Original subtitles

God dag, god dag. Se på han! Du vil le deg i hjel!

I et skogholt utenfor Kongsvinger, et steinkast fra svenskegrensen,–

–med utsikt til togstasjonen, riksvei 2, og furutrær,–

–ligger en perle av et feriested, nemlig Montebello Camping.

Det er ingen steder som er trygge her!

–Hvorfor tok vi med høytalere? –Vi bare gjør sånn her.

Med 200 plasser er familiedrevne Montebello som et eget samfunn.

Fra hele Norge dukker det opp faste ferierende,–

–teltere, kombicampere, bobilentusiaster,–

–hyttefolk, og en og annen fastboende.

Bare tulla!

På Montebello er ingen dager like.

Men felles for alle er at her blir man tatt imot med åpne armer.

Se, nå begynner han å ete på den kryddergreia!

Velkommen til Montebello Camping.

–Det er narkotika for katter. –Oi, se!

Jeg kan si nesten hva som helst, så begynner Helene å le.

Jeg kan ikke være her. Hallelujah.

–Gå og tøm dassen! –Ja.

"Slangen skal alltid være i vasken." Men det står ingenting om urinen!

–Det er bunad–dokke. –Det tror jeg de skjønte.

En fantastisk sommerdag gryr over morgentrøtte turister på Montebello.

Markedsdirektør Tom er en morgenfugl. Han har alt startet arbeidsdagen.

Montebello har opplevd en tjuv–camper i det siste.

Da er det bare å starte dagen og kjøre rundt for å finne–

–nattsvermerne, noen snikere. Er det det, får vi ta dem.

–God morgen! –God morgen.

Hvis det har kommet noen nye, bor de antageligvis på denne plassen.

Da er det lettest å finne dem.

Dette så fint ut og greit ut.

Mens Tom tar seg en velfortjent kaffepause,–

–har den evig–entusiastiske Ulf Arne stått opp og er klar for dagen.

God morgen, Montebello Camping!

Vi har hatt en fantastisk overnatting her.

Men nå er det på tide å flytte campingvognen.

Lars Christian ba oss om å flytte vognen helt foran,–

–så alle kan se den fine airstream når vi kjører den. Kom igjen!

Når du har en airstream som veier 2,5 tonn,–

–kan det være litt problematisk når du skal flytte den.

Derfor har jeg fjernkontroll. Kom og se.

Det er som magi.

Yeah!

Ganske kul, eller hva?

–Arne? –Ja?

Hvorfor snur du den slik?

–Ja, bare vent. –Bare vent?

Jeg forstår ikke hva han tenker på.

Arne? Skal du sette den...

Hvor skal du... Hvor skal stolene stå?

Skal stolene stå i skyggen?

Du vet hva de sier om UV–stråler. Det er farlige saker.

Jeg vil helst unngå hudkreft.

Nei, da. Jeg snur den andre veien.

Jeg gjør det meste.

Han kan ingenting!

Enten kan du ikke, eller så gidder du ikke.

Det er nok det andre.

Med airstreamen på plass, gjør Snefrid og Erik seg klare–

–til årets happening.

Årets store markedsdag er straks i gang.

Vognen er full av skatter, og det er ikke lett å velge ut ting å selge.

Men Snefrid har full kontroll på hver minste gjenstand.

Den kjøpte jeg på et marked ved grensen.

De uglene er fra Rusta, i Sverige.

Katten kjøpte vi i Charlottenberg.

Og flaskene kjøpte vi på Rusta.

–Eller var det Dollarstore? –Det var Rusta.

Ja, Rusta. De flaskene.

Den er spesiell. Vi kjøpte den i et Select–blad.

Der kjøpte vi den.

Hun er veldig glad i alt som blinker og tuter.

–Han er glad i bjeller! –Ja.

Sånne bjeller... Nå har vi dem ikke oppe, jeg har tatt ned alt.

–Kubjeller. –Ikke kubjeller, men sånne...

Sånne man kjøper på markeder og sånn.

Denne elefanten kjøpte vi på Sve–Nor. Jeg gav 250 kroner for den.

Jeg fikk prutet den litt ned.

Denne er også kjøpt på grensa.

Det er sånn katt vi hadde før. Langhåret og svart.

Men vi mistet den her på campingen.

Han fløy til skogs og kom aldri tilbake.

Det er snart åtte år siden han ble borte.

Marius. Han var 18 år.

Har du sett uglen jeg kjøpte her?

Denne her?

Jeg kjøper ugler her også.

Den og den. Sånne pinner.

De kjøpte vi på Rusta.

Men tid er penger. Nå må de dra og få med seg dagens første kunder.

Målet for dagen er å stå igjen med en liten fortjeneste.

Er det noe mer å ta med? Den plasten som er her?

Erik og Snefrid går mot markedsplassen,–

–mens Joakim har stått opp, og er i gang med frokosten.

Nydelig.

Gourmet.

Etter å ha forhørt seg rundt, har de fått nyss–

–om en lokal attraksjon de ikke kan gå glipp av.

Jeg håper vi får blåst opp gummibåten og dra på beversafari. Det gjør jeg.

Nå er det bare å spise opp og få på øyebrynene, så dagen kan starte.

Et ansikt uten øyebryn er ikke like lekkert.

Å, jeg har nesten glemt å smøre meg med solkrem

Kan du tro det?

Jeg tar på øyebrynene først.

Eller skal jeg smøre meg først?

Jeg kommer til å få solskadet hud.

Det er viktig å smøre seg, ellers sitter man med skjegget i postkassa.

Skal vi se. Jeg setter meg litt.

Jeg må bare tegne øyebrynene.

Nei, i alle... Så du det der?

Blir angrepet fra alle kanter.

Å ta seg godt ut på camping er litt viktig.

Nå er jeg under angrep igjen, av en sånn fugl. Er jeg det?

Det er en eller annen veps som angriper meg!

Å, herregud. Nå ramler mor inn på plassen.

–Er du våken? –Ja.

Du trives på camping. Du har blitt en camping–dronning.

Det er jeg, ja.

Jeg føler at vi må kjøpe Crocs.

Ja. Det er nok en grunn til at alle går med det.

–Har du smurt deg inn da? –Ja, hva med deg?

–Nei, det har glemt. –Fort deg, du har så sart hud.

–Jeg er rød allerede. –Ja, nå har du blitt brent.

Oi, æsj! Jeg fikk tannbørsten borti veggen.

Du er vant til bakteriefloraen som er inni veggen nå.

Men vet du hvor vi får kjøpt Crocs? Du må vise meg veien.

Det er nok ved grensa. Det er en klesbutikk der.

Crocs er tydeligvis et must når man skal på beversafari.

På den andre siden av veien har Erik og Snefrid fått anvist en plass.

Men med en full henger, er det ikke lett å vite hva som slår an–

–blant kresne markedskunder.

–Den var stygg. –Jo, da. Den er gammel og fin.

–Så snur man ass–en sånn. –Ass, ja.

–1300 kroner. På nettet. –Men det var tre år siden, altså.

Det var tredobbelt, altså? Jeg vet ikke.

–Nå har vi ikke plass til mer. –Jo, da.

Vi må låne et bord til.

Den var fin!

Der kommer kosedyrene hans! Det er Flode.

–Det blir vel ikke noe regn? –Nei, da.

Det begynner å bli fullt her.

Jeg måtte finne fram de kattene.

Kanskje katte–damen kommer tilbake igjen.

Ja, det er noen som samler på katter.

Katter, lommeur, kniver, eggeglass.

Dette er en hobby vi har nå.

Når han går av, kommer vi til å reise rundt.

For da er han ikke avhengig av jobben.

–Det er bunad–dokke. –Det tror jeg de skjønte.

Vi pleier å se hva de andre har, om de kjøper samme ting som oss.

–Så priser vi etter det. –100 kr for en tallerken er mye.

–Det er det. –Det er halv pris her.

Nei, ikke halv pris. Men hvis man tar for mye, vil ingen kjøpe.

Vi holder det slik at vi får fortjeneste for det vi gav selv.

–Skal du ha 50 for det? –Jeg tar 60. Det er billig.

Vi kan ikke ta det for billig heller.

–Hvor mye skal du ha for bildene? –25, tenker jeg.

–Det er bra pris. –Vi har hatt dem i tre år.

Joakim og Preben har ankommet Charlottenberg.

Der kan de finne riktig utstyr til dagens beversafari.

Jeg håper de har blå. Marineblå.

–Skal du ha en kurv? –Ja, vi tar det.

–Se, der er Crocs! –Storlek, hva betyr det?

–Størrelse. –Å, ja.

De rosa som du vil ha, er for små.

Det her går ikke. Jeg går ikke med svarte Crocs.

–Kan du ikke det? –Nei.

–Spør dem om de har din størrelse. –Har dere rosa i stor størrelse?

Nei.

Jeg får ikke på meg 39.

Det var ikke gøy.

Nå setter jeg meg ned. Jeg orker ikke.

Kan du ikke ta svart eller marineblå?

–Jeg hadde bestemt meg for rosa. –Men det har de ikke.

–Seriøst, jeg ville ha rosa! –Men det har de ikke.

Du må finne en annen løsning.

Jeg får kompensere med noe annet som er rosa.

Å, fy fader. Den var lekker!

Kanskje...

Kan jeg gå med svarte Crocs hvis jeg tar denne? Herregud.

Kanskje jeg kan kjøpe dem allikevel, hvis jeg får denne og den.

Greit, da.

Joakim er fornøyd med utstyret, og beversafarien kan snart begynne.

Men det er flere som venter på noe stort.

En forventningsfull Lars Christian teller ned minuttene.

Jeg må snart reise, for de venter på meg i Kongsvinger.

Vi skal få en Montobello–logo på den nye bilen vår.

Vi har jobbet lenge med å få til en logo på bilen–

–som ser proff ut. Det er ikke bare å slenge noe på bilen.

Jeg gleder meg som en unge. Jeg har ventet lenge på dette.

–Hei, hei. Velkommen. –Hei, du. Takk.

Jeg har gått og gledet meg til denne dagen.

Endelig skal jeg få på logoen. Jeg er som en liten unge.

–Nå får vi dekorert den. –Bra. Jeg regner med det.

Jeg tenker at i forhold til...

Du ser at denne ligger rett.

–På bilen min er den skrå. –Da må vi kompensere.

–Du kompenserer? –Ja.

Nå legger jeg mye i dine hender.

Dette er viktig.

Dette blir synlig. Det blir veldig bra.

Det er noen nervepirrende timer igjen før Lars Christian får se resultatet.

Ulf Arne har litt dårligere tid. Enkelte ting kan man ikke utsette.

Du sa jo at dassen er stappfull! Du kan ikke tisse nå.

–Ja, men da må vi tømme toalettet. –Gå ut og tiss.

–Gå og tøm dassen! –Ja!

–Det må være meg. –Det er du som tisser om natten.

–Jeg tisser ikke. –Du legger skylden på meg!

–Jeg tisser bare én gang om dagen. –Ja, og du fiser heller ikke.

–Damer fiser ikke. –Nei, det vet vi.

Du står opp 3, 4 ganger i løpet av natten for å tisse.

–Ja? –Ja. Jeg tisser ikke.

En gang om dagen, kanskje. Ute i buskene. Eller i anlegget.

–Gå nå! Gå og tøm dassen. –Ok.

På tide å tømme toalettet!

Først må vi løfte opp håndtaket.

Og så drar vi den ut slik.

Og her har vi all slags avføring.

Rett oppi den. Da tømmer vi den.

Ja...

Jeg gikk nesten inn på vaskerommet, og det ble litt feil.

Dette må gjøres.

Man har plass til 14 liter urin.

Etter to eller tre dager må den tømmes.

Ser du grønnfargen?

Den er der fordi jeg legger inn en urinbehandler,–

–så det ikke lukter så vondt når vi tømmer det.

Det lukter faktisk ganske godt!

Jeg regner med at dette er en spesialvask som er beregnet for–

–menneskelig avfall.

Hvis vi har bommet, har vi et lite problem.

Det ser ikke ut til at urinen vil ned.

Jeg vet ikke helt hva vi skal gjøre nå.

Det blir litt ubehagelig for de som kommer hit.

"Slangen skal alltid være i vasken."

Men det står ingenting om urinen.

Den skal ligge der.

Dette ser ikke så bra ut.

Jeg har tømt urinen på feil sted.

Jeg har tømt det i vasken, men det skulle egentlig i toalettet.

Det er bra at jeg ikke har lagt noen kabler,–

–ellers kunne det blitt skikkelig ubehagelig.

Flytebrygger i vasken!

Hei, hei!

Æsj, der er det... Å, fy fader.

Det er mange... Jeg kan ikke være her!

–Han er snill og skjønn og... –Ikke stopp nå, fortsett.

Takk skal du ha. Ja, det går veldig bra.

Nå ble vi kvitt katten i tre.

–Tips til fiskeryrket. –Den har jeg ikke sett før nå.

Her står monteringen, så vi får den sammen.

Joakim og Preben er tilbake, og har endelig utstyret i orden.

Nå er jeg klar for ekspedisjon.

De må blåse opp gummibåten før de skal ut på beversafari.

Preben er klar som et egg, men Joakim er en smule skeptisk.

Jeg har vært plaget av insektsangrep, så jeg måtte få en slik flott–hatt.

–Det sitter et insekt der nå. –Å, herre Jesus!

Jeg klarer ikke mer. Er den inni?

–Nei, den kom seg ikke inn. –Sikker? Jeg følte at den var inni.

Den fløy av gårde.

–Følger det med noen skruer? –Skruer?

–Det er en gummibåt! –Går det bra?

Kanskje du kan blåse den opp mens jeg fikser årene?

Vi har ikke funnet noe organisert beversafari, eller beverjakt.

Så vi satte opp et jaktlag på egen hånd, med bare oss.

Jeg kjenner allerede at dette vil ta lang tid.

–Jeg ramler. –Er du sliten allerede?

Dette kan ta litt tid.

Dette tar seriøst tid.

–Kan du ta over? Det er slitsomt. –Det er lettere hvis man står sånn.

Den stillingen der, ja. Der kan man se.

Oi, oi, oi.

–Jeg er sliten. Det er tungt arbeid. –Det er det.

Tar du den siden? Så tar jeg den. Så får vi litt effektivitet her.

–Sånn. –Vet du hvor elven er, egentlig?

Jeg vet ikke. Vi kan gå nedover skogen og spørre på veien.

Markedsplassen fylles opp, og flere er innom Snefrid og Erik.

Flere har plukket opp at dette er stedet for en god handel.

25 kroner for den katten. Vær så god, og tusen takk.

Jo, det går bra. Veldig bra.

Det begynner å komme flere folk nå.

Nå ble vi kvitt katten i tre.

Hva som er viktig? Det er prisen.

Vi kan ikke gå under den prisen vi har gitt. Eller gi samme pris.

Da blir det ingen fortjeneste.

Det er en karaffel, med sånn spesiell...

Hun skulle ha 400 kroner for den. Den følger med glass.

Der er den, ja.

Se på disse fine glassene som hører til!

–Men hvor er korken, Erik? –Vent, jeg har ikke pakket den ut.

De skulle egentlig ha 400 kroner for dette.

Han fikk det for 250 kroner. Han pruta litt.

Hvor mye skal du ha for den, Erik?

Den har jeg gitt mye for. Altfor mye.

–Jeg skal ha 250 for den. –Ja, det er greit.

Du vil ha den? Du får pakke, Erik.

–Det er 20 kroner for klokkene. –20?

I hvert fall dameklokkene, men ikke disse. De er 50 kroner.

Se her, ja. Da fikk du et fint sett. Det er helt sikkert.

Vi solgte serviettholderen.

Oppsummere dagen? Det har gått veldig fint i dag.

To og et halvt tusen, tenker jeg.

Nå kan jeg slutte å jobbe.

–Å, nei! –Nei, da.

Kan hende at det kommer noen som vil kjøpe katten også.

Ja, det kommer nok noen.

Dypt inni furuskogen finner vi de lett forvirrede Joakim og Preben.

Jeg får senebetennelse av å bære sånn.

Dagens eventyr er beversafari. Preben er ved godt mot.

Joakim derimot synes livet utenfor campen er utfordrende.

–Vi må finne den elven snart. –Vi må være fremme snart.

Nå fant vi endelig elven. Den ligner på den i Brødrene Dal.

–Ser du det? –Vent, det er veldig høyt gress her.

–Men det er ikke hoggorm... –Jo, jeg så en. Noe kløyp meg.

–Jeg tør ikke å stå oppi her! –Det er ikke farlig.

–Hvordan kommer vi ned? –Nå får jeg angst.

Du tar ikke angsten min på alvor!

Æsj, der er det...

Det er mange... Jeg kan ikke være her!

Hallelujah.

Det er sånne små kryp som er her.

–Det er vanlig med litt dyr. –Det var ikke litt.

–Jeg ser ingenting. Det er gress. –Ja, med innhold.

–Slutt å tulle. Kom. –Jeg tuller ikke. Jeg får angst.

Kan du gjøre noe med dette?

Kan du det? Jeg kommer meg ikke ut.

–Kom igjen, da. –Det er edderkopper her.

–Hvis du står i ro, tar de deg. –Nei, de kommer ikke opp.

–Du er ikke trygg oppå den stubben. –Der løper det en!

Utflukten er fastlåst på en stubbe. Det ser mørkt ut for beversafarien.

I Askim er de campingvante bestevenninnene Trine og Anki–

–straks klare for avreise til Montebello.

–Hei, hei! –Skal vi ha med alt det?

–Det er mer inne. –Er det?

Vi møttes i 98' eller 99'.

Da jeg begynte på Don Pablos. Du jobbet der. Så begynte jeg.

Så sa det pang første kvelden. Så ble vi gode venner.

Kjærlighet ved første blikk.

Jeg er spent på Montebello.

Oi, det er fiskehåndboken min! Den har jeg ikke sett før nå.

–Fiskehåndbok. –Blondine, vet du. Den var rosa.

–Med tips til fiskeryrket. –Det har jeg ikke sett før nå!

Her står i alle fall monteringen, så vi får den sammen.

–Organiserer du nå? –Ja.

Topper, kjole, One Piece. Dette er en bolero.

Vi har kjærester, men vi reiser på turer sammen.

Pass på neglelakken da.

Det er om å gjøre å få plass til alt inni her. Det spørs om vi får.

Camping er frihet. Å telte er så hyggelig.

–Ja, primitivt. –Man opplever nye steder.

Og bare slappe av.

Sees på Montebello!

Nå er vi klare.

Nok en jentetur!

Ole Martin og Helene har vært kjærester av og på i 2,5 år.

Som mange ungdommer erfarer, er ikke kjærlighet alltid like lett.

Jeg sender en melding til Helene.

Jeg satt oppe ved kiosken med tre andre.

Og da satt vi og snakket. Og så måtte...

Helene sa at hun ville dra til Sverige.

Da var det meg og en annen igjen.

Og så skjedde det...

Ikke så mye først, men så begynte hun å flørte med meg, og så–

–var vi i gang.

Vi trodde Helene hadde dratt, men så kjørte hun ut da vi var der.

Han kysset nesten en annen jente mens jeg så på.

Så... Ikke så gøy.

Helene tror at det skjedde noe, men det gjorde det ikke.

Jeg sender henne en melding fordi jeg vil prate med henne.

Om det som skjedde.

Den andre jenta sa at ingenting skjedde, men at Ole Martin prøvde.

Det så sånn ut bakfra.

Han kan være en rundbrenner. Jeg synes han er det.

Jeg har ikke så lyst til å bli sammen med han igjen etter det.

–Hei! –Hei!

–Hva vil du snakke om? –Det som skjedde oppe ved kiosken.

Ja! Endelig skal jeg få bilen min, som er klar.

Nå har jeg ventet så lenge på at bilen skal...

Ja! Nå gleder jeg meg!

Jippi!

Kunstverk.

Å, fy søren!

Jeg er helt målløs, dette er kjempebra!

Jeg har ikke ord. Jeg er så fornøyd! Jeg er helt der oppe!

Dette er helt topp!

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Det er så mange følelser nå.

Dette har jeg ventet så lenge på.

Jeg må klype meg selv i armen. Er dette virkelig min bil?

Nå må jeg ut og kjøre!

Jeg kan ikke stå her!

Nå må jeg bare ut.

Ja!

Folk vil bli misunnelige når de ser bilen, den er helt rå nå.

Det er...

De vil bare si: "Wow! Se på den bilen!"

Venninnene Anki og Trine er framme på Montebello.

De må bare slå opp teltet før ferien kan begynne.

Nå gleder jeg meg til å få opp teltet, stoler, og grill.

Sammen med lille deg! Det blir koselig.

Nå er det nye gjester her.

–Trine! –Tom heter jeg.

–Hei! Anki. –Koselig.

–Jeg kommer til å tjuvtitte nå. –Ja, det må du.

Koselig at det kommer noen blondiner her.

Det kan hende at du vil like at de drar igjen også.

Vi vil at de skal bli så lenge som mulig. Det er bare moro, det.

–Ja, vi satser på litt moro. –Ja.

–Er det en bruksanvisning? –Det håper vi.

–Det ser stort ut. –Jeg tror ikke det er så stort.

–Det ser ikke sånn ut. –Dette er underlaget.

–Dette går aldri bra! –Dette er under...

–Jeg må stikke av gårde. –Skal du dra fra oss?

–Ha det! –Ha det! Vi sees snart.

"Se figur 1, den runde del av buen."

–Har vi ikke gjort det? –Man skal ikke tvers over teltet.

Den er altfor lang på denne siden.

Det er noe som er feil her.

Vi trenger hjelp. Vi må det, for vi må ha den også.

Mens Anki og Trine prøver å komme i gang,–

–er Joakim langt unna fra å se sin første bever på nært hold.

Nå har Joakim slått seg vrang med prima donna–nykkene sine.

Han nekter å gå fra stubben han står på–

–fordi han mener det er dyr her. Men det er ingenting.

Tenk positivt nå.

–Ja, jeg tenker positivt. –Hva om vi går ned der da? Se her...

Nå er den sjøsatt.

–Skal du komme eller ikke? –La meg røyke ferdig.

Jeg blir angrepet av den der! Kan noen ta den bort?

Det her gidder jeg ikke. Det går ikke.

–Jeg blir angrepet fra... –Du må løpe.

Jeg begynner å grine. Jeg føler at jeg ikke blir tatt på alvor.

Fi... Oi, nå sa jeg et stygt ord.

Kommer du uti?

–Skal jeg oppi? Vi vil synke. –Nei, da.

–Skal vi seriøst oppi, begge to? –Ja.

Ja, også... Jeg tør ikke dette!

–Der er vi i gang. –Nå er vi ute!

Her satt jeg fint. Har jeg på meg ryggsekken?

–Har du kontroll nå? –Ikke helt. Det er strøm her.

–Skal vi se om vi finner... –Får vi rotert den?

Her sitter jeg som den lekre gallionsfiguren!

Det er en demning der borte, kanskje det er...

Det er veldig rart at vi ikke ser noen bevere.

Herregud. Kom igjen, tre pinnen igjennom.

–Jeg er sulten. –Jeg er tørst.

Kan du trykke ned denne? Oi, der knakk den.

–Du kom for sent til å hjelpe oss. –Nei! Det var synd.

–Lars Christian. –Trine. Hyggelig.

–Jeg er daglig leder. –Du er det, ja.

Jeg skulle skryte av underlaget, helt til jeg kom til siste plugg.

–Så du er daglig leder, ja. –Har du en slegge å låne bort?

–Ja. –Har du?

–Nå er vi nesten ferdig da. –Jeg får ikke ned siste plugg.

–Det er en fin plass du har. –Jeg kan hjelpe dere.

–Og her er det en. –Den skal her?

–Perfekt. Tusen takk! –Det var veldig bra.

–Når har dere alt? –Ja.

Ha det!

Han var koselig og serviceinnstilt. Han spratt opp med en gang.

Det liker vi.

–Dette er deilig, Trine. –Nå skal vi sprette sjampisen.

Det gikk jo så bra å slå opp teltet!

Skål!

–Deilig med ferie. –Vi er sammen i krigen.

Krigen og krigen...

Denne håven er i veien.

–Ser du noen bevere? –Jeg har angst.

–Jeg liker meg i naturen. –Det er litt for tett på.

Kan vi svinge inn her?

–Tråden. –Helvete.

–Altså... –Se der, ja.

–Det ble ikke noe bevere. –Men vi så mange insekter.

–Det var en hyggelig tur for det. –Det var det.

–Skal vi dra tilbake og lage middag? –Helst. Veldig gjerne.

–Det kan hende jeg slipper den. –Slipper den?

Ja, på grunn av edderkopper.

Der var det en! Og en til!

Enda en! Fire stykker på rad.

Forholdet til OIe Martin og Helene har tatt slutt en rekke ganger.

Etter en episode, ønsker Ole Martin å fortelle sin side av saken.

Hva var det som egentlig skjedde i kiosken?

Det skjedde ikke noe spesielt, utenom det du...

Eller, du har misforstått og trodd at noe som ikke skjedde, skjedde.

–Det så sånn ut. –Men det skjedde ingenting.

–Det så slik ut bakfra. –Man er ikke sikker når man ser sånn.

–Jeg sier at det så slik ut. –Ja, det er lov.

–Men det skjedde ingenting. –Ok.

Jeg er ikke så veldig fornøyd med svaret hans.

Bakfra så det ut som om han kysset henne.

De gjorde munn–til–munn, men bakfra så det slik ut.

–Jeg vet ikke om det skjedde noe. –Det skjedde ingenting.

Det har blitt slutt sikkert 20 ganger i løpet av 2,5 år.

Men vi har blitt sammen igjen etterpå. Fordi du har angret.

Han er snill og skjønn, og...

–Og? –Og... Hva mer skal jeg si?

Ikke stopp nå, fortsett.

Hva skal jeg si? Snill, søt, kjekk, morsom.

Veldig fin personlighet.

Hun har god samvittighet. Veldig hyggelig.

Og hun er utrolig snill. Hun smiler hele dagen, alltid.

Uansett om hun er deppa eller sur, så smiler hun.

Jeg kan si nesten hva som helst, så begynner Helene å le.

Bare jeg sier det, begynner hun å le.

–Vi er i alle fall gode venner. –Det er positivt å vite.

–Vi kommer alltid til å være venner. –Ja.

–Vil du bli med opp til kiosken? –Ja, hvorfor ikke.

Jeg skal bare hente sykkelen.

Skål for en vellykket jomfrutur med skuta.

–Hei, hei! –Skål!

–Dette er ferie. –Det er nydelig.

Den blåser av gårde. Ja, der gikk grillen. Herlig.

Hei, alle sammen. Vasken er klar!

Kom da! Se, han vil ikke være med.

Det å være i campen er livet.

–Bare innrøm at du flyr etter jenter. –Jeg gjør ikke det.

Jentene flyr etter meg.

Jeg har aldri følt så sterkt for et menneske som jeg gjør for deg.

–71. 7. 1. –Bingo!