Original subtitles

Port Protection er et slags sted der det ikke finnes noen garanti.

Folk kommer for � se hva det handler om, og de blir fascinerte s�nn som meg.

Men de forst�r ikke hva som skal til for oss, � eksistere her.

Mellom bj�rnene, ulvene, og de to-beinte ulvene,

m� denne karen jobbe r�va av seg for � f� vinterens kj�tt i hus.

Late mennesker, de klarer seg ikke her.

Iblant kan jeg se p� en person, og med en gang se at vedkommende ikke vil klare seg her.

De tror de kan det men, de har ikke peiling p� hva de har i vente.

Det var en hjort.

Man b�r v�re forberedt for... det er mange m�ter � d� p� her ute.

OVERSATT OG SYNKET AV LEOGATE1968

48 TIMER TIDLIGERE

Vel, n�r man skal p� jakt, tror man at man skal f� noe. Man m� v�re sikker p� at man er-

-istand til det, og at det ikke bare er flaks.

Og om man er forberedt, s� gj�r det ting s� mye enklere.

Det er bare ting som man etter en stund bare gj�r.

Og jeg l�rte fra gamle jegere og, jeg pr�vde � h�re etter s� mye jeg kunne fra de gutta.

De har l�rt meg mye, og, �h,

det meste av tiden er jeg bare... glad jeg f�r ta turen.

Mitt navn er Gary Muehlberger. Jeg er 73 �r. Jeg har bodd i Port Protection i over 40 �r.

Noen sier jeg er utholdende, noen sier jeg er lat,

noen sier jeg er klin g�rn. Men, �h, jeg er alt av det nevnte.

I min alder, m� det litt mer energi til for at jeg skal f� gjort jobben ferdig.

Men jeg blir v�rende her s� lenge jeg kan. Og, �h, jeg vil ikke ha noe, �h, j�vla oppstyr fra noen om det.

Folk kaller meg "Muldyret" fordi jeg er s� sta.

For beboerne i Port Protection,

er det � skaffe mat for de r�ffe vinterm�nedene uhyre viktig for � kunne overleve.

Med temperaturene allerede fallende, m� Gary Muehlberger p� hjortejakt f�r v�ret blir verre-

-og vinduet for innh�sting stenges.

Det m� mye t�lmodighet til for � jakte p� denne m�ten. Men,

om man bare skal ligge p� sofaen og drikke kaffe, vel, da blir det ikke noe viltkj�tt p� bordet.

Ser ut til at det var en her, ja. En som har gnidd seg inntil her.

Han gnidde seg ikke s� mye, men han gnidde seg her.

N�r de gnir seg hardt og g�r rundt s�nn som dette, s� ser de etter en d�kolle. Og de venter bare.

S� man m� bare ha litt flaks.

Man kan v�re den smarteste, beste jegeren som finnes,

og om man ikke har flaks, vel, da b�r du heller g� og kj�pe deg en hamburger,

eller kylling, eller hva med en kalkun?

N�r man finner gnimerkene, da vet man at det er en bukk i omr�det.

Man m� bare v�re t�lmodig og vente for en bukk vil til slutt komme og da f�r man muligheten.

S�, de gnimerkene er gode tegn.

Har dekket et godt omr�de. Iallefall noen kilometer.

S�, jeg tenker,

i morgen tidlig kommer jeg ut hit n�r sola st�r opp, og tar med med meg alt campingutstyret mitt.

Kanskje det vil gi meg overtaket for � treffe p� noe.

Morgenstund har gull i munn.

Det � leve her gj�r deg mer uavhengig.

Man m� stole p� seg selv for � gj�re alt.

Hei, det er arbeidsdag, ikke lekedag.

Dette, er vedhaugen min. Og jeg, jeg har bare halvparten.

Jeg vil helst ha det stablet opp til taket, slik at jeg har nok ved.

I dag, skal jeg ut og gj�re jobben jeg liker minst, og hente mer ved til vedskjulet.

Jeg skulle ha v�rt ferdig med den n�, men det er jeg ikke.

Og det kan begynne � sn� hvilken som helst dag. Og bo her, betyr at man m� v�re klar for det uventede.

Tro meg, pokker ta, det skjer. Og det vil skje.

Mitt navn er Mary Miller. Jeg har bodd her i Port Protection i 10 �r.

Jeg ble oppdratt med jakt og fiske og ting som det siden jeg var ei lita jente.

Har aldri v�rt redd for � sl�ye en fisk eller noe s�nt. Du vet, de vanlige tingene jenter ikke liker � gj�re.

F�r jeg kom opp hit, bodde jeg i California og,

jeg byttet inn mitt, ville og spr� byliv, for den store villmarken kan man vel si.

Vi er p� vei over til Hangover hvor jeg har bilen min parkert.

Mange tr�r ligger nede, vi hadde en storm tidligere. Jeg h�per jeg finner noe som allerede ligger nede,

noe som ville v�rt virkelig fantastisk. Vi vil ikke komme hjem tomhendte.

Man kan aldri f� nok ved.

S� lenge jeg kan komme meg ut dit og skaffe ved, s� skal jeg bare fortsette med det.

Ser ut til at det ligger b�ter p� utlegget.

Denne tiden p� �ret drar alle til byen for � skaffe forsyninger til vinteren, jakter, og skaffer ved,

og, det utlegget blir bare proppfull av b�ter.

For � kunne motst� det kraftige tidevannet i Port Protection, M� Mary Miller sikre jolla til et utlegg,

et system designet for � holde b�ter ute p� dypere vann i bukta, for � unng� og havne p� land.

Med tidevannet allerede synkende, s� haster det litt.

Alle disse b�tene er fulle av vann og de blir s� tunge.

Idiotisk tungt � dra inn disse dumme b�tene.

Det er viktig at jeg f�r tak i ved n�, og ting som dette sinker meg. Og det vil sinke meg hver dag.

Jeg kan ikke flytte p� dem i det hele tatt. Det er jo bare helt latterlig.

Det er et annet utlegg, som vi brukte p� andre siden av bukta her s� jeg skal-

-se hva som m� til for � fikse det.

J�ss. Det var kult. Vel, vi har et tau og en talje.

Alle har en b�t i dette samfunnet, og et utlegg fungerer ikke.

S�, jeg skal reparere det gamle utlegget p� den andre siden.

Jeg skal f� dette til � fungere. S� skal jeg hente veden min.

Og v�re i denne delen av verden, s� er det en grunnleggende f�lelse. Den er veldig kraftig.

Litt nerv�s, litt spent.

Er her i Ketchikan, Alaska, gj�r meg klar for hjemreisen.

Tilbake ut til Port Protection. Har masse mat ombord. Fulle drivstofftanker.

- Kj�lev�sken ser bra ut. - Etter � ha jobbet denne sommeren i Ketchikan,

m� Matt Carlson forberede seg p� den 16 mil lange reisen tilbake til Port Protection.

Men reisen vil kreve at han navigerer i farlige farvann og i uforutsigbart v�r.

Litt senere i sesongen enn jeg normalt tar denne reisen.

Dette vil v�re f�rste gang jeg... gj�r den uten familien min p� en stund, som er en merkelig f�lelse.

I livet mitt akkurat n�, st�r jeg ved litt av en korsvei.

Denne v�ren, min partner og jeg gjennom fem �r,

vi bestemte oss endelig p� et vis, for � g� i hver v�r retning.

Og, du vet, det var ingen uvennlighet eller noe s�nt.

Vi skal gj�re v�rt beste for � oppdra veslejenta v�r sammen.

Jeg vil gjerne f� tatt datteren min ut til Port protection s� ofte som mulig.

Men, akkurat n� er det ufattelig vondt � etterlate henne.

Dette er en reise over ganske s� store avstander med vann.

Og det, det vil bli, ja, en reise for hjertet mitt ogs�.

Og, �h, jo, jeg tror, jeg tror alt vil ordne seg.

Men, �h, det gj�r det ikke noe enklere, � kaste fort�yningene.

Jeg f�ler bare at jeg m� dra hjem. S�, det er akkurat det jeg gj�r.

Det st�rste sp�rsm�let er hva slags v�r jeg kan f�. Men jeg f�ler at v�rmeldingen er p� min side.

Og jeg f�ler at jeg kan klare det, kanskje p� s� kort tid som 15 til 17 timer.

...sterk vind, 24 til 40 km/t. Skiftende til nordvest, med vind opptil 40 km/t.

Tirsdag, overskyet, spredte regnbyger.

V�ret har faktisk akkurat �kt p� ganske s� dramatisk i de siste 5 minuttene.

Og... og v�rmeldingen er helt annerledes enn det de opplyste om i g�r kveld.

Det gj�r meg litt nerv�s, for � v�re helt �rlig.

Ser ut til at et h�ytrykkssenter bygger seg opp, og det kaster vind ut i alle retninger.

Det betyr at det blirr skikkelig d�rlig v�r, og man b�r muligens ikke begi seg ut om man ikke er forberedt.

Vi f�r se. vi f�r se hvor langt vi kommer f�r f�r det blir for r�ft.

Jeg m� komme meg tilbake til Port Protection s� raskt som mulig.

V�rmeldingen i g�r sa vi ville f� vind fra Stillehavet opp mot-

-Clarence Sundet, men den har gjort en total helomvending. Og n� bl�ser det inn fra nordvest.

Matt Carlson er p� en 16 mil lang reise fra Ketchikan og hjem til Port Protection.

Men en voldsom storm har ankommet uten noe forvarsel.

For � n� m�let sitt, m� Matt finne en m�te � kjempe seg gjennom det raskt voksende uv�ret.

Vinden har �kt, kanskje rundt 24 km/t, i forhold til det som var for 20 minutter siden.

Og sj�en begynner � bygge seg opp her.

Det skal bli verre, s�...

Jeg kommer til � sitte fast midt i ingenmannsland om jeg ikke er uhyre forsiktig.

Mange mennesker som ser oss utenifra, de setter pris p� skj�nnheten vi befinner oss i.

Men man m� v�re seig som kopper for � leve her ute �ret rundt.

Det er en utfordring, men, det er en vakker utfordring.

Vi hadde litt agn i fryseren, s� jeg skal agne en line med det,

og, �h, se om vi ikke kan f� en kveite eller to der ute p� bunnen.

Fryseren min er litt slunken n�r det gjelder kveite.

Og, �h, n�r v�ret snur, blir det hardere og hardere og finne �pninger der man kan dra p� sj�en.

S�, det er n� eller aldri.

Man vet aldri hva man f�r f�r man drar det opp fra vannet, men, med litt flaks, s� f�r vi vel noe.

Mitt navn er David Squibb, jeg har hengt fra meg hatten min i denne delen av skogen i litt over 20 �r n�.

Jeg ser p� meg selv som en kreativ probleml�ser.

Som med alt i naturen, pr�ver vi fortsatt � utvikle oss. Og det er, �h, s�nn jeg pr�ver � leve.

Det jeg streber etter er, � bli s� tilstrekkelig her ute som jeg kan.

Blekksprut har en god lukt i seg. Den burde drive utover og tiltrekke seg noe fisk.

- De ser lekre ut. Jeg vil ha blekksprut til middag. - Ja, blekksprut til middag.

- La oss heller pr�ve � f� kveite, om vi kan, ok? - Ok, vi kan spise kveite.

Vel, jeg har min kj�re Kris med meg ut dit. Hun er f�dt og oppvokst i Alaska.

Det m� en spesiell person til for � takle alle aspektene av det � leve her ute.

Og hun har hvert eneste rute krysset av p� lista.

Ok, elskling, vi f�r dra ut og se om vi ikke kan f� oss noe kveite, eller hva?

Du vet, kveite fiske, spesielt fra en jolle, er definitivt en to-manns sport.

Det er greit � ha en kompetent sjel med seg n�r man, �h, m� gj�re ting som kan v�re ganske farlige.

N�r jeg f�r bl�sen helt ut, slipper jeg ankeret og venter til det faktisk treffer bunnen f�r vi starter,

- du vet, plasserer oss rett for det. - Jeg m� bakke litt.

Bare bakk henne ut rolig.

N�r man slipper ut lina, m� man forsikre seg at man er trygg fra � bli huket av noen av krokene.

B�yde kroker vil grave seg dypt ned i huden din, og vi er 8 mil fra n�rmeste sykehus.

S� vi forsikrer oss om at vi er trygge.

- Ok, kj�r. - Ok.

Kj�r.

Regel nummer 1, hold deg ombord i b�ten, ikke la lina dra deg over ripa, for det vannet der er iskaldt.

Ok, sakte.

Ok.

Jeg f�ler det blir bra med lina vi akkurat satte, men, det kalles fisking for en grunn, ikke fangst.

S�, jeg skal v�re f�re var og pilke litt, bare for � v�re sikker p� at jeg har nok agn,

i tilfelle vi ikke f�r noe og jeg m� sette lina p� nytt.

- �, der beit den p�! - Har du en?

M� sv�mme mot oss tror jeg. Nei, ikke n� lenger.

- Der er den. - Ser du ham?

- Se, det er en ulke! - S� bra!

Det er en matfisk, ikke agn. Ikke uvanlig, s� fikk hun fisk f�rst.

Ikke akkurat agnet vi �nsket, men, du vet, det er alltid greit � f� noe annet av og til ogs�

Jeg tror vi tar denne og kommer tilbake i morgen. Vi lar lina st� en stund og �ker oddsen min for fangst.

Jeg har blitt kalt en ensom ulv f�r. Jeg tilbringer mye tid alene.

Jeg forventer ikke noe fra noen.

Jeg tror helt og holdent p� at det du spiser, er hvordan man lever.

Viltkj�tt er et godt tilskudd i dietten v�r her og det er bevist at det er renere enn kj�ttet man kj�per.

S� der har man det. Disse hjortene spiser de naturlige greiene, organisk om man kan tenke seg det.

Og, �h, de lever livet, helt til de treffer p� meg.

Jeg s� et ganske godt tegn der jeg var i g�r. Det er hjort her, men jeg vet ikke hvor.

Ser nesten ut som ulvem�kk. Har spist noe skikkelig saftig her ja.

Ulvene, de setter frykt i hjortene. De sover egentlig aldri.

Det gj�r hjortene nerv�se og i alarmberedskap. De ser seg over skulderen hvor enn de g�r.

Og det gj�r det mye vanskeligere for meg. Ulvene spiser jo mer hjort enn det jeg gj�r.

Se her.

Ser noe hvitt der. Det var bein. Det var fra en liten hjort.

Tatt av ulv, de spiser beina, de knuser dem og spiser beinmargen.

De etterlater ikke mye. Iblant en skalle. Jeg tror det var et horn.

Ulven, er en mye bedre jeger enn meg.

Jeg vil ikke si at jeg er glad for det jeg s�.

Jeg konkurrerer med ganske s� mye her, dyrene, rovdyrene, ulvene, bj�rnene.

Det er ikke s� enkelt, og det er mye konkurranse.

Faen steike.

Vel, noen fikk en her i g�r kveld.

Dette var ingen ulv. Noen har skutt en hjort der.

Det er blod og h�r her.

Her er det en linje hvor de dro hjorten opp.

Jeg tror de skj�t den rett ved veikanten her.

Man kan se strupen er kuttet ved puster�ret der. M�ten dette fungerer p� er,

disse folkene skremmer dem. N�r man setter lysene p� dem, s� stivner de.

Og s� skyter de dem. Men det f�r dem til � virke som gode jegere.

For beboerne i Port Protection,

er jakt p� en ansvarlig og b�rekraftig m�te, noe som sikrer at viktige ressurser er tilgjengelige for alle.

Jakt fra veikanten med � bruke kunstig lys vil gi jegeren en urettferdig fordel.

Det vanskeligste for meg er at det setter hjorten i alarmberedskap.

Og, �h, dette er bare en mindre, jeg kan jakte p�.

Jeg skal sjekke om de tok hjertet og leveren.

Det var som pokker. Jeg antar dette var en stor d�kolle.

De dro bare innmaten bort hit for � f� den vekk fra veien.

Dette var en ganske stor hjort, stort hjerte.

Men, akkurat n�, tror jeg presset begynner � bli stort, folk vil jo fylle fryseboksene sine.

Fuglene rensker det der f�r lunsj.

Selv om jeg er litt motl�s, og ser s�nt som dette, s� m� jeg bare fortsette.

Jeg m� jo ha mat og, �h, vi m� bare komme oss videre. Og, �h, det er bare s�nn det er.

N�r man er her ute, m� man v�re p� vakt. Det er ulver, og det er bj�rner.

Og s� er det alle de andre karene som vil ha hjort ogs�. S� det gj�r alt s� mye, mye vanskeligere.

Du m� v�re forberedt for hvis ikke, vil du st� �verst p� lista.

Min siste krukke med viltkj�ttstuing. H�per den gir meg litt flaks.

Jeg skal campe ute slik at jeg kan starte enda tidligere.

Jeg gir ikke opp, v�r du trygg Det er ikke s�nn jeg gj�r det.

Jeg h�per jeg f�r en i morgen. Og jeg skal bare...

...bruke det gamle "Muldyret," Jeg skal fortsette � v�re sta og til slutt f�r jeg en.

V�ret avgj�r hva jeg skal gj�re hver dag her.

Man k�dder ikke med Moder natur. Hun vil bite deg hver gang.

Har s� og si alt jeg trenger for � lage det utlegget,

bortsett fra at jeg m� ha en ting til, og det er et anker.

Jeg tar turen bort til b�tgravplassen, og, ser om jeg kan finne en gammel del av de gamle-

-tr�lerne der borte, som er tung nok, til � bli anker for utlegget mitt.

La oss f� det gjort og dra videre, min egentlige plan var � f� kappet ved.

P� denne tiden av �ret er det viktigste for meg selv

og alle i dette samfunnet, er � f� veden i hus for vinteren.

Men det fungerer ikke med bare et utlegg, vi m� ha to.

Ok, har ikke v�rt her p� en stund.

La oss se hvilke kule piratskatter jeg kan finne.

Det gir en slags merkelig f�lelse, og v�re blant disse gamle b�tene.

Hvor mange fisk de har f�tt p� dem, og spr� stormer som kapteinene opplevde.

Historier disse gamle b�tene kunne ha fortalt, skj�nner du. De er jo eldre enn meg,

om du kan tro det.

�, herregud, se p� det! Det toalettet.

Jeg kan bruke det som fort�yningsring til b�tene. Det vil bli det morsomste, noen gang.

Jada, det vil fungere skikkelig bra.

Det er ikke et anker,

men det vil gi utlegget mitt litt karakter.

Det morsomme er at ingen vil vel ta i det for � dra inn b�tene sine, s� da vil det alltid v�re ledig for meg.

Det ville v�rt skikkelig greit. Man vet jo aldri hva man kan finne.

Man fester b�ten rett i setet.

Har ikke funnet et anker enn� men, dette er noe jeg definitivt kan bruke.

Jeg f�r se om jeg kan finne et anker n�.

Noens vannmugge.

Hva er dette? Dette ser interessant ut.

�, j�ssenavn. Herregud. Det er i hvertfall tungt nok, det er iallefall sikkert.

Jeg fant denne generator turbinen. den er perfekt for det jeg skal bruke den til,

den veier mye, den vil hindre mange b�ter fra � drive vekk, den er perfekt.

Bra funn, bra funn. Takk skal du ha gravplass!

Da kan jeg dra og fikse dette utlegget, for jeg vil virkelig dra ut og skaffe litt ved.

N�r man lever her ute, s� er vi s� langt unna alt av-

-sikkerhetsnett, at om noe skulle g� galt, kan man potensielt ende opp d�d.

Vi har vinden og tidevannet, som muligens vil lage en slags vaskemaskin effekt her ute. Men,

man m� bare v�re forsiktig og pr�ve �, pr�ve � skjule seg langs med kysten s� godt jeg kan.

V�rmeldingen er ganske illevarslende. Det skal �ke p� og bli verre,

og jeg er fortsatt 6,4 mil fra Port Protection. Jeg er fortsatt langt unna der jeg �nsker � v�re.

Det er litt r�ft, det begynner � ta seg opp. Vi har b�lger p� en meter n�.

Og jeg kan ikke se at det skal bli noe bedre i n�rmeste fremtid, s�,

jeg slipper ut en stabilisator. Se om det hjelper litt.

Jeg skal bruke utstyret jeg monterte i b�ten for den grunnen de ble montert for.

Forh�pentligvis blir det ikke s� mye verre enn dette. De har meldt b�lger p� to meter,

og det bygger seg definitivt opp i dette �yeblikk, s�, man vet liksom n�r sj�en ikke vil ha deg her ute.

Det er viktig at jeg kommer meg s� langt jeg kan i dagslys.

Og man vil ikke bli sittende fast p� feil sted, spesielt ikke med feil v�r. Og i stupm�rke.

Det gj�r bare tingene enda farligere. Man blir bare mer stresset av det.

Om det er midt p� natten, kan jeg ikke se hva jeg kj�rer p�.

N�r lyset blir svakere og forsvinner, er det som � sl� av en lysbryter.

Da m� jeg bruke GPS og radar.

Den komplette mangelen p� sikt er, �h,

er nummer en... stressfaktor akkurat n�.

Det har v�rt kraftig regn og v�ret blir bare verre og verre.

Jeg fokuserer prim�rt p� � ikke havne p� land n�r jeg g�r i en retning jeg ikke har tatt f�r.

Det er som � kj�re baklengs opp elvestryk, bare i en mye st�rre skala.

Jeg blir bare kastet rundt.

Men for pokker da.

Jeg blir bare kastet rundt.

Men for pokker da.

Det har regnet som en ku som pisser p� en flat stein, sammenhengende i seks timer.

Jeg m� finne en ankerplass som er beskyttet fra dette v�ret.

Jeg er jo ikke p� et selvmordsoppdrag.

Det er ingen lys p� horisonten � snakke om. M�nen er helt skjult.

Jeg har tatt denne reisen mange ganger og dette er det verste scenarioet.

Jeg m� finne en trygg ankerplass og bare vente til v�ret dabber av, for det er-

-ikke n�dvendig og sette meg selv i s� mye fare som jeg kan sette meg i.

Jeg slapp akkurat ned ankeret, p� cirka 15 meters dybde.

Omtrent hver gang jeg er alene p� sj�en, f�r jeg et slags "Kom til Gud" �yeblikk.

Du vet, mange mennesker er redde for ting som ulver og bj�rner.

De er farlige men det finnes ikke noe mektigere enn havet.

Jeg er ankret opp og i ly for natten. Jeg venter med � dra videre til i morgen.

Vel, forh�pentligvis vil det gj�re susen.

Dette vil bli en skikkelig lang natt.

Alle her lever med en f�lelse av uavhengighet.

Vi �nsker alle � v�re selvforsynte og klare oss p� egenh�nd.

Ingen vil gj�re noe for deg.

Har ringen min for utlegget.

Etter � ha funnet delene hun trenger for � reparere Port Protections andre utlegg,

m� Mary Miller n� feste en talje p� strandlinjen.

Og en til sitt nye anker.

Burde ha spist litt frokostblanding tidligere.

Ok, jeg m�tte aldri gj�re s�nne ting som dette da jeg bodde i California,

men, n� er jeg her for meg selv.

Dette vil fullf�re min sirkel med tau, s�...

jeg skal,

starte b�ten og dra denne greia ut dit hvor jeg vil ha den.

Det fungerer! Jeg er virkelig begeistret over at jeg fant dette ankeret.

G�, kj�re, g�! Jeg m� posisjonere meg der jeg vil ha det, kappe tauet, og forh�pentligvis g�r alt bra.

Jeg har et fors�k, og da b�r det jaggu meg bli bra. Ellers, s� m� jeg finne et annet anker.

Det jeg tror jeg m� gj�re, er � kappe tauet.

S�nn ja. Og n�, m� vi feste begge endene til toalettsetet.

Alle vil bli glade for � ha et ekstra utlegg for det gir mindre arbeid for alle og,

det vil jo f� dem til � le n�r de ser det.

Du vet, man m� ha en sans for humor for � sette pris p� utlegget mitt her.

Vel, man vil ikke finne et utlegg som dette i en marina, men dette er ingen marina.

Dette er Port P, elskling!

Men n� den skikkelige testen.

Ut med deg, b�ten, ut med deg. Se p� det, hun er p� vei ut.

Det gamle "utedo" utlegget.

Ja! Det fungerer!

Det er s� stilig. �, glad for at det er over.

S�, om jeg fortsatt kan l�fte motorsagen min, tror jeg at jeg vil g� og skaffe litt ved.

Her ute, er det et fysisk kaos. Men det betyr ikke at man beh�ver � streve mot det.

Man kan streve med det.

- Skal vi se hva lina har � tilby oss i dag? - Ja.

Dagene begynner � bli mye kortere. V�ret blir bare verre. S� alt jeg kan f� inn n�,

vil tilf�re det jeg slipper � dra inn senere, og mest trolig under mye d�rligere forhold.

Vel, det var som pokker, ingen ankerfisk. Og jeg f�ler fortsatt ingen napping.

Kom igjen da, jeg vil virkelig ikke ha en tom line.

Du skj�nner, dette er den siste kroken jeg setter ut dette tidevannet.

Tom krok etter tom krok kommer over rekka. Det er ganske s� deprimerende.

Trenger virkelig noe � f� lagt i fryseren for pokker.

- Det var et bra napp. - Ja, det er noe som napper.

Hvor er du, snuppa? Kom igjen, vis meg noe hvitt.

Kom igjen, s�ta.

- Er det ham? - Ja, det er en ankerfisk.

Der var du ja.

Den risikable delen med kveitefiske, er overf�ringen fra vann og ombord i b�ten.

Det er der man mest trolig kan miste dem. Kom igjen, elskling.

Du har lyst til � komme opp og ombord i b�ten, ikke sant?

De rykker kleppen ut av h�nden din og spreller vilt.

Flytt b�tta unna og send meg kroken.

Man m� gj�re det raskt og riktig, for man har bare en sjanse.

Kom igjen.

Ankeret er rett her.

- Her, kom her, ta enden av ankeret her... - Ok. Ok.

...Slik at jeg slipper � kjempe mot begge to. Kom igjen. �, faen!

Du har lyst til � komme opp og ombord i b�ten, ikke sant?

- Her, kom her, ta enden av ankeret her... - Ok. Ok.

...Slik at jeg slipper � kjempe mot begge to. Kom igjen. �, faen!

- Jeg pr�ver. Ok. - Takk.

Ok, kom igjen din, stabukk!

Kom deg inn der, kom igjen. Opp med gapet, opp med det. S�nn ja.

�, jada!

Det er deilig � kunne f� legge noe ferskt kj�tt i fryseren. All jobbingen var ikke forgjeves.

Man vet aldri hva man har f�r man f�r lina opp fra bunnen.

Det er ganske vanlig � ikke ha noe p� noen kroker f�r man kommer til bunnkroken.

Skal vi, skal vi dra tilbake til rensebordet, gi henne et lite kutt, og ta henne med hjem?

Byen former deg til � leve s�nn som byen vil at du skal leve.

Her er det kanskje t�ffere fysisk, men det gj�r deg lettere til sinns.

Hadde v�rt greit � finne noe i n�rheten.

Det utlegget tok mer tid enn jeg forventet det ville gj�re, men,

det er ferdig og det fungerer bra. Og det er det som er det viktigste.

Jeg ser et som ligger nede her oppe.

Jeg liker det treet der.

Jeg liker at folk etterlater gaver til meg i veikanten. Da kj�rer vi p�.

Vi mister dagslyset raskt p� denne tiden av �ret.

Min-fyll-opp-vedskjul tid og timene med � v�re her ute og kappe ved, blir kortere og kortere.

J�sses! Fin og t�rr ved.

Det vil fingere bra, og, �h, t�rr og brennbar med en gang.

Etter alt arbeidet med utlegget i dag, tror jeg at dette er en gave fra gudene.

Dette lille treet virker � v�re superenkelt � h�ndtere.

Og det ligger bare et par kilometer fra leiren.

Jeg mener, hvordan kan det v�re feil? Denne karen er jo knuskt�rr.

Jeg er alltid der ute og skaffer ved, og det er t�ft for ryggen. Men vet du hva?

Det er ikke noe deiligere enn � komme hjem til en varm hytte og varme ild i en vedovn.

Og der kom regnet igjen.

Men vet du hva, jeg laster opp og drar. Jeg har mye ved n�.

Dagen i dag ga meg masse slit. Men, hei, jeg har slutten i sikte.

Som det er her i Port Protection,

om man tar vare p� seg selv, da kan du ikke skylde p� noen andre.

I g�r kveld spiste jeg min siste krukke med viltkj�ttstuing, s� lageret mitt er tomt n�.

Og jeg m� fylle de krukkene. S�, det er avgj�rende at jeg f�r en hjort.

Iblant, n�r jeg kaller p� dem, tenker jeg at de kanskje sier, "�, der er en av de dumme fyrene igjen."

Og de er et skritt foran deg. De har... de vet akkurat hvor du befinner deg n�r du kaller p� dem.

Ingen har sagt at det skal v�re enkelt.

Iblant, m� man betale en pris for � leve dette selvforsynte livet..

...Deler av det er regnet, kulden, g�ing, g�ing, g�ing, titting, jakting.

Og til man er suksessrik der, m� man ha en tankegang som holder en g�ende.

Den der er ganske fersk.

Ja, den er j�vla fersk.

Det er en hjort ganske n�r oss.

Det var en hjort, den stakk akkurat avg�rde.

S� ut som en eldre kolle, stor og feit. Det er en s�nn man vil ha.

Jeg tror ikke det var et bra skudd.

Jeg antar det var en ren bom.

Jeg hadde sjansen og spolerte den. Jeg bommet.

Ganske nedsl�ende. Hun s� rett p� meg.

Og jeg trodde jeg var st�dig nok til � f� sendt et skudd.

S�, jeg tok skuddet. Og da jeg skj�t, s� jeg busken foran meg bevege seg, s�,

borte var hun. Og jeg har ikke sett henne igjen. Jeg s� etter blod, men fant ingenting.

S�, det var en smekk p� fingrene for meg.

Jeg var litt for rask med siktet der. Jeg burde ha flyttet litt til siden.

Den hjorten ville ha gitt meg mat for hele vinteren.

Jeg ville vel ha v�rt helt utslitt innen jeg hadde f�tt den ut herfra, men, ville iallefall ha v�rt lykkelig..

Det var en virkelig stor kolle. Alle rundt her ville ha visst at det er den slags kj�tt vi vil ha.

Men, n�r man er her ute, kan man ikke ta det for gitt om hvordan utfallet vil bli.

Jeg antar man bare m� fortsette videre. N�r jeg ikke kan fortsette mer, da kan jeg ikke bli v�rende her.

S�, s�nn er det med den saken.

Jeg vil finne en til. Jada, det kan du v�re sikker p�.

Mange tror at det bare er en gjeng g�rninger som bor her ute.

Men, �h, menneskene som virkelig kjenner til dette stedet,

jeg tror de drar herfa med en varm plass i hjertet for stedet.

Det var en vill storm i natt, og jeg v�knet i dag tidlig-

-til et vakkert speil, i Sumner sundet.

Og komme inn i dette omr�det er som komme inn i en annen dimensjon.

Det er som en f�lelse av kjennskap.

Jeg er alltid s�nn n�r jeg kommer tilbake. Og jeg var ikke sikker p� hvordan jeg ville f�le det uten jentene,

Men, �h, du vet, det er, det er, jeg tror det er det samme hver gang, vet du. Hjemme er hjemme.

Og, �h, og jeg er nesten der n�, og jeg f�ler meg bra. Jeg f�ler meg virkelig bra.

Dette er en av de t�ffeste turene jeg har m�ttet forberede meg p�.

En av de t�ffeste tingene jeg har gjort er, aktivt og trekke meg unna datteren min akkurat n�.

Det er smertefullt. Men,

p� samme tid, skal jeg til et sted hvor jeg planlegger � bygge en fremtid for henne.

Det ville v�rt fantastisk for meg, for min datter � v�re istand til...

...og ha noen av de samme typer minner som jeg har fra dette stedet.

Det er godt � v�re hjemme.

Mine venner nede i s�r, du vet, de stiller meg sp�rsm�l som, "vil du ikke komme hjem og,

ha alt inne rekkevidde som du hadde det tidligere?"

Det er skikkelig t�ft � gi avkall p� alt det, men,

man finner det i seg selv og utf�re disse tingene. Og det er veldig givende.

Jeg har definitivt funnet oppfyllelse i mitt liv her ute. Det er alltid et nytt hinder,

noe uventet, og det er, �h, det er den naturlige verden, skj�nner du?

Dette stedet har gjort meg til den jeg er.

Jeg er stolt av � v�re istand til gj�re ting og ikke ha andre til � hjelpe meg.

Jeg har et godt liv, men det er mye arbeid med det.

Denne delen av planeten tilbyr mange utfordringer,

men, �h, bare det � v�re i dette r�, mektige milj�et,

jeg tror det kan v�re rensende.

Det er et fantastisk sted � v�re levende.

Hjem kj�re hjem.

OVERSATT OG SYNKET AV LEOGATE1968