All language subtitles for Port.Protection.S06E01.No.Place.Like.Home.WEB.h264-CAFFEiNE

Port Protection er et slags sted der
det ikke finnes noen garanti.

Folk kommer for � se hva det handler om,
og de blir fascinerte s�nn som meg.

Men de forst�r ikke hva som
skal til for oss, � eksistere her.

Mellom bj�rnene, ulvene,
og de to-beinte ulvene,

m� denne karen jobbe r�va av seg
for � f� vinterens kj�tt i hus.

Late mennesker,
de klarer seg ikke her.

Iblant kan jeg se p� en person, og med en
gang se at vedkommende ikke vil klare seg her.

De tror de kan det men, de har ikke
peiling p� hva de har i vente.

Det var en hjort.

Man b�r v�re forberedt for... det er
mange m�ter � d� p� her ute.

OVERSATT OG SYNKET AV
LEOGATE1968

48 TIMER TIDLIGERE

Vel, n�r man skal p� jakt, tror man at man skal
f� noe. Man m� v�re sikker p� at man er-

-istand til det, og at
det ikke bare er flaks.

Og om man er forberedt,
s� gj�r det ting s� mye enklere.

Det er bare ting som man
etter en stund bare gj�r.

Og jeg l�rte fra gamle jegere og, jeg pr�vde
� h�re etter s� mye jeg kunne fra de gutta.

De har l�rt meg mye, og, �h,

det meste av tiden er jeg bare...
glad jeg f�r ta turen.

Mitt navn er Gary Muehlberger. Jeg er 73 �r. Jeg
har bodd i Port Protection i over 40 �r.

Noen sier jeg er utholdende,
noen sier jeg er lat,

noen sier jeg er klin g�rn.
Men, �h, jeg er alt av det nevnte.

I min alder, m� det litt mer energi til
for at jeg skal f� gjort jobben ferdig.

Men jeg blir v�rende her s� lenge jeg kan. Og, �h,
jeg vil ikke ha noe, �h, j�vla oppstyr fra noen om det.

Folk kaller meg "Muldyret"
fordi jeg er s� sta.

For beboerne i Port Protection,

er det � skaffe mat for de r�ffe vinterm�nedene
uhyre viktig for � kunne overleve.

Med temperaturene allerede fallende, m�
Gary Muehlberger p� hjortejakt f�r v�ret blir verre-

-og vinduet for innh�sting stenges.

Det m� mye t�lmodighet til for
� jakte p� denne m�ten. Men,

om man bare skal ligge p� sofaen og drikke
kaffe, vel, da blir det ikke noe viltkj�tt p� bordet.

Ser ut til at det var en her, ja.
En som har gnidd seg inntil her.

Han gnidde seg ikke s� mye,
men han gnidde seg her.

N�r de gnir seg hardt og g�r rundt s�nn som dette,
s� ser de etter en d�kolle. Og de venter bare.

S� man m� bare ha litt flaks.

Man kan v�re den smarteste,
beste jegeren som finnes,

og om man ikke har flaks, vel,
da b�r du heller g� og kj�pe deg en hamburger,

eller kylling,
eller hva med en kalkun?

N�r man finner gnimerkene,
da vet man at det er en bukk i omr�det.

Man m� bare v�re t�lmodig og vente for en bukk
vil til slutt komme og da f�r man muligheten.

S�, de gnimerkene er gode tegn.

Har dekket et godt omr�de.
Iallefall noen kilometer.

S�, jeg tenker,

i morgen tidlig kommer jeg ut hit n�r sola st�r opp,
og tar med med meg alt campingutstyret mitt.

Kanskje det vil gi meg
overtaket for � treffe p� noe.

Morgenstund har gull i munn.

Det � leve her gj�r deg
mer uavhengig.

Man m� stole p� seg selv for � gj�re alt.

Hei, det er arbeidsdag,
ikke lekedag.

Dette, er vedhaugen min.
Og jeg, jeg har bare halvparten.

Jeg vil helst ha det stablet opp til taket,
slik at jeg har nok ved.

I dag, skal jeg ut og gj�re jobben jeg liker minst,
og hente mer ved til vedskjulet.

Jeg skulle ha v�rt ferdig med den n�,
men det er jeg ikke.

Og det kan begynne � sn� hvilken som helst dag.
Og bo her, betyr at man m� v�re klar for det uventede.

Tro meg, pokker ta, det skjer.
Og det vil skje.

Mitt navn er Mary Miller. Jeg har
bodd her i Port Protection i 10 �r.

Jeg ble oppdratt med jakt og fiske og
ting som det siden jeg var ei lita jente.

Har aldri v�rt redd for � sl�ye en fisk eller noe s�nt.
Du vet, de vanlige tingene jenter ikke liker � gj�re.

F�r jeg kom opp hit,
bodde jeg i California og,

jeg byttet inn mitt, ville og spr� byliv,
for den store villmarken kan man vel si.

Vi er p� vei over til Hangover
hvor jeg har bilen min parkert.

Mange tr�r ligger nede, vi hadde en storm tidligere.
Jeg h�per jeg finner noe som allerede ligger nede,

noe som ville v�rt virkelig fantastisk.
Vi vil ikke komme hjem tomhendte.

Man kan aldri f� nok ved.

S� lenge jeg kan komme meg ut dit og skaffe ved,
s� skal jeg bare fortsette med det.

Ser ut til at det ligger
b�ter p� utlegget.

Denne tiden p� �ret drar alle til byen for � skaffe
forsyninger til vinteren, jakter, og skaffer ved,

og, det utlegget blir bare proppfull av b�ter.

For � kunne motst� det kraftige tidevannet i Port
Protection, M� Mary Miller sikre jolla til et utlegg,

et system designet for � holde b�ter ute p�
dypere vann i bukta, for � unng� og havne p� land.

Med tidevannet allerede synkende,
s� haster det litt.

Alle disse b�tene er fulle av vann
og de blir s� tunge.

Idiotisk tungt � dra inn disse dumme b�tene.

Det er viktig at jeg f�r tak i ved n�, og ting som dette
sinker meg. Og det vil sinke meg hver dag.

Jeg kan ikke flytte p� dem i det hele tatt.
Det er jo bare helt latterlig.

Det er et annet utlegg, som vi brukte p�
andre siden av bukta her s� jeg skal-

-se hva som m� til for � fikse det.

J�ss. Det var kult.
Vel, vi har et tau og en talje.

Alle har en b�t i dette samfunnet,
og et utlegg fungerer ikke.

S�, jeg skal reparere det gamle
utlegget p� den andre siden.

Jeg skal f� dette til � fungere.
S� skal jeg hente veden min.

Og v�re i denne delen av verden, s� er det en
grunnleggende f�lelse. Den er veldig kraftig.

Litt nerv�s,
litt spent.

Er her i Ketchikan, Alaska,
gj�r meg klar for hjemreisen.

Tilbake ut til Port Protection. Har masse
mat ombord. Fulle drivstofftanker.

- Kj�lev�sken ser bra ut.
- Etter � ha jobbet denne sommeren i Ketchikan,

m� Matt Carlson forberede seg p� den
16 mil lange reisen tilbake til Port Protection.

Men reisen vil kreve at han navigerer i
farlige farvann og i uforutsigbart v�r.

Litt senere i sesongen enn jeg
normalt tar denne reisen.

Dette vil v�re f�rste gang jeg... gj�r den uten familien
min p� en stund, som er en merkelig f�lelse.

I livet mitt akkurat n�,
st�r jeg ved litt av en korsvei.

Denne v�ren, min partner
og jeg gjennom fem �r,

vi bestemte oss endelig p� et vis,
for � g� i hver v�r retning.

Og, du vet, det var ingen
uvennlighet eller noe s�nt.

Vi skal gj�re v�rt beste for �
oppdra veslejenta v�r sammen.

Jeg vil gjerne f� tatt datteren min ut til
Port protection s� ofte som mulig.

Men, akkurat n� er det ufattelig
vondt � etterlate henne.

Dette er en reise over ganske s�
store avstander med vann.

Og det, det vil bli, ja,
en reise for hjertet mitt ogs�.

Og, �h, jo, jeg tror,
jeg tror alt vil ordne seg.

Men, �h, det gj�r det ikke noe enklere,
� kaste fort�yningene.

Jeg f�ler bare at jeg m� dra hjem.
S�, det er akkurat det jeg gj�r.

Det st�rste sp�rsm�let er hva slags v�r jeg kan f�.
Men jeg f�ler at v�rmeldingen er p� min side.

Og jeg f�ler at jeg kan klare det,
kanskje p� s� kort tid som 15 til 17 timer.

...sterk vind, 24 til 40 km/t. Skiftende til
nordvest, med vind opptil 40 km/t.

Tirsdag, overskyet,
spredte regnbyger.

V�ret har faktisk akkurat �kt p� ganske s�
dramatisk i de siste 5 minuttene.

Og... og v�rmeldingen er helt annerledes
enn det de opplyste om i g�r kveld.

Det gj�r meg litt nerv�s,
for � v�re helt �rlig.

Ser ut til at et h�ytrykkssenter bygger seg opp,
og det kaster vind ut i alle retninger.

Det betyr at det blirr skikkelig d�rlig v�r, og man b�r
muligens ikke begi seg ut om man ikke er forberedt.

Vi f�r se. vi f�r se hvor langt
vi kommer f�r f�r det blir for r�ft.

Jeg m� komme meg tilbake til
Port Protection s� raskt som mulig.

V�rmeldingen i g�r sa vi ville f�
vind fra Stillehavet opp mot-

-Clarence Sundet, men den har gjort en total
helomvending. Og n� bl�ser det inn fra nordvest.

Matt Carlson er p� en 16 mil lang reise
fra Ketchikan og hjem til Port Protection.

Men en voldsom storm har
ankommet uten noe forvarsel.

For � n� m�let sitt, m� Matt finne en m�te
� kjempe seg gjennom det raskt voksende uv�ret.

Vinden har �kt, kanskje rundt 24 km/t,
i forhold til det som var for 20 minutter siden.

Og sj�en begynner � bygge seg opp her.

Det skal bli verre, s�...

Jeg kommer til � sitte fast midt i ingenmannsland
om jeg ikke er uhyre forsiktig.

Mange mennesker som ser oss utenifra,
de setter pris p� skj�nnheten vi befinner oss i.

Men man m� v�re seig som kopper
for � leve her ute �ret rundt.

Det er en utfordring, men, det
er en vakker utfordring.

Vi hadde litt agn i fryseren,
s� jeg skal agne en line med det,

og, �h, se om vi ikke kan f� en
kveite eller to der ute p� bunnen.

Fryseren min er litt slunken
n�r det gjelder kveite.

Og, �h, n�r v�ret snur, blir det hardere og
hardere og finne �pninger der man kan dra p� sj�en.

S�, det er n� eller aldri.

Man vet aldri hva man f�r f�r man drar det opp fra
vannet, men, med litt flaks, s� f�r vi vel noe.

Mitt navn er David Squibb, jeg har hengt fra meg hatten
min i denne delen av skogen i litt over 20 �r n�.

Jeg ser p� meg selv som en
kreativ probleml�ser.

Som med alt i naturen, pr�ver vi fortsatt �
utvikle oss. Og det er, �h, s�nn jeg pr�ver � leve.

Det jeg streber etter er, � bli
s� tilstrekkelig her ute som jeg kan.

Blekksprut har en god lukt i seg. Den burde
drive utover og tiltrekke seg noe fisk.

- De ser lekre ut. Jeg vil ha blekksprut til middag.
- Ja, blekksprut til middag.

- La oss heller pr�ve � f� kveite, om vi kan, ok?
- Ok, vi kan spise kveite.

Vel, jeg har min kj�re Kris med meg ut dit.
Hun er f�dt og oppvokst i Alaska.

Det m� en spesiell person til for � takle
alle aspektene av det � leve her ute.

Og hun har hvert eneste
rute krysset av p� lista.

Ok, elskling, vi f�r dra ut og se om
vi ikke kan f� oss noe kveite, eller hva?

Du vet, kveite fiske, spesielt fra en jolle,
er definitivt en to-manns sport.

Det er greit � ha en kompetent sjel med seg n�r man,
�h, m� gj�re ting som kan v�re ganske farlige.

N�r jeg f�r bl�sen helt ut, slipper jeg ankeret og
venter til det faktisk treffer bunnen f�r vi starter,

- du vet, plasserer oss rett for det.
- Jeg m� bakke litt.

Bare bakk henne ut rolig.

N�r man slipper ut lina, m� man forsikre seg
at man er trygg fra � bli huket av noen av krokene.

B�yde kroker vil grave seg dypt ned i huden din,
og vi er 8 mil fra n�rmeste sykehus.

S� vi forsikrer oss om at vi er trygge.

- Ok, kj�r.
- Ok.

Kj�r.

Regel nummer 1, hold deg ombord i b�ten, ikke la
lina dra deg over ripa, for det vannet der er iskaldt.

Ok, sakte.

Ok.

Jeg f�ler det blir bra med lina vi akkurat satte,
men, det kalles fisking for en grunn, ikke fangst.

S�, jeg skal v�re f�re var og pilke litt,
bare for � v�re sikker p� at jeg har nok agn,

i tilfelle vi ikke f�r noe
og jeg m� sette lina p� nytt.

- �, der beit den p�!
- Har du en?

M� sv�mme mot oss tror jeg.
Nei, ikke n� lenger.

- Der er den.
- Ser du ham?

- Se, det er en ulke!
- S� bra!

Det er en matfisk, ikke agn.
Ikke uvanlig, s� fikk hun fisk f�rst.

Ikke akkurat agnet vi �nsket, men, du vet,
det er alltid greit � f� noe annet av og til ogs�

Jeg tror vi tar denne og kommer tilbake i morgen.
Vi lar lina st� en stund og �ker oddsen min for fangst.

Jeg har blitt kalt en ensom ulv f�r.
Jeg tilbringer mye tid alene.

Jeg forventer ikke noe fra noen.

Jeg tror helt og holdent p�
at det du spiser, er hvordan man lever.

Viltkj�tt er et godt tilskudd i dietten v�r her og det
er bevist at det er renere enn kj�ttet man kj�per.

S� der har man det. Disse hjortene spiser de naturlige
greiene, organisk om man kan tenke seg det.

Og, �h, de lever livet,
helt til de treffer p� meg.

Jeg s� et ganske godt tegn der jeg var i g�r.
Det er hjort her, men jeg vet ikke hvor.

Ser nesten ut som ulvem�kk.
Har spist noe skikkelig saftig her ja.

Ulvene, de setter frykt i hjortene.
De sover egentlig aldri.

Det gj�r hjortene nerv�se og i alarmberedskap.
De ser seg over skulderen hvor enn de g�r.

Og det gj�r det mye vanskeligere for meg.
Ulvene spiser jo mer hjort enn det jeg gj�r.

Se her.

Ser noe hvitt der. Det var bein.
Det var fra en liten hjort.

Tatt av ulv, de spiser beina,
de knuser dem og spiser beinmargen.

De etterlater ikke mye. Iblant en skalle.
Jeg tror det var et horn.

Ulven, er en mye bedre jeger enn meg.

Jeg vil ikke si at jeg er
glad for det jeg s�.

Jeg konkurrerer med ganske s� mye her,
dyrene, rovdyrene, ulvene, bj�rnene.

Det er ikke s� enkelt,
og det er mye konkurranse.

Faen steike.

Vel, noen fikk en her i g�r kveld.

Dette var ingen ulv.
Noen har skutt en hjort der.

Det er blod og h�r her.

Her er det en linje hvor de
dro hjorten opp.

Jeg tror de skj�t den rett
ved veikanten her.

Man kan se strupen er kuttet ved puster�ret der.
M�ten dette fungerer p� er,

disse folkene skremmer dem.
N�r man setter lysene p� dem, s� stivner de.

Og s� skyter de dem. Men det
f�r dem til � virke som gode jegere.

For beboerne i Port Protection,

er jakt p� en ansvarlig og b�rekraftig m�te, noe
som sikrer at viktige ressurser er tilgjengelige for alle.

Jakt fra veikanten med � bruke kunstig lys
vil gi jegeren en urettferdig fordel.

Det vanskeligste for meg er at det
setter hjorten i alarmberedskap.

Og, �h, dette er bare en
mindre, jeg kan jakte p�.

Jeg skal sjekke om
de tok hjertet og leveren.

Det var som pokker.
Jeg antar dette var en stor d�kolle.

De dro bare innmaten bort hit
for � f� den vekk fra veien.

Dette var en ganske stor hjort,
stort hjerte.

Men, akkurat n�, tror jeg presset begynner �
bli stort, folk vil jo fylle fryseboksene sine.

Fuglene rensker det der f�r lunsj.

Selv om jeg er litt motl�s, og ser s�nt
som dette, s� m� jeg bare fortsette.

Jeg m� jo ha mat og, �h, vi m� bare
komme oss videre. Og, �h, det er bare s�nn det er.

N�r man er her ute, m� man v�re p� vakt.
Det er ulver, og det er bj�rner.

Og s� er det alle de andre karene som vil ha hjort ogs�.
S� det gj�r alt s� mye, mye vanskeligere.

Du m� v�re forberedt for hvis ikke,
vil du st� �verst p� lista.

Min siste krukke med viltkj�ttstuing.
H�per den gir meg litt flaks.

Jeg skal campe ute slik at jeg
kan starte enda tidligere.

Jeg gir ikke opp, v�r du trygg
Det er ikke s�nn jeg gj�r det.

Jeg h�per jeg f�r en i morgen.
Og jeg skal bare...

...bruke det gamle "Muldyret,"
Jeg skal fortsette � v�re sta og til slutt f�r jeg en.

V�ret avgj�r hva jeg skal
gj�re hver dag her.

Man k�dder ikke med Moder natur.
Hun vil bite deg hver gang.

Har s� og si alt jeg trenger
for � lage det utlegget,

bortsett fra at jeg m� ha
en ting til, og det er et anker.

Jeg tar turen bort til b�tgravplassen, og,
ser om jeg kan finne en gammel del av de gamle-

-tr�lerne der borte, som er tung nok,
til � bli anker for utlegget mitt.

La oss f� det gjort og dra videre,
min egentlige plan var � f� kappet ved.

P� denne tiden av �ret
er det viktigste for meg selv

og alle i dette samfunnet,
er � f� veden i hus for vinteren.

Men det fungerer ikke med bare
et utlegg, vi m� ha to.

Ok, har ikke v�rt her p� en stund.

La oss se hvilke kule
piratskatter jeg kan finne.

Det gir en slags merkelig f�lelse,
og v�re blant disse gamle b�tene.

Hvor mange fisk de har f�tt p� dem,
og spr� stormer som kapteinene opplevde.

Historier disse gamle b�tene kunne ha fortalt,
skj�nner du. De er jo eldre enn meg,

om du kan tro det.

�, herregud, se p� det!
Det toalettet.

Jeg kan bruke det som fort�yningsring til b�tene.
Det vil bli det morsomste, noen gang.

Jada, det vil fungere skikkelig bra.

Det er ikke et anker,

men det vil gi utlegget mitt litt karakter.

Det morsomme er at ingen vil vel ta i det for � dra inn
b�tene sine, s� da vil det alltid v�re ledig for meg.

Det ville v�rt skikkelig greit.
Man vet jo aldri hva man kan finne.

Man fester b�ten rett i setet.

Har ikke funnet et anker enn� men,
dette er noe jeg definitivt kan bruke.

Jeg f�r se om jeg kan finne et anker n�.

Noens vannmugge.

Hva er dette?
Dette ser interessant ut.

�, j�ssenavn. Herregud. Det er i hvertfall
tungt nok, det er iallefall sikkert.

Jeg fant denne generator turbinen.
den er perfekt for det jeg skal bruke den til,

den veier mye, den vil hindre mange b�ter
fra � drive vekk, den er perfekt.

Bra funn, bra funn.
Takk skal du ha gravplass!

Da kan jeg dra og fikse dette utlegget,
for jeg vil virkelig dra ut og skaffe litt ved.

N�r man lever her ute,
s� er vi s� langt unna alt av-

-sikkerhetsnett, at om noe skulle g� galt,
kan man potensielt ende opp d�d.

Vi har vinden og tidevannet, som muligens vil
lage en slags vaskemaskin effekt her ute. Men,

man m� bare v�re forsiktig og pr�ve �, pr�ve �
skjule seg langs med kysten s� godt jeg kan.

V�rmeldingen er ganske illevarslende.
Det skal �ke p� og bli verre,

og jeg er fortsatt 6,4 mil fra Port Protection.
Jeg er fortsatt langt unna der jeg �nsker � v�re.

Det er litt r�ft, det begynner � ta seg opp.
Vi har b�lger p� en meter n�.

Og jeg kan ikke se at det skal bli
noe bedre i n�rmeste fremtid, s�,

jeg slipper ut en stabilisator.
Se om det hjelper litt.

Jeg skal bruke utstyret jeg monterte i b�ten
for den grunnen de ble montert for.

Forh�pentligvis blir det ikke s� mye verre
enn dette. De har meldt b�lger p� to meter,

og det bygger seg definitivt opp i dette �yeblikk, s�,
man vet liksom n�r sj�en ikke vil ha deg her ute.

Det er viktig at jeg kommer meg
s� langt jeg kan i dagslys.

Og man vil ikke bli sittende fast p� feil sted,
spesielt ikke med feil v�r. Og i stupm�rke.

Det gj�r bare tingene enda farligere.
Man blir bare mer stresset av det.

Om det er midt p� natten,
kan jeg ikke se hva jeg kj�rer p�.

N�r lyset blir svakere og forsvinner,
er det som � sl� av en lysbryter.

Da m� jeg bruke GPS og radar.

Den komplette mangelen p� sikt er, �h,

er nummer en...
stressfaktor akkurat n�.

Det har v�rt kraftig regn og v�ret
blir bare verre og verre.

Jeg fokuserer prim�rt p� � ikke havne p� land
n�r jeg g�r i en retning jeg ikke har tatt f�r.

Det er som � kj�re baklengs opp elvestryk,
bare i en mye st�rre skala.

Jeg blir bare kastet rundt.

Men for pokker da.

Jeg blir bare kastet rundt.

Men for pokker da.

Det har regnet som en ku som pisser p� en flat
stein, sammenhengende i seks timer.

Jeg m� finne en ankerplass
som er beskyttet fra dette v�ret.

Jeg er jo ikke p� et selvmordsoppdrag.

Det er ingen lys p� horisonten � snakke om.
M�nen er helt skjult.

Jeg har tatt denne reisen mange ganger
og dette er det verste scenarioet.

Jeg m� finne en trygg ankerplass og bare
vente til v�ret dabber av, for det er-

-ikke n�dvendig og sette meg selv i s�
mye fare som jeg kan sette meg i.

Jeg slapp akkurat ned ankeret,
p� cirka 15 meters dybde.

Omtrent hver gang jeg er alene p� sj�en,
f�r jeg et slags "Kom til Gud" �yeblikk.

Du vet, mange mennesker er redde
for ting som ulver og bj�rner.

De er farlige men det finnes
ikke noe mektigere enn havet.

Jeg er ankret opp og i ly for natten.
Jeg venter med � dra videre til i morgen.

Vel, forh�pentligvis vil det gj�re susen.

Dette vil bli en skikkelig lang natt.

Alle her lever med en
f�lelse av uavhengighet.

Vi �nsker alle � v�re selvforsynte
og klare oss p� egenh�nd.

Ingen vil gj�re noe for deg.

Har ringen min for utlegget.

Etter � ha funnet delene hun trenger for �
reparere Port Protections andre utlegg,

m� Mary Miller n� feste
en talje p� strandlinjen.

Og en til sitt nye anker.

Burde ha spist litt frokostblanding tidligere.

Ok, jeg m�tte aldri gj�re s�nne ting
som dette da jeg bodde i California,

men, n� er jeg her for meg selv.

Dette vil fullf�re min sirkel med tau, s�...

jeg skal,

starte b�ten og dra denne greia
ut dit hvor jeg vil ha den.

Det fungerer! Jeg er virkelig
begeistret over at jeg fant dette ankeret.

G�, kj�re, g�! Jeg m� posisjonere meg der jeg vil ha det,
kappe tauet, og forh�pentligvis g�r alt bra.

Jeg har et fors�k, og da b�r det jaggu meg bli bra.
Ellers, s� m� jeg finne et annet anker.

Det jeg tror jeg m� gj�re,
er � kappe tauet.

S�nn ja. Og n�, m� vi feste
begge endene til toalettsetet.

Alle vil bli glade for � ha et ekstra utlegg
for det gir mindre arbeid for alle og,

det vil jo f� dem til � le n�r de ser det.

Du vet, man m� ha en sans for humor
for � sette pris p� utlegget mitt her.

Vel, man vil ikke finne et utlegg som dette
i en marina, men dette er ingen marina.

Dette er Port P, elskling!

Men n� den skikkelige testen.

Ut med deg, b�ten, ut med deg.
Se p� det, hun er p� vei ut.

Det gamle "utedo" utlegget.

Ja! Det fungerer!

Det er s� stilig.
�, glad for at det er over.

S�, om jeg fortsatt kan l�fte motorsagen min,
tror jeg at jeg vil g� og skaffe litt ved.

Her ute, er det et fysisk kaos.
Men det betyr ikke at man beh�ver � streve mot det.

Man kan streve med det.

- Skal vi se hva lina har � tilby oss i dag?
- Ja.

Dagene begynner � bli mye kortere.
V�ret blir bare verre. S� alt jeg kan f� inn n�,

vil tilf�re det jeg slipper � dra inn senere,
og mest trolig under mye d�rligere forhold.

Vel, det var som pokker, ingen ankerfisk.
Og jeg f�ler fortsatt ingen napping.

Kom igjen da, jeg vil virkelig
ikke ha en tom line.

Du skj�nner, dette er den siste kroken
jeg setter ut dette tidevannet.

Tom krok etter tom krok kommer over rekka.
Det er ganske s� deprimerende.

Trenger virkelig noe � f� lagt
i fryseren for pokker.

- Det var et bra napp.
- Ja, det er noe som napper.

Hvor er du, snuppa?
Kom igjen, vis meg noe hvitt.

Kom igjen, s�ta.

- Er det ham?
- Ja, det er en ankerfisk.

Der var du ja.

Den risikable delen med kveitefiske,
er overf�ringen fra vann og ombord i b�ten.

Det er der man mest trolig kan miste dem.
Kom igjen, elskling.

Du har lyst til � komme opp og
ombord i b�ten, ikke sant?

De rykker kleppen ut av
h�nden din og spreller vilt.

Flytt b�tta unna og send meg kroken.

Man m� gj�re det raskt og riktig,
for man har bare en sjanse.

Kom igjen.

Ankeret er rett her.

- Her, kom her, ta enden av ankeret her...
- Ok. Ok.

...Slik at jeg slipper � kjempe mot begge to.
Kom igjen. �, faen!

Du har lyst til � komme opp og
ombord i b�ten, ikke sant?

- Her, kom her, ta enden av ankeret her...
- Ok. Ok.

...Slik at jeg slipper � kjempe mot begge to.
Kom igjen. �, faen!

- Jeg pr�ver. Ok.
- Takk.

Ok, kom igjen din, stabukk!

Kom deg inn der, kom igjen.
Opp med gapet, opp med det. S�nn ja.

�, jada!

Det er deilig � kunne f� legge noe ferskt
kj�tt i fryseren. All jobbingen var ikke forgjeves.

Man vet aldri hva man har f�r
man f�r lina opp fra bunnen.

Det er ganske vanlig � ikke ha noe p� noen
kroker f�r man kommer til bunnkroken.

Skal vi, skal vi dra tilbake til rensebordet,
gi henne et lite kutt, og ta henne med hjem?

Byen former deg til � leve s�nn
som byen vil at du skal leve.

Her er det kanskje t�ffere fysisk,
men det gj�r deg lettere til sinns.

Hadde v�rt greit � finne noe i n�rheten.

Det utlegget tok mer tid enn jeg
forventet det ville gj�re, men,

det er ferdig og det fungerer bra.
Og det er det som er det viktigste.

Jeg ser et som ligger nede her oppe.

Jeg liker det treet der.

Jeg liker at folk etterlater gaver til
meg i veikanten. Da kj�rer vi p�.

Vi mister dagslyset raskt p�
denne tiden av �ret.

Min-fyll-opp-vedskjul tid og timene med � v�re
her ute og kappe ved, blir kortere og kortere.

J�sses!
Fin og t�rr ved.

Det vil fingere bra, og, �h,
t�rr og brennbar med en gang.

Etter alt arbeidet med utlegget i dag,
tror jeg at dette er en gave fra gudene.

Dette lille treet virker � v�re
superenkelt � h�ndtere.

Og det ligger bare et
par kilometer fra leiren.

Jeg mener, hvordan kan det v�re feil?
Denne karen er jo knuskt�rr.

Jeg er alltid der ute og skaffer ved, og det
er t�ft for ryggen. Men vet du hva?

Det er ikke noe deiligere enn � komme hjem
til en varm hytte og varme ild i en vedovn.

Og der kom regnet igjen.

Men vet du hva, jeg laster opp og drar.
Jeg har mye ved n�.

Dagen i dag ga meg masse slit.
Men, hei, jeg har slutten i sikte.

Som det er her i Port Protection,

om man tar vare p� seg selv,
da kan du ikke skylde p� noen andre.

I g�r kveld spiste jeg min siste krukke med
viltkj�ttstuing, s� lageret mitt er tomt n�.

Og jeg m� fylle de krukkene. S�,
det er avgj�rende at jeg f�r en hjort.

Iblant, n�r jeg kaller p� dem, tenker jeg at de
kanskje sier, "�, der er en av de dumme fyrene igjen."

Og de er et skritt foran deg. De har... de vet
akkurat hvor du befinner deg n�r du kaller p� dem.

Ingen har sagt at det skal v�re enkelt.

Iblant, m� man betale en pris
for � leve dette selvforsynte livet..

...Deler av det er regnet, kulden, g�ing,
g�ing, g�ing, titting, jakting.

Og til man er suksessrik der, m� man ha
en tankegang som holder en g�ende.

Den der er ganske fersk.

Ja, den er j�vla fersk.

Det er en hjort ganske n�r oss.

Det var en hjort,
den stakk akkurat avg�rde.

S� ut som en eldre kolle,
stor og feit. Det er en s�nn man vil ha.

Jeg tror ikke det var et bra skudd.

Jeg antar det var en ren bom.

Jeg hadde sjansen og spolerte den.
Jeg bommet.

Ganske nedsl�ende.
Hun s� rett p� meg.

Og jeg trodde jeg var st�dig
nok til � f� sendt et skudd.

S�, jeg tok skuddet. Og da jeg skj�t,
s� jeg busken foran meg bevege seg, s�,

borte var hun. Og jeg har ikke sett henne igjen.
Jeg s� etter blod, men fant ingenting.

S�, det var en smekk p� fingrene for meg.

Jeg var litt for rask med siktet der.
Jeg burde ha flyttet litt til siden.

Den hjorten ville ha gitt meg
mat for hele vinteren.

Jeg ville vel ha v�rt helt utslitt innen jeg hadde f�tt
den ut herfra, men, ville iallefall ha v�rt lykkelig..

Det var en virkelig stor kolle. Alle rundt her
ville ha visst at det er den slags kj�tt vi vil ha.

Men, n�r man er her ute, kan man ikke ta
det for gitt om hvordan utfallet vil bli.

Jeg antar man bare m� fortsette videre. N�r jeg ikke
kan fortsette mer, da kan jeg ikke bli v�rende her.

S�, s�nn er det med den saken.

Jeg vil finne en til.
Jada, det kan du v�re sikker p�.

Mange tror at det bare er en gjeng
g�rninger som bor her ute.

Men, �h, menneskene som
virkelig kjenner til dette stedet,

jeg tror de drar herfa med
en varm plass i hjertet for stedet.

Det var en vill storm i natt,
og jeg v�knet i dag tidlig-

-til et vakkert speil,
i Sumner sundet.

Og komme inn i dette omr�det er som
komme inn i en annen dimensjon.

Det er som en f�lelse av kjennskap.

Jeg er alltid s�nn n�r jeg kommer tilbake. Og jeg
var ikke sikker p� hvordan jeg ville f�le det uten jentene,

Men, �h, du vet, det er, det er, jeg tror det er
det samme hver gang, vet du. Hjemme er hjemme.

Og, �h, og jeg er nesten der n�, og jeg f�ler
meg bra. Jeg f�ler meg virkelig bra.

Dette er en av de t�ffeste turene jeg
har m�ttet forberede meg p�.

En av de t�ffeste tingene jeg har gjort er, aktivt
og trekke meg unna datteren min akkurat n�.

Det er smertefullt. Men,

p� samme tid, skal jeg til et sted hvor
jeg planlegger � bygge en fremtid for henne.

Det ville v�rt fantastisk for meg,
for min datter � v�re istand til...

...og ha noen av de samme typer minner
som jeg har fra dette stedet.

Det er godt � v�re hjemme.

Mine venner nede i s�r, du vet, de stiller meg
sp�rsm�l som, "vil du ikke komme hjem og,

ha alt inne rekkevidde som
du hadde det tidligere?"

Det er skikkelig t�ft � gi avkall p� alt det, men,

man finner det i seg selv og utf�re disse
tingene. Og det er veldig givende.

Jeg har definitivt funnet oppfyllelse i mitt liv
her ute. Det er alltid et nytt hinder,

noe uventet, og det er, �h, det
er den naturlige verden, skj�nner du?

Dette stedet har gjort meg til den jeg er.

Jeg er stolt av � v�re istand til gj�re ting
og ikke ha andre til � hjelpe meg.

Jeg har et godt liv,
men det er mye arbeid med det.

Denne delen av planeten
tilbyr mange utfordringer,

men, �h, bare det � v�re i dette r�,
mektige milj�et,

jeg tror det kan v�re rensende.

Det er et fantastisk sted � v�re levende.

Hjem kj�re hjem.

OVERSATT OG SYNKET AV
LEOGATE1968