Original subtitles

Det er dette som er problemet.

Den tetter seg, fordi det blir fylt opp av furunåler inni her.

–Får du det til? –Ja.

Nå ble du bløt. Det ble bra.

I et skogholt utenfor Kongsvinger, et steinkast fra svenskegrensen,–

–med utsikt til togstasjonen, riksvei 2, og furutrær,–

–ligger en perle av et feriested, nemlig Montebello Camping.

Vi skal ikke ha tv, vi skal ha familieferie, og kose oss.

Det er hundekjetting til ratt!

–Det er edderkopper i båten. –Hepp hepp i skvett. Skål!

Med 200 plasser er familiedrevne Montebello som et eget samfunn.

Fra hele Norge dukker det opp faste ferierende,–

–teltere, kombinasjonscampere, bobil–entusiaster,–

–hyttefolk og fastboende.

–Det er ikke pent å le av andre. –Jeg ler av kombi–campere.

På Montebello er ingen dager like. Men felles for alle besøkende–

–er at her blir du tatt imot med åpne armer.

Jeg får ikke med Erik på sånne blåbær–greier.

Velkommen til Montebello Camping.

Erik renser ikke blåbærene. Han renser heller bærene mine.

Jeg tenkte at vi skulle hjelpe Eva.

–Velkommen! –Har dere rotet til huset mitt?

Dette er ugla mi.

Er den ikke fin?

–Det er hun som holder meg ung. –Plutselig var alle glassene frosset!

Det er tidlig om morgningen og de fleste sover fortsatt i vognene sine.

Men her er morgenrutinen på stell: 92 år gamle Eva er camping–veteran.

Med fast adresse på Montebello har hun vært et kjent ansikt–

–i nesten 20 år.

Næmmen, hei! Så koselig at dere kom!

Jeg heter Eva. Her bor jeg. Her har jeg bodd i mange år.

Jeg husker ikke helt, det er vel kanskje 16–17 år.

Det er så bra miljø her.

Vær så god, og kom inn!

Her er kjøkkenet mitt. Her lager jeg mat.

Hvis det er kaldt, har jeg en varmeovn.

Her er salongen min. Det er oppholdsstedet mitt.

Her sitter jeg og ser på tv.

Og så hører jeg på Sentrum Radio, for der er det mye fin musikk.

Det er den kosen jeg har.

Ja, vel. Dere hører på Radio Sentrum. Så slik er det.

Ellers er det bra her. Det synes jeg.

Grunnen til at jeg er så glad i campinglivet–

–det kommer av at jeg begynte med det på sirkus.

Jeg ble med mannen min. Jeg var gift med en musiker.

Derfor er jeg så glad i campinglivet.

Den første gangen jeg og eks'en min flyttet inn her,–

–reiste vi på trekkspillfestivaler. Rundt omkring i Sverige.

Da mellomlandet vi og overnattet her for en natt eller to.

Dette holdt vi på lenge.

Til slutt spurte vi om lov til å ligge her fast.

Vi har vært med helt fra begynnelsen av på denne campingen.

Det sto ikke vogner der før. Det var bare en gressplen.

Men, altså... Dere liker kanskje ikke sånn kaffe.

Ungdommen nå for tiden vil bare ha pulverkaffe.

Det klarer ikke jeg.

Ja, dere lytter til Radio Sentrum.

Som sagt, nå skal vi spille en plate her.

Det er helt utrolig, denne er svært spesiell...

Der har vi den...

Som sagt skal vi spille denne platen.

Den skal vi spille nå, folkens.

Så det, så...

De yngre står også tidlig opp. Daglig leder Lars Christian er på plass.

I dag vil han holde dugnad. Men da trenger han hjelp.

Da er det godt med et velsmurt maskineri i ryggen.

–Så det, så. –Ja.

–Nå er det sommer. –Ja.

Får håpe at det ikke blir for varmt.

–Hei! –God morgen.

Det var sannelig på tide med litt kaffe. Det er bra!

–Du får ta litt kaffe. –Morgenkaffen er bra.

–Ja, går det bra? –Ja. Med deg også?

Det rusler og går. Det er deilig at solen er framme.

–Nå er det nydelig. –Bare velstand.

–Oppholdsvær. –Ja.

–Hva er planen i dag? –Jeg tenkte at vi skulle hjelpe Eva.

Vi samler sammen folk og tar en liten dugnad hos henne, for å hjelpe litt.

–Gjøre det fint, plante litt planter. –Da blir hun rørt.

Jeg har lyst til å gjøre det. Hun er slik en god dame.

–Ja, visst. Godt forslag. –Ja, jeg har lyst til det.

Tom, kan du ta en liten runde, og se om noen vil være med?

–Jo flere, jo bedre. Det går raskere. –Får se hva jeg får til.

–Kan du bli med meg og handle? –Ja.

–Vi tar bilen min. –Blomster og beis.

–Blomster og beis? –Noen kan beise.

–Har du mulighet til å være med? –Ja, da.

–Jeg kan fly litt i veien og sånn. –Det er bra, noen må gjøre det også.

Jeg kan fly rundt og si "ja så."

Da får vi stikke til Europris, Sverre, så vi får handlet inn litt.

–Så får du ta en liten runde. –Da kjører vi til Skotterud.

Ha det, Tom.

Gjestene er Montebellos sjel, noe Lars Christian setter pris på.

Så nå må de finne materialer og arbeidskraft, før de setter i gang.

Ikke alle er i gang med dagens gjøremål.

For jentegjengen fra Drammen og kompisene fra Oslo–

–har dagen akkurat startet.

Etter et beklemt første møte, fant de tonen utover kvelden.

Det er morgningens store samtaleemne i begge leirene.

–Vi lånte kortstokk av naboene i går. –Sammenklistret.

Kaja hadde et lite øye for en av dem.

Det var Kaja, ja. Jeg trodde at det var Marielle.

Hun hadde et lite øye for en av guttene...

Så jeg måtte bli med henne bort, så hun kunne–

– komme i kontakt med han. –Det er det snilleste du har gjort.

Vi fikk besøk av de jentene i går. Det gjorde vi.

–Det var et litt kleint møte. –Ja.

–Jeg følte at... –Det var jo ikke det?

Det var match for Nico med en gang.

De klikka med en gang...

Nei, det... Det var en spennende jentegjeng.

Det lukter ikke bra der inne.

Vi fikk beskjed fra jentene om at det luktet ille der.

Det luktet som om noe hadde dødd. Men så var det visst bare meg!

Når alle klager, men ingen lukter, da...

–Lukter alle. –Da er det på tide med en dusj.

Morn!

Her har det regnet!

Oi, har noen med pose?

Nei!

Fikser det etterpå.

Ettersom det er lagt igjen en aldri så liten overraskelse–

–er det på tide for Karianne å komme seg tilbake.

På sørsiden er Erik i full sving.

Når Snefrid er ute, kan han vie all sin oppmerksomhet til spikerteltet.

Sånn, ja.

Jeg driver med foringer.

Jeg skal sette opp et bord i vognen.

Det er en fordel, ellers detter alt ned igjen.

Det skal være bord hele veien bortover.

Her kommer jeg gående med utstyret.

Jeg har nesten ikke stemme.

–Ja, da. –Jeg orker ikke å skrike engang.

–Er du i stemmeskiftet? –Jeg har hatt på air condition.

Jeg har lånt denne av Finn. Og friskt vann til kattene.

–Er det blandevann, eller? –Ja, her er blandevannet.

Det er til i kveld.

Ja, hallo?

Henning?

Tak...?

Nei, da har du kommet feil.

–Jeg har isolert med Glava. –Nei, du har kommet feil. Ha det!

Og så har jeg brukt plast. Og så har jeg hatt...

Og sånne lekter. Så det ikke detter ned.

Dette har han gjort på bare et par timer!

Hele taket i dag.

I morgen skal Bjørn legge drager over og senke taket litt lenger ned.

Så må vi begynne på gulvet. Vi må løfte det opp.

Det er mye som gjenstår før ferieparadiset er komplett.

I Akershus legger et par sin siste hånd på verket–

–før de endelig kan dra til Montebello for sommeren.

–Jeg er Inger Lise. –Jeg er Tormod.

Velkommen til oss på Setskog.

Den må være ren. Man kommer ikke til Montebello med møkkete sykler.

Noen tror at det er en hund på min sykkel.

Dette er en Welsh Corgi. Pembroke. Vi har oppdrett på den rasen.

Den må være med på tur. Og den må se ordentlig ut.

Nå må jeg pisse, jeg er helt gul i øynene.

Vi må ha med hengeren, så vi får med noe bagasje.

–Og så må vi ha litt drikke. –Ja, proviant må vi ha!

Det må vi ha når vi skal på camping.

Sånn! Da er vi klare for Montebello.

Er du klar, mor?

Det var godt å være på sykkelen igjen.

Kjenne lukten av kudritt, og nyklipt gress.

Det er slik en frihet!

Det er ingenting annet som kan måle seg med det, unntatt en F16.

Det er livet.

Tormod og Inger Lise er endelig framme på Montebello.

Da er det bare å losse av og koble ut.

Lars Christian og Sverre har ankommet Skotterud–

–for å handle inn til oppussing av vognen til Eva.

–Bonne... Bonnerud? –Vi får se om de har noe maling.

Det er godt å vite hvilken farge som passer på best på Montebello.

–Montebello–grå. –Den vet jeg ikke om.

Det var faktisk jeg som startet med det grå.

–Var det deg? –Ja, og da sa faren din at...

Alle skulle ha den?

–Moro. –Der kommer den.

–Nå har du noe å drive med. –Sett den på Montebello.

–Ha en riktig god dag. –Takk, i like måte.

–Ja, her har vi stemor. –De går ut på dato nå.

–Det er slike planter som... –Vi får kjøpe noe holdbart.

–De har noe her. –Hva da? Dette kan vi ta.

Noen sånne? Her da?

Vi får ta to sånne da.

–Ta noen som har blitt vannet. –Ja.

Her og... Du, ser her!

–Nei, ikke den. –Ikke den.

–Den da? –Nei.

–Da tar vi heller den. –Denne!

–Denne da? Den var fin. –Ja.

–Da tar vi noen av den. –Ja, det gjør vi.

–Da er vi ferdige. –Ja, vi får stikke.

–Greit. –Vi tar den.

–Ha det bra. –Ha det.

Sånn. Da har vi fått kjøpt planter, jord, pensler.

Da må vi bare reise tilbake, samle gjengen og sette i gang.

–Nå skal vi overraske Eva. –Tenk å se ansiktsuttrykket hennes!

–Dette blir spennende. –Veldig spennende. Da durer vi.

Kompisgjengen er ferdige med den sårt tiltrengte vasken.

Snart er jentene fra Drammen nok en gang samtaleemnet.

Kanskje du skal spørre Coco Chanel om hun vil ha?

Hva med Chihuahua'en da?

Skal vi spille volleyball? Noe som alle kan være med på?

Dere kan gjøre det.

Det ser ut som om hun ene er klar til å spille.

Det er...

Oi, oi, oi! Ballen er våt.

Den lå akkurat i vannet, så...

Grillen kan være nettet.

Det er bare å løpe.

Der funket den!

Hva skjedde?

–Han er så lykkelig! –Den skal ikke skyte, bare funke!

Takk for kampen. Vi må dra.

–Vi kan jo snakkes senere. –Ja, det gjør vi.

Potetkanonen har nok en gang ordnet litt moro for guttene. Helt alene.

Erik holder fremdeles på med spikerteltet.

Det er et stykke igjen, men Snefrid kaster ikke bort tiden.

Hun har pynten klar til det nye rommet.

Her er ugla mi.

Der stikker han.

Denne er kunstig. Og så har jeg ugler her også.

Tre stykker til. To står der.

Jeg må sette dem her, men jeg pleier å ha dem ute.

Denne er kul. Den skifter farger.

Kolibri. Jeg har en til her. Men den er litt mer jul.

Nei, da. Vi har mye rart.

Nå har jeg nesten ikke stemme igjen.

Denne er veldig spesiell. Den er fra Skottland.

En skotsk katt. Den er spesiell. Vi kjøpte den ved grensen.

Den er spesiell. Jeg betalte 120 kr for den.

Jeg fikk prutet den ned.

Jeg pruter litt, jeg. Å, ja!

Jeg pruter. Jeg har enda en ugle.

Jeg har denne... Oi.

Den.

Er den ikke fin?

Den er noen greier inni. Noen steiner, tror jeg.

Deco–steiner, tenker jeg. Sånne små, dekorasjonssteiner.

Denne er fin, altså. Så vi har...

Mye rart i vognen.

Jeg er også glad i ørner og elefanter.

Jeg har en elefant her. En blå og en rosa.

Vi har hver vår. Erik er blå, og jeg er den.

Er ikke disse fine?

Denne kjøpte Erik til meg. Jeg synes den var så fin.

Jeg har øredobber i ugler, og kjeder og...

Ja, vi er klare for galleri.

Hva som har skjedd mellom Kaja og naboen?

Vi kan ikke ha med dette!

–Velkommen! –Har dere rotet til huset mitt?

Det er hun som holder meg ung.

Du er gammel!

Jeg skal sannelig gi deg gammel!

Dette er ikke store biter.

–Jeg har hatt på 1 kg med tennvæske. –Ikke ta på mer, nå!

Montebello er som en stor familie der alle hjelper hverandre.

I dag skal de pusse opp fasaden hos fastboende Eva.

Han og Sverre har handlet inn, og Tom har fått med Roger til hjelp.

Eva er ute med datteren sin, så dette er en perfekt anledning.

Nå skal vi plante og male litt!

–Før blomstene visner. –Å, ja!

–Nå må vi få dem nedi jorden. –De tørker vel ikke så fort.

Jeg tenkte vi skulle male litt. Og så har vi kjøpt inn blomster.

Vi får ta ut litt gammel jord først.

–Det er greit å male dette nå. –Det er på tide.

–Det blir gøy. –Ja, vi får sette i gang.

–Dette er bra. –Ja, dette blir fint.

–Vi skal ha noe her også. –Ta noe på nedsiden også.

–Den hvite der. –Denne?

Sett den i midten der oppe.

Sånn, ja. Ta den gule helt ytterst.

–Der? –Der, ja.

Jeg må stikke, nå kom det en camping–vogn.

–Da har vi igjen til blomsterbedet. –Ja.

Jeg tror det blir fint å få på litt maling her.

Jeg får fylle opp, og få på plass noen fine blomster.

Dette er helt topp. Vi har det veldig topp.

Hvis kjerringa så meg nå, hadde hun satt meg til å plante hjemme også.

Sverre og resten av gjengen er i gang med dugnaden,–

–og Eva kan komme hjem til en helt ny fasade.

Montebello Camping er ikke som alle andre.

Den er preget av spikertelt i Montebello–grått.

Vakre hager og lekre pyntegjenstander.

Det er lett å bli revet med. Det har skjedd med jentegjengen.

De har dratt til grensen for å finne sin egen camping–identitet.

Nå skal vi finne camping–klær.

Noe som gjør at alle blir sjalu på oss når vi er på camping.

–Vi skal ha den feteste grilldressen. –Vi er på TV!

Vi må ha sånn grilldress! Av typen Adidas.

Bare en sånn... Jeg har det i hodet mitt.

–Vi får kjøpe en heldress. –Der har de en bukse!

–Skal vi prøve? –Ja.

Er det sånn med glidelås?

–Å, nei! –Jeg går ikke ut med denne buksa!

–Den passet ikke i det hele tatt. –Dette er det styggeste jeg har sett.

Jeg er Amish, du er en "ho", du er 14 år, og du er...

–40 år. –Ja, en sliten camper.

–Jeg er ikke en sliten camper! –Fy fader.

Når naboene kommer på besøk, kan du ha på denne!

Kaja, du som er så forelsket i han ene, kan ikke du...?

Jeg har ikke fått noe nummer.

Kan du ikke kjøpe en gave til naboene, eller hva?

Guttene kan få hver sin boxer? Kjærlighetsbrev og sånn.

Hva som har skjedd mellom Kaja og naboen?

–Det er veldig... –Det kan vi holde hemmelig.

Men jeg kan si at de fant tonen under volleyball–spillet.

–Det var før det. –Ja, inni campingbilen, eller noe.

Kaja, si hvem du hadde et godt øye til.

–Nei! –Hun blir så flau!

Vi kan ikke ha med dette, det gidder jeg ikke!

–Se på disse! –Er det en grilldress?

Vi tar de!

–De koster 100 kr. –Denne er helt perfekt.

Dette passer til de rosa Crocs'ene!

Nå er vi klare for camping!

Nå stikker vi!

Hvor er bilen vår? Der, ja.

Med nye camping–uniformer, kan jentene dra tilbake til Montebello.

Der skinner solen, og gjestene kan nyte varmen og slappe av.

Men friheten er ikke forbeholdt alle.

Hos Tormod og Inger Lise er det to familiemedlemmer–

–som finner furuskogen altfor fristende.

Nå skinner solen, Tormod. Du kan sette opp hundegården.

–Så hundene ikke stikker av. –Du har arbeid til meg igjen.

Dette er viktig, for vi har to bikkjer.

De er veldig glade i friheten sin.

De får det når vi er ute på tur, men vi vil ha kontroll på dem.

Alle dyr er egentlig villdyr. Bikkjer også. Ulven er jo en bikkje.

–Det er ikke akkurat ulv vi har. –Nei, de er litt for sosiale.

De er noen sånne små...

–Små, ekle krek. –Nei!

Ekle er de ikke. Det ble bare trangt i sengen i natt.

Det har ikke noe å si om det er trangt, det er snorkingen.

–Oi, da. –Det var slegga til Anne Marie.

Der gikk den. Her er det "action".

Jeg lånte slegga til Anne Marie, og så–

–gikk skaftet.

Jeg må skaffe et nytt skaft. Dette er sikkert like gammelt som...

–Har du ikke ei øks? –Nei. Jo, men ikke her.

Hun er helt fantastisk.

Nå får jeg låne en øks av Anne Marie. Hun er den snilleste på plassen.

Hun har hjulpet meg mer enn en gang.

–Jeg har visst bommet litt. –Kan du ikke vri på denne?

Ikke si det til noen. Ser du hvor flink jeg er?

Jo da, men du er ikke like flink til å vaske og rydde.

Sånn. Voilà!

–Ferdig! –Finito!

Sånn! Så godt!

Testing, testing.

Å, så godt!

–Er du så sliten? –Ja.

Med hundegjerdet på plass, kan ferien endelig begynne.

Montebello er omringet av severdigheter og kulturtilbud–

–på både norsk og svensk side.

Like ved grensen har Ulf Arne og Bernadeta funnet et lokalt galleri.

Kanskje de kan finne noe her som kan pryde innsiden av air streamen.

–Ja, nå skal vi på kunstgalleri. –Gleder meg!

Dette blir spennende.

Se på dette gamle bygget. Det var stilig.

Oi, oi, oi! Der er Gråtass!

Vi er klar for galleri. Dette blir bra.

–Det ser litt skummelt ut. –Ser det skummelt ut?

Multo Skummelto!

–Hei, hei. Jeg er Arne. –Otto.

–Dette er min kone, Bernadeta. –Hei. Koselig.

Du har det fantastisk her.

Dette minner meg om 60–årene, da de brukte vann og gele–

–som de prosjekterte på veggene under fester.

Ikke sant, sånn flytende?

–Det er det. Det blir laget flytende. –Stemmer det.

Hvor får du inspirasjon fra? Det kan virke som om dette...

–Det er litt alkohol innblandet. –Er det?

Det ser ut som meg i mine yngre dager.

Da jeg var stor.

–Den må være der? –Det heter "Den siste sigarett."

Den har jeg tatt flere ganger enn jeg kan huske.

Jeg synes Otto var "stylish" med det grønne skjegget.

Jeg har fått noen ideer selv.

Han hadde litt grønt her, og oransje her oppe.

Jeg føler at han kunne skapt en helt ny motebevegelse.

Farget skjegg!

–Han var original. –Ja.

–Koselig. –Ja, veldig.

Denne vognen er litt spesiell.

Under en av de første åpningene, sto den her,–

–med sjampanje i glassene. Plutselig var alle glassene frosset!

Ja, vel?

–Så dette er et "cold–spot." –Ja, vel?

Jeg føler noe skummelt.

Montebello handler om familieliv og å skape opplevelser sammen.

På østsiden er spenningen stor.

I dag kommer familien til Grethe og Per Arild på besøk.

Grethe blir igjen når Per Arne skal hente familiens øyesten:

Barnebarnet Nova Diamante.

Her sover Nova når hun er på besøk. Her koser vi oss uansett.

Det er trangt noen ganger, men vi har vært flere.

Jeg har sagt til datteren min at hun kan komme, jeg har en ekstra seng.

Hun har ikke gjort det ennå. Vi har det egentlig...

Hadde det ikke vært for Andreas som må på skolen, hadde jeg flyttet hit.

Vi har egentlig alt vi trenger.

Vi trenger ikke noe mer. Vi har den plassen og...

Alt blir bare stuet inn i vognen. Da synes det ikke.

Det blir litt rotete når vi er mange. Men jeg tåler litt rot.

Det er ikke så nøye. Det viktigste er at man er sammen.

Det er så koselig når familien kommer på besøk. Man må holde kontakten–

–når vi er her oppe.

Familien betyr alt for meg.

For Per Arild også. Han er glad for familien, nå som han har vært syk.

Det har vært vanskelig for oss, for vi har alltid vært friske, begge to.

Når det plutselig er snakk om hjertet og sånn, da...

Da kom alle hjem og var med meg da han lå på sykehuset. De som kunne.

Så jeg skulle slippe å være alene.

Så jeg er veldig glad i familien min.

Det er jeg.

Ja, familie er viktig. Og familie kan være så mangt.

Hos Snefrid er Pelle og Petter en viktig del av hverdagen.

Hei, Petter. Sitter du der, du?

Er det Petter–gutten? Kom da. Ja, kom da!

Hopp her. Petter! Kom da.

Det er som en bikkje. Kommer når jeg...

Disse ble født i camping–vognen. Jeg var med på fødselen.

Først kom han, kvart på ti. 26. juli 2007.

Og så kom han andre kvart på tolv.

Så fikk vi en til mens vi ikke var her, det var en hunnkatt.

Den bor på Dalen. Dette er ekte camping–katter.

Skal du ha godbit?

Ja, du skal få godbit av mamma.

De svarer meg.

Vi hadde tenkt å lage en kattegård til dem–

–med sånn gjerde–greier og sånn. Men han klarte å stikke av.

Da sto han under den hytta i to timer.

Etter det har han vært redd for å være inni der.

Jeg må gre dem hver dag.

Ja, så godt å bli børstet?

Det beste de vet er å bli børstet.

Å, så godt!

Å, så godt å bli børstet! Å, så godt!

Nå ligger du på genseren til pappa.

Han koser seg nå. Han liker å bli filmet.

Bare vi snakker til han, er han helt med.

Å, så god gutt. Å, så god gutt!

Se på han! Å, så god gutt! Du gjør deg til!

Å, så fin gutt!

Ja, Pelle og Petter er fine gutter.

Ved svenskegrensen er Ulf Arne og Bernadeta i det lokale galleriet.

I praten om kunsten kan innehaver Otto Brym–

–fortelle at galleriet huser mer enn hva man ser.

–Jeg kan faktisk føle det. –Gjør du?

Se her. Jeg begynner å få gåsehud.

–Pleide å ha pc'en der... –Men du er jo så følsom.

Jeg pleide å ha pc'en der. Da kjente jeg det.

Derfor flyttet jeg inn i motveggen.

–Det er ikke gjennomtrekk da? –Nei.

Jeg hadde et dansk medium her.

Han kom ikke lenger enn inngangen. Han nektet å gå inn i galleriet!

Så det var litt heftig. Kjempeheftig.

Her går det en gammel dame. Hun starter i veggen der borte,–

–og så skrider hun forbi meg, og ut gjennom den veggen.

Jeg prøver å si til henne at jeg har laget dør,–

–men det bryr hun seg ikke noe om. Hun går gjennom veggen.

Jeg tror ikke på sånne ting i utgangspunktet, men..

Det var noe spesielt denne gangen.

–Tusen takk! Ha det godt! –Takk! Ha det.

En lang dag full av gåsehud er slutt for Ulf Arne og Bernadeta.

De kan endelig dra tilbake til air streamen.

På østsiden er det travelt:

Per Arild er tilbake med sønnen Martin, svigerdatter Anja–

–og sist men ikke minst, sjarmøren og barnebarnet Nova Diamante.

Det er hun som holder meg ung.

Dette er vår sønn, svigerdatter og vårt lille barnebarn.

Så dette er de to minste guttene. Vi har også to voksne jenter.

Martin er voksen han også, men ikke helt.

Han er fortsatt mammas lille gutt.

Martin og Anja er flinke til å komme på besøk.

De er her to, tre ganger i løpet av sommeren.

Når Martin begynner å jobbe, blir det ikke så ofte.

I påsken kan dere komme. Og på sommeren.

Det finnes da helger.

Andreas er spent på å komme til en helt ny skole. Den er helt ubrukt.

–Det blir spennende. –Den var ferdig 19. juni.

Det blir kjedelig å begynne på skolen. Jeg har det så bra her.

–Jeg har lyst til å flytte hit. –Vi er glade for at det er skole.

–Hvorfor det? –For å få deg opp om morgningen.

På kvelden når klokken er tolv, sier vi at du bør legge deg.

"Å, må jeg det?"

Og så sover han til halv tolv dagen etterpå, det går ikke an!

Det er fælt at foreldrene må vente på at ungen skal gå og legge seg.

Vi kan ikke legge oss før han har kommet inn. Han er for liten til det.

Kan du rydde opp stolen til sønnen din?

Men han må knuse den ferdig.

Pappa er gærn!

Nå vil hun gjøre det samme med sin stol!

Hva skal du med stolen?

Akkurat nå er ikke hoften min helt god.

Da får jeg ikke gjort noe. Men han må gjøre litt.

Du har blitt gammel, heter det.

Jeg skal sannelig gi deg gammel!

Skal vi sparke ball, Nova?

Livet er herlig når man er sammen.

Kvelden kryper på hos Per Arild og Grethe.

Sverre og Roger er ferdige med å pusse opp Evas fasade.

Etter mye hard arbeid, er Roger svært tilfreds med resultatet.

Dette ble bra.

Nå har vi tappet oss litt.

–Men det er moro. –Vi har det topp. Det er sosialt.

–Så er det denne kassen. –Den var fin, den.

Den... Den der! Ypperlig!

–Vi har gjort det vi skulle. –Vi har gjort det meste.

Planting og beising.

–Hallo, Eva. –Hva skal dette bety?

–Velkommen! –Har dere rotet ned huset mitt?

Det er det fineste jeg har sett!

Vi har fått malt litt her.

I jøsse navn! Dette var fine greier!

Det var overraskende! At jeg ikke ble lenger borte.

–Vi har kjøpt inn blomster. –I jøsse navn!

–Og så flyttet vi... –Er det tid for regningen?

Og så satte vi blomster her.

–Guri meg. I all verdens rike! –De tre der.

Og så har vi plantet blomster her.

I all verdens rike. Det var veldig fint. Nå ble jeg glad.

Nå skal jeg i hvert fall ikke reise hjem!

Det er bra!

Nå går det an å vise det frem. Har du sett så flott det er nå!

–Det er koselig hos meg nå. –Ja, nå er det veldig koselig.

–Nå ble det litt ny farge. –Å, ja da!

–Dere har alt fått mange klemmer. –Jeg har så mye maling på meg.

–Tusen takk! –Bare hyggelig, Eva.

–Nå kan du kose deg. –Å, ja.

Hvem er det?

Å, herregud! De kan ikke tute sånn!

I kveld skal det bli mål!

Du er gal.

–Sånn ser vi ut innimellom. –Ja. Innimellom, ja.

Hepp, hepp i skvett. Skål, skål.

Det var godt. Vi har det som grever og baroner.

Tekst: Nora P. Vasaasen www.btistudios.com