Original subtitles

–Hallo! Går det bra med dere? –Hallo. Ja, takk for sist.

–Lenge siden nå. –Ja. Nå er det "back in business".

–De var kalde enda. –Åh, herregud.

Er det mulig?

Fy flate. Se her da.

Fy fader. Jeg ser gliset på dem der nede på trappen.

Det er hele veien innover.

For en gjeng!

I et beskjedent skogholt i Eidskog utenfor Kongsvinger,–

–et steinkast fra svenskegrensen og med utsikt til tollstasjonen,–

–riksvei 2 og furutrær så langt øyet rekker–

–ligger en perle av et feriested, nemlig Montebello Camping.

Dere er rette ektefolk.

Med sine 200 campingplasser er Montebello som et eget samfunn.

Fra hele Norge dukker det opp faste ferierende,–

–teltere, kombi–campere, bobilentusiaster, hyttefolk–

–og til og med en og annen fastboende.

Huff, det er noen som har bæsjet i vasken.

På Montebello er ingen dager like, men felles for alle som kommer–

–er at du blir tatt imot med åpne armer.

–Kan du ta på deg en maske, Erik? –De må prøves.

Velkommen til Montebello Camping!

Jeg er her igjen Hyggelig å se deg, ja min venn

Send meg en øl og en pølse Please

Jeg er så lykkelig Her i campingparadis

Det jeg er nervøs for er oppmerksomheten.

Kjære Monica og Hans...

–"I am your father, Luke." –De var fine, altså.

Kjære brudepar. I anledning denne store dagen...

Biceps, altså. Takk Gud for at jeg har det.

En lang sommer går mot slutten.

Griller har blitt tent, pølser spist og kjærligheten har strålt som solen.

For én positiv morgenfugl betyr det at førstesesongen snart er over.

Se her, da. For en utsikt!

Se så mange vogner. Da pappa startet var det nesten ingen.

Men se nå. Hvor stort det har blitt.

Kjempegøy å se at folk bygger og koser seg her.

De stortrives.

Det er moro å se. Jeg må gå opp her og se litt oftere.

Altså, å drive stedet i år...

Jeg har lært mye i løpet av sommeren som jeg tar med meg videre.

Jeg syns det har vært helt topp, jeg.

Jeg føler at jeg har klart å drifte plassen–

–etter det min kjære far ønsker.

Jeg føler at han er fornøyd.

Det er det inntrykket jeg har fått. Og jeg har prøvd så godt jeg kan.

Men det er klart at det er ting jeg kan gjøre annerledes,–

–men i det store og hele så føler jeg meg veldig fornøyd.

Jeg har lyst til å fortsette. Det har jeg.

Lars Christian kan konstatere at hans første sesong har gått bra,–

–og kan se frem mot neste sesong til glede for Montebellos gjester.

På vestsiden av plassen er det hektisk aktivitet.

–Kom igjen, Erik. –Ja, jeg er i farta.

Snefrid og Erik skal på handletur for å krone spikerteltet med litt pynt.

–Nå skal vi først på Dollarstore. –Det blir bra.

Og så blir det Hypermat. Kjøpe bacon.

Der er det 14,90 for svensk bacon. Trepakning. Det er billig, altså.

Nå er vi her da, dere.

Vi får rusle inn på Dollarstore og se om det er noen tilbud.

Oi! Fem rislamper for 20 kroner.

"Helsikes sommer."

Trepakning for 100 kroner. De var svære.

–Fine elefanter. –Den var fin.

–Kan du ta på deg en maske, Erik? –Du mener det, ja?

–Du kan jo... –Herregud.

Jeg får heller ta på meg en sånn, jeg.

–Da må jeg ta av meg lua. –Den må jo prøves.

Ja, det må jo denne og.

Der ja. Flodhest? Du skremmer jo alle som er her.

Den var fin. Du kledde den. Jeg syns det.

–Den var kul. –Den syns jeg du skal kjøpe.

–Den var kul. –Du syns det, ja?

Man må jo drite seg litt ut.

–Vi får gå videre. –Den du har er kulest.

–Bunadluen. –Ja.

–Her har de ugler, jo! –Jeg så det.

Det er til unger dette.

De var kule.

Syns det var morsomt, jeg.

–Vi må ha det litt moro. –Ja.

–Er det noe annet vi skal ha? –Jeg vet ikke.

Vi har bare kjøpt engangstallerkener.

Jeg tror vi bare kjøper det. Vi skal jo andre steder også.

Med et noe magert utbytte setter de kursen videre.

Tilbake på Montebello er campingveteranen Eva–

–fornøyd med det Sverre har gjort på uteplassen hennes.

Det har jeg plantet selv. Nei, det har jeg ikke. Det er Sverre.

Men ikke det treet der, altså.

Tenk at Sverre har plantet alt. Ja, han er snill.

Han er så flink. Han har bygget hele overbygget.

Det er mange år siden.

Du skal få litt mer, da.

Jeg tar all skiten ut av takrennen.

Det har vært regnvær og så har det blåst mye ned fra trærne.

Det samler seg i renna. Jeg har ingen mann som kan gjøre det.

Da må jeg trå til selv. Men man må passe på.

Det varer ikke evig.

Akkurat som mennesker det. Varer ikke evig.

Og det var det.

Nå har jeg rensket den og jeg har vannet.

Nå skal jeg gå inn og spise frokost.

Da blir det å se på TV, og så hører jeg på Kongsvinger–radioen.

For den må jeg høre.

Dere hører på Radio Sentrum her på Kongsvinger.

Vi må sende en liten hilsen til Montebello Camping.

Det ryktes at Hans og Monica skal gifte seg.

Han har fridd inne på campingen.

Så bryllupet skal vel skje inne på campingen.

Vi håper på bra vær og bra med gjester.

Så vi sender en gratulasjon.

Tidligere i sommer fridde Hans til Monica.

Nå skal sommeren avsluttes med et storslått bryllup–

–der alle campingens gjester er invitert.

Forberedelsene er allerede i full gang.

Monica har fått hjelp til sminken.

–Det blir spennende nå. –Utrolig.

Hans tar seg en tur med forloveren for å manne seg opp til bryllupet.

Det blir en bra dag, da. Jeg har jo bestekompisen min ved min side.

Støttekontakt.

–Det har blitt jobben min det. –For resten av livet.

–Fryktelig dårlig betalt, da. –Ja, det er det.

Jeg var ikke nervøs tidligere i dag,–

–men nå begynner jeg å føle det på meg.

Han er veldig sentimental av seg,–

–så når jeg kommer opp der kan alt skje.

Jeg er stygt redd for at du bør sørge for en del papir i dag.

Jeg tror jeg kommer til å sprekke totalt.

Det går bra uansett, men det har med det han ser å gjøre, musikk,–

–alt på en gang. Da kan han plutselig få fossen i gang.

Du er drømmekvinnen min.

Jeg har aldri følt så sterkt for et menneske.

Det er mye følelser i meg.

Jeg tror nok han er mer "soft" der enn meg.

–Ut med de siste nervedråpene. –Nervedråpene skal ut.

Sånn, Monica. Nå er vi klare.

I sanitæranlegget gjør Ulf Arne seg klar til bryllupet.

Han bruker ikke hva som helst for å trimme smultringskjegget sitt.

Jeg har noe spesielt som jeg fant på internett. En "Goatee Saver".

Du bare setter den her.

"Jeg er faren din, Luke."

"Kraften er sterk i deg, unge Skywalker."

Goatee Saver og en liten hilsen til alle Star Wars–fans der ute.

Da blir det perfekt.

"Jeg skal knuse dere, men på en sexy måte."

Det var til alle dere Batman–fans der ute.

Et fantastisk produkt her på Montebello Camping.

Glatt. Det er sånn vi liker det.

Med smultringen ferdig trimmet, er Ulf Arne klar for bryllup.

Forbi resepsjonen passerer en gjeng tøffinger som ankommer–

–for å hente en enda tøffere dame.

I dag skal jeg kjøre motorsykkel med barnebarnet mitt–

–og vennene hennes.

Det gleder jeg meg til.

–Hei! –Hei.

–Skal vi ut og kjøre nå? –Ja. Vi skal ta en liten tur.

Spise is og drikke kaffe, håper jeg. Sånn at hun får luftet seg litt.

Det skal bli moro. Så da sitter hun bakpå hos meg.

Nå kjører vi en tur, folkens.

Vi gjør oss klare og saler på syklene.

Hold fast slik at du ikke faller av.

Eva suser østover riksvei 2 og passerer både svenskegrensen–

–og radioduoen Sverre og Gjermund i Charlottenberg.

Vi får gå på Rusta og se om vi får kjøpt klikk–gulv.

I dag har Sverre lovet å hjelpe Gjermund med nytt gulv.

Men ikke hvilket som helst gulv.

–Klikk–gulv. –Klikk og klakk.

Ja, da blir det klikk–klakk.

Klakk–i–klikk.

Her kommer gutta med klikken.

Klikk–gutta.

Den skal på et soverom på Rommerud.

Nesten nabohuset til Sverre.

Da går jeg med den tralla. Og leverer den pent.

Når vi xxx så er det bare å–

–bære inn og finne sagen og...

Legge plasten på gulvet først og så er det på med klikken.

Nå lurer jeg fælt på... Han har gått seg bort nå, altså.

Det er ikke så langt å gå til butikken med tralla.

Han er i utlandet nå, han.

Da må vi ringe SOS.

Og høre om de får tak i ham. Gjermund!

Jeg får stikke og se borti her.

Gjermund! Gjermund?

Jeg var inne i butikken her og spurte etter en liten,–

– rar gubbe med caps, men de hadde ikke sett ham.

Vi må bare stå her og vente litt, tror jeg.

Gjermund? Gjermund?

Hvor er Sverre? Hvor har dere gjemt Sverre?

Sverre, hvor er du?

Skal bare inn en tur her, jeg.

Nei, den mannen er borte.

Jeg skal gå inn igjen...

–Er det her du er! –Her er jeg, ja.

Jeg har lett etter deg. Hvor har du vært?

Jeg har vært der og lett etter deg og her og...

–Vet du forskjell på sør og nord? –Nei.

–Nei, jeg tenkte det. –Jeg vet jeg er i Sverige nå.

–Når du er i utlandet, da er det... –Da er det kaos i huet.

Det er bra. Du får leie meg, du da. Gammel mann. Der er bilen, ja.

Nå blir det klakk i klikk.

Gutta med klikken.

Bare noen klikketi–klakk bortenfor er Snefrid og Erik–

–i full sving på shoppingsenteret.

Hei, hei!

Der skulle jeg ha sittet. Det hadde vært moro.

–Erik! Der skulle jeg ha vært. –Ja.

Har ikke ballong til meg, da? Jeg vil ha en ballong, jeg.

Da skal du få en i dag. Siden du er så snill og grei.

–La henne få et hjerte. –Et lite hjerte til deg i dag.

–Tusen takk. –Nå som det er søndag og greier.

–Bare hyggelig. –Ha det bra, da!

Begynner å bli sulten, jeg. Kjenner matlukta. Det lukter hvitløk.

Det er så godt.

Nå kommer vi til butikken min, vet du. Beste butikken på senteret.

–Her har de alt mulig. –Er ikke den fin?

Se på det! Her er det noe som lyser.

Men den er rene bibelen, den der.

–Ja, den... –Den var ikke noe kul.

Der er sånne kule bilder.

Se på de med kattene. Jeg har lyst på de med kattene der.

–Jeg synes det var fint. –Kjøp det.

Det var fint altså. Jeg synes ørna var fin også, jeg.

Den også er fin. Å, den var fin. Den var flott. Fy søren.

–Kjøp den, da. –Også den med kattene?

Den var flott. Fine?

–Var litt spesielle. –Var det.

Se den flotte der, da.

–Ta den. –De var fine, altså.

–Kan ta de to der? –De ser så ekte ut.

–Vi tar dem. –De gjør det, altså.

–Skal vi kjøpe en fjærpryd? –Tenker du på den?

–Ja? –Synes du den er fin?

Vi har jo klokke med ugle, så det er ikke vits i å kjøpe ugle.

–De har en stor der oppe. –Den er for stor.

–Den var litt spesiell? –Ja.

Vi får ta det. Det var litt fint.

–Ha det bra! –Ha det.

I alle dager!

Vil du ha Monika Dieseth som står ved din side til ektefelle?

Nå er det nok, altså. Nå har vi vært her dag etter dag.

–Får steke litt bacon. –Det høres veldig godt ut.

–Kjør pent, da! –Dere òg.

Sommeren er på hell på Montebello.

Campingplassen gjør seg klar for Hans og Monikas bryllup i gapahuken.

Men først har Snefrid og Erik fått unna et av årets aller siste innkjøp.

Ble litt shopping i dag òg, ja.

Det ble noen bilder og litt doruller og kattesand og diverse pålegg.

Se så flott, da. Det ser jo så ekte ut.

–Ja, da. –Skikkelig fine bilder.

Se om det passer fint på veggen. Hvis du tar bort det bildet der.

Du kan ta bort det bildet der.

Fjerne dette, da. Skuta til bestefar.

Å, det ble fint.

Hvis ikke vi skal bytte om og kanskje ha dette der?

Jeg tror det andre kommer litt mer fram.

–Ja, kanskje kattene inni der. –Det blir kanskje litt mørkt her.

–Det var fint. –Flott.

–Sette denne her inne, eller? –Vi får ta den andre i vinterhagen.

Jeg tror vi får ta det ved siden av ugla. Der er det noe fra før og alt.

Kanskje vi skal henge det opp her.

Når vi sitter i sofaen så ser vi jo ikke det bildet med kattene.

Ser så ekte ut, vet du. De ser ut som de er ordentlige.

Kom da, Pelle!

Kom, så skal vi se på bildet.

Ja, kom og se på bildet, Pelle. Hei, skal se bildet?

Skal se bildet av pusen?

Her er familien din. Se!

Nei, tror ikke han bryr seg. Se!

–Nå, da. –Hei!

–Da får vi begynne å lage noe mat. –Ja, vi får det.

Vi får vel begynne å steke litt bacon så vi får i oss noe mat.

Vi har ikke spist siden frokost i dag.

–Det hørtes veldig godt ut. –Ja da.

Og mens en forventningsfull Erik gleder seg til middag,–

–går sommerferien mot slutten for bestevennene Joakim og Preben.

Etter en lang og lykkelig sommer–

–skal spikertelt og furutrær byttes ut med betong og asfalt i Oslo.

Nå er det nok. Nå har vi vært her dag etter dag.

Og han snorker. Det sier jeg deg bare.

Vi har jo hatt det fint her, Preben. Vi har kost oss.

–Kan ikke klage. –Den var tung, altså.

Jeg har kvote i veska. Ikke rart den er tung.

Å, guri.

Biceps, altså. Takk Gud for at jeg har det.

Nei... Sånn! Der fra kofferten i.

Jeg blir så sliten av å pakke. Svetten renner.

Takk for i år, da.

Du legger båten oppå sånn. Så holder vi hendene ut av vinduet begge to.

–Skal vi holde den til Oslo? –Du klarer vel å kjøre med én arm?

Den båten skal jeg ha med meg hjem.

Da kjører vi, da.

Halleluja. Da var vi ved veis ende.

Det har vært så hyggelig. Nå har vi vært her i alle dager sammen.

Nå må vi stå sånn i firkant og si: Gjenforening neste år.

En, to tre: Gjenforening neste år.

Det var labert. En gang til: Gjenforening neste år!

Hyggelig å hilse på dere. Ha det godt!

–Ciao! –Adjøss!

–Kjør pent, da! –Dere òg.

Joakim og Preben setter kursen mot hovedstaden–

–idet Hans og Monika gjør sine aller siste forberedelser før bryllupet.

Driver og... Jeg driver og skriver teksten til en sang.

Og det er jo en litt artig sang,–

for det er en gammel sang fra Ingerlise Rypdal fra Toten.

Nå skal jo Monika min bli fru Johnsen,–

–og sangen heter faktisk "Fru Johnsen".

Så tenkte jeg å overraske og synge den til henne i kveld.

Det går bra nå med nervene mine. Ikke noe problem.

Få sang fra Toten, så blir det topp.

Er det jeg som har overtatt nervene dine nå?

Nei, jeg har mine enda. Så det...

Jeg tror jeg var sånn som du i går.

Det jeg egentlig er nervøs for, det er...

Den der oppmerksomheten, den...

Jeg tror det ligger litt i det der at alle ser på meg.

Jeg er ikke så veldig glad i det. Så da... Ja...

Det er... Det er nok den som er verst.

Det å møte min kjære og alt dette, det gleder jeg meg til.

Med bryllupsnervene under kontroll kan Monika si seg klar til bryllup.

På vestsiden av plassen skal Snefrid og Erik endelig få i seg en matbit–

–før de slutter seg til resten av gjengen i gapahuken.

Det er ikke noen kunst å steke bacon.

Det kan kanskje bli litt svidd, men...

–Det blir det ikke. –Hvis jeg hadde gjort det, mener jeg.

Det ser du jo, det. Du må jo lære deg litt du òg.

Nå har vi vært sammen i 25 år, og du har ikke laget en potet ennå.

Nei, det har jo ikke du heller gjort. Ikke laget potet i hvert fall.

–Koke potet har jeg gjort. –Han er flink til å rydde av–

–etter middagen. Skylle tallerkenen sin og det, da.

–Nå blir det snart mat her. –Det hørtes veldig godt ut.

–Stekeflesk er godt, det. –Bacon, ja.

Vi kjøpte en rulle med stekeflesk for 14 dager siden.

–Den var vel på nesten to kilo. –Ja, 1,9.

Sånn rulle med flesk.

Så frøys jeg det ned i pakker så vi har til hver middag.

Det ble vel 4–5 middager ut av det.

–Ikke rart jeg ser ut som jeg gjør. –Å, ja, men du har...

Da jeg traff Erik for første gang, vet du hvor mye han veide da?

Da veide han ikke mer enn et par–og–sytti kilo.

På Oppsal. Da kom han hjem til lunsj, for han var sjåfør på Felleslaget,–

–så han kjørte rundt med varer og så kom han hjem i lunsjen.

Da hadde jeg varm mat når han kom hjem.

Så hadde jeg middag og dessert. Det hadde vi hver dag.

–Og da gikk han opp til..? –Jeg var over 90.

Over 90 kilo. 92 kilo gikk han opp til da.

På de åtte månedene vi bodde på Oppsal.

Ja, da var det mye god mat. Det var det.

To varmretter og...

Det ble mye mat hele tiden.

Dette blir "bærre lækkert", dette flesket.

Må ha det litt sprøtt, vet du.

Baconet i mannen... Nei.

–Baconet i mannens hjerte? De sier så. Det er et uttrykk, det.

Et ordtak. Veien til mannens hjerte.

–Veien til mannens hjerte? –Maten, sier de.

–Ja da. Dette tar sin tid, men... –Ja.

–Begynner å nærme seg. –Begynner å nærme seg nå.

Skifter farge, da begynner den å bli bra.

Tiden er inne for at Hans og Monika skal gifte seg på Montebello camping.

En spent, men lykkelig Hans kan nå innfinne seg ved alteret.

–Se her, så fint de har laget. –Ja, det ble kjempebra.

Skal jeg bare stå her nå, eller? Og trippe?

Nå gjør vi det vi pleier å gjøre. "Hanging around."

Nei, vi... Det vi har øvd på.

Så det var dere to som skulle gifte dere?

–Ja, du er for seint ute. –Hvor er Monika?

Da venter alle bare på bruden.

For å hente Monika har Montebello en aldri så liten overraskelse på lager.

Nå er jeg ferdig å skåle, så nå er jeg bare klar.

Nå får hun ikke mer.

Hvis ikke må jeg hente golftralla bak i bilen og kjøre henne opp.

Det kan vi ikke gjøre.

Men tenk deg å få servert kona si i en golftralle!

I hvert fall når du... Oi!

I alle dager!

Hva er dette?

Gode Gud!

Herregud.

Er det mulig!

Vi har kommet hit for å hente en brud!

–Finnes det noen brud her i dag? –Ja...

Ja!

Fremad. Marsj!

Nå er det like før, gutten.

–Hvordan er det med magen nå? –Veldig bra.

Kjære Monika og Hans.

Det er sensommer og ettermiddag på Montebello.

Hans og Monika står ved alteret, klare til å gi sine løfter–

–og bli de aller første som gifter seg på Montebello camping.

Kjære Monika og Hans.

Dere har valgt å feire mesteparten av bryllupet på en campingplass.

Det har sine grunner. For dere ville ha hele campingplassen rundt dere.

–og vise hva dere har for løfter til hverandre.

–Til lykke med dagen. –Takk.

Hans Kristian Johnsen.

Vil du ha Monika Dieseth som står ved din side til din ektefelle?

Vil du leve, elske og ære henne, og bli trofast hos henne–

–i gode og onde dager inntil døden skiller dere ad?

Ja.

Vil du, Monika Dieseth, ha Hans Kristian Johnsen til din ektefelle?

Vil du elske og ære ham, og bli trofast hos ham–

–i gode og onde dager inntil døden skiller dere ad?

Ja.

Så gi hverandre hånden på det.

For Guds ansikt og i denne forsamlings nærvær–

–har dere lovet. Og jeg bekrefter at dere er rette ektefolk.

Nå kan du kysse bruden.

Gratulerer så mye, Monika. Og Hans.

–Gratulerer, vennen. –Tusen, tusen takk.

Så, nå er det gjort!

Gratulerer. Det var ordentlig rørende.

–Gratulerer! –Takk.

–Gratulerer. –Så hyggelig at dere kom!

Ja, vi sa vi skulle komme. –Utrolig koselig.

–Gratulerer. Dere er et skjønt par. –Takk for det.

–Gratulerer, Monika. –Tusen takk.

Kjempekoselig at dere kom.

Før vi skal starte med maten,–

–så har vi en kar som ønsker å synge og spille litt for oss.

Det er Roy Lønhøiden.

–Gratulerer så mye. –Takk skal du ha.

–Gratulerer. –Takk.

Tusen takk!

–Brudgommen vil si noe til sin kone. –Hæ?

Vær så god, Hans Johnsen.

Kom igjen, mann!

Monika og jeg... Jeg kom opp her den 13. april i fjor.

Den 14. april, da jeg dro... Uten å si noe, var vi kjærester.

Det passer godt med tallet vårt, som er 14.

14 forfølger oss fra den dagen og til i dag.

Jeg er verdens lykkeligste mann i dag–

–fordi jeg har fått Monika ved min side.

Jeg elsker deg til døden–

–faller meg inn, for jeg er nok litt eldre enn deg.

Jeg vil bare takke for at du ville bli min kone.

Vi skal ha mange år sammen. Vi skal kose oss og reise.

Rett og slett leve livet.

Takk for at du ble min kone i dag. Takk.

Når gamlefar har satt seg, forsetter vi listen.

Lars Christian fra Montebello vil gjerne si noe.

Kjære brudepar: I anledning denne store dagen–

–som dere har valgt å dele med hele Montebello–

–vil vi overrekke vognplass nummer 14.

Vi hører at det er lykketallet deres. Så på vegne av oss, lykke til.

–Tusen takk. Herregud. –Få klem!

Tusen takk!

Hei, hva med oss andre?

En, to, tre og... Geip, da!

Det ble fint!

Jazz–hender!

Du får mye damer nå!

Jeg fant ikke dem. De fant meg.

Jeg har fått beskjed om at brudgommen skal synge til sin brud.

–Oi! –Gå opp på scenen.

Nå er jeg spent, Hans! Er du klar?

–Det er jeg også. –Så klar som det går an.

–Herlig. –Dette...

En... To... Og en, to, tre, fire.

Hans, mine damer og herrer!

Vår mann.

Kjære venner, vi er klare for den store brudebukettkastingen.

Som alle kjenner til, bruden skal kaste buketten–

–uten å se hvor hun kaster. Og de som står i mottakerområdet–

–er kun single damer.

En... To... Tre!

Ølen min sprakk oppi veska. Herregud.

Kløne! Fy f...

Tekstadministrasjon: www.btistudios.com