Afrikaans
Akan
Albanian
Amharic
Arabic
Armenian
Azerbaijani
Basque
Belarusian
Bemba
Bengali
Bihari
Bosnian
Breton
Bulgarian
Cambodian
Catalan
Cebuano
Cherokee
Chichewa
Chinese (Simplified)
Chinese (Traditional)
Corsican
Croatian
Czech
Danish
Dutch
English
Esperanto
Estonian
Ewe
Faroese
Filipino
Finnish
French
Frisian
Ga
Galician
Georgian
German
Greek
Guarani
Gujarati
Haitian Creole
Hausa
Hawaiian
Hebrew
Hindi
Hmong
Hungarian
Icelandic
Igbo
Indonesian
Interlingua
Irish
Italian
Japanese
Javanese
Kannada
Kazakh
Kinyarwanda
Kirundi
Kongo
Korean
Krio (Sierra Leone)
Kurdish
Kurdish (Soranî)
Kyrgyz
Laothian
Latin
Latvian
Lingala
Lithuanian
Lozi
Luganda
Luo
Luxembourgish
Macedonian
Malagasy
Malay
Malayalam
Maltese
Maori
Marathi
Mauritian Creole
Moldavian
Mongolian
Myanmar (Burmese)
Montenegrin
Nepali
Nigerian Pidgin
Northern Sotho
Norwegian
Norwegian (Nynorsk)
Occitan
Oriya
Oromo
Pashto
Polish
Portuguese (Brazil)
Portuguese (Portugal)
Punjabi
Quechua
Romanian
Romansh
Runyakitara
Russian
Samoan
Scots Gaelic
Serbian
Serbo-Croatian
Sesotho
Setswana
Seychellois Creole
Shona
Sindhi
Sinhalese
Slovak
Slovenian
Somali
Spanish
Spanish (Latin American)
Sundanese
Swahili
Swedish
Tajik
Tamil
Tatar
Telugu
Thai
Tigrinya
Tonga
Tshiluba
Tumbuka
Turkish
Turkmen
Twi
Uighur
Ukrainian
Urdu
Uzbek
Vietnamese
Welsh
Wolof
Xhosa
Yiddish
Yoruba
Zulu
Planeten Jorda.
En verden av konstant forandring og uforutsigbart v�r.
V�rt hjem.
For millioner av �r siden var det...
dinosaurenes hjem.
Selv om disse enorme beistene virker s� ulike oss...
s� var de p� mange m�ter ganske like.
Som mennesker, fantes de i alle st�rrelser...
og former og farger.
Noen kunne hoppe.
Noen kunne klatre i tr�r.
Noen kunne sv�mme...
og andre kunne ikke.
Noen kunne til og med plystre.
Og akkurat som oss, var det av og til...
at noen hadde problemer med � f� sove.
Heisann!
Flytt deg, Spike. Det er ikke plass til meg.
Du tar jammen mye plass.
Hver gang vi sover, er det det samme!
Heisann!
Spike? Spike!
V�r s� snill, ikke i kveld.
lkke lag soverumlingen. Jeg er s� tr�tt.
V�r s� snill, v�r s� snill!
For lenge, lenge siden...
lengre tilbake enn noen kan huske...
kr�p sv�re vesener opp...
fra den skitne gj�rma og opp p� t�rt land.
Og slik startet tidsalderen der...
-Unnskyld meg, herr Tykknese? -Hva behager?
Hvis det er lengre tilbake enn noen kan huske...
hvordan vet du da at det hendte?
Jeg...
Vi vet at det har skjedd.
Hvis ikke, ville vi ikke ha v�rt her.
Teiten!
Greit, men hvordan vet du at de f�rste kom opp fra gj�rma?
Jeg flyr! Familien kom kanskje ned fra h�ye �ser!
Og Duckys familie er sv�mmere.
Kanskje de sv�mte fra det store vannet.
Lurer p� hvor Spikes familie kommer fra?
Hvor det enn var, s� var det langt � g�...
fordi han er sv�rt tr�tt.
Unger, v�r s� snill!
Ducky, var familien din oppe hele natta for � samle trestjerner?
Nei.
S� pr�v da � holde deg v�ken.
Det er urettferdig!
Du sov ogs�. Hvorfor kjefter han p�...
Ducky!
Kan du v�re litt stillere, som Spike?
Hvor var jeg?
Du forklarte hvor vi kom fra.
Ja, vel...
Jeg sa: ''Hvordan vet du det?'' Og du sa...
Jeg husker det. Kanskje vi burde snakke om noe annet.
Matsanking.
Jeg har hatt muligheten til � studere de mange metodene...
brukt av forskjellige flokker...
for � samle n�ring fra den gr�nne maten...
som omgir oss her i den fruktbare Store Dalen.
Pigghaler og trehorninger...
bruker kranie-kolliderus-metoden...
ved � kj�re hodet i tr�rne...
for � f� trestjernene til � falle ned.
Flygerne bruker vingene til � fly opp til de �verste greinene...
Jeg vet hvordan langhalsene gj�r det!
Ja, Lillefot, jeg ogs�...
men jeg snakker ikke om langhalser akkurat n�.
Hvor var jeg?
Trehorninger, langhalser, pigghaler...
Ja.
-Men kanskje den mest... -Nei, nei, nei.
-Hva er det n�? -Spike spiste mine spesielle trestjerner.
Min mor ga dem bare til meg.
Alle disse avbrytelsene. Jeg klarer ikke � tenke klart.
G� vekk fra hverandre, dere to.
Ducky, du g�r dit. Spike, dit bort.
Et perfekt eksempel p� det jeg akkurat fortalte.
Legg merke til at noen av pigghalene beiter...
mens andre bruker kranie-kolliderus-metoden...
som jeg nevnte tidligere.
Pigghalene er vandrere.
De kommer i blant til Den store dalen p� reisene sine...
p� jakt etter mat.
Vi har heldigvis nok her til alle...
og fredelige gjester er velkomne.
Jeg fortsetter. Matsanking.
Kanskje den mest interessante teknikken...
er den som brukes av hulhornene.
De br�ler s� h�yt gjennom hornene de har p� hodet...
at trestjernene bare faller ned rundt dem.
Noen tr�r gir selvsagt ikke fra seg den gr�nne maten sin s� enkelt.
Kanskje det mest motvillige er dette rett over meg.
Dets brede, spisse blader...
som selv om de er smakfulle...
viser seg ofte som en frustrasjon for...
Har du sett?
Det fungerer!
Vet ikke hvorfor herr Tykknese orker � prate med oss.
-Vi gj�r ham bare sint. -Hva mener du med ''vi''?
Tror du herr Tykknese er sint?
Hvordan ville du reagert dersom noen slapp en diger frukt i hodet p� deg?
Meg ikke vite.
Meg vet n�.
Kom igjen, Lillefot. Glem det.
Spark ballen hit!
Vel...
Her borte!
Hva er i veien med deg?
Jeg vet ikke.
Jeg f�ler meg merkelig.
Merkelig godt, eller merkelig d�rlig?
Merkelig d�rlig. Her inne.
Tror du at du kanskje er syk?
Det f�les som om det er noe i magen min...
som er varmt, varmt, varmt...
som det boblende vannet inne i fjellet som spruter p� toppen.
�, s�nn!
-Du er ikke syk. -Bra.
Hva er galt med meg, da?
lngenting. Du er bare sint.
-Sint? -Ja.
Er det sant?
Har du sett? Jeg er sint.
-Hvem er jeg sint p�? -Vet du ikke det?
La meg tenke.
-Her kommer den! -Meg har den!
-Spike, nei! -Hitover!
Meg fikk enda en.
N� vet jeg det. Jeg er sint p� Spike.
-Hva gj�r jeg n�? -Du har kommet til rett sted.
Er det noe vi trehorninger kan, s� er det � v�re sint!
Hei!
Kast n� i deg maten, Tippy.
P� den m�ten kan du spise mer.
Se, mamma! Venn!
Hallo, der.
Jeg visste ikke at det var noen pigghaler her omkring. S� fint!
Vi kom akkurat selv.
Du og familien din m� komme p� bes�k.
-Venn! -Ja, han virket sv�rt hyggelig.
Det er ikke s� ille.
Bare f� munnen din lengre ned p� siden.
Den g�r ikke lengre ned.
Hvis du skal f�le deg sint...
s� m� du se sint ut og oppf�re deg sint.
Men jeg ikke hvordan man gj�r det.
Jeg ser at vi m� starte p� begynnelsen.
''N�r magen f�les klissete og varm
''Som om den er fylt av boblende deig
''Og de surrende, susende tingene i hodet
''Gj�r deg trist og lei
''G� ikke rundt og lat som
''Det er ikke noe galt med deg likevel
''N�r du kjenner den prikkende stikkingen
-''Gj�r som trehorningen, da vel'' -Hva gj�r dere?
''Vi blir sinte''
Hvordan gj�r dere det?
''F�rst gj�r du ansiktet skummelt og stygt
''lkke l�ft p� hodet
''Hold pusten til du blir bl�
''Og gj�r �ynene dine r�de
''Rynk p� fjeset, snurp inn nebbet
''Som om du luktet noe skikkelig grimt
''Snu smilefjeset ditt p� hodet
''S�nn ser det ut
''n�r du er sint
''Sett hendene p� hofta, press skuldrene bak
''Tramp i bakken, hopp opp og ned
''Spark en stein, men ikke for hardt
''Det kan bli vondt, gj�r du det
''Lat som om du er en skarptann
''Jeg kan late som om jeg er faren din
''Grynt og muml og knurr ordentlig h�yt
''S�nn h�res du ut
''N�r du er sint
''N�r det er tristhet og sinne inne i deg
''S� m� du la det komme ut
''Grynt h�yt, og tramp hardt med bena
''Stikk opp nebbet ditt, og rop og tut
-''Si, 'Nei' -''Nei!
-''Si, 'Grrr!' -''Grrr!
-''Si, 'Nei! Grrr' -''Nei! Grrr!
''N� er du sint!''
Og n�r du er sint, fortsetter du � v�re sint. lkke gi etter.
-Men hva om jeg f�ler meg bedre? -Nei!
-Du er sur og sint til de gir seg. -Til de hva?
-Gir seg! -Greit, men jeg vil ikke...
''Og n�r du er orn'tli, orn'tli, orn'tli, orn'tli, orn'tli sint
''Det m� ut, du kan'kke ha det slik
''Trekk pusten
''Kast hodet bakover
''St� ytterst p� t�rne
''Og skrik''
Hun er sint p� noen.
Skj�nner du?
Jeg trodde ikke at det var s� slitsomt � v�re sint.
Hei, bestefar, jeg...
�, nei.
Han virker ganske smart, men dessverre...
s� har han en d�rlig holdning.
Det virker ikke som om han forst�r...
at jeg er den eldste og viseste i Den store dalen.
Han m� l�re seg respekt.
Er det deg, Lillefot?
Ja, bestefar.
Din bestemor begynte � bli bekymret.
Beklager. Er du sint p� meg, bestefar?
Hvorfor skulle jeg v�re sint p� deg, Lillefot?
Jeg s� at du pratet med herr Tykknese.
Jeg vet at du ikke er respektl�s, Lillefot.
Men av en eller annen grunn s� kommer du ikke overens med herr Tykknese.
Jeg vet ikke hvorfor.
Jeg pr�ver � lytte og stille sp�rsm�l.
Av og til tror jeg at han bare ikke liker barn.
Likevel meldte herr Tykknese seg frivillig...
til � dele sin visdom med dere unge...
for � gi dere fordelen av all kunnskapen...
som han har samlet opp gjennom �rene.
Jeg vet det.
Vet du, Lillefot...
bestemor og jeg har deg...
men herr Tykknese har ingen.
Han har ikke noe, bortsett fra verdigheten sin.
Verdighet? Hva er det?
Det er f�lelsen av � bli verdsatt.
At du har noe � tilby, og at andre vet det.
Det er en sv�rt viktig f�lelse, Lillefot.
Man m� aldri gj�re noe for � ta den vekk fra noen.
Det vil jeg ikke, bestefar.
Og jeg skal ikke si noe til bestemor om dette.
Det blir v�r lille hemmelighet.
Takk, bestefar.
Wow!
Wow!
S� vakkert.
Hva er det?
Frosne himmelstjerner som faller ned?
Og n�r du tar p� dem, s� blir de til vann.
H�r n� her, Lillefot.
S�nne ting finnes...
men aldri her i Den store dalen.
Bare p� fjerne steder som vandrere kommer hit p� flukt fra.
Men jeg s� det! Jeg...
Greit. Unnskyld.
Vel, vel.
N�, tilbake til det vi snakket om.
Du tror meg, ikke sant?
S� klart. Jeg tror deg. Men jeg tror jo alt.
Se p� meg!
Jeg er en sv�mmende skarptann.
Ducky, jeg tror Spike f�ler seg utelatt.
Jeg kan ikke noe for at jeg kan sv�mme og ikke Spike.
Jeg er en sv�mmer, ikke han. Nei, nei, nei.
Hallo!
N�mmen, hei. Vi m�tes igjen!
Og hvor er s� familien din?
Hallo.
-Jeg er hans mor. -Sier du det? S� fint.
Det har seg s� at Spike mistet foreldrene sine...
Spike! Heter han det?
-Spike, Spike, Spike! -Ja. Men...
det var ingen andre pigghaler i dalen, og...
-Til n�. -Vel, ja.
-S� du tok vare p� ham? -Stemmer.
-Jeg syns det er vidunderlig. -Det har selvsagt ikke v�rt enkelt.
Pass p�, dere to! Flytt dere! Pass p�!
Mamma! Mamma!
Ducky, bare sv�m du, kj�re.
Det falt meg akkurat inn...
Tror du Spike ville likt � bes�ke flokken min?
Ja, ja! Bes�k!
-Jeg vet ikke... -Jeg mener bare for en dag. Han kunne...
Han kan f� se hvordan hans egne lever.
Ville du likt det, Spike?
Ja.
Fint! Fint!
Han er tilbake f�r den store sirkelen forlater himmelen.
Kom igjen, gutter.
Bes�k! Moro!
Og hvis du liker denne dagen...
s� kan du kanskje bli enda lenger.
Skal vi g� tilbake i vannet, Ducky?
Kanskje senere.
Det stemmer. Spike mistet foreldrene sine...
Hva er det, mamma?
-Dr�mmer jeg? -Nei, kj�re.
Det er virkelig.
-Alt skinner. -Det er vakkert!
Tror du at Spike kan se det?
Det tror jeg helt sikkert, Ducky.
Jeg sa det til dem!
Har du noensinne sett dette f�r?
Nei, men jeg har h�rt om det.
Det er dette vandrerne kommer til Den store dalen for � unnslippe.
Og n� har det kommet hit ogs�.
Vi m� snakke med herr Tykknese.
Vel...
Jeg kjenner ikke til at dette har hendt i Den store dalen.
-l alle mine �r... -S� hvorfor skjer det n�?
Dette er forferdelig! Det er overalt!
Det er s� glatt...
at jeg nesten ikke kom meg opp bakken fra reiret mitt.
Ja! Han skled bakover, rett p� nesa mi!
Det var skikkelig moro.
Ser dere? Hvite skinneting fra himmelen, akkurat som jeg sa.
Hva var det du sa, Lillefot?
Ut med det, Lillefot.
Jeg bare...
s� det hvite som falt her en natt, og jeg sa...
Sa? Hvem sa du det til?
Vennene mine. Og herr Tykknese.
Du visste at dette falt ned?
Gutten sa noe...
men det virket s� usannsynlig...
Vi er virkelig skuffet over deg.
Vi trodde at du visste alt.
Jeg ogs�.
Her kommer pigghalene.
Dere er vandrere. Dere m� ha sett dette f�r.
�, ja. N�r de frosne stjernene faller, det er da vi drar.
Men det er bare oss. Du vet, vi spiser hele tiden...
og det gr�nne er litt verre � finne under alt dette.
-�, ja. -Jeg tror at her i Den store dalen...
vil de snart bli til vann.
Kutt ut, Spike!
Jeg liker det ikke.
Hei, det der ser morsomt ut!
Pass p�, gutt!
Beklager.
Jeg skal ta deg for det.
Bare fortsett, karer!
Hei!
-Pent skudd, mor! -Jeg hjelper gjerne til, kj�re.
Hei, langhals, her kommer det!
Det er p� tide � dra til reiret.
-God natt, Lillefot. -God natt, Cera.
-God natt. Vi ses. -God natt, Ducky.
-God natt! -God natt, Spike.
Dette var en fin dag.
Jepp.
Kom igjen, Spike. La oss dra hjem.
Du kan godt f� bli en natt til hvis du vil.
Kom igjen, gutter. La oss dra hjem.
Jeg liker de hvite skinnetingene, gj�r ikke du, bestefar?
Jo, Lillefot, det gj�r jeg.
Liker du enn� skinnetingene, Lillefot?
Kanskje ikke s� mye som jeg trodde.
Vent, Lillefot.
Jeg ser noe som du vil like.
Tilbake, Tykknese!
Men jeg er s� sulten.
Hva s�? Alle er sultne.
Det er nesten ikke noe mat igjen, og sp�r du meg, s� er det din feil!
Min? Men jeg...
Kom igjen. Du kan ikke gi herr Tykknese skylden for v�ret.
Kanskje ikke.
Er han s� lur, hvorfor visste han ikke...
at de hvite skinnetingene var s� kalde...
at de drepte maten?
Hvorfor advarte han oss ikke? S� vi kunne lagret noen trestjerner til det ble varmere?
Men det kunne jeg ikke! Hvordan kunne jeg...
Dette har aldri hendt i dalen f�r.
Hvordan kan du forvente at han skulle vite hvordan det var?
Alle sier at han har v�rt overalt, og at han vet alt.
Sp�r du meg, s� vet han ikke noe s�rlig.
Han burde ikke f�tt lov...
til � forvirre de unge med sine latterlige p�funn!
-J�ss. -H�r n� her, herr Trehorn.
N� tror jeg at du overdriver.
Jeg kan ikke noe for det. Jeg er sulten.
Derfor har vi bestemt oss for � dra.
lkke misforst� meg. Bare fordi jeg kjeftet p� ham...
lngen sa at dere m�tte reise.
Vet det, men det er knapt nok mat...
til de som er fastboende her.
Vi pigghaler spiser mer enn nok som det er.
Og s� er vi vant til � reise omkring.
Vi vil v�re borte i morgen f�r den store sirkelen st�r h�yt p� himmelen.
Lykke til. Jeg h�per dere finner mat.
Det kan ikke bli verre enn her.
-Hei, v�kn opp. Har du h�rt det? -Hva da?
Pigghalene reiser fra Den store dalen.
Ja!
Lykke p� reisen.
Ta det med ro, Spike.
De kommer helt sikkert tilbake en dag.
Det er synd dette hendte. lkke alle �nsker dere bort.
Vi klarer oss. Vi er vandrere.
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal sp�rre, men vil han...
Hva? Det tror jeg ikke at han vil.
Vi er jo familien hans. Han...
Jeg skal sp�rre ham.
Vil du bli med dem, Spike?
Vi forst�r det hvis du vil det.
Ducky og jeg vil bare ditt beste.
Er det s� vanskelig, s� skal jeg gj�re det for deg.
Dra!
Jippi!
Adj�, Spike. Vi vil savne deg.
Vi kommer snart tilbake, ikke sant, Spike?
N�r de hvite skinnetingene er borte.
Vi treffes f�r du vet ordet av det.
Jeg forst�r ikke hvorfor Spike vil forlate sin egen familie.
Jeg mener, hva betyr familien egentlig da?
''Er det noen som ser ut som oss?
''Er det noen som gj�r s�nn som oss?
''Er det noen som sover hos oss
''l et reir?
''Er det noen som snakker som oss?
''Har hale eller nebb s�nn som oss?
''Eller noen vi liker som gir oss mest glede?
''Jeg tror familie, familie
''Er mer enn � v�re venner
''N�r du har familie, familie
''Kj�rligheten aldri ender''
Jeg kan ikke tro at Spike faktisk drar.
Kanskje han ville bli med dem. Vi er jo egentlig ikke familien hans.
''Han ser ikke ut s�nn som oss
''Han spiser ikke s�nn som oss
''Ja, men han liker � leke akkurat som oss
''Han g�r ikke s�nn som oss
''Han snakker ikke i det hele tatt
''Men tenk p� alt som vi
''Har opplevd sammen til tross
''Han er familie, familie
''Uansett om han kanskje g�r forbi
''Han har alltid v�rt familie
''Og det vil han forbli
''Jeg vet at ogs� noen du liker
''Kan gj�re deg sint
''Det m� vi bare godta som virkelighet
''Tross at familier er forskjellige
''Er en ting den samme
''l hjertet av enhver familie
''Vokser kj�rlighet
''Og familie er familie
''Den er sterk og fin
''Du vil alltid v�re en del av hans familie
''Og han vil alltid v�re
''En sv�rt, sv�rt stor del
''Av min
''Familie''
Det er til hans eget beste, Ducky.
Spike trenger mer mat enn vi gj�r.
-Jeg vet det. -Og s� kommer han jo tilbake.
-Du h�rte hva Tippys mamma sa. -Jeg vet det.
Og han har aldri hatt muligheten til � v�re sammen med andre pigghaler.
-Han trenger � v�re sammen med sine egne. -Jeg vet det!
Og de elsker tydeligvis Spike.
De er t�lmodige og snille...
-Jeg vet det, fatter du det? -Ducky!
Jeg er lei meg, mamma.
Det g�r bra, kj�re. Jeg forst�r.
Vi sa til herr Tykknese...
at vi skulle m�te ham en siste gang.
-Kan jeg f� lov til � bli med? -S� klart, kj�re.
Jeg kommer til � savne Spike!
Ja. Jeg ogs�.
Har han funnet noen venner han liker bedre, s� er det opp til ham.
Det tar sikkert ikke lang tid f�r vi har glemt hvordan han ser ut.
Kanskje ikke.
Hei, unger.
-Hallo, Duckys mor. -Hei.
Hvor er Ducky? Har herr Tykknese dratt?
Jeg ble s� glad da Ducky sa at han skulle treffe dere barna i dag.
Det har gitt henne noe annet enn Spike � tenke p�.
-Dere savner ham ogs�. -Helt klart.
Ja. Det gj�r jeg ogs�.
Jeg burde g�.
Hun venter sikkert alt p� meg ved reiret.
-Ha det, unger. Hold dere varme. -Ha det!
Hvorfor sa Ducky til sin mor at vi skulle treffe Tykknese?
Det er ikke sant!
Jeg vet ikke.
Kanskje moren ikke skulle f� vite hvor hun skulle.
Hvor da?
Jeg tror at jeg vet det.
Spike!
Jeg trodde ikke at pigghaler kunne g� s� fort.
Nei, nei, nei.
V�r forsiktig. Her er det glatt.
Tippy, Spike, ikke heng etter.
Hva er det som skjer der bak...
Moro, moro, moro!
Ryggen min!
S� dersom Ducky har dratt etter Spike...
hvorfor forteller vi ikke moren det?
Jeg kan ta feil, og det ikke noe poeng i � uroe henne un�dvendig.
Jordskjelv!
Hva er det dere tror dere gj�r?
Herr Tykknese?
�. Hallo, barn.
Hva gj�r du her oppe helt alene?
V�r s� snill, Lillefot. lngen flere sp�rsm�l.
Kom igjen, Lillefot.
Vi m� finne Ducky og komme oss tilbake f�r de voksne savner oss.
Ja, ok.
Ha det, herr Tykknese.
Jepp. Ducky har nok g�tt denne veien.
Da setter vi i gang.
-Barn! -Herr Tykknese?
Har jeg forst�tt det rett...
at dere skal inn i Det mystiske utenfor...
-uten tillatelse fra foreldrene deres? -Nei.
-Ja. -Kanskje.
Ja, men vi m�. Ducky er der ute et sted.
Det kan jeg bare ikke tillate.
-Men... -Hvis familiene deres fant ut...
at jeg slapp dere ut av dalen alene...
kunne jeg aldri vise ansiktet mitt her mer.
Derfor skal jeg bli med dere.
-Skal du? -Hva?
Fint.
Barn...
vent, er dere snille.
Jeg er ikke s� ung som jeg pleide � v�re.
-Han er ikke s� ung som noen pleide � v�re. -lkke v�r slem.
Hvorfor m� vi la ham bli med?
Ellers vil han si det til de voksne.
Og s� har han v�rt overalt og sett alt.
Han kan hjelpe oss forbi Det mystiske utenfor.
Jeg h�per da det.
-Der er det. -Her er sporet etter pigghalene.
Ser ut som om Ducky fulgte dem ut av dalen.
Da f�lger vi de sporene ogs�.
Pigghalene kan ikke v�re s� langt foran.
De g�r fryktelig sent, vet du.
Ja, ikke s�nn som oss.
Jeg har en id�. Jeg flyr opp og ser om jeg kan se Ducky.
Jeg skulle til � foresl� det.
-Ser ingenting enn�. -Fly h�yere!
Enn� ingenting.
Det begynner � bli kaldt her oppe.
-Hva er i veien med Petrie? -Han flyr jammen merkelig.
Du godeste. Det er frossent vann p� vingene hans.
Vinger tunge.
Kan ikke bevege dem.
Petrie!
Klarer ikke � se.
-Han klarte det! -Ja!
Det var jammen n�re p�.
Jeg ok!
Hva er den lyden?
lkke se p� meg.
Pass p�!
-L�p! -Kom igjen! Denne veien!
-Kom igjen! -L�p!
Fortere! Fortere!
Er alt i orden, barn?
-Ja. -Jeg ogs�.
Ogs� jeg.
-� du godeste. -Hva?
Passet inn til dalen.
-Det er borte. -Sitter vi fast her ute?
Det gj�r Spike og Ducky ogs�.
Jeg sier bare: ''Det er i orden, Spike. Jeg tilgir deg.''
Og s� blir han med meg tilbake.
Men tenk om han ikke tilgir meg?
Nei, nei, nei.
Pigghale-fothull er i det minste lette � f�lge.
Hei!
Dette er ikke pigghale-fothull.
Jeg h�per den som lagde disse hullene bare fortsatte � g�.
Jepp, jepp, jepp.
Det er jammen ensomt her ute.
Spike!
Hei! Det var moro.
Et ekko. Spike!
Selv skrittene mine har et ekko.
Se p� de fjellformasjonene.
Kan dere tenke dere hvor lenge de kan ha st�tt der?
Nesten som om de har ventet p� oss.
Jeg vet hvordan de har det.
Vakkert. Ganske enkelt vakkert.
Jeg har aldri sett noe lignende.
-Aldri? -Nei. Jeg...
Det er...
Herr Tykknese, jeg hater � sp�rre om dette...
men er dette din f�rste tur til Det mystiske utenfor?
Vel, jeg...
Ducky!
Du milde.
Petrie, Cera, hjelp meg!
Hei, styggen. Vil du leke?
Herr Tykknese! Unna vei!
Hva behager!
Jeg forst�r.
Godt gjort.
Jeg er s� glad for � se dere.
Jepp, jepp, jepp. Bortsett fra deg.
Alt dette er din feil.
Du ba meg bli sint, og se n� hva som har hendt.
Jeg? Jeg ba deg bare f� utl�p for f�lelsene dine.
Jeg vet det.
Og f�lelsene mine var sinte.
Jeg beklager. Jeg vil ikke v�re sint p� deg heller.
Jeg liker ikke � v�re sint. Nei, nei, nei.
Har du funnet Spike?
Herr Tykknese er iallfall her for � vise oss vei.
Ja, jeg er redd for at...
Det vil si...
Det er p� tide at jeg innr�mmer noe.
Dere skj�nner... Hvordan skal jeg si dette?
Utstrekningen av mine opplevelser...
utenfor Den store dalen...
er litt mindre enn det dere m�tte tro.
Sier du at du ikke har v�rt i Det mystiske utenfor s� ofte som alle tror?
-Det stemmer. -Hvor mange ganger har du v�rt her ute?
Med denne gangen? En gang.
Hvordan kan dette bli verre?
Du m�tte sp�rre.
Nei. Vi har ikke sett Ducky noe sted.
Jeg er s� bekymret. Det begynner � bli sent.
Skal jeg hjelpe deg � lete etter henne?
Nei. Hvil du, pr�v � holde p� varmen.
Hun er sikkert med Lillefot og de andre.
Jeg h�per ikke at de har g�tt for langt...
i et slikt v�r.
Spike!
Spike!
Ducky!
Cera!
Petrie!
Lillefot!
Jeg er glad det der er over.
Jeg er kald.
-Og sulten. -Og t�rst.
Jeg skulle gjerne hatt noe vann akkurat n�.
Jeg ogs�.
Der er det vann.
Det vannet er hardt.
Hei. Dette er som det jeg fikk p� vingene.
Herr Tykknese! Kom tilbake!
Vent p� oss!
Nei, nei, nei!
Stopp, stopp, stopp!
Det der er ikke bra.
Du godeste. Dette er riktig s� varmt.
Og ikke s� dypt. Jeg kan st� p� bunnen.
Jeg ogs�! P� en m�te.
Dette f�les godt.
Hvorfor er det s� varmt, herr Tykknese?
Det ser ut som om det er en slags undervannskilde.
Ser dere? Det bobler opp varmt vann der nede.
Selv steinene er varme.
Herr Tykknese, har du sett et sted som...
Nei, du har vel ikke det.
Jeg har dessverre ikke det.
Men jeg har h�rt om dem fra vandrende flokker som har passert gjennom dalen...
og jeg mener � huske...
at der det er varme og vann...
-er det sannsynlig at det er... -Gr�nn mat.
lkke ille.
-Herr Tykknese? -Ja, Lillefot?
Hvorfor forteller du alle de skr�nene...
om at du har v�rt overalt, og at du har sett alt?
Vet du, Lillefot, jeg ville aldri bli en s�nn skr�nemaker.
Det bare...
ble s�nn.
''Da jeg var ung, var jeg veldig sky
''Ble aldri h�rt eller sett
''Men da vandrere fortalte om den store verden
''Husket jeg hvert ord rett
''Mens jeg ble eldre
''Fortalte jeg det som om det var meg
''l alles �yne
''Var jeg god, jeg var vis
''For alle
''Men ikke deg''
Det var derfor jeg hadde det s� vanskelig med deg, Lillefot.
Du er s� merkelig, s� smart, du stilte s� mange gode sp�rsm�l.
Jeg var redd du skulle ta meg i � lyve, oppdage hemmeligheten min.
-Frar�ve deg verdigheten? -Jo, det stemmer vel det.
Du vet, ''Alle vil v�re viktige
''Alle vil at de andre skal h�re
''Alle vil v�re i sirkelens midtpunkt
''Hvor venner lytter til alt du kommer med
''Uansett om du kom rett ut av egget
''Eller hvor gammel du blir p� din vei
''Alle trenger noen som lytter
''Til og med s�nne som meg
''Alle �nsker � bli respektert
''Alle vil bli likt til syvende og sist
''Uansett om du har tre horn p� hodet
-''Eller nebb som er skarpt -''Eller hale som er spiss
''N�r du �nsker � v�re litt mer interessant
''Kan du komme til � si usannheter p� din vei
''Alle blir fristet til � skr�ne iblant
''Selv de gode, snille som deg
''N�r vi gjerne vil bli beundret
''Vi �nsker at andre skal bry seg
''Vi �nsker � gj�re god nytte
''Og � vite at folk vet jeg er meg
''Men alle har sin egen styrke
''Det har jeg n� m�ttet innse
''Alle har sin egen spesielle plass
-''l reiret -''l flokken
''l sin familie
''Respekt er ikke noe
''Du kan tvinge noen til � gi deg
''Nei, vel fortjent m� den v�re
''Hvem hadde trodd
''Etter alle disse �ra
''At det var mer jeg trengte � l�re''
Og takk for at dere har l�rt meg det.
''Du er aldri
''for gammel
''til � l�re''
Skulle �nske de voksne kunne f� denne maten.
-Og Spike. -Ja. Og Spike.
Jeg tror det er nok gr�nn mat her til alle, helt til de hvite skinnetingene er borte.
Men passet til dalen er jo stengt.
De voksne er stengt inne, og vi sitter fast her ute.
Og er fortapt.
Nei. lkke fortapt.
Jeg kjenner det h�ye, steinete stedet.
Jeg har selvsagt aldri sett det f�r...
men mang en vandrer har beskrevet det for meg.
Dalen er rett p� den andre siden.
Jeg vet n�yaktig hvor vi er.
lkke at det hjelper oss noe s�rlig.
Vent. Dere tror vel ikke at...
Men det kan vi ikke!
V�r type vesener kan ikke...
Vi kan ikke klatre opp noe s�nt!
Kan vi?
Det nytter ikke. Etter den stormen har jeg g�tt meg fullstendig vill.
Og jeg er utslitt.
lkke gr�t, Tippy. Vi skal finne mat. Vent og se.
Spike. Du ogs�? Jeg er s� lei meg. Jeg...
Kan du lukte noe, Spike?
Kan du lukte mat?
Tror du at du kan finne det?
Spike vet hvor han skal. Jeg sier at vi f�lger etter ham.
F�lge ham? Han er jo bare et barn.
Hva har vi � tape p� det? Greit, Spike, du leder an.
Vent p� meg, Spike!
Det nytter ikke. Kan dere ikke bare la meg bli her?
-Det kan vi ikke. -Jeg sakker dere.
Jeg tror ikke at jeg kan g� et eneste skritt til.
Jeg kan selvsagt ta feil.
Hva er det som skjer...
-Cera, fort deg. L�p! -Jeg forter meg.
Hva er det jeg gj�r? Jeg burde beskytte disse unge...
ikke l�pe som en feiging.
Det der m� gj�re vondt.
Herr Tykknese?
Takk.
Jeg er glad for � ha kunnet gjengjelde tjenesten.
Vi skylder den skarptanna en takk ogs�.
Han ga meg akkurat det lille ekstra jeg trengte for � komme meg opp.
Vi klarte det!
Der borte. Passet! Gjennom fjellene!
Ja. Rett forbi den fjellryggen. Vi kan g� dit.
Hva med det? Det er stengt, takket v�re Petrie.
Kan ikke g� dit.
Vi er nesten hjemme.
Men hvordan f�r vi de voksne til de varme kildene?
Bestemor og bestefar kunne aldri besteget dette fjellet.
Om det bare var en m�te � rydde passet p�.
Jeg vil ikke treffe fjellet en gang til.
Kanskje du ikke trenger det. Herr Tykknese?
Husker du da du l�rte oss om hvordan hulhornene fikk trestjerner til � falle?
Kjempesmart!
Lillefot!
-Ser du noe? -Jeg finner dem ikke noe sted.
Det var rart. Det h�rtes akkurat ut som Ducky.
Og Lillefot.
Cera?
Det g�r ikke.
Vi roper ikke h�yt nok.
Men det kan du.
Cera, bli sint p� de hvite skinnetingene.
Bli ordentlig sint. Riktig, riktig sint.
Ja. Greit.
Der oppe!
-Dere dro hvor? -Dere gjorde hva?
Det er i orden. Herr Tykknese var med oss hele tiden.
Det var helt sikkert mye hjelp i ham.
Det var det. Han er jo den eldste og viseste av oss alle.
-Beklager. -Det er i orden.
Du har enn� mye � svare for, unge dame.
Jeg vet det, pappa.
Men vil dere ikke heller lytte mens dere spiser?
Sa du ''spise''?
-Hvordan f�ler du deg? -Bedre enn p� lenge.
Takket v�re Lillefot og vennene hans.
Dere unger gjorde det bra.
-Du ogs�, Tykknese. -S� hyggelig av deg.
Herr Langhals, jeg tar tilbake det jeg har sagt om Lillefot.
Han er en fremragende ungdom.
-Dere burde v�re stolte. -Det er vi.
Takk, herr Tykknese.
Skulle du �nske Spike var her?
Jeg ville ikke engang klagd n�r han tar all plassen.
Nei.
Hvis han bare...
Spike?
-Spike! -Du er tilbake! T�ft!
Du godeste!
Er det nok til alle?
Dere...
Dere er selvsagt velkomne.
Jeg trodde aldri jeg skulle f� se dem leke sammen igjen.
Det er et nydelig syn.
Spike! V�r forsiktig!
Spike!
-�, nei, Spike! -Vannet er dypere der.
-Og Spike kan ikke sv�mme! -Noen m� hjelpe ham, fort.
Mamma!
Hun har ham! Ja!
Det der er min mamma. Min mamma gjorde det. Jepp, jepp, jepp.
Mamma, du klarte det! Du reddet ham!
Selvsagt gjorde jeg det. Han er gutten min.
Det er klart hvem som er Spikes ekte familie.
Vi vil alltid v�re takknemlige fordi du reddet flokken v�r.
Og du kan bes�ke oss n�r som helst. lkke sant, Tippy?
Tippy elsker Spike!
Ducky elsker ogs� Spike.
Fra n� av kan du lage s� mye soverumling som du bare vil.
Og jeg skal aldri bli sint igjen. Nei, nei, nei.
Familiene var lykkelige her...
til den store sirkelen varmet opp landet p� nytt...
s� de hvite skinnetingene smeltet...
og nytt liv fikk slippe til...
slik at Jorda ble gr�nn igjen.
Da kunne de dra tilbake til Den store dalen...
hvor de alle kunne f� seg en god natts s�vn.
Selv Ducky.
Subtitles by SOFTITLER
Can't find what you're looking for?
Get subtitles in any language from opensubtitles.com, and translate them here.