Original subtitles

Da jeg var liten pike, stakk mamma meg i fingertuppen med en hårnål.

"Sånn er det alltid i helvete" sa hun.

Hun sa at helvete hadde flere deler.

Men den kaldeste, mørkeste delen var forbeholdt mordere,

sodomitter og selvmordere.

Seks måneder senere tok hun sitt eget liv.

-Si hvem som er min lille pike. -Jeg!

Ja, det er du.

Moren din ville bare knulle om morgenen.

Hun ba sine bønner rundt leggetid. Da fikk jeg ikke røre henne.

Hun trodde at Gud ikke så på mens vi våknet.

Gå ut med søpla.

Og rydd. Kåken stinker.

Det er fluer overalt.

Hører du? Jeg elsker deg, Zoe.

Jeg elsker deg, pappa.

19 år gammel kvinne savnet i Broomfield.

Hun beskrives som hvit i huden, 150 cm høy og rundt 45 kg.

Hun har rødbrunt hår og nøttebrune øyne. Hun har to piercinger i ansiktet...

Dagens foreldre...

Behandler ungene som leker de fikk til jul.

Og hiver dem ut når de går lei.

Du vet vel at jeg aldri kunne gjort det mot deg?

-Ikke sant? -Au! Ja, jeg vet det.

Riktig.

Ser du noe du liker?

Kan jeg få en øl? Takk.

-Hennes tredje drink alene. -Spander noe fra oss.

Hei, står til? Du ser ut som du vil ha selskap.

Jeg venter faktisk bare på noen.

Min venn der borte vil by deg på en drink.

Det går bra. Jeg bestilte faktisk noe nettopp. Takk.

-Behold vekslepengene. -Og takk til deg.

-Jeg heter Staci. -Jeg heter Zoe.

Det der er min venn John.

For en vakker kveld!

Man ser ikke sånne stjerner i storbyen. Bare smog.

Heller smog enn denne gudsforlatte avkroken.

Iblant føles det som om jeg kan falle opp i himmelen.

Legge denne drittverdenen bak meg. Ingen ville savnet meg.

Til å begynne med, men så ville de se meg fare over himmelen som et stjerneskudd.

-Du har rett igjen. -Nei...

Skal du ikke være med?

Hun liker å se på.

Lukk øynene. Ok?

Ok.

Hold øynene lukket.

-Jeg teller til fem... -Ok.

Så kan du åpne øynene. Ikke juks, nå!

En.

To.

Tre.

Fire.

Velkommen til helvete.

Elsker du ikke dette?!

Ja!

Ja! Jeg vet at du elsker det!

På vei inn mot byen?

Jeg kan nok hjelpe deg.

FORSVUNNET STACI JONES

-En venn av deg? -Unnskyld?

-Den savnede jenta. -Nei, det bare jobben min.

Sheriffbetjent Scott Wallace, til din tjeneste.

-Er du purk? -Jeg gjør mitt beste.

-Liker du ikke pinken? -Pinken liker ikke landstrykere.

Vi trenger alltids flere søte jenter i byen.

Slapp av, jeg holder hendene på rattet.

Blir du lenge i byen?

Jeg har penger. Jeg er ingen løsgjenger.

Lite å hente for løsgjengere her.

-Hva bryr det deg hva jeg gjør? -Ingen grunn.

Jeg er bare nysgjerrig.

-Takk for skyssen, konstabel. -Bare hyggelig. Pass på deg selv.

-Håper du finner den savnede jenta. -Jeg også.

Han kommer ikke til å slutte.

Ingen bryr seg om deg. Du blir ikke reddet.

Vi må skynde oss.

Alternativet er mer smerte og lidelse enn du kan forestille deg.

Vær så snill, slutt!

Hør på meg. Du har et valg.

Et valg jeg skulle ønske jeg hadde.

Hun led.

Skal man ikke avlive dyr når de lider?

Vi er alle på denne jord for å lide. Det er ikke ditt sted å betvile det.

Rører du en av mine jenter igjen, vet du hva som skjer.

Nå har du drept et bytte, så du får du rydde opp etter deg.

Jeg vil ikke.

I vårt hjem rydder vi opp vårt eget jævla søl.

Jeg vet ikke hvordan man gjør det.

Det er på høy tid at du lærer det.

-Det er omtrent som å partere en hjort. -En hjort er bare et teit dyr.

Tror du at disse jentene er smarte?

Leksjon 1: skjær gjennom knehasen, og tvers gjennom kneet.

Du blir tilvent.

En god jeger stykker alltid opp sitt bytte.

-Det var ikke jeg som drepte henne. -Om du sier det, så.

Jeg er ikke som deg.

Bra jobbet. Du er blitt blodsmerket. Jeg fullfører dette.

POLITIET

Danny.

-Hvordan går det med kveldskursene? -De går vel.

-Jeg har aldri vært skoleflink. -Skal du bli sheriff, som pappa?

-Jeg vet ikke om jeg har det i meg. -Begynn med fru Calhoun.

-Hun ringte nettopp. -Det jævla vinduet igjen?

Vi skal da tjene og beskytte?

-Det er tredje gangen. -Ja, minst.

Det er forsettlig skadeverk, verken mer eller mindre!

-Vi har snakket med dem før. -Snakket med dem?

De burde sitte i fengsel! Det er et under at ingen vinduer knuste.

Jeg kan ikke pågripe barn for å kaste egg, men jeg tar det opp med foreldrene.

Det håper jeg! Min far ville gitt dem en omgang med beltet.

Hei der!

Faen.

Jeg hentet henne tilbake. Hun overlever, og jeg gir henne en ny kropp.

Jeg kan gjøre henne hel igjen.

Hva har du gjort?

Hallo?

-Unnskyld, jeg merket ikke... -Jeg hater ham for det han har gjort.

Du skulle bare visst hvordan det føles å være som dette.

-Kan jeg hjelpe deg? -Ja, jeg trenger en bilmekaniker.

John? Du har besøk.

-Kan jeg stå til tjeneste? -Det håper jeg.

Jeg har punktert, hjørnet av Brewster og Milborn.

-Du har ikke med reservehjul. -Nei, det har jeg ikke.

Jeg kan nok hjelpe deg.

Takk for dette.

Ingen årsak. Jeg trenger kunder.

"Semper Fi"? Har du vært soldat?

Irak.

-Vi ga fillehodene en real omgang. -Jo, det gjorde du vel.

-Når var du der? -Desert Storm, 2005.

-Hvordan det? -Jeg var også der.

-I Irak? -Ja, i 2006.

Rett før vi trakk oss ut.

-Hvilket regiment? -372.

Militærpolitiet.

Du ble ved din lest, da. Sheriffbetjent i dag.

En gang purk, alltid purk.

-Hjalp John deg? -Ja, bilen står bak der - med reservehjul.

-Han gir meg frysninger. -Nå igjen, Danny?

-Han er gammel nok til å være faren. -De bryter ingen noen lover.

-Hvordan vet du det? -Å like unge jenter er ikke et lovbrudd.

Fint for ham, sier jeg.

-Er han herfra? -Nei.

Han flyttet hit for fem år siden. Hvordan det?

Jeg vet ikke. Han virker kjent. Det er som om jeg kjenner ham fra et sted.

Ikke la Danny påvirke deg.

John og dama hans bor uti gokk, og holder seg for seg selv.

Mer er det ikke til det.

Zoe!

Stopp der.

Se deg for når du går rundt her.

Pynt trynet, nå. Vi skal ut i kveld!

De kontroversielle metodene som ble brukt i Abu Ghurayb-fengselet i Irak

kan bli gransket på nytt. I forrige uke sa en føderal dommer

at han kan begjære at USAs regjering offentliggjør hele to tusen bilder

som viser tortur av fanger i fengselet.

Dommeren Albert Howerstine avgjorde at forsvarsdepartementet ikke kunne vise

hvordan offentliggjøring av bildene kunne sette amerikanere i utlandet i fare.

-Jeg trives ikke her. -Vi gir det en time til.

Vil du at vi skal bli tatt? Det er for lokalt!

Jeg tar en drink til.

Bli ikke borte for lenge.

-En til? -Ja.

Den beste utsikten på mange mil.

Hvor mye må du ha i driks for å dra dem helt ned?

Jævla megge!

Pass på hvor du glor!

-Hva skal det være? -En øl.

Jeg må bytte fat. Skal jeg servere deg?

Greit. Jeg er der borte med...

...vennene mine. Rett der borte.

Jeg kommer snart.

Zoe, hils på Annie.

-Annie sier hun liker å feste. -Festing er søt melankoli.

Det kommer an på hva slags fester du liker.

Her...

-Behold vekslepengene. -Takk skal du ha.

-Er du ny? -Alle kjenner visst alle her omkring.

Vi kjenner ikke deg. John. John Stone.

En glede, John Stone. Jeg heter Jennifer.

-Jennifer...? -Bare Jennifer.

-La henne være, hun jobber. -Jeg er bare høflig mot Jennifer her.

Du, jeg er faktisk her.

Jeg vet det, men nå prater de voksne.

Kanskje vi kan bli bedre kjent en dag.

Gjerne det.

Kom igjen, da, Annie. Vi bare pratet.

Du... Kom hit.

Ser man det...

Det var jenta si, det!

Vi er langt ute i gokk!

Rene splatterfilmen.

Kom igjen, bare prøv deg.

Kom igjen, du dør ikke.

-Fett! Føltes det ikke bra? -Jo, ganske bra.

Her ute kan dere ha de drøyeste festene!

Ingen kan høre dere.

Wow! Dette stedet er nifst!

Du må love meg...

Lukk øynene.

Hold øynene igjen, slik du lovte.

-Ok? -Ja.

Ok...

Nå teller jeg til tre.

Så åpner du øynene, ok?

En.

To.

Tre.

Tipper du aldri har festet sånn før, hva?

Vær så snill, nei!

Nei, vær så snill!

Hysj, nå.

Du kunne visst trengt en liten kickstart.

Det kan jeg hjelpe deg med.

-En vennskapelig vekning. -Åh gud!

Gud fins ikke her!

Du er i helvetes andre sirkel,

der de vellystige lider i all evighet.

Du merker ikke engang hvor deilig dette er, du?

Kroppen din er fortsatt i sjokk.

Men etter en stund avtar sjokket, og da vil du kjenne alt.

Det lover jeg.

Hjelp meg!

Du ville vært mye penere uten alt det rælet i trynet.

Hjelp meg!

Var jeg faren din, ville jeg ikke sluppet deg ut utspjåket som det der.

Greia med meth er at jeg kan holde natten lang.

Uten stans, som et faens stempel.

Du får håpe du kan holde tritt.

Nei... Nei, vær så snill!

-Vi får se... -Nei! Vær så snill!

Pappa ga deg skrivebordtjeneste?

Takk.

Herregud!

Er dette fra militærtjenesten...?

-Hva er dette? -Se her.

-Er det John Stone? -Alias Jason Riley.

Han fikk avskjed fra marineinfanteriet i 2008, etter 18 måneder for tjenestefeil.

Kalles det der for tjenestefeil?

Etter soningen byttet han navn, flyttet til Bramley County,

fant seg en kone der, og gjorde aldri noe ut av seg.

Kona hadde en datter fra et tidligere ekteskap. Hun var elleve.

To år etter at de giftet seg, begikk kona selvmord.

Han fikk foreldreretten til datteren.

Sier du det jeg tror du sier?

Sjekk med skolene hvilket navn hun brukte.

De har årbøker, bilder... Det blir nok en smal sak å identifisere henne.

Ser man det! Politiarbeid ligger visst i blodet.

God morgen, Amerika.

-Sovet godt? -Det er vanskelig med alt bråket.

Jeg så deg kikke. Ikke så viktig å sove likevel, eller?

Jeg skal inn til byen. Du ligger unna.

Jeg er ikke ferdig med henne ennå. Forstått?

Det går raskere å tygge dem av.

Jeg så en panter gjøre det for å slippe løs fra en bjørnefelle.

Gi meg armen, kjerring! Jeg prøver bare å hjelpe deg.

Dette kan svi litt.

Men du blir tilvent.

Nå må jeg sette på deg denne.

Nei, nei!

Ikke stritt imot.

Da stikker jeg ut øyet på deg.

Løft hodet.

Hvil deg, nå.

Du kommer til å trenge det.

Hvorfor dreper du meg ikke, for faen!

Kanskje gjør jeg det, kanskje ikke.

Jævla svin!

-Hei. Jeg ville ikke forstyrre. -Det går bra.

-Tidlig på'n? -Eller sent ferdig.

-Vodka med is. -Slå deg ned.

-Gjør du noe annet enn å jobbe? -Det fins ikke noe bedre å gjøre her.

-Så sant. -Jaså?

-Dere hygger dere visst. -Det er ikke som du tror. Han er ikke...

Det er ikke min sak.

Bare skjenk.

Planlegger du å bli her en stund?

-Jeg planlegger aldri å bli noe sted. -Bra.

Ja ha? Vi som kom så godt overens!

Nei, jeg mener bare... Denne byen er som kvikksand.

Blir du værende for lenge, kommer du deg kanskje aldri unna.

-Ok. -Forstår du?

Ja, takk for tipset.

Jeg må fyke.

Hvor ofte har jeg sagt at jeg ikke liker det når du forsvinner.

Du gjør mye jeg ikke liker, så det går vel opp i opp.

Og Herren sa: "La det bli lys."

Nei, vær så snill. La meg være...

Nei! Nei, vær så snill!

Har du noen gang sett to katter pare seg?

Kjetta stritter imot, freser og klorer.

Men den gamle hannkatten vet at hun liker det.

Han kjenner det på lukten.

Vær så snill!

Festen er over.

Har ingen sagt til deg at småpiker ikke skal leke med pistoler?

Må du alltid ødelegge alt?

Åh gud! Tusen takk!

Takk!

Åpne munnen.

Hva? Nei!

Til helvete med dere begge.

Nei, vær så snill...

Vær så snill, ikke gjør det!

Vær så snill! Nei...

Han kommer ikke til å slutte. Ingen bryr seg om deg.

Ingen kommer for å redde deg.

Du har ti sekunder til å bestemme deg på.

Alternativet er mer smerte og lidelse enn du kan forestille deg.

Nei...

Hør på meg.

Jeg gir deg et valg.

Valget jeg skulle ønske jeg hadde fått.

Nei, vær så snill!

Ti.

Ni.

Åtte.

Sju.

Seks.

Se selv.

Der. Det er henne.

Det er henne.

Jaha... Ja.

Men hva het hun?

Når jeg tenker etter, så var det Chloe.

Chloe Brandt.

Det var så trist, det som skjedde med moren.

Zoe? Går det bra med deg?

Går det bra med deg?

Vi går inn. Kom.

-Du må få i deg litt mat. -Jeg er ikke sulten.

Du tyller i deg sprit og piller. Kom igjen nå, Zoe.

Det var alt jeg fant. Kjøleskapet er tomt.

Unnskyld, jeg skulle ha dratt til butikken i går. Jeg kan gjøre det senere.

Du er for dårlig.

Kanskje gjør litt frisk luft meg godt.

Jeg liker ikke at du forlater huset alene, så jeg drar dit.

Jeg kan da bli med, i det minste?

Ikke beveg deg, Chloe.

Ikke beveg deg, sa jeg!

Perfekt! Skulle ønske stefaren din kunne se deg nå.

Du er jo til å spise opp!

Zoe...

Zoe!

Er det denne du liker?

Kom nå!

Chloe?

Chloe!

Hallo...

-Du heter Chloe Brandt, ikke sant? -Jeg heter Zoe.

Jeg vet hvem du er.

Du er Susans lille pike, hva?

-Du forveksler meg med en annen. -Jeg kan hjelpe deg.

Jeg må gå.

-Hva sa hun? -Hun samarbeider ikke.

Om hun er den du påstår, vil hun kanskje bare glemme fortiden sin.

-Folk bytter navn av alskens grunner. -Vanligvis når de har noe å skjule.

Alt gikk så bra. Jeg vil ikke måtte flytte igjen.

-Faen! -Slutt!

-Den faens purken, han aner noe. -Jeg sa ingenting.

Er du sikker?

Ja!

Best for deg at du er det!

-Slutt... -Jeg er ikke ferdig ennå, vennen.

-Slutt! -Kom igjen!

Jeg er ikke ferdig ennå, sa jeg.

Jeg tar meg et bad.

-Får jeg slå meg ned? -Vær så god.

Du er besatt av denne saken. Du har skrevet i boken dagen lang.

Iblant føles det som om ingen andre bryr seg.

Det fins folk man bare ikke kan hjelpe.

Da jeg var i Irak, var det en jente jeg pleide å henge med.

Vi var bare venner.

Hun var gift.

Men, jeg vet ikke...

Du vet hvordan det er.

Hvorfor forteller jeg deg dette? I hvert fall...

Hun dro med en konvoi til an-Nasiriyya, og jeg skulle vært med.

Men jeg hadde fått influensa.

Og de havnet i et bakhold.

De fleste av dem døde under kampen.

Men hun overlevde.

De tok henne til fange, og holdt henne i live...

...helt til de gikk lei av henne, antar jeg.

Så drepte de henne.

Scott, hvis du hadde vært der, ville du antagelig også dødd.

Ja, kanskje.

Pappa?

Pappa!

Hallo! John!

John! Åpne døren!

Åpne døren, for helvete!

Om du ikke åpner nå...

Det var en spøk.

Du kan bare våge å behandle meg som en av dem!

Unnskyld.

Vil du det?

Vil du at jeg skal ta livet av meg, som dem?

Du gjør en god jobb alt, der du propper deg med sånn dritt!

Unnskyld.

Jeg vil ikke at du skal forsvinne.

Jeg elsker deg.

Du er jenta mi.

Ok?

Om jeg får si det åpenbare...

Du er virkelig vakker i kveld.

-Mannen din er en sann sjarmør. -Zoe synes visst ikke det.

Shots! Bare til de døde våkner.

Hold et øye med henne.

Du tenner visst ikke på dette.

Du må gå. Du vet ikke hva du begir deg ut på.

-Jo, det tror jeg nok. -Hør på meg...

Mine damer... Uno, due, tres.

Gi meg veska hennes. Jeg vil ta en titt.

-Visste du at hun var bevæpnet? -Nå er du paranoid.

Alle er bevæpnet her omkring.

Innerst inne liker du dette like mye som jeg, ikke sant?

Våkne, syvsover.

-Jeg sa du skulle dra. -Zoe, flytt på deg.

Jeg er lei av å vente.

Slutt på jentepraten.

Er det sånn du vil ha det? Jeg kan også noen leker.

Denne lekte jeg med fangene våre i Irak.

Vi koste oss glugg i hjel.

Hygger du deg nå?

Ikke det?

Hygger du deg? Jeg tror hun hygger seg, Zoe.

Din sjuke faen!

Jeg har ingen sykdom.

Jeg gjør verden en tjeneste. Jeg burde fått betalt.

Du ville hatt flaks om du fikk minstelønn, rasshøl.

Jeg skal si deg hva jeg gjør.

Jeg er jeger. Jeg reduserer bestanden.

Som man gjør med rådyr eller andre skadedyr.

Ellers oversvømmes man før man vet ordet av det.

Alle dere skakkjørte småtøser med horete klær og skitne munner.

Alt dere duger til, er å suge og knulle alt dere kan.

Alt på to bein.

Før eller senere går naturen sin gang,

og så sitter dere der med en skakkjørt barneflokk.

Og sånn fortsetter det, og før man vet ordet av det...

...går det lukt til helvete med hele verden.

Det er det jeg gjør. Jeg redder verden fra skadedyr som deg.

Det virker mer som om du liker å se ting dø.

Alt dør, kjerring. Slik er Moder Jord.

Hjelp meg, vær så snill!

-Kom igjen! -Unnskyld, unnskyld...

Zoe...

Ikke rør den!

Kom igjen, nå!

Ser man det! Sannelig et syn for guder.

Enkelte har det med å trampe i klaveret.

Du kaller deg for soldat? Ynkelige pyse!

Zoe, Zoe, Zoe...

Nå har vi en uvelkommen gjest, på grunn av deg.

Hold et øye med ham.

Hører du?!

Jeg skal på tøsejakt.

Du må være her et sted.

Jeg har ferten av deg, som ei tispe med løpetid.

Stopp, ellers skyter jeg!

Faens merr!

Takk for at du prøvde å redde meg.

Jeg håper fortsatt at du kan gjøre gjengjeld.

Ja...

Zoe! Kom inn hit. Pappa trenger deg.

Kom inn hit!

Zoe?

Zoe! Kom hit!

Det skal bli en glede å sprette deg opp.

Så du skal være min bøddel?

Ei ynkelig, liten merr?

Slutt!

Der er jenta mi. Hun tar vare på pappa.

Det er sånn kjærlighet ser ut, merr.

Alle småpiker elsker pappa.

Men du er ikke faren min!

Faren min er død!

Og dette er for mamma.

-Jeg tok med en burrito. -Burde ikke du vært på jobb?

Pappa ba meg sørge for at du spiser. Vil du ha burritoen eller ikke?

Ok, kom inn med den. Ser du ikke at jeg er invalid?

-Hvordan går det med beinet? -Det sitter fortsatt fast.

Det er vel en begynnelse, antar jeg.

-Kan du komme tilbake på jobb? -Jeg vet ikke.

Vil du?

Jeg vet ikke.

Hør her. Du klarte deg bra.

Vet du hva som skjedde med henne?

Nei.

Jeg visste at jeg ville ende opp som moren min,

og at jeg bare ville ha ett valg.

Eller kanskje ikke?

Bobby Grimes. Du er her i kveld fordi du er en kvinnemorder.

Jeg ville ikke gjøre det, jeg sverger! Jeg likte de jentene.

Jeg har et udyr i hodet mitt, og iblant slipper det ut.

Unnskyld, unnskyld! Jeg skal søke hjelp, jeg sverger!

Plukk opp kniven.

Plukk den opp.

Jeg vil at du skal forstå dette...

Ingen bryr seg om deg. Ingen kommer for å redde deg.

Du har ti sekunder til å bestemme deg på.

Ta kniven, og skjær strupen over på deg.

Alternativet er mer smerte og lidelse enn du kan forestille deg.

Hør her.

Jeg gir deg et valg.

Tekst: Nicolai Herzog