikke derfor jeg var der. -Hvorfor var du der da?

For å spille dum.

Jeg fikk fangen til å tro at vi er nære ved å fakke Rafaa, alias Iode 1.

Nå er jeg nokså sikker på at han vil prøve å kontakte ham.

-Hvordan? -Tyrkerne vil la ham ta én telefon til kona.

Kona er søsteren til Iode 1. Vi vet hvor hun bor.

Han gir henne en kodet melding. Hun advarer Iode 1 om at vi er etter ham.

Og når hun ringer, finner vi ham og pågriper ham.

-Hvis Iode 1 fortsatt er i Gaziantep. -Søsteren er høygravid. Faren er i fengsel.

Han forlater ikke Gaziantep før fødselen. Søsteren vil føre oss til ham.

Og hvis han slipper unna?

Alle disse typene er i stand til å organisere et attentat.

De er franske, de vil tilbake, og vi må fakke dem.

Spørsmålet er heller: Hvis han ikke stikker av, hva gjør vi med ham?

-Det er et betimelig spørsmål. -Som må rettes til direktøren.

-Han vil ikke svare. -Svarer han ikke, er det òg et svar.

Vi skulle tatt med blomster.

Han kommer nok over det.

Jeg føler meg alltid dum ved en gravstøtte.

Man burde få sterke følelser, men ... Det skjer ingenting.

Hvordan er det å jobbe under min ledelse?

Annerledes.

Nå går det bra. Du slapper mer av.

Du er mindre irritert. Mindre urettferdig.

Mindre sadistisk.

Dette er Guillaume Debailly hvis han la på seg 30 kg.

Her er bildet av den franske uteliggeren som sitter på gata i Moskva.

-Det er ikke Guillaume. -Enig. Jeg ville ha din bekreftelse.

Skal vi ta ansiktskirurgi med i betrakt- ningen? Programmet gjør det mulig.

Alt må med i betraktningen.

Taxisjåføren som hjalp oss i Magnitskij- saken, kan lete rundt på byggeplasser.

De hyrer inn utenlandske arbeidere, f.eks. franske.

-Hvor mye vil det koste? -2000 euro.

Han kommer til å svindle oss.

Kan jeg spørre om noe dumt? Må vi gå ut fra at han er i Russland?

Og mer spesifikt, må han være i Moskva?

Malotru prøvde ikke å skjule seg.

Russland er et perfekt skjulested for ham. Vanskelig for oss å gripe inn.

Varsler vi russerne, vil de utnytte det, men neppe utlevere ham.

Moskva ... Det er dit jeg ville dratt.

Det er enormt, en maurtue.

Jeg kan bevege meg og kommunisere fritt.

Vi har så å si ingen mulighet til å finne ham. Og det vet han.

Og hvis vi finner ham, vet han at vi ikke tør gjøre noe.

Men da kjenner han meg dårlig.

Be meg stoppe.

Be meg stoppe.

Hva gjør du?

Du er helt gæren.

På tide å slappe av.

Hvorfor prøver du ikke det i dag?

Nei takk.

-Trenger du skyss? -Nei takk. Jeg skal ikke så langt.

-La meg kjøre deg. -Ellers trakk. Jeg trenger å gå.

-Har du reparert lampa i første etasje? -Nei.

Den virker ikke lenger.

Hei, dette er svareren til 0695000695.

Vennligst legg igjen en beskjed etter pipetonen.

Hallo? Det er Guillaume. Jeg håper du har det bra.

Jeg vet ikke om denne telefonen virker lenger, men tipper det.

Jeg vet ikke om du er urolig for meg.

Men du lurer vel på hvor jeg er, hva jeg gjør, -

- og hva jeg har tenkt å gjøre.

Du hater meg sikkert. Eller klandrer meg.

Jeg vil at vi skal snakke sammen. Si hvordan vi skal gå fram.

-Marie-Jeanne ... -JJA ...

Har MAG skviset deg inn mellom to møter også?

-Er vi kalt inn sammen? -Ja.

-Hva skal vi snakke om? -Malotru.

Jeg ble nettopp utnevnt til leder for DSec.

Gratulerer.

Så du skal revolusjonere interngranskingen?

Absolutt. Det skal gjøres store framskritt.

Marie-Jeanne, JJA åpner ny gransking av din avdeling.

Malotru-saken varte i månedsvis, kostet livet til en agent og seks millioner euro.

Og den endte med at Raymond Sisteron lot ham rømme fra et fraktskip.

Og hvem ledet granskingen? Hvem avhørte ham? Du.

Så har vi Sylvain Ellenstein og kvinnen dere kaller "Muldyret" ...

Hva gjorde de da Malotru forsvant fra Frankrike?

Jeg lurer på om du har fulgt godt nok med på dem du er satt til å lede?

Jeg mener jeg er klartenkt nok til å vite hvem jeg skal følge med på.

Og jeg mener vi trenger et skarpt blikk utenfra nå.

Jeg snakker ikke om illojalitet, men om svakhet, uforsiktighet ...

Jeg vil finne ut hvilken makt Debailly hadde over dere.

Hva?

En av mine agenter vil granske under dekke av generelt tilsyn.

Jeg vil be om ditt fulle samarbeid.

Greit.

Det var alt.

Så du noen gang for deg at Malotru en dag ville søke tilflukt i Russland -

- etter å ha jobbet for CIA? -Nei, det skal jeg innrømme.

Likevel var det du som lærte ham opp.

Jeg tar min del av ansvaret.

Hvem er du ute etter, egentlig?

Var det opp til meg, ville jeg sagt opp alle.

Men jeg vil prøve å skille mellom de som ble forført, de som var unnfallende, -

- og de som var medsammensvorne.

Pluss de som bør slutte allerede nå.

Jeg skjønner ikke hvorfor du fortsatt er her.

Jeg anmoder deg om å fratre din stilling. Ta den tiden du trenger, men slutt.

-Vet direktøren dette? -Pierre vil støtte alle mine anbefalinger.

Malotru-saken er den verste internskandalen DGSE har opplevd.

Vent litt. La meg hjelpe deg.

-Takk. -Bare hyggelig.

-Er du ny? -Nei.

-Akkurat her, mener jeg. -Ja.

Du er ikke allergisk?

Det er bursdagen til en kollega i dag.

Det er sjefen. Hun er litt anspent om dagen.

Skjønner.

Raymond. Gleder meg.

Liz.

-Skal du jobbe sammen med oss? -Jeg skal jobbe hos dere i hvert fall.

Liz skal evaluere avdelingen vår for å finne bedre måter å jobbe på.

Liz får innsyn i alt, unntatt identiteten til våre hemmelige agenter.

Slike evalueringer er helt nødvendige.

Vi må aldri tro at vi har perfekte rutiner.

Derfor ber jeg dere om fullt samarbeid.

Jeg skal selvsagt ikke forstyrre dere i arbeidet.

Jeg skal prøve å forstå nøyaktig hva dere gjør og hvordan.

Jeg vil også ha samtaler med den enkelte. De skal ikke diskuteres mellom dere.

Det vil slås hardt ned på.

-Gratulerer med dagen! -Takk.

Og dette er hastigheten.

Nå har vi tilgang til alt samband mellom radaren og datanettet. Hva gjør vi?

Tar kontroll over radaren. Kan vi det, eller er det bare et eksempel?

Vi kan ta kontroll over et kjøleskap.

-Hvorfor skulle vi det? -For å ramme et laboratorium, f.eks.

Så hva gjør vi?

Vi leter etter en feil i skriptet.

-Det fins ingen feil i skriptet. -Det fins aldri feil.

Tenk deg at du skal rane en bank. Tror du at du vil finne en ulåst dør?

Feilen er alltid menneskelig.

Selv verdens beste hacker trenger en som klikker på en lenke eller oppgir et passord.

Så hvem leter vi etter?

-En med administratorrettigheter. -Bra.

Jeg begynner å bli dreven.

Han. Han koblet seg opp der.

Der skal vi også gå inn. Vi har funnet døra og han med nøklene. Hva ser du der?

En dårlig lås. Bare et passord.

-Ja, og? -Men her er det faktisk en feil.

Kommer du inn der?

-Så det fins feil? -Ikke når det er bra kodet.

-Det er ikke så dårlig kodet. -95 % av gangene er feilen menneskelig.

Og de øvrige fem prosentene tar jeg meg av.

-Hvor lenge har du lært om datasikkerhet? -Siden vi fikk en cyberagent i Russland.

-Snakker du russisk? -Ja.

-Du snakker ikke russisk? -Aksenten din ...

Du er verken russisk- eller datakyndig. Hvorfor styrer du Moskva-agenten?

Liz Bernstein ...

Du kom inn i e-tjenesten for sju år siden, med en ph.d. i kommunikasjon.

Du har jobbet i sikkerhetstjenesten, to år i strategi, og så i DA.

Du har aldri vært i felten eller jobbet med dekkoperasjoner.

Hvorfor skal du evaluere avdelingen for hemmelige agenter?

-Fordi jeg er god. -Det samme gjelder meg.

Gaziantep, Tyrkia

Fortsatt ingenting. Vi venter.

Vi får håpe hun ikke har gått på tur.

-Hun skal snart føde. -Kona gikk mye for å igangsette fødselen.

Hun beveger seg lite. Tyrkerne ga telefonen til mannen for ti minutter siden.

Søster, Iode 1, Rachida

Rachidas mann, Mohammed

Iode 1

Har jeg gått glipp av noe?

Hun får et anrop.

-Hallo? -Det er Mohammed.

Det var en mann som tok telefonen. Høres eldre ut.

Faren hennes.

-Hvordan går det? -Få snakke med Rachida.

Han spør hvordan det går. Mohammed sier: "Få snakke med Rachida."

Der er hun.

"Hvordan har du det?" "Alt går bra. Og graviditeten?"

"Det går fint." Han sier: "Jeg er varm. Jeg sover dårlig."

Hører du meg?

Her er det også varmt. Jeg sover også dårlig.

Jeg må legge på. Jeg ringer tilbake. Pass på deg selv.

Han gir ingen instrukser.

Han ga henne koden hun skal bruke for å advare Iode 1.

Hun ringer noen.

-Hallo? -Det er meg.

-Går det bra? -Nei. Det er varmt. Jeg sover dårlig.

Jeg ringer deg opp igjen.

Han la på.

-Er du sikker på at det er Iode 1? -Ja. Jeg kjenner igjen stemmen.

Hvorfor snakker de ikke fransk? Begge er vokst opp i Frankrike.

I Argenteuil. Men Iode 1 nekter å snakke et vestlig språk.

Og han snakker marokkansk.

-Har dere lokalisert mottakeren? -Ja. 3 km unna. Dere får signalet nå.

Skal vi dra?

Sett i gang.

Han bruker tid på å pakke.

Han ber.

Klokka er 19.10 i Gaziantep. Det er kveldsbønn der.

En bil har stoppet rett ved bygningen.

Motoren går.

Sjåføren venter på noen.

Kan du identifisere ham?

Ikke herfra. Jeg ser ikke.

En kvinne i nikab går mot bilen.

-Det kan være Iode 1. -Hun halter litt.

Iode 1 ble skadd i fjor.

Dere må gripe inn. Finn ut om det er ham.

Grip inn.

Stopp!

Kvinnen har stoppet opp.

De holder avstand, redd for å sprenges. Vil de kroppsvisitere en kvinne?

Ut! Hendene i været!

Tyrkerne har tvunget sjåføren ut av bilen.

Kan vi snakke med ham? Spør hvem han kom for å hente.

-Hva skjer? -Jean-Paul, hva skjer?

Kvinnen gjorde mine til å utløse et bombebelte.

Kvinnen gjorde mine til å utløse et bombebelte. De åpnet ild.

-Har de drept henne? -De sjekker nå. De nærmer seg.

Det var ikke noe bombebelte.

-Du hadde rett. -De drepte ham.

Overraskende at han ikke hadde sprengstoff på seg.

Da går det i hvert fall raskere å identifisere ham.

-Hva er det med ham? -Han skulle vel gjerne ha avhørt Iode 1.

Rocambole? Ble vi ikke enige om "Pachyderme"?

Det falt ikke helt i smak.

Det er visumet. Vi betalte dyrt for å få det raskere.

Du ba oss være kreative. Vi tenkte sånt lureri kunne funke.

-Perfekt. Noe mer? -Vi betalte for å få en større leilighet.

Sentralt på campus. Utsikt over hagen, første etasje.

Dyr leie. Her ligger Moskvas institutt for kryptografi, -

- matematisk fakultet og 21-senteret for forskning på kunstig intelligens.

Alle informatikere, matematikere og kryptografer beveger seg mellom her.

Idrettshall, bar og kantine. Det fins yoga, krav maga-kurs og alt du kan ønske deg.

Ok. Gjør du framskritt?

Jeg drømte jeg ble jaget av en peker til en peker.

En variabel som henviser til en variabel, som henviser til en adresse.

-Såpass? -Jeg gjør framskritt.

Bra. Det skapet der må dere tømme helt.

Vi ventet på ditt klarsignal.

Du skal ikke lage noe støy, bare slå litt med vingene.

Du går ut for å spise, uten å bli så lenge at du avslører deg selv.

Du skal fange noen insekter.

Småfluer, men også noen mygg.

Du skal være ekstremt rask, ofte usynlig.

Folk vil bli nokså glad i dag.

Du skal være ...

En ekte øyenstikker.

Det er juggel, altså.

Skikkelig dingeldangel, men det vil bringe deg lykke.

Takk.

-Jeg er stolt over å få være din kildefører. -Jeg kunne ikke hatt noen bedre.

Nå drar du hjem. Ingen avskjedsfest eller middag med kjæresten.

-Jeg har ingen ... -Uansett. Ikke ring noen.

Det gjør du når du er framme i Moskva.

Den lille talen din var helt suveren.

Du er en god sjef.

God dag ... God dag.

Mitt navn er Marina Loiseau.

Jeg jobber ved Bulgakov-instituttet.

Ja, jeg er seismolog.

-Hvor er han? -Der.

Kommer du? Du må komme nå.

Jeg kommer.

Direktørene og amerikanerne er der inne.

-Er TAO-direktøren der? -Boyle? Ja.

Det ser dumt ut at du sitter sånn på gulvet.

Han er leder for hackerne i NSA og vant til å se folk sitte og dekode.

Da går vi inn.

Det spørs hva vi snakker om. Vi har team som jobber under en leder -

- som ikke er mer enn 27.

Men snakker vi om skikkelige tøffinger, kriminelle ...

Da har vi rundt 400-450 av dem nå.

Jeg kapret to fra Google i Zürich, to genier som sluttet for et år siden.

Jeg ble så sur at jeg måtte doble tilbudet.

Det største problemet i dag er penger. Selv vi har ...

Hva driver du med, gutt?

Prøver du virkelig å hacke telefonen min?

Telefonen din er ikke her. Du la den igjen ved inngangen.

Jeg vet likevel når en drittsekk prøver å bryte seg inn.

Det var akkurat det jeg ville vite.

Uret ditt er koblet til, i likhet med mitt.

-Jeg sjekket ikke telefonen fra uret mitt. -Nei, du sjekket den fra pacemakeren din.

Som ikke slår.

Han her er god. Hvor mange flere har dere?

Han er den eneste.

Ja visst, ja.

Ok. Dere vil ha opplysninger om de russiske hackerne som ofte observeres -

- rundt 21-senteret på Bulgakov-instituttet i Moskva.

Vi har mapper vi kan sende dere.

På to betingelser:

1: Dere deler resultatene av operasjonen.

2: CIA ba oss hacke overvåknings- kameraene på metroen i Moskva.

Vi identifiserte da en av deres, som vi kaller "Pain in the ass".

"Mal au trou" på fransk.

Vi har en pågående operasjon for å pågripe vedkommende.

Ikke lag noe uro rundt den.

Vi ordner dette mellom oss, i det stille.

Går dere med på det, hjelper vi dere -

- med deres hackeroperasjon mot 21-senteret.

Morsomt hvordan CIA ikke stoler på oss lenger.

-Hva ville du si meg? -Dersom målet gjør motstand ...

Jeg skjønner.

Müller? Telefon til deg.

Jeg har lagt igjen nummeret der jeg jobber. I tilfelle. Jeg kommer tilbake.

120 rubler.

Hold deg i ro. Ikke snakk. Ikke rør deg. Dette er en antiterroroperasjon.

Dusjene, toalettene, treningsrommene!

Har du glass?

-Hva feirer vi? -Amerikanerne mislyktes.

Tyskerne fortalte meg det.

En tysker i Russland klaget over at CIA forhørte ham -

- om en belgier han trente med. Malotru.

Tyskerne likte dårlig at en av deres borgere skulle være informant for CIA.

De krevde garantier for hans sikkerhet.

USA godtok å advare tyskeren, så han kunne komme seg unna.

Det gjorde Malotru mistenksom. Han unnslapp.

Er det det vi feirer?

Jeg liker at Malotru peker nese av amerikanerne, -

- men det er ikke det vi feirer.

Vi feirer min avgang, Marie-Jeanne.

Jeg begynte som agent i Russland, og det er Russland som blir min bane.

JJA har kanskje rett.

Vi ble nok blendet av Malotru. Forført, kanskje.

Kanskje vi alle var svake for ham.

Jeg har nok vært for ettergivende iblant.

Det kan man sikkert klandre meg for.

Ja ...

Jeg slutter.

Uten særlig stolthet.

Skål for Rocambole, din første dekkagent som direktør.

Jeg ønsker deg all mulig lykke.

Takk.

Vet du hvor akronymet JJA kommer fra?

Det er et tilnavn vi ga ham, etter James Jesus Angleton.

Han ledet CIAs kontraspionasje mot russerne på 50-tallet.

Han var manisk opptatt av dobbeltagenter, falske avhoppere fra KGB.

Et geni. Men jobben gjorde ham gal. Han endte opp som paranoid, farlig, sinnssyk.

Pass deg for ham, Marie-Jeanne.

Litt svinebog?

Perfekt.

Kjempegodt.

Emanuelle lager alltid litt ekstra på søndager. På mandager spiser jeg godt.

Tror du at man kan ha teft?

Ja ...

Sjekk om noen på avdelingen har en tysk venn, elskerinne -

- eller en eller annen forbindelse med tysk etterretning.

Ikke spør hvorfor, bare gjør det.

Jeg tror ikke på teft, men kanskje på lekkasjer.

Har du glemt noe?

Nei. Jeg håper ikke det.

Hei. Du svarer ikke. Det kan jeg forstå.

Jeg vet at vi en dag vil møtes igjen og at vi vil ha vondt for å snakke sammen.

Vi vil stå overfor hverandre med all vår bitterhet og frustrasjon.

All sørgmodigheten vi har samlet opp.

Farvel, Øyenstikker.

Jeg håpet å se deg i Libanon, på båten. Jeg vet ikke hvorfor. Det var dumt.

Du hadde vel annet å gjøre. Slik du sikkert har annet å gjøre nå.

Jeg vil hjem. Jeg vil hjem og ... Betale for meg.

Ja. Jeg har allerede betalt dyrt, men jeg må sikkert betale enda mer.

Jeg vil at du skal fastsette prisen. Da vet jeg at den blir rettferdig.

Jeg ber deg, Henri. Hjelp meg med å komme hjem.