Original subtitles

Hvordan kan en familie være så kriminell, og samtidig så anonym?

Det er det jeg sier, de er ekstremt drevne.

De skal du avsløre? Chippen mot hele gangsterfamilien?

En brannskade, ingen tatovering.

Mimicas kom fra Kroatia etter krigen.

Dere fortsetter å jobbe mot familien.

-De visste at det var på tide å dra. -Har noen lekket?

-Tror du at hun knuller noen? -Blanka? Nei.

Jeg har en kule med hennes navn på. Hun vet at jeg har den.

-Inez... -Sven?

Sven? Sven!

Du har fire gamle meldinger.

Hei. Jeg så deg i lunsjen i dag. Du var så pen.

Vi ses i kveld.

Jeg blir litt sen i kveld, men jeg tar med to pizzaer. Calzone til deg?

Ellers får du ringe, så fikser jeg noe annet.

Politiet har ikke pågrepet noen etter det brutale dobbeltdrapet.

En politimann og en pensjonert bonde ble funnet-

-skutt på en bondegård.

Politiet bruker store ressurser, men har ennå ingen mistenkte.

-Hva handler dette om? -Sven døde fordi vi har en lekkasje.

Jeg har ingen annen forklaring.

Han ble trolig drept av Mimica-klanen.

-Vi har en infiltratør hos dem, Inez. -Vi vet ikke hvem det er.

Dette må ikke komme ut til noen på avdelingen.

Vi må bygge en brannmur rundt oss.

-Vil du skape en indre krets? -Kall det gjerne det.

Og den indre kretsen skal sikte seg inn på Mimicas?

-Og alle de andre? -De fortsetter å jakte på Mobsters.

-Under min ledelse? -Selvsagt.

Skal jeg bevisst villede avdelingen og politiledelsen,-

-og danne en hemmelig etterforskningsgruppe?

Det er ulovlig. Vi kan bli siktet for det.

-Jeg vet det. -Det er helt vanvittig.

Men det er det eneste rette.

Hva sier du?

I så fall må vi være jævlig effektive.

Når mannen med brannskaden blir pågrepet, oppløser vi gruppa.

Hvordan legger vi det opp?

Björn overtar Svens arbeid og innleder spaning mot Mimicas.

-Jeg tar meg av kontakten med Inez. -Vi trenger et møtested.

-Vi kan ta det hos meg. -Bra.

Hør etter. Fausta har mottatt rapporten fra kriminalteknikerne.

Kort sammendrag: Sara Andersson, Mobsters førstedame, henrettet.

Det viser seg at Sven, Åke og Sara ble drept med samme våpen.

Det er et uvanlig våpen. En russisk TOZ-36.

Det finnes bare et par stykker i hele landet.

-Var drapet på Sara en internjobb? -Antakelig. Det skal vi finne ut av.

Hvordan kan de bruke samme våpen?

De er ikke så intelligente.

Det fantes DNA-spor på Svens åsted.

Blod og hudrester på piggtråden. Det har ikke ført til noe.

Vi skal slå kloa i dem for dette. Stå på.

-Du løy om DNA-analysen? -Ja.

-Jeg fikk resultatet i morges. -Hva viste det?

Ingen match. Men den beviser at Mobsters er uskyldige.

-Den må forsvinne. -Det er i boks.

-Jeg må brenne i helvete for det. -Da ses vi der.

Hei! Kom inn.

Hvordan går det?

-Hva leter du etter? -Brev, kort, kvitteringer.

Kan du flytte deg?!

Jeg merket at det var noe med Sven. En slags taushet.

-Skal jeg hjelpe deg? -Du er ikke her for å være høflig.

Jeg har samlet Svens arbeidspapirer.

-Ta den. -Så bra.

-Hei, Jonsson. -Chippen. Du redder meg.

-Jeg orker ikke den hunden lenger. -Hei, Christian.

Hei, hei.

-Hva gjør du her? -Jeg skal gå ut med Jonsson.

Går det bra?

Kom, vi går ut.

-Jeg er tilbake om en stund. -Kan jeg bli med?

Hvordan har du det?

-Egentlig. -Hvordan døde Sven?

Jeg vet ikke mer enn det som står i avisene.

Det må være vanskelig for deg. Dere sto hverandre nært.

-Har du noen å snakke med? -Jeg klarer meg.

Begravelsen er den 14. Hvis du vil, så kan vi...

Kommer det til å være fullt av politifolk og journalister der?

Jeg antar det.

Kom igjen, lille Jonsson. Vis at du kan løpe.

-Vil du ha skyss? -Nei, jeg tar bussen. Ha det.

Kroatia? Vi var der i sommer og seilte i skjærgården.

-Så gøy. Det virker fint der. -Som Italia, bare bedre.

-Skal du reise dit? -Jeg vet ikke. Lurer litt på det.

Det er sånn vi går videre. Fullt fokus på Mobsters.

Det er ikke rettferdig. Hvorfor akkurat Sven?

Det var det første jeg tenkte. Hvorfor mister vi alltid de beste?

Du forstår ikke hvordan det føles å miste en i sin egen flokk.

-En man har ansvaret for. -Jeg var Svens overordnede...

Den fordømte skrekken man stadig bærer på.

Det skal ikke skje, og så skjer det.

Hun skulle sittet her nå. Vi gikk sammen på politiskolen.

Jeg beundret ham.

Det er mye følelser.

Fortvilelse, raseri...

Samtidig så er jeg så redd.

Hva er du redd for?

For hva jeg kan bli nødt til å gjøre hvis vi ikke finner de personene.

Tenk om jeg blir nødt til å kvitte meg med deg, Tina.

Det ville føltes helt forferdelig.

-Vi kommer til å ta dem. -Jeg håper du har rett.

Alt avhenger av det.

-Hvordan gikk det? -Hei, Rakel!

-Med hva? -Møtet med Kanehed.

-Snakket han bare om seg selv? -Tuller du?

-Fortsatt ingenting på DNA-analysen? -Nei, ingenting.

Jeg syns bare at det er så fordømt merkelig.

Jeg også. Jeg får ringe dem i morgen.

Du, Tina?

Hvordan kan du være så sikker på at det er Mobsters?

Det er jeg ikke.

-Ikke? -Nei.

For meg er det logikk. Sannsynlighetsteori.

Mye taler for Mobsters, men det kan også være feil.

Men vi har det travelt. Vi må ta sjansen.

Skjønner du?

-Vi ses i morgen. -Det gjør vi.

-Det er VM-kvalifisering. -I basket. Hvem bryr seg?

Tuller du? Det er mot Montenegro. Vi kommer til å knuse...

-Blanka, basket i kveld. -Jeg må lese.

Christian? Kom igjen.

Selvsagt, du er svensk. Du liker innebandy.

Skikjøring, vår lille flinke svenske.

-Hvorfor spiser du ikke frokost? -Det blir det bare oss, Davor.

Jeg kan ikke. Jeg har odbor.

Odbor? I kveld?

Du og hvem...

Fokuser på jobben. Har ikke du et parti å hente?

-Hvorfor kan ikke Jovan hente? -Fordi jeg sier det.

Stikk og jobb nå.

-Hvor da? -Hallunda.

Skal vi dra?

Neimen...

God morgen, Stefan Vargic, eller hva faen du heter.

Ja, kjære?

Jeg vet ikke. I fem-seks-tiden. Send en SMS.

Hvorfor ikke? Send... Ja, ja.

Jeg skriver.

Brød, melk...

Satan. Jeg ringer deg.

Hvem var det? Ja, ja.

Hva faen er det som lukter?

-Hva faen er dette? -Råtten fisk!

Hvordan skal vi gjøre dette?

Du tror ikke at jeg skal gå gjennom det der?

Det er flere kilo kola der inne.

Det driter jeg i. Davor kan dra til helvete.

Faren min var Miroslav Vargic.

Han var våpenbror med Davors far i 30 år.

Han innkaller meg aldri til odbor. Men denne dritten!

-Kom igjen, Stefan. -Nei!

Hva er odbor?

Krigsrådet. Der han styrer familien.

Nå er det bare han, Zvonomir og Majmun. Ingen andre.

-Hva sa du, Ma... -Majmun. Apen. Mannen som brant.

Han med den russiske motorsykkelen?

Og stort brennmerke i nakken.

Han er ikke slekt. Davors far fant ham da han var sju.

De planlegger Operasjon Krajina.

-Hva er det? -Drit i det.

Ja.

Det er stort. Det største de noen gang har gjort.

-Jeg driter i dette. Blir du med? -Vi kan ikke dra...

Jeg sier til Davor at jeg ikke fant kokainen. Kommer du?

-Hvor mye? -Det må være fire kilo.

-Så dere måtte rense fisk? -Jeg kjenner det.

-Kanskje jeg må senke prisen. -Vil dere sjekke?

Hvor mange fiskepakker?

Ja, 5.000? 6.000?

Zvonomir sier at Stefan satt og drakk hele ettermiddagen.

Jeg er glad for at jeg har lært deg å kjenne, Christian.

Du er et uvanlig menneske. En person med integritet.

Denne gaven er et bevis på min takknemlighet.

Takk.

Du vil få mer sentrale oppgaver i familien framover. Dra hjem nå.

Hei, Solgerd.

Hva? Nei, det kan du ikke gjøre.

Det kan du overhodet ikke gjøre. Er du hjemme?

Hallo?

Jonsson skal ikke avlives. Du har ingen rett til å gjøre det.

-Det er ikke din hund, det er Svens. -Jeg ville aldri ha hunden.

Hva skal jeg gjøre? Har du et forslag?

Jeg nekter å la deg gjøre det.

Velkommen hjem. Er du sulten?

Liker du kjøttboller?

Jeg må gå nå, jeg skal jobbe. Vi ses senere.

Christian, kom! Kan du smake på denne?

En kunde sa at den var for salt og nektet å spise.

Vær ærlig. Det er min første cacciatore.

Kjempegod.

-Du er en dårlig løgner. -Nei, jeg mener det.

Du er for snill. Du skal ikke være her. Jeg ser det på øynene dine.

-Hvordan da? -Det er noe. Du er ingen gangster.

Du burde vært fritidsleder. Eller politimann.

Så hvordan smakte den?

-Det smaker som skolemat. -Så teit du er!

-Din falske, lille jævla... -Au, hva driver du med?

Hvordan gikk det? Unnskyld. Få se. Herregud...

Går det bra? Du er helt rød.

-Tenk om du får lapp over øyet. -Det hadde vært kult.

-Dette er livsfarlig, Blanka. -Jeg vet det.

-Nei, faen. -Hva er det?

Det er bare en jævla mobil. Hvorfor har du to telefoner?

-Hvorfor har du to mobiler? -Hei.

-Hva gjør du? -Jeg mistet mobilen.

-Er det noe mat her? -Suppe, prosciutto, cacciatore...

-Fiks noe til meg. -Absolutt.

-Takk. -Vær så god.

Vi fortsetter senere. Vi må få jobbe i fred.

Flytt den, så vi får litt plass.

-Vi setter den i stua. -I stua?

-Ta den... Hei. -Hei.

Det er frokost der.

-Fant du ut noe om Majmun? -Ingenting.

Si at du spøker.

Det er ingenting i noen registre om Majmun.

Han kalles Majmun, Apen. Mannen som brant.

Han er Davor Mimicas høyre hånd.

Om Operasjon Krajina vet vi ikke mer enn det Inez har fortalt.

Har det hendt noe?

Jeg snakket med Kanehed i forgårs.

Han mer eller mindre truet meg.

-Hvem bryr seg om Kanehed? -Gruppen merker at noe er galt.

Rakel er på meg.

-Hva er ditt forslag? -Jeg vet ikke.

Men vi må få et gjennombrudd snart. Teknisk beviser. DNA.

Kan vi få DNA på Majmun, og koble det til blodet, så har vi ham.

Spør Inez.

Se ikke på meg. Jeg har ikke stått og klynket ved døra siden kl. 04.00.

Hva faen vil du? Jeg har ikke noe.

Kom, kom.

-God morgen. -God morgen, lille Christian.

-Hva gjør du her så tidlig? -Jeg ville få litt alenetid med deg.

-Jeg kan ta dette. -Jeg tar det. Tørk heller av tavlen.

-Jeg tar det også. -Tørk tavla, sa jeg.

Så får man høre: "Svensken er så lat."

"Jeg må ta all oppvasken selv."

For lite juling. Svenske barn får for lite juling.

Dubravka, vent! Jeg tenkte på en ting...

Et øyeblikk. Jeg svarer.

Ukjent nummer. Hva skulle du si?

Jeg husker ikke.

-God morgen, Stefan! -Drit i det der, vi stikker nå.

Jeg går ned med det nå. Gi meg tre minutter.

Jovan! Kast den jævla søppelsekken. Du går rundt som en idiot. Gjør noe.

-Hva skal vi gjøre? -Hva tror du? Jobb.

Jobb, jobb. Nye ordre fra Davor. Vi skal vaske fiskebilen.

Björn? Vi går.

Vi har ham. Majmun.

Inez fikk fatt i DNA og fingeravtrykk i en søppelsekk på restauranten.

-Hvordan klarte hun det? -Aner ikke.

Men matcher det blodet på piggtråden, vet vi at det er ham.

Vi rekker ikke å få tak i henne. Vi ses ved bilen.

Er du sikker på at jeg ikke skal gjøre det?

Spør du en gang til, så skaller jeg deg ned.

-Jeg går inn nå. -Ok.

Jeg har det.

-Tre hver? -Sett i gang.

-Jeg kommer meg ikke herfra. -Hva sier du?

Det er fullt i gården. Få dem bort.

Hvordan skal det gå til?

-Jeg vet ikke. Bare løs det. -Greit.

Du jukser. Tilbake, tilbake!

-Hva var det? -Det var en sjokkgranat.

Jeg snakket med noen karer. Det var en gass som eksploderte.

-Gass? -Ja.

Sier de det?

-Og du forventer...? -En heltedåd.

DNA, fingeravtrykk. Uten protokoll. Hemmelig rapport, bare til meg.

-Til...? -I morgen.

Som bevis på min evige takknemlighet...

Det ville vært synd om dette bare skulle destrueres.

Nei, Björn. Det er ikke verdt det.

-Jeg respekterer det. -Takk.

-Går det bra på din datters kafé? -Ja.

Bra. Økokrim sier at det er umulig å drive kafé-

-på en hederlig måte for tiden. Regnskapet stemmer sjelden.

-Du hører fra meg når jeg finner noe. -Takk.

Jeg er ikke sint, jeg vil bare vite hvor faen du skal.

Jeg hører at du lyver. Blanka... Hold kjeft!

-Hun ligger med noen. -Kom igjen, nå.

Hun gjør det. Jeg føler det på meg.

-Kan vi ikke bare gjøre jobben? -Hvorfor?

-Fordi Davor... -Davor og fittesøstera hans!

Jeg skal drepe dem begge to.

-Jeg setter hardt mot hardt. -Det er en dårlig idé.

Det er en super idé. Han kan ikke behandle meg sånn.

Jeg skal være med på odbor... Ikke bland deg!

Jeg orker ikke mer. Jeg orker ikke mer, Christian.

Unnskyld.

Jeg får ikke sove. Jeg ligger bare og tenker og tenker.

Hun holder på å gå fra meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

-Hva er det? -En klokke.

-Hvor har du fått den fra? -Jeg fikk den av Davor.

Stefan, slutt.

Davor!

Jeg ringer deg.

Hør på meg. Vi må snakke sammen.

Vet du hva Angel Velazquez gjorde da noen stormet inn uten å banke?

-Det driter jeg i. -Han tok et huggjern og en hammer...

..og hogget knokene av ham. Burde ikke dere vært i Hallunda nå?

-Er dere ferdige? -Jeg vil ikke være løpegutt lenger.

Jeg er ikke en snørrunge, så slutt å behandle meg som en.

Christian, ha oss unnskyldt.

-Hvordan gikk det? Hva sa han? -Vi hadde en samtale.

-Ja? -Jeg sa det som det var.

Jeg stiller ikke opp lenger. Jeg tilhører den innerste kretsen.

-Hva sa han da? -Han var enig. Ba om unnskyldning.

"Unnskyld, Stefan!"

Jeg blir kalt til odbor, og er med og planlegger Krajina.

Vent, sa Davor det?

-Tror du at jeg lyver? -Det er jo suverent!

Ikke se så sjokkert ut. Han forstår at han trenger meg.

Bilen min må vaskes. Fikser du det?

Ja, jeg må bare fikse noe annet først.

-Hva da? -Noe privat.

Pent.

Jonsson?

Hva faen! Du er en hund, ikke en gris.

Nei, nei. Gå.

Hei, pappa. Kan du hjelpe meg med en ting?

Björn, jeg tror du vil se dette.

-Vi har ham. -Majmun gjorde det.

DNA-sporene knytter ham til åstedet. Blodet er hans.

Vi har et treff på fingeravtrykkene i Tyskland.

Et trippelmord utenfor Düsseldorf for fire år siden.

En serbisk diamanthandler ble drept, med kona og sønnen.

En tysk småtyv sitter inne for det.

Han har sagt at han var der, men at en annen utførte drapene.

Ok. Kontakt tyskerne.

Dere vet hvordan det fungerer.

Noen setter sammen en gruppe mennesker.

Så går man hvert til sitt og ses aldri igjen.

Jeg skulle jobbe med en fyr fra Kroatia.

-Hvem satte dere sammen? -Det var en enkel jobb.

En serbisk forretningsmann hadde gull og kontanter i safen sin.

Da forretningsmannen nektet å åpne safen...

...tok kroaten en ung gutt, sønnen hans...

...og skjøt ham i hodet. Uten videre.

Mennene åpnet safen, men kroaten skjøt ham likevel.

Det var så sykt. Han filmet alt med mobilen sin.

-Kan du beskrive mannen som skjøt? -Mørk, taus.

Han har et stort brennmerke i nakken.

De kalte ham Majmun.

-Hvem organiserte dette? -Jeg husker ikke.

Har du hørt navnet Mimica?

Vi avslutter samtalen nå. Jeg har ikke noe mer å si.

-Hva vet du om Mimicas? -Jeg er ingen morder.

Men jeg er ikke selvmorderisk heller. Takk for praten.

Ikke bli her i hele natt.

-Vi ses i morgen. -Ha det.

-Er det deg? -Hei!

Kom inn.

-Har du med deg Jonsson? -Ja.

-Hvordan går det? -Sånn passe.

Jeg forstår det.

-Det er nok verre for Chippen. -Ja. Vær så god.

Hva? Nei, aldri i livet.

Si det til Chippen. Jeg er bare et bud.

-Dessuten er jeg allergisk. -Chippen?

Han søker om delt omsorg.

Han ber om din hjelp. Var det ikke dette du ville?

-Men... -Vær så god. Delt omsorg.

Fifty-fifty.

-Vil du ha et glass vin? -Dessverre.

Jeg har 14 oppgaver å rette til i morgen.

-Ok? Ha det. -Ha det.

-Hei, Stefan. -Ciao. Slipp pikken og kom hit.

-Den slipper jeg aldri. -Du skal kjøre meg.

Jeg skal til en restaurant i Rissne. Du venter i bilen...

Jeg kan ikke kjøre deg, jeg er opptatt. Glem det.

Du får endre på planene. Dette er viktig.

-Jeg er opptatt. -Med hva?

-Drit i det. -Med en fitte? Jeg kjøper en hore...

Hold kjeft. Gjør hva du vil. Ta en taxi. Jeg legger på nå.

Jeg visste ikke hvor jeg skulle dra.

Hva har skjedd?

Han ville ha sex, jeg ville ikke.

Vi kranglet, og jeg sa at han var ekkel. Da gjorde han dette.

-Hvor har du sagt at du er nå? -At jeg leser til en eksamen.

-I strafferett. Ironisk, eller hva? -Virkelig.

-Jeg er glad for at du kom hit. -Jeg også.

Jeg må snakke med noen utenfor den sinnssyke slekten.

Alt er så jævla svensk og tilpasset.

Alle snakker svensk, men de er fremdeles i Krajina.

De sitter der og pleier traumene etter slakten i Ravenkovac.

Jeg var knapt født.

Under Krajinakrigen. Serbiske tjetniker brente ned hele landsbyen.

Så hadde de et lotteri. Halvparten av alle over 16 år skulle skytes.

Alle måtte trekke lodd.

Vi mistet mange. Stefan mistet hele familien sin.

Vi tok hånd om ham.

Og nå er jeg Stefan Vargics kjæreste.

-Hvordan gikk det til? -Jeg var 15.

-Han var morsom og hadde pistol. -Kan du ikke bare gå fra ham?

Kanskje. Jeg vet ikke.

De ville aldri akseptere noen utenfor kretsen.

Stefan skal skyte meg og seg selv om jeg forlater ham.

-Han har en kule med navnet mitt på. -Tror du på det?

Han har vært glad de siste dagene.

Davor har vært snill mot ham. Han får bli med på odbor.

Det er dit han skal i kveld. Treffe Davor og Majmun.

Er det hva han skal gjøre i Rissne? Møte Majmun?

-Jeg må gå. Nå. -Hva?

-Var det noe jeg sa? -Unnskyld, jeg kan ikke forklare det.

Men jeg må stikke. Unnskyld.

Hei, det er meg. Jeg kom meg unna nå.

Du kan dra til helvete, din fitte. Neste gang jeg ser deg...

Unnskyld. Jeg var i en vanskelig situasjon med en dame, men...

-Jeg kommer nå. -Du trengs ikke. Jovan kjører meg.

Jeg ber om tilgivelse. Aksepter det.

Jeg var kjip. Det skjer ikke igjen. La meg kjøre deg.

Hvis det er så viktig for deg. Men skynd deg.

Jeg kommer straks.

Björn? Slipp alt du har i hendene. Jeg henter deg.

Beklager.

-Hva faen driver du med? -Unnskyld, jeg var med en jente.

Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.

Jeg bare kødder med deg. Ikke begynn å grine.

Vi skal til Strindbergsvägen, til pizzeriaen der.

Vi må stoppe og kjøpe røyk et sted.

-Tina? Er du med? -Jeg er med.

Majmun kommer til å befinne seg på en pizzeria i Rissne.

Med Davor Mimica og Stefan Vargic.

Ta ham.

-Nå mister vi hele Operasjon Krajina. -Vi vet ikke noe om den.

-Én døde for den. -Det er ingenting å diskutere.

Ta Svens drapsmenn. Hvor ligger pizzeriaen?

Vi vet ikke ennå. Vi kjører mot Rissne.

En sånn skal jeg kjøpe etter Krajina.

-Etter Krajina? -Ja.

-Det blir vel bra. -Tror du meg ikke?

-En Lamborghini. -Du skjønner ingenting.

Det er bare måneder igjen. Ingen kan herse med oss.

Davor blir sjefenes sjef. De kommer til å kysse føttene våre.

-Vi skal eie hele Skandinavia. -Og det skal dere snakke om i kveld?

Hvordan det?

En pizzeria på Strindbergsvägen.

Davor Mimica og Stefan Vargic er på pizzeriaen.

Majmuns motorsykkel står på baksiden.

-Det er da dere tar ham? -Nettopp.

Når han setter seg på motorsykkelen.

Skyt ham.

-Kan du gjenta det? -Skyt ham i beinet.

Det er Svens morder. Jeg tar på meg ansvaret.

Oppfattet.

-Inez. -Hva sier hun?

"Krajina gir Mimica makten i hele Skandinavia."

-"Innen noen måneder." -Nå avblåser vi dette.

-Gjennomfør pågripelsen. -Nå vet vi jo hva det handler om.

Vi vet ikke en dritt. Gjennomfør pågripelsen!

Slutt å sørge, og oppfør deg som en politibetjent.

Jeg kan gjøre det selv. Det er ikke noe problem.

Er det det du vil? Hva?

Gjør som du vil.

-Tiden er inne. -Vent til han tar på seg hjelmen.

Oppfattet.

Ok, sett i gang.

-Hva gjør du? -Hva er det som skjer?

Hva er det som skjer? Hanna?

Hallo? Hallo? Björn?