Original subtitles

Den er varmere nå enn i går.

Var det meg? Hæ?

Funker den ikke?

–Det var... –Nå må de slutte!

Hei, slutt med det der!

Jo da, Pål. Den funket.

I et skogholt utenfor Kongsvinger, et steinkast fra svenskegrensen,–

–med utsikt til togstasjonen, riksvei 2, og furutrær,–

–ligger en perle av et feriested, nemlig Montebello Camping.

Mornings!

Dette var trangt!

Dere er rette ektefolk.

Med 200 plasser er familiedrevne Montebello som et eget samfunn.

Fra hele Norge dukker det opp faste ferierende,–

–teltere, kombicampere, bobilentusiaster,–

–hyttefolk, og en og annen fastboende.

Uff. Nå har noen bæsjet i vasken.

På Montebello er ingen dager like.

Men felles for alle er at her blir man tatt imot med åpne armer.

–Ta på deg denne masken, Erik. –Den må prøves.

Velkommen til Montebello Camping.

Ikke tøm ut det gamle. Du kan bare helle på mer krill.

–Krill? –Hva er det for noe?

Vi skal ha scenen her. Der kan vi trude–lutte litt.

Må du gå bakerst? Må jeg vente så lenge på is?

Har du sett ugleklokken vår?

Oi!

–Kan du hjelpe meg litt? –Med hva?

–Å male. –Vent litt.

En ny og fantastisk dag brer seg over Montebello.

Men enkelte plikter kaller.

Camping–pioner Ørjan har vært i tvil–

–om han kan male vestveggen.

Ja, ja, ja. Det blir visst maling i dag.

Vi får komme i gang.

–Hvor skal vi male i dag? –Vestveggen.

Da får vi... De andre er jo ferdige alt.

–Det er fint. –Vi starter her.

Vi malte det første strøket for to år siden da vi satte opp denne bua.

Nå skal andre strøket på.

Så... Hun må bare bli ferdig med å røre i grøten.

Hvis jeg bare får... Dette var høyt. Det liker jeg ikke.

Oi, oi. Sånn ja. Da er jeg oppe.

Jeg må holde denne til jeg kommer ned.

Jeg får hjelp av datteren min. Hun er flink.

Og så tjener hun litt lommepenger.

Ungdommen i dag gjør ingenting gratis.

Det hadde vært lettere med to spann.

–Da kunne jeg også malt. –Jeg har bare 10 liters spann.

Jeg kan ikke løfte så tungt. Men etterpå blir vi to.

Ja.

Jeg henter en stol. Det er for lavt for en dårlig rygg.

–Jeg henter en stol. –Gjør det, pappa.

Jeg må sitte på noe for jeg har så dårlig rygg.

Da er det godt med en stol.

Der er fruen i arbeid også.

–Alt pirk. –Hun tar pirkearbeidet.

Ørjan sier at jeg er flink, fordi jeg søler ikke.

Men det er for at han skal slippe.

Det kan du si.

Der skal hun ut og kjøre. Mornings!

Mens Gudrun gjør pirkearbeid, har Drammensjentene stått opp.

Etter guttas vekke–stunt, skal de ta igjen.

Nei, men hør her: guttene overlever ikke uten grill.

–Det eneste de gjør er å grille. –Vi har jo grillmat.

–Vi tar grillen. –Hvor er de? Vi tar den.

Sjekk om de er der.

–Du flørtet med han ene. –Du gjør det.

Hallo! Vi tar boom blasteren også!

–Ta tørkepapiret også. –Ta tennvæsken.

Ketchup!

Oi!

Kjerring!

–Vi går inn i skogen. –Ja! Ja!

–Så koselig det er her! –Ja, veldig.

Jeg ble bitt av noe! Au! Jeg ble bitt!

Jeg ble bitt av noe!

–La oss ta det med tilbake. –Jeg brakk neglen! Jeg brakk neglen!

Vi har jo Crocs. Det er kanskje ikke så rart.

Skal vi gå ut, eller...?

Hvorfor tok vi med boom blasteren? Det er jo ikke strøm her.

Jeg visste ikke at vi skulle ut i skogen.

–Det visste ikke jeg heller. –Skal vi gå litt nærmere?

Jeg er sulten. Skal vi grille ute i skogen?

–Ja! –Hva med å grille i hytta?

Mens jentene finner ut om de skal grille inne eller ute,–

–skal vi til Snefrid og Erik.

De er ferdig med spikerteltet og Snefrid vil vise fram finessene.

Kom igjen, gutter. Se på den nye skyvedøren vår.

Her er den nye skyvedøren som vi har fått på plass.

–Ja. –Sånn.

–Da har vi bare listing igjen. –Ja, listing.

–Har du sett ugleklokken vår? –Ja, da.

Ugleklokken på veggen.

Har du sett den flotte her? Den kjøpte vi på Dollarstore.

Ja, vel?

Stilig? Route 66.

Flaskene dine kan stå nedi her.

–Den var litt kul. –Det var jeg som kjøpte den.

–Hun vil ikke ha sånne ting. –Jo, det vil jeg.

Du sa: "Hva skal vi med de?"

–Vi kan ikke kjøpe altfor mye. –Nei.

Dere har ikke sett det fine kjøkkenet vi har fått.

Se på kjøkkenbenken her.

Er det ikke kult? Jeg har både mikrobølgeovn og stekeovn.

Han lager ikke mat. Det er bare meg, både hjemme og her.

Han bare eter. Han er veldig bortskjemt.

Litt.

Har dere sett skapet vi fikk? Og disse glassene?

Ølglass. Vi kjøpte dem på samme sted som vi fikk ugla.

Det var så mye fint der. Sånn liksom...

–Sånn utenom det vanlige. –Ja.

Og så har jeg vodka her.

–Se der, ja. Den går i kveld. –Den går i kveld!

Hos Ørjan er hele familien i ferd med å male.

Sjefen har tatt seg en pust i bakken. Man må ikke slite seg ut.

–Har tar seg en pause. –En kort pause. Man må jo det.

Jeg er ikke blant de raskeste. Men en gang var jeg det.

Jeg hadde en robåt. Jeg rodde fra Kåfjord til Honningsvåg.

Ferjen brukte 45 minutter. Jeg brukte 3,5 til 4 timer.

Syv ganger rodde jeg den strekningen.

Ja, da...

Så...

Men det er en svunnen tid. Nå har jeg kastet årene på havet.

Det var nå en tid det også.

Nå har hun gått på stigen, så nå går det unna baki der.

Hun er dyktig og står på. Hepp hepp i skvett. Skål.

–Kan du hjelpe meg litt? –Med hva?

–Å male. –Ja, vent litt. Ja, da...

Ja, da...

Det er bare den veggen der. Det er bra det.

Var det i fjor vi skulle male, men så ble det for varmt og det rant?

Malingen rant av veggen.

Har du vannet blomstene i dag, Gudrun?

–Nei! –Å, ja.

Jeg har nok ikke det.

Det er favorittblomsten min; tåre. Kristi Himmels Tåre. Fin blomst.

De sto hjemme hos bestemor i alle år.

De hang ned i store klaser. Bestemor hadde fine blomster.

Så...

Vi bodde ikke byen. Vi bodde litt utenfor på den tiden.

Mens Ørjan mimrer om fordums paradis fra Nord–Norge–

–har en stor gruppe fra Montebello reist sørover til populære Arvika.

Der er solklokken.

–Se på den! Oi, oi, oi! –Den var fin.

Nå er vi i Arvika. Vi drar hit flere ganger i løpet av sommeren.

Vi har tatt med flere fra campingen. Så vi skal kose oss her.

Vi ble med på en tur til Arvika i Sverige.

En liten, gammel by. Ikke sant?

Her er det mye moro.

Annie er redd for klovner.

Vi var på et spøkelseshus en gang.

Roger, skal vi ta snarveien?

–Det er bare plastikk. –Men se på fargen.

Når jeg er ferdig med den kan jeg lage noe annet av den.

Du kan sy dosete eller noe sånn. Trekk til do–lokket.

–Hva skjer'a? –Hva skjer'a?

Bare en kylling fra Burger King. Du ser godt ut, bror.

Du lever livet.

Celine? Celine? Celine!

Hva skjedde med som håret du hadde før?

Jeg kjøper alt med prikker.

Jeg har kjøpt en oppvaskkost med prikker.

Den står i stil med den. Så nå må jeg vaske opp.

Vi har også et prikkete kjøleskap.

–Skal vi se om det er plass til oss. –Ikke løp.

–Der? –Ja. Ta litt til.

–Du ønsker at det var sånn? –Vi begynte å campe i 1982.

Det er det som er så kjekt med camping–livet:

Man står ikke fast. Man kan gjøre hva du vil.

Det synes jeg er gøy.

Montebello–folket tar seg en pause og nyter Arvikas eksotiske buffet.

Deilig!

På plassen er det også tid for en matbit.

Jentene fra Drammen har stjålet guttas grill,–

–og det mangler bare litt... Krill?

Har vi krillen? Har vi det? Den gule posen?

Her.

Du må ikke helle ut det gamle. Bare legge på mer krill.

Det er kull. Helt seriøst, det er det.

Jeg vet det. Men det er to regler. Jeg har hørt at det kan være krill.

–Krill? Hva er det? –Jeg har aldri hørt om krill.

Jo, man sier at man kaster på litt krill.

–Det er bare Drammensspråk. –Nei, jeg vet ikke....

Jeg trenger bruksanvisning for å åpne pose. Hva om jeg gjør sånn...

–Vi må la det vente litt. –Du kastet jo halvparten på meg!

Ta papir på først.

"Legg på kull eller briketter. Hell over rikelig med tennvæske."

–Det holder! –Nei, det sto rikelig.

–Det må ta fyr i kullet. –Det har tatt fyr!

Det er papiret som brenner. Har dere ikke grillet før?

Bare legg det oppå. Som med pizza.

Vi kan begynne å grille når det er grå–hvit overflate.

–Ikke hør på meg... –Det slukket.

Den skal bare bli varm. Det skal ikke være flammer.

Det skal brenne til det blir grått, så skal maten på.

Jenter, jeg synes nesten at vi må ta en selfie.

–Slitsomt... –Uno, dos...

Camping Montebello! Monte Bello!

–Nå var jeg skikkelig stygg. –Skal vi kaste på litt krill?

Da må de bare vente på at "krillmaten" er klar.

På den andre siden har daglig leder Lars Christian et oppdrag.

Det er store variasjoner på stolene, og det vil han ikke være bekjent av.

Hei! God morgen.

Jeg har med noen nye stoler. Disse er blitt så stygge.

Prøv denne.

Er den noe bedre?

–Jo, den var bedre. –Ja? Da tar vi dem.

–Ha en god dag. –Likeså.

Det som er moro med denne jobben er at den er så variert.

Nå bytter vi stoler... Moro.

Jeg må skifte en lyspære her også.

Jeg gjør det med en gang.

Jeg skal vise dere noe morsomt. Dette er moro. Se nå:

Lyspære!

Så må vi ha stroppestigen.

Moro å ha ting i orden.

Nå sitter den.

Hæ? Dårlig kontakt? Der! Sånn!

Nå lyser det! Det er viktig å få ting på plass.

Nå har jeg nye stoler der, der og der.

Da har jeg to stoler som reserve.

Nå var det rotete her. Hoi! Det liker jeg dårlig.

Som daglig leder på campingen må man gjøre sånne ting.

Du kan ikke bare sitte i resepsjonen. Jeg blir i alle fall fort lei.

Jeg synes det er ålreit å skifte lyspærer og bytte ut stoler.

Det er her ute det skjer.

Det er greit å møte trivelige folk og dele ut stoler. Det er helt topp!

Jeg kan ikke tenke meg en annen jobb.

Å! Dette går ikke an!

Nå må jeg støvsuge igjen.

Banker av den verste dritten.

Sånn!

Man kan stole på Lars Christian.

På sørsiden gjør Tormod seg ferdig med dagens treningsøkt.

Bandet hans skal ha konsert på Montebello–

–og da må han være på sitt skarpeste.

Jeg skal sjekke kiosken i gapahuken. Jeg må se hvor scenen skal stå.

–Greit. –Du klarer deg alene?

Jeg pleier å gjøre det. Jeg skal legge opp en genser.

–Du har endelig blitt voksen nå. –Det blir jeg aldri.

Planen er å bruke denne kiosken til å selge drikke og pølser.

Vi skal også ha loddsalg med premier.

Det er ikke noe voldsomt. Men vi legger inntekten i potten–

–og vi gir til kreftsaken. Det fortjener de.

Jeg tenkte at scenen kan stå her. Og tilhengeren kan stå her.

Sånn... Litt på skrå.

Da får jeg trommesettet mitt her.

Jeg kan sitter her og trude–lutte litt.

Så får vi solen her om kvelden.

Dette blir perfekt.

Alt ligger til rette for en uforglemmelig kveld ved gapahuken.

Ved grensen i Arvika har de kommet fram til desserten.

Mellom dem og en iskrem står noe de misliker mest,–

–etter dårlig vær og slitte spikertelt.

Det er kø... Nå har vi sendt noen for å kjøpe is.

Jeg sendte Grete. Jeg orker ikke å stå i den køen.

Jeg får jo is uansett. Jeg kan slappe av mens dem står i kø.

Det er absolutt det beste.

Måtte du gå bakerst? Må jeg vente så lenge på is?

–Gadd ikke du heller å stå i kø? –Nei. Gidder ikke.

–Det er kjedelig å stå i kø. –Det er bra.

Ice Ice Baby!

Dette liker jeg!

Alt som har med is og krokan å gjøre er gøy.

–Ikke løp. –Du støtter deg på penisen.

Det betyr lykke å ta på den.

–Hei, hei! –Hold dere fast.

Oi, oi, nå går dere på felgen!

Hei, hei!

Filmer du inni bilen også nå? Ja, vel.

–Hvordan går det, Brita? –Jeg er halvveis.

Vær nøye.

Neste låt...

Jeg hører at det er her man blir millionær.

Det er her, ja.

Dette var trang fødsel!

–Ja, ja. –Hei, hei!

Montebello er synonymt med feriekos.

Men med spikertelt dukker det opp praktiske gjøremål.

Etter en mimrestund skal Ørjan fullføre vestveggen.

Ah! Oi!

Sånn er det med den saken.

Ja... Nå skal jeg male meg ferdig.

–Du er ferdig der? –Ja.

Se; nå begynner det å bli glans i veggen.

Dette blir bra. Ja, jeg er godt fornøyd med denne.

I 1997 malte jeg huset mitt hjemme i Honningsvåg.

Man har da malt litt gjennom tidene.

Nå begynner jeg å bli varm i pannen. Det var rart.

Skal vi se... Ja, se der.

Da var vi ferdige med vestveggen.

Nå er jeg storfornøyd.

Nå skal Brita fortsette på uthuset. "Sjåen", som jeg sier.

Der er hun i full gang!

Er sjefen ferdig for dagen?

–Er du ferdig for dagen? –Vent litt, nå.

Det haster ikke. Jeg vil ikke være i veien.

–Jeg jobbet på akkord med veggen. –Du verden.

–Bare kos deg, du. –Ja.

–Hva sa du om de kotelettene? –Hæ?

–Hva med kotelettene? –Jeg tror ikke vi steker dem.

Nei, kanskje ikke i dag. Vi tar vel noe annet.

Det finnes nok av kafeer. Vi kan spise ute i dag.

Da kan man bestille hva man vil.

Noen skal ha det, andre det. Noen liker stekt, andre kokt.

Min livrett er får i kål. Men det er ikke før i september.

Jeg kjøper bare får i Norge. Ellers er det Sverige, det er billigere der.

Det er greit å ta en liten harrytur og hente litt snadder.

Jeg må til Skotterud og kjøpe nye sko. Jeg fikk maling på dem.

Jeg må til Skotterud. Jentungen søler så mye på gresset.

Sånn er det å ha unger.

De er umulige. De bare søler.

–Hvordan går det Brita? –Jeg er halvveis.

Se der, ja. Det er flott. Vær nøye og bli ferdig.

Mens Ørjan loser malingsjobben–

–er gjengen fra Montebello ferdige med den spennende togturen.

Lekeplassen står for tur, populært for små og store barn.

Eller bare Roy. Han har pyntet seg med datterens parykk.

–Roy, skal du være med og skli? –Ja! Jeg er jo litt av ei sklie!

Åpningen bør være stor nok for oss.

Skal jeg tørre dette?

–Er det klart? –Ja, da.

–Du må dytte. –Kjør på. Bøy deg ned bakover.

Det er min tur!

–Kjør på, Aleksander. –Det er din tur, Roy!

Sitter han fast, eller?

Dette var trang fødsel!

Skal vi se på noen dyr?

Der er Roy og Roger!

Hvem er hvem?

Den svarte er Roger. Og den rosa er Roy. For å si det sånn.

–Da traff vi kameratene våre. –Ja.

Var det deilig? Ja, så fin. Se, han legger seg ned.

Skal jeg kose med magen? Det er som en hund.

–Det var et kjærlig gjensyn. –Det har nok vært et stort savn.

Han la seg ned av kjærlighet.

Skal vi reise hjem til Montebello? Er alle fornøyde?

–Ja! –Vi har sett masse.

–Ja... –Skal vi dra?

Ja. Vi får samle alle tropper og gå tilbake til bilene.

Ikke løp.

Montebello–gjengen har skapt minner for livet.

Minner skal også skapes ved gapahuken.

Tormod venter på scenen, slik at riggingen kan begynne.

Bare kom. Kom litt til.

Ja, det er bra. Perfekt.

Vi prøver å ta opp bakdøren. Da får vi litt trekk gjennom.

Tøft. Da får vi scenen på plass.

Hoi! Da skal jeg ta en pause.

–Dette er bra. Vi sees om et kvarter. –Det gjør vi.

Vi tar oss en pause. Suverent.

Takk for hjelpen, Tom.

Kvelden sniker seg på gjestene. Tiden flyr når man har det herlig.

På vestsiden begynner Snefrid og Erik å få knapt med tid.

–Nå vi må reise. –Ja.

Nå stenger tippinga. I alle fall den med fotball.

–Man må levere før halv fire. –Det rekker vi.

–Har du låst der ute? –Vet ikke. Jeg må stenge døren.

Denne døren er fin, altså. Den er tett og fin.

Kanskje vi blir millionærer til helgen.

Den bikkja bjeffer hele tiden.

Filmer du inni bilen også? Ja, vel.

Vi får fylle på litt "fluidium."

Jeg trodde du skulle gå fra kameraet.

Vi tanket her for fjorten dager siden.

Nå tanker vi igjen, enda vi har kjørt inn til byen.

Den har kjørt til jobben hver dag, og først nå tanker vi på nytt.

–Den bruker ikke så mye bensin. –Det var det.

For to år siden vant jeg over 6000 kr på tippinga.

Året etter vant jeg 2400 kr. Men det er to år siden.

Erik får småpremier. 35 kr på Viking forrige onsdag.

Det er ikke mye, men...

Jeg sjekker ikke, jeg bare ser gevinsten når jeg leverer det inn.

Jeg gidder ikke å se på resultatet.

Nå er vi framme. Da er det bare å bli millionærer.

–Nå må dere smile pent, jenter. –Ja, smil pent.

Sykle i vei, dere. Trim i dag og støl i morgen.

–Det er her man blir millionær? –Man må ha troen.

Den har vi bestandig.

Her er en gevinst jeg vant i september 2013.

Den var på 3371 kr.

Nå har jeg ikke vunnet på to år.

Vær så god, neste.

–God dag. –Hei, hei.

Det er her man bli millionær. Vær så god.

–Takk. –Vi må ha troen.

–Og så tar jeg med en Joker. –Da får vi bare vente på resultatet.

Jeg tipper Lotto, Joker og fotball på lørdag og søndag–

–med pausetipping på begge to.

Jeg er ikke god på fotball. Det er helt sikkert.

Vi bare setter opp noen rekker og leverer det samme hver uke.

Vi tipper alltid fast. Jeg synes det er greit.

Nå skal vi handle inn brød og bananer.

Banana melona.

Mens Snefrid og Erik jakter på melona banana,–

–skal jentene fra Drammen spise.

Montebello vokser stadig på de verdensvante jentene.

–Dette var sykt hyggelig. –Montebello leverer.

–Er jeg sort i rompa? –Nei.

–Jeg har sittet i... –Du har litt streker.

Ekte camping–mat er spareribs. Og tilbehøret... Au!

Å... Øl i alle fall! Det er tilbehøret.

–Skal noen ha? –Gjerne!

Oi!

–Skal du ha sprøstekt løk? –Ja.

Vær så god.

–Det er varmt. Pass på. –Det var varmt, ja.

Det er hår på den ene.

Jeg har fått masse spares i halsen.

Montebello har mange varierte arrangementer.

I kveld skal Tormod og vennene spille konsert til inntekt for kreftsaken.

Dugnadskongene Roy og Roger er på pletten.

Alle band har en Volvo.

240! Tøft...

–Er dette alt dere trengte hjelp til? –Ja.

–Ta i håndtaket. –De er overalt.

–Vi må justere noe... –Forsiktig, det er 70 000 kroner!

Har gjort det før.

Den skal opp, ja?

–Så bare vrir vi den rundt... –Jeg kan ikke gjøre noe mer.

Når skal "back line" være? Så fort som mulig?

–Nei, vi roer det ned. –Nei, pokker...

–Har du koblet det før? –Ja. Én gang.

Det er så mye utøy her. Mygg og veps...

Hadde du sjekket det i går, hadde det ikke tatt så langt tid.

–Var du full? –Jeg var ikke i stand til å sjekke.

Sånn får det bli.

Mens de forbereder konserten tar Lars Christian den daglige runden–

–for å se til gjestene.

Som vanlig har ikke camping–magnaten tid til å sitte stille.

–Hallo. –Hei. Jeg er på en hilserunde.

–Koselig at du har tid til det. –Ja, jeg må ta en sjekkerunde.

–Hei! –Å, han har punktert.

Kjør etter han.

–Du har punktert på den ene hjulet. –Var det som kom så flatt ut!

Jeg henter bilen med kompress.

Det er bra det skjedde her. På veien kunne det gått ille.

Der er det. Det har sprukket her.

Her også. Det er rett og slett gammelt.

Prøv det andre.

Det er flaks at Tom så at det var punktert før han dro ut på veien,–

– for det hadde vært kjedelig. –Ja.

Det hadde vært skikkelig leit.

Jeg har sett hjul eksplodere og så har de gått rett inn i skogen.

–Ta den med hånden. –Nei.

–Skal jeg gjøre det for deg? –Nei!

–Tusen takk. Alltid god service her. –Bare koselig.

–Takk for hjelpen. –Ha det bra.

Med nok en fornøyd kunde, kan han fortsette å se til gjestene.

–Hallo! –Hei, hei.

Snefrid og Erik har begynt handleturen.

Det skorter ikke på godsaker hos kjøpmannen.

Banana melona! Sånn...

–Skal du ha noen pærer? –Ja, et par.

Jeg blir å bli så høy på pæra. Ja, da...

Jeg får i meg C–vitaminer med brustabletter og Sanasol.

Vi tar en skje med Sanasol hver dag. Men ikke når vi er på camping.

–Nei, da tar vi konjakk. –Ja, da tar vi konjakk!

Englebrød... Åkerbrød er innmari godt!

–Er det? –Det er så godt og saftig.

–Det er jo bare et halvt brød. –Hvor er Seterbrødet?

Åkerbrød er kjempegodt.

–Det må jo passe... –Norsk fjellbrød er godt.

Alt dette er kjempegodt brød. Dere må prøve det.

–Se så fint det er. –Ta det med.

Det også? Hvordan skal vi få tid til å spise det opp?

–Vi greier oss med dette. –Neste gang.

–Hold denne, Erik. –Det er jeg flink til.

Godt brød, altså. Jeg kjøper ikke brød i Sverige.

Det eneste brødet som er godt i Sverige er valnøttbrød.

De er gode. Ellers er de for søte. Det er ikke godt brød.

–De er ikke noe særlige. –Jeg kjøper brød i Norge.

Jeg bakte brød hjemme.

–Det er det slutt på. –Nei. Det er så mye knaing.

–Sånn. Skal vi ha mer? –Vet ikke.

–Ost har jeg. –Det har vi, ja.

–Er de hele? –Det er til egg og bacon i morgen.

Jeg kjøper ikke egg i Sverige. Nei...

–Hvorfor ikke? –Jeg vet ikke.

–Det er bare en følelse? –Ja. Uff.

–Da blir det mat i dag også. –Ha det bra!

–Da må man bare få i seg maten. –Få i seg maten, sier han!

Da må de bare komme seg tilbake hvor to gutter venter spent.

Hos Tormod er ventetiden over. Veldedighetskonserten er klar.

Feststemte motorsykkelvenner dukker opp.

–Der kommer motorsyklene. –Hei, hei!

–Hei, hei! –Hei!

Hei, hei! Hei!

Dette er noen gode venner av meg. De er her for å ha det gøy og moro.

Nå skal vi drikke litt øl. Og så begynner konserten snart.

Kom igjen!

–To cola. Oi, unnskyld! –Det går bra.

Jokke og Martin begynner først.

Klarer du det?

Det går bare bra.

–Hei hei, alle sammen. –Hei!

Alt som blir kjøpt i baren går til en veldig bra sak:

Kreftforeningen.

Vi prøver oss på Marius Müller...

Carmen...

Carmen danser hver eneste dans...

Jeg begynte å spille trommer da jeg var 15 år.

Jeg har hatt et lengre opphold. Jeg pleide å turnere i Finnmark.

Vi spiller mest for veldedighet. Nå samler vi inn for kreftsaken.

De trenger hver krone. Det er jo oss det kommer til gode.

Takk skal dere ha!

Joakim, mine damer og herrer!

Det er fortsatt gøy å spille trommer. Jeg vil gjøre det så lenge jeg kan.

Å, så god gutt! Kose seg, ja?

–Hallo! Går det bra? –Skål!

Jeg får ikke noe hjelp. Han vil jo ikke hjelpe meg.

–Hvem? Jeg? –Ja, du.

Var det meg du snakket til? Men jeg tar det jo med ro.

Nyte dagen. Jeg lovte å male vestveggen.

–Den er malt og da er jeg ferdig. –Ja...

De er umulige. De søler bare.

Vi får gå inn og ta en øl og kose oss.

Jeg spiser middag på min egen restaurant med onkelen min.

Jeg fikk den marinert med en gang. Det var så mye is.

Vi er de første i år.

Det får holde. Det sto "Press her".

Tekst: Nora P. Vasaasen www.btistudios.com