Original subtitles

La seilet gå!

Ut med årene!

Nå kommer de!

Skynd dere! De kommer!

De kommer!

Ohoi! Edevart!

Ta tampen.

Det er da klassisk godt vær dere har med!

Er det ikke August?

Nei, er det Edevart som er blitt voksen kar?

- Og dette er Ragna. - Hva koster slike tenner?

Sant å si tygger jeg maten med en hel rikdom.

Jeg måtte spare et helt år, og jeg har egenhendig kjøpt dem i Amerika.

Ja, du August. I Amerika og Indiens land har du vært.

Men du er nå herfra Polden.

Du, Karolus, som er en fremmelig mann...

Det er synd og skam at disse bergene ikke er flekket forlengst.

Da ville vi hatt tørkeplass til fisken for all ettertid.

Du sier noe der, August, men det er ingen her som kan noe om tørking-

-og kan stå for arbeidet.

Og jeg som kan gjøre en stor handel. Med en skipper fra Vestlandet.

Vi har avtalt at han skal få tørke fisken her.

Det er ikke framferd eller foretak i noen her i Polden.

I Amerika har de maskiner som må betjenes av 1000 mann,-

-men her kan de ikke annet enn å ro fiske og tygge tobakk.

Meg vil de ikke høre på, selv om jeg har bygd fabrikk på Bermudaøyene-

-og ligget i leir med spedalske.

Hva har du tenkt å gjøre?

Hadde jeg bare hatt penger.

- Karolus! Kan jeg få kjøpe båten din? - Selge åttringen?

Det kan jeg ikke!

- Hva skal du med den? - Jeg må til markedet-

-og veksle noen store penger.

- Kan jeg få leie båten? - Du kan ikke seile alene.

Her har du mannskapet mitt.

God dag!

Nå skal jeg gjøre litt business, Edevart-mann.

Jeg skal vri pengene ut av hans syndige pengebok.

Se her. Storartet urverk!

Dette salget blir min ruin.

Dette er jo en blank klokke!

Ja, den var det.

Jeg har ikke møtt noen skarpere enn du.

Takk skal du ha.

Kom og se på Villmannen fra Sumatra! Verdens sterkeste mann!

Han spiser åtte pund rått kjøtt hver dag! Kom igjen!

Skal ikke dere være med inn og se? Vær så god!

Er det mulig? Er det naturlig? Kalven med de to hoder!

Jeg gikk bare forbi.

- Da har vi en avtale. - Det er greit.

- Mattea! - Ja?

Kom med en flaske til! Se her! Sett deg!

Fiks kontant! Sånn skal det være mellom handelsmenn!

- Vær så god. - Mattea! Kjæresten min, ikke sant?

Er hun ikke like til å stikke i munnen og svelge?

- La meg være! - Jo mer du skriker, jo verre blir jeg.

Kom med en ekstra stor sigar til kameraten min.

Du må håndtere kvinnfolk med fasthet. Ikke noe kliss.

- Skål! - Skål!

Forlang nå all opptenkelige mat som finnes.

Hvor har du alle pengene fra?

Skipperen ga meg et lite forskudd på hånda.

Nå skal jeg telegrafere til Karolus at bergene skal flekkes.

You bet!

Kom nå. Ikke vær Sjenert!

Sånn! Litt over her.

Sånn! Sett deg. Så du Mattea? Hun er verdt gullringen jeg ga henne.

- Men August... - Så...

Jeg kan like godt si det. Vi er forlovet, Mattea og jeg.

Jeg hadde også tenkt å ta med en gave hjem. Hva tror du?

Der har du tenkt riktig. Kom igjen, kom igjen!

Skaare! August, der er skipper Skaare!

Kom!

- Kom igjen! - Hva er det?

Nei, her står jeg med kolera i hodet og ser ikke at skipper Skaare kommer.

Jeg snakket med noen av de andre klippfisktørkerne.

De tørker uten forskuddsbetaling.

Men ingen andre steder garanterer prima vare.

Nå er garanti blitt nevnt, og da er det greit.

- Du kan beholde forskuddet ditt. - Eller vårt.

Forlat meg i synd om jeg ikke fikk Skaare til å tørke i Polden.

Men bergene er ikke flekket.

Ta tak i frakken! Ta tak i frakken!

Du skulle heller solgt timeglass!

Hut deg vekk herfra før jeg sliter ørene av deg!

Takk skal du ha.

- Hvor kommer du fra? Hva heter du? - Jeg er fra Polden. Edevart.

Ja, du er en grei gutt, Edevart.

Vil du kjøpe en klokke? Ekstra billig? Av gamle Papst?

Jeg har ikke penger.

...Sydney og slike navn er fremmede byer for dere.

Uansett så sto jeg der, sånn som dere ser meg.

En farende mann som du, må jo vite tiden.

En ting skal du vite, Edevart. Papst glemmer aldri et ansikt.

August!

August!

Du ser maroder ut.

Jeg kom bort i noen karer som spilte kort.

Enn pengene du fikk av Skaare? Har du spilt dem bort?

De var noen jævler!

- Mattea må være reist! - Men da stakk hun jo med ringen!

Ingen her har hørt om bergtørking i Polden før.

Det er en gave fra pollværingene.

- Garantert prima vare? - Selvfølgelig!

Det beste var at hun fikk klokka mi også.

Hva? Nå tuller du.

Ja, ja. Lykke på reisen med henne.

Da fikk hun ikke høre meg spille.

Et røverkjøp!

Sannelig kan du spille.

Nå skal jeg få dem til å flekke bergene.

- Hiv mer kvist på bålet. - Jeg jobber for harde livet.

- Skal jeg hjelpe deg, Kristine? - Ja, det er nok å henge fingrene i.

Ta i!

Heng i, Joakim!

Han tykje må ha lært August å spille. Han kan mer enn vi.

Jo da, Skaare er ikke en kar som er snytt ut av nesen.

Han betaler bedre enn de andre. Jeg har donert en gullring til ham.

- Hvor gammel er Skaare? - Har skipperen noe styrbart?

Skaare stryker ikke masta i stiv kuling.

De kommer!

På den siden. Nedenfor der.

Det er god plass på den andre siden.

Mannskapet mitt skal hjem for sommeren.

Kan jeg kjøpe en sau til avskjedsfesten?

Ja.

- Jeg har fått tak i vin fra Bodø. - Ser man det, ser man det.

Kan du i så fall slakte sauen? Mannskapet må ha noe å bite i.

- Jeg har hørt det er fine multer her. - Den må bare modnes først.

Ja, jeg liker dem saftige.

- Skaff meg noe å drikke. - Det skal jeg gjøre.

Ragna!

- Vil du ha det? - Gir du bort skjerfet ditt?

Jeg hadde tenkt å kjøpe nytt. Et blått.

Ragna! Hvor blir det av deg?

Har du sett Ragna?

Vil du ha en dram, kamerat?

Din drittunge!

Jeg fant pipa til Skaare i vedbingen. Hva han nå hadde der å gjøre.

- Merskum, det kjenner jeg. - Hva vet du om det, tvitulling?

- Skal du ned i rommet, Ane Maria? - Nei, det holder jeg meg for god til.

Jeg har noe til skipperen.

- Jeg tror det er deres. - Takk.

- Jeg mener den er av merskum. - Nei, den er av briarrot.

- Hvor fant du den? - På låven.

Da får jeg vel by på en skjenk.

- Er det mange nok nede i lasterommet? - Du vil vel ikke ned dit?

- Jeg er ikke blitt bedt om det. - Jeg trodde ikke det nyttet.

Men hva sier du nå? Nytter det?

Nei. Det er ikke noe arbeid for meg.

- Det ville være for å hjelpe dere. - Jeg er snart mannhjulpen.

Skal jeg hjelpe deg i land?

- Hva har han gjort med deg nå igjen? - Gjort med meg?

Ba han meg ikke gå ned i lasta? Tigde meg om det!

Nei, jeg er ikke av den sorten.

Ane Maria, det var de multene jeg spurte etter. Hvordan går det?

Jeg skal vise deg.

Du!

Du unner meg vel ikke bær. Det beste er vel at jeg plukker dem selv.

Men da sender du vel lensmannen på meg.

Kan jeg få plukke litt bær?

Så mange som du lyster.

- Der borte er de finest. - Hvordan kommer jeg meg dit?

Dette var en artig gate. Snodig brolegging.

- Hva er dette slags fandens makt? - Du skulle gått utenom.

- Skal jeg bli her? - En gang søkte en jente døden her-

-av kjærlighetssorg. De la tau rundt halsen for å dra henne opp.

De dro hodet av henne.

- Skal du ikke hjelpe meg? - Du må be meg om det!

Hva tror du folk vil si når de ser...

Ingen er hjemme. De har rodd til kirka.

Hjelp! Hjelp!

Hysj. Hørte du noe?

Nei.

- Du får be til Gud. - Jeg skal surre deg til masta!

- Å, skal du det? - Hva har jeg gjort deg?

Hva har jeg gjort deg? Du svarer ikke, ditt fantekvinnfolk!

Du går med et skrik mellom beina, men hodet ditt er lagd av tre!

Jeg skal huske deg for Guds domstol!

Hjelp!

Vent litt.

Hjelp! Hjelp!

Hjelp!

Hjelp!

Hjelp!

Hjelp!

Skaare har gått i myra!

- Hvem er det? - Skaare har gått i myra!

Se her!

- Gi meg pipa. - Vær vitne på at alt gjøres riktig.

Hold der.

Hadde jeg bare hørt ham tidsnok.

- Hvem skal føre jekta sørover nå? - Hvem tror du?

- Du kveiler feil ende, Teodor. - Feil ende?

Jeg vet ikke om dette går helt rett for seg.

Skipperen står jo der i myra og vet hva vi gjør.

Var det ikke slik at han skulle ha gullringen min med ned i dypet?

Forresten, hvem har gjort hele arbeidet?

Det er noe annet med Karolus som bare ville ha pipa hans.

En slik svinaktighet og havesyke vil jeg ikke synde meg svart med.

Men det var jeg som fikk måsen til Polden. Jeg tørket fisken.

Du har ikke hørt om noen annen mann som kunne gjort meg det etter.

Napoleon, kanskje.

Ja, Napoleon snakker jeg ikke om.

Men spør meg om mange andre ting i verden. Da vet jeg det.

Jeg lurer på hva han skulle der oppe i myra.

Salige Skaare var ingen Guds engel eller Herrens apostel.

Så du ikke hvordan han la seg etter Ane Maria?

Kom i land! Hjelp!

- Ohoi! Hjelp oss! - Hjelp meg! Kom i land!

- La ankeret gå. - Teodor!

Dere må hjelpe meg. En sau har gått seg fast i berget.

- Har dere tau? - I naustet.

- Er det så mye mannfolk her? - Nei.

Her.

- Du vil ikke selge sauen? - Nei, det kan jeg ikke.

- Da kjøper jeg sauen og skyter den. - Nei, den er så pen og snill.

Ikke der, styrmann! Litt til venstre.

Tror du han klarer det?

Se der!

Slipp ham forsiktig over kanten.

- Vi må ta affære her. - Kom, unger.

Mange slags takk skal du ha,.

Det var så lite.

Bra hus.

Ja, dere får vær så god å komme inn.

- Tusen takk. - Vær så god.

En pen mann. Er det kjæresten din?

Det er faren min.

- Hvor er han? - Han har reist bort.

- Ja, han har reist bort. - Til Amerika!

- Til Amerika. - Der er jeg godt kjent.

Da reiste han vel til New York? Kommer han snart tilbake?

- Det vet Vår Herre. - Det vet vel du også.

- Han skriver vel. - Han skriver ikke.

- Han har aldri skrevet. - Da er han vel forsvunnet på sjøen.

August!

Nei, han har gått i land i New York.

Skal jeg koke kaffe til dere?

Nei, vi har kaffe om bord. Jeg må videre med lasten. Ellers takk.

Edevart.

Takk og pris skal du ha.

- Hva heter du? - Jeg? Edevart er navnet. Enn du?

- Lovise Magrete Doppen. - Andreassen. Edevart Andreassen.

- Du... Du får leve så vel. - Han steike, Edevart!

Nå må du se til å komme!

Takk igjen. Jeg hadde ikke klart meg uten den beste ullsauen min.

- Kysset du henne? - Nei.

- Hun ville ikke. - Ville hun ikke?

Det skulle vært meg.

Ikke for det, jeg har sett penere kvinnfolk. Både på land og skip.

Hun var mye penere enn Mattea.

Hun? Det var en satans grunn.

Men lykke på reisen med henne.

Styrbord! Slakk ut på alle seil!

Vi går ikke til Bergen. Vi har allerede passert.

- Hva er det du sier? - Vi selger lasten i Spania.

Nå skal vi bli rike. Vi skal leve som matadorer-

-og spise druer fra munnen til pikene i Barcelona.

- Du vet ikke hva du sier. - Har jeg ikke vært med på det før?

Vi går inn i en avkrok på Skottlandskysten og maler om.

Hva med Teodor? Hva har du tenkt å gjøre med ham?

Han hiver vi over bord i Nordsjøen.

Vi skal selvsagt skyte ham først.

Slakk ut, Teodor, vi skal snu!

- Hva? - Vi snur ikke!

- Det er mytteri! - Hæ?

Skaares tremenninger var som gribber. Sånn er det med folk som arver.

De får aldri nok.

Hadde jeg bare stått der med revolver, ville ikke du våget å sette deg opp-

-mot føreren av et skip. I Spania kunne vi kjøpt en klipper-

-og seilt inn i Stillehavet. Vi ville vært borte for hele, vide verden.

- Du fikk iallfall klokka. - Måtte jeg ikke kjøpe den?

Uansett, nå vil jeg mønstre på til Riga. På barken Soleglad.

Så vet du det.

Så du vil at vi skal skille lag etter at vi har hatt så mye sammen?

Riga er bare en snartur. Ikke tenk på meg.

Og du, styrmann, hvor har du tenkt deg?

Hjem til Ragna?

Ja, jeg tar vel båten nordover. Sammen med Teodor.

Ja, ja. Lykke på reisen.

Edevart!

Så treffer jeg gamle kjente. Edevart fra Polden.

Og uten klokke. Fremdeles.

God dag. Det falt seg bare slik at jeg kom innom.

Så får jeg se deg igjen også, du som var så flink til å hjelpe meg.

Jeg kom bare til å tenke på sauen din.

Vi stengte jo ikke stien, så han kunne jo gå seg fast igjen.

Kom du til å tenke på det? Kom inn, da.

Det er det jeg lever av. Ull fra den ene sauen.

- Mangfoldig. - Syns du veven er fin?

- Jeg har fått diplom på utstilling. - Storveies.

- Hvor har du lært det? - Lært det? Slikt kommer bare.

Mor lærte meg å spinne og veve da jeg var lita.

Ja, det er sant.

Jeg har med noen småting til dere.

- Hva kan jeg få? - Se her.

- Nei! - Du store verden.

Det er så helt for snilt av deg.

Jeg setter på kaffen.

En pen mann.

Du må gjøre som du vil, men stien kan vel vente til i morgen.

Det er sent allerede, og du har gått langt.

Du må få fred i dag. Kan du ikke være natta over?

Imorgen er det søndag, riktignok.

Men mandag er jo også en dag.

Jeg har tenkt så mye på deg under turen til Bergen.

Hopp!

Kom igjen. Førstemann!

Hva skulle jeg... De forargelige steinene er i veien for ljåen.

Du har ikke et spett?

Vi leverte jekta i Bergen. Skipperen, kameraten min, skulle til sjøs.

- Til Riga. - Riga?

Det er i Russland. Så jeg tenkte jeg kunne ta en liten avstikker.

Side jeg var alene igjen.

Du store verden.

Kameraten min var en mester til å spille trekkspill.

Mannen min var også morsk til å spille.

Og han sang så pent.

Du skulle sett ham danse. Han danset finere enn alle andre.

Nordpå sa de at August lærte å spille på Wittenberg-skolen.

Det er Haakons redskaper.

Jeg kjente en på rutebåten som kjente en Haakon Doppen.

Det var mannen min, det. Der ser du. Han var kjent av alle.

Mannen din? Nei, denne mannen var ikke i Amerika.

Da var det ikke ham, da.

Mamma!

- De sa at denne karen satt på straff. - Da var det ikke mannen min.

Hva er det? Vil du reise?

Nei. Jeg skal til handelsstedet. Jeg må bare få tak i et spett.

Jeg trodde du ville dra din vei.

Jeg blir her til du jager meg.

Ta i her, da!

Makeløst!

Ekte!

Utvilsomt!

- Edevart Andreassen, er det deg? - Ja.

Magnus, telegrammet er til denne karen.

- Du er ikke herfra, du? - Nei. Nordfra.

Men jeg har arbeid på en plass som heter Doppen.

Ta med brevet til Doppen!

- Det er fra mannen hennes. - Fra Amerika?

Nei, fra Trondhjem. Han heter Haakon.

Spurte du etter brev?

Tja... Det hadde jeg nesten glemt. Det ligger i sekken.

Tenk, jeg fikk telegram fra August også.

Lurer på hvordan han visste at jeg var her.

Han ba meg møte ham, men det kan jo bli vanskelig.

Det er så mye å gjøre på åkeren.

Det er en stor nåde.

- Fra mannen din? - Ja. Nå kommer han hjem, barn.

Nå kommer pappa!

- Nå kommer pappa! - Men brevet er jo fra Trondhjem.

Ja, han har kommet til Trondhjem. Fra Amerika.

Tenk at han kommer nå. Ett år tidligere.

Tidligere enn han sa, altså. Det var en Guds lykke at du dro dit.

Du må ikke ta det så tungt. Det er ingenting å gjøre med.

For min del er jeg gift og kan ikke være annet.

Jeg forstår ikke hva jeg skal gjøre.

Du finner snart en jente. Det går over med tiden.

Men takk og pris skal du ha for at du har vært så snill mot meg.

Du hadde ikke hjerte for meg?

Jeg har tenkt mer på deg enn... Jeg har tenkt så mye på deg.

Du er så vakker. Og øynene dine...

Men sånn det er nå... Jeg tør ikke.

Jeg tør ikke.

Nå får jeg vel aldri se deg mer i dette livet.

Ville du at jeg skulle bli på gården?

- Du ble ikke lenge på Doppen. - Nei. Jeg jobbet der noen dager.

- Så du har aldri møtt Haakon? - Nei.

Han kom på straff fordi han hadde stukket ned en mann.

Det var visst kona si skyld.

Dette er Edevart Andreassen.

Jeg vil søke arbeid hos Dem.

Kan han sage og hogge ved? Passe hester og ro i båt?

Føre bøkene på kontoret og hjelpe til i bakeriet?

Ja, noe av det der kan jeg vel påta meg.

Det har jeg jo folk til fra før.

Jeg ser dere har to fartøy ute på vågen.

- Er det fullt mannskap på begge? - Er han sjøvant?

Det er ikke fritt for det.

- Har du vært med på fiskeoppkjøp? - Jeg har ført en jekt til Bergen.

Han tenkte vel aldri på å føre noen av fartøyene?

Nei, men hva dere enn vil sette meg til.

Jeg har min gamle skipper Norem til galeasen, iallfall.

Hvor kommer du fra? Fra stoppestedet?

Nei, men jeg gikk forbi.

Er det pust og livsgnist i folk der ennå?

- Ja, jeg så ikke annet. - Jeg kan ikke motta alle dem sender.

- Ta deg en støyt nå, Haakon. - En liten en.

Andreassen, likte hun sjalet du kjøpte?

Det var en gave til mor der hjemme.

Do svidanija! Edevart!

Jeg kan ikke fortelle deg alt jeg har å slite med.

Men jeg vil ikke skjule at jeg er på vei til å bli nesten verdensberømt.

Skal du bli verdensberømt på disse sigarene?

Jeg estimerer ikke å svare deg.

Og du? Hva har du bedrevet på Doppen?

Nei, jeg har vært i arbeid der.

Alt som står i hodet på deg, er kvinnfolk.

Men nå skal jeg vise noe for dine menneskelige øyne.

Denne steinen har stått i en martyrkrone.

Og øredobbene ble funnet i et jordskjelv.

Skal du selge dem for noen?

Tror du ikke det er mitt? Det er uforbarmelig og standhaftig mitt.

Her ser du hvordan jeg skal forsvare det.

Russland er ikke som her. Når det brenner i Riga,-

-sniker folk seg rundt husene som har kostbarheter.

Pakk og gaterøvere som skulle vært slått i hjel.

De var ikke kristne mennesker. Så kom de til meg for å selge.

De ville ikke høre nei. Jeg måtte kjøpe for å berge livet. Her.

- Jeg skal vel ikke ha den. - Ikke rop sånn når du får en ring.

Denne medaljongen har tilhørt Napoleons elskerinne.

Sigarer! Kvalitetssigarer fra Riga! Fra tsarens hoff!

- Hvor mye? - Hele kassen. To daler.

Da tar jeg to kasser.

Han kom vel med ruteskipet. Har han solgt sigarer på stoppestedet?

Der sier de det kan være til en siden gang.

De utretter ingenting der. At det gamle råtne stoppestedet-

-ikke faller i sjøen...

Jeg tar to. Fire!

Fire!

- Knoff! Håper på mere. - Knoff taper på at ruteskipet-

-ikke legger til her. Han blir sengeliggende av å tenke på det.

Pass på!

Hjelp til da, mann!

Forsiktig!

Fordømte tullkaill!

- Håper på mere. Hva skal det bety? - Håper på mer handel!

Jeg er russer, så tror de at de gjør en god handel.

Knoff må være en tosk.

På Levanger marked venter jeg storveies salg, så går jeg ut igjen.

Denne gangen skal jeg komme hjem i egen skute. Som konge i purpur.

Gru ikke for meg.

Knoff trenger skipper til jekta som skal til Lofoten. Kan du ikke bli?

Jeg kan ikke annet enn å flire av Knoff.

Hvorfor det?

- Har ikke handelsstedet isfri havn? - Jo.

Da burde han starte eget ruteskipselskap.

Han burde få bygd en storveies dampbåt.

En som kunne gå fra Trondhjem til Bodø fortere enn Gammel-Eriks fjert.

Du er en aldeles gruelig mann som kommer på sånt.

Salte og syre meg ned i dypet. Gå tilbake og si til ham-

-at han vil overta handelen langs hele kysten.

So Long!

Lykke på reisen.

Det er genialt, Andreassen. Isfri havn har jeg, og dampbåt kan jeg få.

Du vil overta handelen langs hele kysten.

Hør her. Jeg mangler skipper på jekta til vinteren.

Så det er ingen annen råd, enn at du må føre Pauline til fiskefeltet.

- Det kan jeg ikke. - Du seiler bare etter gamle Norem.

Med galeasen. Ja, for du hadde seilt ei jekt til Bergen, sa du?

- Ja. - Du kan hjelpe til i krambua.

God dag, jomfru Ellingsen. Nå har vi fått inn kanel og rosiner.

Edevart, kan du ikke finne frem en kveil med veke til meg?

- Skal jeg se deg igjen her, Edevart? - Nei, er det Dem?

Dem?

Hvem er det der?

Det er han jeg fortalte om, som jobbet noen dager på gården.

Utrettet han noe? Han ser så smellfin ut med den gullringen sin.

Så det var du som satte igjen spettet. Hvor mye fikk du for det?

Hvor mye fikk du for arbeidet, spør jeg?

- Kosten. - Ja, han fikk kosten.

Kosten...

Bare kosten?

Jeg begjærte ikke mer. Jeg var en veifarendes mann den gangen.

Så du er en sånn en som reiser land og strand rundt?

Hvor fikk du den ringen fra, forresten?

Du sier ikke stort.

Sa han ingenting når han var hjemme, Lovise?

- Nå må du være snill! - Hvorfor svarer du ikke?

Du har vært arbeidskar hos meg!

Jeg lurer på om du brukte gullringen mens du gravde i jorda.

Kom!

- Står det bra til med deg? - Ja, takk.

- Jeg har ventet på deg. - Bare han ikke drikker for mye.

Jeg har en liten ting som jeg vil gi deg.

Du må ikke gi meg noe. Jeg tør ikke det.

Jeg må se etter ham.

Vi skal bli over til i morgen. Han har lovet å spille hele natta.

Hva var det du ville gi meg? Jeg trodde det var portrettet ditt.

Du ville jo ikke ha det. Jeg har ikke noe portrett. Bare dette.

Jeg har vært så kjær i deg.

Har du glemt vi hadde sammen? At du overga deg og alt?

Du forstår ikke. Jeg tør nesten ikke være her.

Husker du ikke hva du sa morgenen etter? At du ville hatt meg lenger.

- Jeg må gå. - Ja, gå før han bruker kniven igjen.

Han var full den gangen. Og du må huske at det var for min skyld.

Det sa han som døde også. Han er ikke så ille som du tror.

- Du tar han bare ikke på rett måte. - Det gir jeg helvete i.

Jeg bryr meg mer om skoene enn om ham, kan du hilse og si.

Nå må du være snill mot meg denne gangen også.

Du får deg nok en annen jente.

Kom og se, nå blir det slagsmål!

Hva er det som foregår?

Sånn skal en spillemann by opp til dans!

- Hva er det som foregår her? - Det er bare Haakon Doppen som vaser!

Det er ikke farlig.

Vil du være over til i morgen, må du gå og legge deg!

- Hva er det med Ane Maria? - Hun hører rop fra myra.

Hun bare mumler for seg selv. De tror hun er blitt haugtatt.

- Har dere sett maken til not? - Joakim skal ha den.

- Jeg skal vel ikke ha den. - Ikke rop når jeg gir deg en not.

- Du skal ha den. - Gud bevare meg for deg.

- Hvor er mor? - Hun er død.

Er det du som er ute og går?

Vil du ha kaffe?

Du får male på. Det er det jeg kan minst.

Det er sant som jeg sier. Når jeg maler, får jeg kaffen i fanget.

Nei, nå tar vi oss en dram. Enten du vil eller ikke.

Det var rett. Ned med den.

Nå må du fortelle meg hva jeg skal gjøre.

Hva er det du vaser med? Tålte du ikke drammen?

At jeg er som du ser meg.

- Hvem er det? - Styrmannen du vet. Fra i sommer.

Da det var dans på låven. Du kom på oss.

Det kan jo ikke være ham. Du ville jo ikke.

Men så ville han en gang til.

- Tenker du på det? - På hva?

Nei, jeg har ikke noe med det.

Jeg vet ikke hva slags råd du skal ha.

- Så, ungen var dødfødt? - Ja, og godt var det.

Hvorfor har du tatt Ragna om bord? Hun er ikke frisk.

Derfor ville jeg gi henne lett arbeid med å koke mat.

Ti stille om maten. Det var ikke maten du tenkte på!

Ikke gi henne skjenk. Det er farlig.

Det vet vel du, som har hatt så mange små selv.

Nei, jeg har ingen små hatt.

- Jeg får ingen. - Gå vekk med galskapen din.

Du husker hvordan det gikk med Skaare. Han ville med meg,-

-men han ba meg ikke nok.

- Jeg har banket køyeklærne. - Prøvde du dem?

- Prøvde? Hva skulle jeg prøve? - Køyklærne! Om du prøvde dem!

Du og bestemora di! Ta hånd om lausungen selv!

- Du skulle vært i fengsel! - Du vet ikke hva Karolus har sagt!

Du går med et eneste skrik mellom lårene!

Vi seiler så fort råd er. Jeg kan ikke utstå å være her.

- Det er blitt litt av en dampbåt! - Hadde bare det hjulpet Knoff.

- Hva mener du? - Forretningen har ikke tålt det.

Båtbyggingen har gjort oss alle til fant.

- Nå står det bare Amerika igjen. - De forlater landet, alle sammen.

- Hva tror du båten har kostet? - Uhyre! Uhyre!

Mon tro hvem som ga Knoff ideen om å bygge den båten?

Faen ta August og ideene hans.

Det er det, som var igjen. Det står i boka.

Ja, ja. Det var den sildenota, da.

Og så har han ført hyre til to mann i hele sommer.

Hva utrettet så de, når de ikke engang har skrapet og malt skuta?

Jo, det var en...

Kom inn!

Telegram til Dem.

Det er en ulykke. Fartøy og last til bunns.

Han seilte galeasen til bunns.

Knall og fall! Ruin!

Norem begynner visst å bli gammel.

Godt at folkene berget seg, så har ikke Norem liv på samvittigheten.

Det er godt man er forsikret.

Gå vekk!

Sett i gang maskinen!

Tør du å komme hit?

Lovise Magrete...

Jeg har et ærend. Du må hjelpe oss. Over til Amerika.

Vi er i stor nød. Vi har bedt Knoff og alle andre. Forgjeves.

Du skal få sikkerhet. Du skal få Doppen.

Jeg har papirene her. Edevart, du har vært så snill mot meg.

Ingen på jord har vært så snill som du.

- Tror du meg så rik og mektig? - Du må være landets yngste skipper.

- Du kan ikke? - Nei.

Jeg skal ikke be igjen.

Hvorfor kan dere ikke ha det som før. Du vever, og han...

Han har vel aldri utrettet noe.

Det er nå slik at alle her vet hva han har gjort.

Selv om det var for min skyld. Nå står jo hele handelsstedet-

-etter at Knoff fikk den vanvittige ideen å bygge dampbåt.

Hvis vi bare kommer oss til et annet sted, tror han alt vil bli bedre.

Jeg satte igjen spettet. Har han brukt det?

Fått steinene opp av åkeren? Har han brukt spettet, spør jeg?

Nei, men det er jo kjeleflikker han er. Han mener at et nytt land...

Så la for Guds skyld mannen reise alene!

Nei. Uten meg og ungene vil han slite med å være ordentlig.

Uten deg blir det vanskelig for andre også. Men det bryr deg vel ikke.

Jeg har vært så glad i deg, men jeg er gift med Haakon.

- Nei, du er ikke det spor glad i meg. - Jeg forstår deg ikke.

Du mener altså at jeg skal hjelpe deg bort fra meg?

Hva skal jeg gjøre? Det er ikke så lett for meg heller.

Tre unger og alt sammen.

Tre?

Det siste er ikke hans.

- Vet han at du er her? - Det var han som sendte meg.

Han er ikke så ille som du tror.

Jeg syns han er hakket verre!

Jeg ville bare be om forlatelse for i fjor.

Her er hånda mi.

Er Lovise her ennå? Jeg ville bare hjelpe henne å be.

Men si for Guds skyld ikke at jeg har vært her.

Hjelp oss bort herfra. Du skal få Doppen.

Se, her er hånda mi.

Hvem var det?

Hvordan vet du at den siste ungen ikke er hans?

Det vet jeg da så godt. Hvem var det?

- Jomfru Ellingsen. - Bruker hun å komme hit om natta?

Nei, hun kommer ellers aldri. Hun hadde vel et ærend.

Du vet vel at hun er forlovet med Magnus på krambua?

Men du fikk henne bort?

Jeg ble så redd at jeg tenkte å gjemme meg i køya di.

Det var rett tenkt. Kryp opp i køya mi.

Se her! Rent og hvitt putevar.

Vær så snill å kle av deg, Lovise Magrete.

Du vil bare bort fra meg.

Jeg ville vært hele livet sammen med deg.

Det ville jeg.

Jeg skal hjelpe deg ut av landet. Det blir ulykke og forlis for meg,-

-men min lott er vel undergangen.

Du skal få alle pengene jeg har. Er du så tilfreds?

Hva gråter du for?

- Det var en gang du ikke gråt. - Jeg skriker ikke.

Se, jeg løsner opp. Jeg vil når du bare har hjulpet oss av gårde.

- Du kan telle dem selv. - Gud velsigne deg.

Du kan da ikke gjøre deg helt fri for penger.

Ta pengene, har jeg sagt.

Ta pengene og gå! Jeg vil ikke gjøre deg vondt!

Hele familien Doppen.

Lykke på reisen! Ikke glem å skrive!

Heng opp lysekrona. Heng lysekrona i masta, Edevart!

Det var da en svær bør du har.

Teodor? Hva gjør Teodor hos deg, Ragna?

Jeg og Teodor er gift nå.

Teodor? Med brokk?

Se her! Når vi går forbi Karolus' stue, skal du dampe storveies.

Kom igjen!

Vent på oss!

Inn på en rekke!

Se her!

Klar?

Dæven, hva er det som feiler Karolus?

Karolus er haugtatt. En stund sov han til og med oppe i fjellene.

Ane Maria har tilstått. Hun lot Skaare gå i myra.

- Hun er på fengselsasyl i Trondhjem. - Skaare ville ha henne,-

-men han ba henne ikke nok.

Det var da et steikendes kvinnfolk.

Vent på meg! Ikke reis uten meg!

Det er galskap å ha krambu nede i fjæra.

Den må ligge der det er folk.

Ragna, gjør som jeg sier! Gå inn i huset sånn som skikken er!

Slipp meg, jeg er ingen olding! Reis masta!

Nå har vi fått tilbygg til krambu. Da må vi også ha en bank-

-der vi kan plassere pengene.

Hva skal du med postkasse uten posthus?

Hvorfor skal det henge postkasse på krambuer i Australia, men ikke her?

Edevart, vi skal kreve posthus opprettet her!

Så kan folk i Polden putte lofotbrev og kjærlighetsbrev i kassen.

Når jeg nå svinger over til India, kan jeg skrive Polden Post Office,-

-så kommer brevet helt til husveggen.

Her er forresten et brev fra Amerika. Til deg, Edevart.

De to eldste ungene jobber på factory, skriver hun.

- Hva hun enn mener med det. - De jobber på fabrikk, ja.

Der har du Amerika. Det er noe annet enn å gå her og snu på fisk.

Men hva med mannen?

Han er forsvunnen der over, og er aldri blitt funnet.

Det er det jeg sier. Amerika er større enn Polden.

Hvem tror du de der borte er?

De snakker engelsk, iallfall.

Se her!

Kom!

- Så lite det er. - Jeg syns det er pent her.

Syns du det? Ja, det er pent her.

Herregud, så rart det er å se det igjen. Se, der er stua.

Mamma!

Kom!

Gå og legg deg igjen, barn. Jeg kommer straks.

- Er jeg sånn som du vil ha meg? - Ja takk. Enn jeg?

Du? Jeg er så glad i deg.

Her er mammaen. Det der er ungen. Han heter Johnny.

Nå skal de få det godt i sitt nye hus. Sett deg i sofaen, mrs. Puck.

- Heter hun mrs. Puck? - Ja.

Jeg setter den der. Hva er dette hullet?

Forstår du ikke det? Det er doen.

Er det?

- Se hva jeg fant! - Få se. Hva skal det være?

Pappaen til Johnny.

Jeg må sende telegram til ungene-

-om at Håbjørg og jeg har kommet vel fram.

Everything is fine with me and Håbjørg. Mommy.

Takk skal du ha.

Amerika er et storslått land. Når farmeren trenger penger,-

-kjører han bare til byen med et hvetelass og selger det.

Og så er det varmt kjøtt. Tre ganger om dagen.

- Men lever de lenger? - Det vet jeg nå ikke. Men bedre.

Bedre. Har de sterkere helse? Er de lykkeligere?

Ja, det vil jeg tro.

Jeg mener, du har tenkt å bli på Doppen med Lovise Magrete?

- Det er der hun har hjemmet sitt. - Du har aldri vært noe videre-

-til å behandle kvinnfolk. Har hun kanskje ikke vært i New York?

Og sett hus med dørhåndtak av gull og teppe i alle rom?

Hun klarte seg på Doppen før i tida.

Før i tida, ja. Men nå kreves det foretaksomhet.

Du kunne sette opp en sag. Eller et mektig kvernbruk.

Har jeg kanskje ikke vært i Canada og sett ett og annet?

Jeg har jo ingen foss.

Vi kjøper Karel sin foss. Vi trenger ikke å kjøpe den, engang.

Karel lar oss få den. Han er bare glad for å bli kvitt suset.

Og vi skal få Knoff til å bygge ei mølle til oss.

- Nei, god dag, jomfru. - Hvor har du gjort av gullringen din?

- Hvorfor spør du om det? - Nei, det skjeller ikke meg.

Nei, for hun er altfor høyt på strå, og jeg sier det ikke.

Når jeg ser henne om morgenen, går jeg som i skodda til middags.

Jeg eter graut og tror det er kjøtt. Faen forstå det.

Men du har aldri vært kjær i noen og vet ikke hvordan det er.

Den komlingen av en mann. Han er tykk i hodet og mørkeredd.

Mørkeredd? Hvordan vet du det?

Hadde det vært bedre om jeg skjøt ham?

Se her, Håbjørg.

Jeg vil tro det blir et mektig kvernbruk her.

Ja, du kan også sette opp en sag, om det behager deg.

Vi hadde spekulert om ikke Andreassen kunne styre bruket.

Han bor jo i nærheten, og jeg vil personlig sette ham inn i-

-de mer avanserte tekniske detaljene. Jeg har selv drevet...

De tror de er for guder å regne. Men jeg har sett større stuer-

-og tykkere gulvtepper enn det Knoff kan vise til.

De glemmer ikke hvem jeg er. At jeg er fra Doppen.

- Og at jeg er kona til en morder. - Ikke tenk på det.

Skal jeg ikke tenke på det? At de håner meg?

Snart er du kona til møllebestyreren. August forhandler med Knoff.

- Om fossen. - Jeg blir ikke ett minutt lenger.

Hent Håbjørg, du.

- Nå, hva sa Knoff til slutt? - Nei, hva han sa?

Gå til mamma.

Vi tenker for smått i dette avhullet. Knoff har nok med kaffekverna.

- Skal du ha henne, likevel? - Ja, det blir vel til det.

Ungene savner meg.

Jeg har savnet deg, jeg også. Kan ikke de heller komme hit?

De har lært seg amerikansk. De snakker ikke annet.

- Men Håbjørg snakker norsk. - De hører hjemme der nå.

- Hvor hører du til, Lovise Magrete? - Alt er så annerledes. Du også.

Husker du før? Da du bare hadde serken?

Da du vevde åklær av ull fra egne sauer.

Jeg hadde ikke mye klær den gangen.

- Vevde du aldri over der? - De bruker maskiner der.

Ikke en sånn håndstol.

- Sånn. - Jeg har sett sånne før.

I krambua jeg har. Hjemme i Polden.

- Jeg bygde på sist jeg var innom. - Det er ikke lite du har utrettet.

Polden. Det er nesten for by å regne nå. Vi kan dra dit.

Hvis du syns det er for smått her.

Curfs kaller dem krøller på amerikansk.

Er det den dama som skrev til deg fra Amerika?

- Ja, tror du ikke hun kom settende. - Du sa hun var tåpen av seg.

- Det skjønner jeg ikke. - Nei, det må ha rent av henne.

- Hvor er hun? - I fjøset.

Det er så uvant for meg, dette arbeidet.

Edevart er ikke noe til å drive gård. Han og August snakket om-

-å bygge kvernbruk isteden.

Ja, Edevart er en staut kar til å få det til.

Ikke reis fra meg nå. Jeg har deg så kjær.

- Nå er det nok en gang. - Du har jo ditt her.

Det har vært svart hav i år. Folk har ikke handlet som beregnet.

Det var ikke det jeg mente.

Fisket tar seg opp igjen til neste år.

- Det bruker det å gjøre. - Neste år.

Jeg har ungene mine over der, Edevart. De trenger meg.

Jeg trenger deg også.

Kan du ikke bli med oss? Meg og Håbjørg.

Jeg har ikke midler. Jeg brukte de siste kontantene på reisen hit.

Men du har ikke selv penger til billetten?

Har du selv penger til billetten?

Da har du visst det hele tiden.

Jeg blir bare litt nedfor.

Det er en skam at jeg ikke kan følge dere.

- Det er fem minutter til avgang. - Skal du i land, må du gå nå.

Det er nå slik at jeg er glad i deg. Mer enn i noen annen i livet.

Hva har det hjulpet oss? Vi skilles like godt for det.

Se her.

Så fint at du møtte meg. Du er blitt mer enn før.

Ja, jeg er jo snart blitt tjukk som en gris.

Er hun ikke det vakreste du har sett? Knivkasterdama!

Jeg har forresten forært henne uret mitt. Hvor er Lovise Magrete?

- Hun dro hjem. - Til Doppen?

Amerika.

Det var kanskje best slik.

Hvorfor ble du ikke med henne?

- Jeg hadde ikke midler. - Ikke midler?

Edevart, vi to har for en skatt å regne.

Møt meg i Matteas telt. Jeg har noe jeg må gjøre først.

Reis sammen med meg. Kan du ikke?

Du er så vakker.

Hva vil du?

August! Hent doktor!

- Brukte han kniv? - Det nytter ikke.

Jeg kjenner at det siler og siler.

Få heller tak i en prest. Jeg dør nok nå, Edevart.

- Hent vann! - Når jeg er død,-

-skal du bryte ut tennene mine.

Hva er det du snakker om?

Ta ei tang og bryt dem ut. De er penger verd.

Nå må du slutte å vase.

- Kan du ikke få tak i en prest? - En prest!

Er det en prest her?

Flytt deg! Unna!

Se deg for, din kramburotte!

Jeg skal gjøre deg den tjenesten at jeg ikke sliter ut tarmene dine!

Endelig et skikkelig menneske. Edevart, de har prøvd å rane meg.

De har prøvd å ta mitt liv.

Han slo med nøkkel.

August!

Presten! Å, du dåre...

I denne natt kreves din sjel av dig, hvem skal det da tilhøre...

-...alt det du har samlet? - Du!

- Edevart... - Du er heldig. Såret er ikke dypt.

- Det er nok bare en flenge. - Det gjør vondt helt bak i ryggen.

Du har vel ligget i trekk.

Og slikt kaller seg knivstikker?

Jeg er vant til at et knivstikk er døden.

Men dette er jo å narre folk til å tro at man er drept.

- Hva sa du om den skatten, August? - Det skulle vært i et annet land.

Skatten!

August, dette er ikke riktig.

Pass bare på, du. Eller så tar han tykje deg.

Se her!

Skal vi la en hel skatt ligge igjen her i myra?

Jeg har tak i ham.

Her er neven.

Få kniven!

- Få kniven din! - August!

Mannen er jo død!

Her! Her har du midler!

Kom igjen!

Tekst: Jørn-Are Haugli Johansen Scandinavian Text Service, 2009