Original subtitles

- Jeg har gode nyheter!

- Hvorfor tramper de på åstedet mitt?

De fant

et nytt fotavtrykk, det beste hittil.

- Skal ikke liket til patologisk?

- Hvor brenner det, Dawkins?

Vent til Lynley kommer.

- Helen, det er meg...

- Inspektør?

Jeg vet at du trenger tid, men jeg

vil gjerne snakke litt med deg...

Jeg er i Suffolk, men bare ring meg

på mobilen hvis du vil prate litt.

Paula, hyggelig.

Hva har vi?

Litt av hvert. Du er her fordi de mener

dette likner på Tottenham-saken.

De er ikke bare på jordet,

men på feil jorde!

Det er brukt hagle, og

offeret er lyshåret. Det likner ikke.

- Du kom veldig fort?

- Jeg var våken da dere ringte.

Hei, få alle vekk fra åstedet, takk!

- Greit det, vesla.

- Hva kalte han meg? Ikke den veien!

- Kom igjen, konstabel!

- Den første som kom hit.

Garratt. Sykkelen hans

står vel parkert rundt hjørnet!

- Så du noe uvanlig her?

- Alt dette er veldig uvanlig, sir.

Vi fant blodspor fra huset og bort hit.

Avtrykk av støvler i sand ved huset.

Ferske avtrykk, størrelse 44.

- Bar vedkommende på noe?

- Ja, avtrykkene er ganske dype.

- Hva veide hun? 57 kilo?

- Noe sånt.

Hvis han bar henne,

kan hun ha fibrer på klærne fra ham.

Gaper jeg høyt nok til

at du får inn teskjeen?

Beklager, Paula. Vi skulle

gjerne hatt deg i London igjen.

Jeg savner å grave frem kuler

fra veggene i narkoreir!

Enda en påminnelse om fortiden.

Jeg hørte om skyte-episoden.

- Hun har det bare bra nå.

- Hei, Barbara! Hvordan går det?

Hei, Paula. Sir. Står til?

Det ene øyeblikket foreleser jeg,

det andre ser jeg på-

- mens en haug bondetamper

ødelegger åstedet mitt!

Mye lettere

å løse drapssaker uten fotsoldatene.

Si fra

når vi begynner inne i huset. Havers?

- Havers?

- Beklager.

Offeret er Samantha Walthew,

pikenavn Morgan. 34 år.

Gift med James Walthew,

han er på vei fra London.

Eiendomsutvikler. Hun var interiør-

designer. De skulle drive hotell her.

- Når ble liket funnet?

- Litt før klokken 7.

Hun ble skutt på kjøkkenet, og så

dumpet her. Hagle, den er ikke funnet.

- Hvem fant liket?

- En krypskytter, Bob Harris.

- Hva?

- Krypskytter!

- Driver folk med slikt fremdeles?

- Ja.

Det er fasaner her, og det er snart

jaktsesong. Her kan man få mye...

- Liket ble ikke forsøkt skjult?

- Nei. Kanskje det ikke var så viktig.

- Og krypskytteren?

- Vi skal snakke med ham nå.

Er du i fin form?

Går detgreit å være tilbake?

- Det går bra.

- Ja, men du ble skutt. Det er alvorlig.

- Jeg har fått erstatning.

- Å? Ante ikke at du hadde søkt.

Ikke jeg heller.

Jeg fylte ut masse skjemaer.

- Jeg fikk beskjed i går.

- Flott! Kan jeg spørre om... Beklager.

- 10 000 pund.

- Fantastisk! Hva skal du bruke dem til?

- Vet ikke, jeg skal vel spare dem.

- Ikke så veldig spennende.

Det er penger du ikke hadde

regnet med! Bruk dem på deg selv.

- Kanskje et cruise...

- Bingo og dans med pensjonister?

- Kanskje. Det er mine penger.

- Beklager. Selvfølgelig.

Vil du ha råd,

kjenner jeg en finansrådgiver.

Man kan gjøre gode investeringer!

Hun skulle pusse opp klosteret-

- sånn at fisefine London-folk

kunne komme og glane på oss!

- Tilbake til naturen, liksom!

- Når fant du henne?

- Rundt sju.

- Hva gjorde du der?

- Lufta bikkja. Er det forbudt?

- Du var på privat grunn.

- Det går en turvei der.

- Langt unna åstedet.

- Gikk meg vill. Dette har jeg sagt!

- Nå må du gjenta det.

- Er du krypskytter?

- Nei.

- Hva lever du av?

- Litt av hvert.

Litt mer konkret?

Jeg er arbeidsledig,

men jeg tar noen strøjobber.

- Har du et haglegevær?

- Ja, og jeg har bæretillatelse.

Bra, vi vil gjerne

se nærmere på det geværet.

- Jeg vil ha det tilbake.

- Møtte du Samantha Walthew?

Nei, jeg ville ikke heller.

Sikkert en typisk London-dame.

De ser på landsbygda

som en pittoresk turistattraksjon.

Og før man vet ordet av det,

er puben blitt en røykfri vinbar!

- Hvor var du i går kveld?

- På puben til den stengte.

- Kom hjem, så på tv og la meg.

- Kan noen bekrefte det?

Han kan gjøre det,

hvis dere skjønner hva han sier.

Dette er en drapsetterforskning.

Dropp sarkasmen!

Ikke kall meg krypskytter, da.

Og dropp snokingen i privatlivet mitt.

Vi må snakke mer med deg.

Er du her de nærmeste dagene?

Nei, jeg drar på forretningsreise

til New York i morgen!

Mr. Walthew? Inspektør Lynley

og betjent Havers. Vi kondolerer.

Takk.

Vi har noen spørsmål.

Her skulle det bli restaurant.

Hun ville at det skulle bli

den beste restauranten i East Anglia.

- Led hun?

- Nei, det gikk veldig fort.

- Vet du om noen som...

- Hun var min kone.

Jeg trodde hun skulle

være en del av fremtiden min.

Man kan aldri vite noe sikkert.

Jeg trodde at hun skulle være her.

- Din kone vokste opp her i området?

- Det stemmer.

Hun bodde her til hun begynte

å studere. Vi møttes i studietiden.

- Hadde hun tilknytning til stedet ennå?

- Nei.

Foreldrene flyttet til Australia

da Sam begynte å studere.

- Så kjøpte dere dette huset.

- Som et forretningsforetak, ja.

Det var

neppe tilfeldig at det lå her?

Sam kjente jo området, men...

Kommer dere til å ta drapsmannen?

Vi undersøker

selvfølgelig alle mulige spor.

Hvor var du i går kveld?

- Utgjør jeg et mulig spor?

- Jeg må dessverre spørre om dette.

Jeg jobbet overtid på kontoret.

Jeg kom hjem rundt klokken 22.

Jeg la meg ved midnatt.

- Var du alene hjemme?

- Ja.

- Snakket du med din kone i går kveld?

- Vi snakker...

Vi snakket sammen flere ganger

om dagen. Hun ringte i går kveld.

- Når?

- Ved halv elleve-tiden.

- Hvordan hadde hun det da?

- Hun var stresset. Det var ikke uvanlig.

Det blir mange problemer med et slikt

prosjekt, og hun var jo alene om det.

Hun bodde her

for ikke å miste oversikten.

- Og det var grunnen til stresset?

- Ja, jeg tror det.

Hun hadde virket

ganske fjern de siste dagene.

Hvorfor det?

Jeg aner ikke, men jeg

merket det på stemmen hennes.

Det nyttet ikke å spørre henne.

Sam fortalte ting kun når hun ville.

Hvis noe plaget henne, sa hun

aldri noe før hun ville snakke om det.

Men det var ikke bare

jobben som plaget henne, tror jeg.

Takk skal du ha, sir.

Vi har akkurat fått

noe merkelig per e-post.

Det ble sendt anonymt.

- Bildet er tatt på eiendommen her.

- Avsenderen?

Sendt fra en Internett-kafé.

Vi sjekker om vedkommende

ble filmet av overvåkingskameraene.

Dato og tidspunkt

ser man vel på vedlegget?

KI. 15.07 i går. Og finner vi enten

kameraet eller pc-en, kan vi sjekke det.

Kan jeg beholde dette?

Send ut kopier av bildet.

- Dere har møtt den nye nerden min?

- IT-spesialist.

- Noen av vennene mine er nerder.

- Kan vi gå gjennom huset, Paula?

Familiebilder.

Rommet er en gullgruve!

Hvor var ektemannen i går kveld?

- I London.

- Ja vel. Bra.

- Hvorfor det?

- Det er masse DNA i sengen...

Og dessuten står toalettsetet

oppe på badet. Offeret var utro!

Eller kanskje

ektemannen løy om hvor han var.

Vi får se hvem

avtrykkene tilhører. I mellomtiden...

- Hundehår?

- Det har ikke vært en hund her inne, -

- men det har vært noen her som

eier eller har vært nær en hund.

Så vi leter etter

en hundeeier på landet...

Samantha og elskeren

gjorde seg ferdige i sengen.

Hva skjedde videre?

Vet vi hva som skjedde med ham?

Nei. Det er fotavtrykk etter Samantha

her. Hun gikk utenom stigene her...

Det er ikke elektrisitet i

denne etasjen, så det var mørkt.

- Andre avtrykk?

- Mange.

Håndverkerne gikk inn og ut,

men hun var heldigvis barbeint.

Vanskelig å skille

avtrykkene fra hverandre.

- Dører? Vinduer?

- Ingen tegn til innbrudd.

- Hun gikk inn på det mørke kjøkkenet.

- Hun gikk bort her.

Månen var i ne i går, så det var

litt lys ute. Nok til at man kunne se.

Det ligger hagl overalt her,

så drapsmannen må ha stått sånn.

Omtrent to-tre meter unna?

Vi fant et knust glass i vasken.

Fingeravtrykkene er trolig hennes.

Hun ser ut av vinduet,

blir truffet i ryggen og mister glasset.

Hvorfor ikke la henne ligge her?

Hvorfor ta henne med ut?

Liket ble jo ikke skjult!

Og det ble ikke vasket her inne...

Jeg trenger litt frisk luft.

Du har det tøft nå.

Jeg overhørte beskjeden

du la igjen til Helen i sted.

- Vi bor hver for oss.

- Og du vil ikke snakke om det.

Hun var med i en bilulykke,

og vi mistet barnet vårt.

Jeg hørte det, det var leit.

Hun takler det ikke. Hun mener

at hun trenger å være alene.

- Kanskje hun har rett.

- Det er bare midlertidig. Litt pusterom.

Og du, da?

Hvordan takler du det, da?

- At Helen er borte?

- Tapet! Det var jo ditt barn også.

Det går.

Vi har identifisert mannen på bildet.

Philip Turner, han eide huset før.

Jeg skal si fra. Takk.

Vi må kontakte

foreldrene til Samantha.

Bildet ved sengen er av

Kate Morgan, lillesøsteren til Samantha.

- Hvor er hun?

- Vi prøver å finne henne.

Er det ikke rart at James Walthew

ikke nevnte søsteren?

- Kanskje de hadde lite kontakt.

- Men hun må jo få beskjed.

Bismarck!

Han er snill. Kom her, gutt.

- Stilig bil.

- Philip Turner?

Kriminalinspektør Lynley.

Dette er kriminalbetjent Havers.

- Dette kan vel ikke vente?

- Nei. Du eide visst Grant Priory før?

Stedet har vært i familien i 300 år.

- Du solgte det nylig?

- Jeg er konkurs.

Huset ble solgt for å dekke gjelden.

- Hva slags gjeld?

- Spillegjeld. Jeg får behandling.

- Walthew kjøpte huset på auksjon?

- Ja. Folk her var litt misfornøyde da.

De frykter

gentrifisering av landsbymiljøet.

De trodde nok at stedet

skulle bli en slags fornøyelsespark.

- Hvor godt kjente du Samantha?

- Vi kjente hverandre som barn.

Det var en gjeng av oss

i landsbyen som var uatskillelige.

Bor de andre her fremdeles?

Amanda Gibson,

hun var bestevenninnen til Sam.

David og Liz Hughes

driver puben Queen's Head.

Sam holdt ikke kontakten med folk?

Hun mente at det beste med stedet

var å se det forsvinne i bakspeilet.

Men hun kom jo tilbake.

Og dere gjenopptok kontakten?

Vi så jo hverandre her.

Sir?

Kan du ikke

like gjerne si at hundehårene-

- er identiske med dem vi fant

på soverommet til Samantha?

Vi hadde vært sammen i noen uker.

Vi møttes de gangene hun kom.

Man skal liksom lyve

om utenomekteskapelige forhold.

Ikke når det gjelder

en drapsetterforskning!

- Selv ikke når kvinnen blir drept?

- Traff du henne i går kveld?

Ja, jeg kom ved 23-tiden.

Hun var i live da jeg gikk, litt før 1.

- Og du traff henne i går ettermiddag?

- Nei, det husker jeg ikke.

- Hvorfor overnattet du ikke?

- Jeg gjorde aldri det.

Ikke min avgjørelse. Sam mente

at sex ikke regnes som utroskap.

Det var noe annet å overnatte.

Hun ville ikke våkne sammen med meg.

- Visste ektemannen om forholdet?

- Tror ikke det.

- Det kommer noen og opptar forklaring.

- Kan vi ta med oss geværet til laben?

Jeg skjønner at jeg er mistenkt. Men

jeg tror det var noen andre der i går.

Dere hadde vel

ventet at jeg skulle si det.

Da jeg satte meg i bilen, hørte jeg noe.

Og jeg tror ikke at det var noe dyr.

- Hvor var det hen?

- Det var til høyre for meg.

- Men du så ingen?

- Nei.

Mr. Turner?

Elsket du henne?

Nei.

Dette er min verden.

Det siste året har jeg mistet alt, og

oppdaget at jeg ikke hadde noe å miste.

Man klamrer seg til ting man ikke vil ha.

Jeg burde vel

sitte og messe på et fjell et sted.

Men jeg er her. Etter 36 temmelig

meningsløse år på jorden-

- har jeg ingen ambisjoner lenger.

Og jeg er ikke halvveis i livet.

Jeg elsket henne ikke, nei.

Men jeg vil savne henne.

Beklager.

Vi ses nok igjen, tenker jeg.

Vi fikk et bilde av Sam og Philip. Han

sier at de ikke møttes i går ettermiddag.

Men de hadde et forhold, og han

sier at han gikk fra henne klokken 1.

Hun ble drept innen en time etter det.

Han var den siste som så henne i live.

- Tror du på at han ikke elsket henne?

- Talen? Nihilisme i Barbour-jakke?

- Kjøpte du det?

- Nei.

Men lokalbefolkningen mislikte

at Walthew-paret kjøpte huset.

Det bør vi sjekke,

og så må vi finne søsteren hennes.

Turner så muligens noen her.

En som kan ha sett at Turner drog,

og at Samantha var på kjøkkenet.

James Walthew? Han har ikke alibi.

Han kan ha visst om forholdet.

Eller kanskje Turner villeder oss.

En inntrenger er ganske beleilig!

- Han påpekte det selv.

- En dobbelt-bløff?

Han er jo en gambler.

Han virket ikke nervøs. Pokerfjes?

- Det er så stille her.

- Ja. Fredelig.

Lurer på hva

Samantha syntes om å bo her igjen.

Jeg foretrekker London, der er det folk.

- Er teamet til Paula her?

- De har gått for dagen.

Det er noen der inne.

Jeg går ned!

Havers, han er her oppe!

- Så du ham?

- Nei.

Hva er dette?

M-o-k-i-t-a...

- Står ikke i ordboken.

- Det er ikke noe engelsk ord.

Ikke engelsk... Søk på nettet, da.

Kanskje du finner noe.

Sier du fra til meg da?

Først bildet, og nå dette.

Noen prøver å si oss noe, Havers.

Det fins andre alternativer

enn aksjer. Kunst, eiendom...

Når du kommer tilbake til London,

burde du undersøke det.

Du kan ikke bare

la pengene stå på en bankkonto!

- Hva anbefaler du, sir?

- Vin! Noen viner øker enormt i verdi.

Lagres de riktig,

gir de god avkastning.

Skal jeg bruke

10 000 pund på vin, vil jeg drikke den!

Ro deg ned, Bob!

- Han er gal, akkurat som faren!

- Få den der!

- Hva er dette?

- Er du David Hughes?

Kriminalinspektør Lynley.

Jeg vil snakke med deg.

- Hvor er Liz?

- Utenfor med jyplingen!

- Hva er dette?

- Ikke se på meg!

- Krypskytteri og slåssing?

- Da ville han endt på sjukehuset!

Det er like før du ender i arresten!

Navn?

- Billy Verger.

- Hvorfor beskytter du ham?

Ingen andre gjør det.

- Inn med dere.

- Dette er puben min!

- Jeg vil snakke med ham først.

- Hun må bli her.

- Han er en snill gutt.

- Gå inn, begge to!

- Vel?

- Jeg har det bra.

- Jeg spurte ikke om det.

- Jeg sier ikke noe. Det var ingenting.

- Det har ikke noe med deg å gjøre.

- Jeg etterforsker et drap.

Hvis en av mine mistenkte...

Ikke se overrasket ut! Lager du bråk

foran meg, så er det min sak! Greit?

De hadde bare drukket for mye.

Jeg skal ordne opp.

Håper vi ikke møtes igjen, Mr. Harris.

Da får du ta deg av dette, konstabel.

- Havers?

- Vent her.

- Grunn til bekymring?

- Jeg vet ikke ennå.

- Hva heter han?

- Billy Verger.

Kan du fikse dette?

Fort deg, jeg trenger deg inne.

Alt i orden?

Beklager dette.

Det er i orden nå, Mr. Hughes.

Samantha var en venn av deg?

For lenge siden, ja.

Vi var sammen.

Det rant ut i sanden

da hun begynte å studere.

Avstandsforhold er alltid vanskelige.

Men dere møttes vel igjen

da hun og mannen kjøpte huset?

Jeg så henne,

men vi snakket ikke noe særlig.

- Er ikke det rart?

- Du kjente ikke Sam.

Hun var flink til

å legge fortiden bak seg.

- Sam?

- Ja, hun var som en hai, ikke sant?

De må holde seg

i bevegelse, ellers dør de.

Vi fikk ingen brev

mens hun var borte.

Bare Amanda Gibson.

De holdt kontakten, pga. James.

James Walthew?

Ja, James møtte Sam

gjennom Amanda i studietiden.

- Går det bra med Billy?

- Man kan håpe.

- Hva kranglet Bob Harris og Billy om?

- De misliker Billy. Folk i landsbyen.

Ikke rart! Som far, så sønn.

- Hva mener du?

- Det er bare et uttrykk.

Nei, du mente noe med det.

Ron Verger. Han var den lokale

plageånden. Billy følger i hans fotspor.

Nå er du urettferdig!

Billy er en oppvakt gutt.

- Hvor er Ron Verger nå?

- Langt unna, håper jeg!

Han forlot

Billy og moren for 15 år siden.

Han drog visst nordover, hørte jeg.

Vi drar til hotellet.

I morgen må vi finne Ron Verger.

Sir?

Jeg venter i bilen.

Billy?

Sloss dere på grunn av faren din?

- Vil du snakke om ham?

- Nei.

- Hvor gammel var du da han drog?

- Ni år.

Har du aldri hørt noe fra ham?

- Faren min lever ikke lenger.

- Skal vi starte en støttegruppe?

Het han Ron?

Han høres ut som litt av en fyr.

- Et skrekkeksempel.

- Var det så ille?

- Jeg vil ikke prate med dere.

- Hvorfor ventet du her da?

Jeg tror at du vil prate med oss.

Billy?

Det er her nede.

- Du taklet alt veldig bra i dag.

- Takk. Ikke så veldig stilig...

Du er kanskje rik nå,

men alle kan ikke bo på Ritz.

- Sov godt, da.

- God natt, sir.

Der var du!

"Mokita: det som alle vet,

men ingen snakker om."

Ordet kommer visstnok

fra en stamme på Ny-Guinea.

- Hva er det alle vet?

- Jeg har noe om søsteren til Sam.

- Hvor er hun?

- Her.

Hun ligger begravet

på kirkegården her. Selvmord.

- Overdose i 1989.

- Og ingen sa noe om det.

Det er ikke alt: I rettslegens rapport

står det at hun hadde skader-

- som tyder på at hun ble overfalt.

Dette skjedde tre måneder

før Samantha drog for å studere.

Bra jobba, Havers.

Og så var det Ron Verger.

Det fins 31 med det navnet

i Storbritannia, vi sjekker alle.

Flott. Jeg vil

snakke mer med James Walthew.

- Når er obduksjonen av Samantha?

- I formiddag.

Be ham identifisere liket.

Da kan vi spørre ham om Kate.

Ja, det er henne.

Det er Samantha.

- Vil du ha et glass vann?

- Nei takk.

Det er noe jeg bør si.

Min kone... Hun var utro.

Ja, det vet vi.

Jeg fant disse for to uker siden.

Jeg skulle spørre Sam om det.

Det er kjærlighetsbrev.

Fra David Hughes, pubverten her.

Hvorfor sa du ikke dette før?

Det første er skrevet for noen

måneder siden, etter at vi kjøpte huset.

Mr. Walthew,

hadde dere et lykkelig ekteskap?

Jeg elsket min kone,

og hun elsket meg.

Men av og til... Så søkte Sam

tilfredsstillelse andre steder.

Det er ikke lett å leve sånn.

Sam skilte nemlig

mellom kjærlighet og sex.

Da måtte jeg også gjøre det.

David Hughes gjenopptok kontakten

med henne på riktig tidspunkt.

Vi tror ikke det var

David Hughes hun var utro med.

- Hvem var det da?

- Philip Turner.

Nok et hakk

i Turners sengestolpe!

Leit at det blir ettermælet hennes.

- Drepte han henne?

- Tror du det er mulig?

Jeg vet faktisk ikke.

Du nevnte heller ikke noe om

søsteren til Samantha, Kate Morgan.

Man snakker ikke om henne.

Hun begikk selvmord.

Minnet om søsteren

var veldig smertefullt for Sam.

Vi snakket om det én gang,

og siden aldri mer.

- Men er det relevant nå?

- Hvorfor begikk hun selvmord?

Det aner jeg dessverre ikke.

- Var det noe mer dere lurte på?

- Nei. Takk skal du ha.

Da må jeg begynne

å forberede begravelsen.

Det virker som han

taklet konas utroskap bra.

Han elsket henne vel høyt.

Vi må tilbake til stasjonen.

Jeg møter deg der. Jeg skal ta

en prat med Hughes om brevene.

Jeg var knust

da hun drog for å studere.

Jeg var bare 18 år gammel, men

forholdet var virkelig alvor for meg.

- Hvorfor det?

- Det var bare sånn.

Man drømmer jo om den rette.

Og Sam var den rette for meg.

Sam? Ikke din kone, altså?

Jeg prøvde å glemme Sam.

Jeg giftet meg med Liz.

Og jeg elsker Liz.

Vi var lykkelige lenge.

Helt til Sam kom tilbake.

Men hun kom ikke

tilbake for din skyld?

Nei.

Så du det som et tegn på

at dere skulle være sammen?

Skjebnen? Nei, sånt tror jeg ikke på.

Sam var den eneste

som hadde mot til å dra herfra.

- Var du misunnelig for det?

- Det gjorde henne uimotståelig.

Alle jeg kjenner,

er folk jeg vokste opp med.

Ute i verden

kan man velge venner.

Her må man nøye seg

med de som tilfeldigvis bor her.

- Hva ville du oppnå med brevene?

- Jeg ville bare si hva jeg følte.

Jeg ville vite om

følelsene kunne bli gjengjeldt.

Men du oppdaget at hun var

mer opptatt av Philip Turner.

Jeg så dem sammen.

Jeg kjørte forbi dem sent en kveld

på vei hjem fra biljarden.

- Jeg så at de kysset hverandre.

- Ble du sint da?

Jeg ble skuffet.

Hvorfor valgte hun ham?

Du har møtt ham.

Han tråkker på alt og alle.

Han er født rik,

men sløser bort pengene.

Hvordan kunne hun være så dum?

Har du alibi

for kvelden da Samantha ble drept?

Jeg var sammen med Liz,

og hun må ikke få vite noe!

- Hun får nok vite det snart.

- Jeg elsker kona mi.

Dette er livet mitt nå.

Jeg må bare takle det så godt jeg kan.

Vi kan bevise at haglegeværet

til Harris ble avfyrt nylig.

Det matcher patronhylsene

som ble funnet på eiendommen.

Ja vel.

Da får vi besøke Mr. Harris igjen.

Ron Verger...

Når forsvant han?

For 15 år siden. Susan Verger søkte

om støtte som alenemor i august 1989.

Tre måneder etter at Kate

begikk selvmord. Hvor ble det av Ron?

- Hva med David Hughes?

- Han er besatt av Samantha.

Hans kone vet ingenting.

Han misliker Philip Turner.

Jeg tror Turner vet mer enn han sier.

Er noen av dere bevæpnet?

Jeg vil gjerne skyte noen!

- Den udugelige tullingen på åstedet!

- Garratt?

Laben ringte.

Den mistenkte med størrelse 44 i sko?

Avtrykket kom

fra støvelen til en politimann-

- som ikke kan

de mest elementære ting!

- Han kom først til åstedet?

- Harris ringte da han fant liket.

Utrolig! Havers, få noen til

å be Garratt om å kontakte oss straks.

Har du snakket med Helen?

Jeg er bare bekymret for Havers.

- Mr. Harris?

- Føl dere som hjemme.

- Vi oppdaget noe om haglen din.

- Har dere løst drapet på Kennedy?

Vi fant kruttslam på geværløpet

som tyder på at det nylig ble avfyrt.

Moderne teknologi!

Hva skal liksom det bevise?

- Har det ikke blitt avfyrt?

- Jeg skjøt noen kaniner.

- Hvor er de?

- Vi spiste dem.

- Vi?

- Jeg og ham.

Patronen som Samantha ble drept med,

vil matche geværet som avfyrte den.

Ikke mitt.

Vi fant patronhylser

fra haglen din på eiendommen.

Du sa at du ikke

drev med krypskytteri.

- Dere tror jeg er en skurk.

- Du ser ikke så respektabel ut.

Er det slik du etterforsker?

Dømmer etter utseendet?

Jeg er kanskje

litt ukonvensjonell. Jeg lever alene.

Men det betyr ikke

at jeg plutselig dreper ei jente!

Misliker du

folk som lever mer konvensjonelt?

Hva jeg mener om folk, er min sak.

Når dere finner patronhylsen, så bare

sjekk om den matcher hagla mi.

Hvis ikke drapsmannen er helt idiot,

har han gjemt patronhylsene godt!

Dette er et bilde av deg da du

ikke traff Samantha på tirsdag...

- Hvor fikk dere dette fra?

- Hva kranglet dere om?

- Husker faktisk ikke.

- Det er to dager siden!

- Sikkert noe uviktig.

- Hvem tok bildet?

Aner ikke.

Er du eiesyk, Mr. Turner? Du hadde

et forhold til en vakker kvinne.

- Hun ville ikke forlate mannen.

- Det forlangte jeg ikke.

Tror dere jeg drepte Samantha

fordi jeg delte henne med ham?

- Det har hendt før.

- Hvorfor tror dere at jeg ville ha henne?

- Mange ville jo ha Samantha.

- Hvem andre visste om forholdet?

Ingen, tror jeg.

Kjente du Ron Verger?

Ja. Ikke personlig,

men av omtale. Hvordan han var...

Det er lenge siden Ron var her.

- Vet du hvor han ble av?

- Utlandet, tror jeg.

- Nordover, hørte vi.

- Hva med sønnen?

Billy? Han lager bråk.

Det er alt jeg vet.

- Bråk?

- Hærverk, innbrudd, ildspåsettelse.

- Det vanlige.

- Han har ikke rulleblad.

Han kan være kriminell

selv om han ikke har blitt tatt.

Ron Verger forsvant

da Kate Morgan tok livet av seg.

- Er det en sammenheng der?

- Er det?

Du er etterforskeren.

Hvorfor løy du om at du ikke

møtte Samantha den dagen?

- Jeg glemte det.

- Er det en løgn? At du glemte det?

Prøver du

å provosere meg til å tilstå noe?

- Hvem drepte Samantha Walthew?

- Det vet jeg ikke.

Jeg foreslår at du bestemmer deg

for å hjelpe oss ved å snakke sant.

Få se på bildet igjen.

Vet du hvor det ble tatt?

Nei, det må vi finne ut.

Det er noe vi ikke ser.

- Sir? Hvem er hun?

- Si det. Men han er James Walthew.

Kanskje det er Amanda Gibson?

Amanda Gibson? Kriminalinspektør

Lynley. Hei, Mr. Walthew.

Dette var yndlingsblomstene hennes.

Jeg kan ikke tro at hun...

- Hvorfor skulle noen drepe henne?

- Skal jeg gå?

- Vi har spørsmål til begge.

- Har ikke James svart på nok i dag?

Det går bra. Vi er gamle venner,

Amanda passer på meg.

Vi lurer på hvorfor søsteren

til Samantha, Kate, begikk selvmord.

- Det vet jeg ikke.

- Vi tenkte at Ms. Gibson kanskje...

Rettslegens rapport viste

at Kate kanskje hadde blitt overfalt.

- Det vet jeg ingenting om.

- Du var jo søsterens bestevenninne.

Kate tok livet av seg

etter at noe skjedde med henne.

- Du må fortelle oss det du vet.

- Amanda?

Kate ble voldtatt.

Hun var 15 år, og han voldtok henne.

- Hvem voldtok henne?

- Ron Verger.

Faren til Billy.

Hun var på vei hjem fra

en venninne en kveld ved ti-tiden.

Han hoppet frem fra veikanten, og

drog henne inn i skogen ved klosteret.

Hun sa at det var Ron? Så hun ham?

Kate ville ikke snakke om det.

Hun skammet seg sånn over det.

Men Samantha ville ikke la det ligge.

Hun ville absolutt

at Kate skulle anmelde det til politiet.

To dager etter tok Kate livet av seg.

Sam sa at hun klandret Ron Verger,

men hun klandret nok seg selv.

Hadde hun ikke mast sånn på Kate,

ville hun kanskje levd fremdeles.

Hvorfor sa hun ikke

noe til meg? Hun var jo min kone.

Hun orket ikke å fortelle deg

at hun følte seg ansvarlig.

- Fikk politiet vite om dette?

- Ja da.

Sam og jeg gikk

til politiet etter Kates død.

Men Ron Verger benektet alt,

og det fantes ingen bevis.

- Det skjedde ingenting.

- Og når forsvant Ron Verger?

- Noen dager etterpå. Kanskje mindre.

- Var det andre som visste om dette?

Kanskje David Hughes, han var jo

sammen med Samantha da.

Og så drog Samantha?

Alt her minnet henne

om det som hadde skjedd.

Foreldrene var helt knust

på grunn av datterens selvmord.

De flyttet til Australia. Sam ble i

landet, men flyttet herfra for å studere.

Hun ville begynne på nytt, med

blanke ark. Derfor sa hun ikke noe.

Hun ville ikke...

Hun ville bare glemme det.

Sam skal begraves der borte.

Dette var yndlingsstedet vårt.

Vi tre lekte ofte her da vi var små.

Hvordan var Samantha?

Hun var vel som oss andre.

Nysgjerrig... Livsglad.

Hun passet veldig godt på Kate.

Guttene pleide å erte Kate ved å dra

henne i museflettene på barneskolen.

Sam forsvarte henne alltid.

Hun skydde ingenting

for å hjelpe Kate.

Og da Kate døde?

Da ble hun ensom.

De var uatskillelige som barn.

Da Kate døde, ble Sam...

Måten hun kastet seg

inn i studiene og karrieren på...

Forholdene hun hadde...

Jeg er ikke psykolog,

men alt virket som forsøk på-

- å unnslippe ensomheten.

Alt hun gjorde, alt hun brukte tid på,

var en slags erstatning for Kate.

Nå er de sammen igjen.

De skal møtes igjen.

- Det tror jeg på.

- Det er vel en viss trøst i det.

Nei, betjent Havers.

Det er faktisk ingen trøst i det.

Konstabel!

- Fin bil, sir. En Bristol?

- Bruker du størrelse 44 i sko?

Du har sløst bort tiden vår!

Vi skulle identifisere et avtrykk.

Vi trodde det var et viktig spor,

men støvelen tilhørte deg!

Jeg er lei for det

hvis jeg tråkket på noe.

- Ja, det håper jeg, for pokker!

- Ikke ta den tonen, sir.

- Tonen?

- Jeg syns ikke at jeg er en taper.

Jeg har jobbet hardt

og nyter respekt i lokalmiljøet.

Jeg vet at du står over meg,

men du bør likevel vise meg respekt.

- Hei.

- Jeg beklager at jeg skapte problemer.

Alle her er veldig opptatt av

at dere skal finne drapsmannen.

Hvis det ikke var noe annet,

skal jeg ikke forstyrre mer.

Ron Verger... Hva vet du om ham?

Det var et navn fra fortiden.

Hva med ham?

- Han voldtok Kate Morgan.

- Angivelig, ja.

Men Kate gjorde noe dumt

før hun rakk å anmelde ham.

- Og Ron Verger forsvant?

- Ja, han forlot familien. Like greit.

Avhørte du ham?

Jeg snakket med ham uoffisielt.

Jeg bad ham dra. Var det galt av meg?

Han voldtok en 15-åring

og var skyld i hennes død.

Ville du likt å ha ham i landsbyen?

- Det med Kate er grusomt.

- Ingen ville ha Ron Verger her.

- Men vi finner ham ikke.

- Billy vet nok mer enn han vil ut med.

Fin utsikt mot klosteret.

- Når ble dette tatt?

- For noen uker siden.

- Hvor godt kjente du Samantha?

- Ikke så veldig godt.

- Hva er de strekene?

- Det gylne snitt, Havers!

Det fins en teori om at vår forestilling

om skjønnhet handler om former.

I et fullendt vakkert ansikt er

øynene, munnen og kinnbenene-

- plassert i

et slags rektangelmønster.

- Hvordan gjorde Samantha det?

- Ikke verst. Noen kan sine ting.

Det er iallfall ikke meg!

Du har brukt samme komposisjon

på flere av bildene her?

De fleste ser det ikke.

Det samme tallforholdet gjelder

for solsikke-kronblader også?

Ja, og grankongler.

Hva er ekstranummeret ditt?

- Jeg etterforsker drap.

- Åssen går det?

- Har du sendt oss bilder, Billy?

- Nei, hvorfor skulle jeg det?

Si det.

- Når så du faren din sist?

- Da jeg var ni år. Ikke særlig nylig.

Så var det

bare deg og moren din?

Til hun fikk kreft.

Nå er det bare meg.

- Sa hun noe om hvor han var?

- Hun visste det ikke. Han bare stakk.

- Brev? Bursdagkort?

- Nei.

- Og da moren din ble syk?

- Ingenting.

- Hvor var du tirsdag kveld?

- Her.

- Hele kvelden? Kan du bevise det?

- Nei.

Dere er ikke de første politifolkene

som har prøvd å skremme meg.

Dere har ikke påpekt

at faren min var voldtektsmann ennå.

- Hva syns du om det?

- Klart jeg er stolt av fatter'n.

- Vi vil bare ha sannheten, Billy.

- Jaså? Dere kom ikke pga. sannheten.

Nei vel?

Noen blir drept,

og hele landsbyen anklager meg.

Litt av et sammentreff.

Det var vel også et sammentreff

at far forsvant like etter en voldtekt.

Kan du ikke

fortelle oss sannheten?

- Ingen vil vite hva jeg vet.

- Mokita.

Hva?

Hvis du vet noe som er relevant

for oss og som du ikke forteller...

Så hindrer jeg politiets arbeid, ja.

Det ville jo vært ille.

- Vet du hva jeg tror?

- Jeg venter i spenning.

Jeg tror at du ikke er tøff nok

til å si det du vet rett ut.

- Det var dypt.

- Jaså?

Du har et bilde av offeret.

Du fotograferer huset hennes.

Vi fikk tilsendt et bilde av offeret

der hun krangler med en mann.

Noen malte

et ord på veggen hos henne.

Et ord som tyder på

at noen har informasjon om saken.

Jeg tror du vet noe, Billy. Jeg har

ikke tid til dette barnslige spillet!

Er klokka så mye? Jeg må gå nå.

Vi må snakke

mer sammen, du skjønner det?

Du kan stole på oss, Billy.

- Hva er det som haster sånn?

- Se her.

Det er noe med dette bildet

som har plaget meg.

Da jeg så

Billys bilder, skjønte jeg det.

- Det er komponert etter det gylne snitt.

- Du må ta dette litt sakte, sir.

For 700 år siden levde det en italiener

som het Leonardo Fibonacci.

Han fant en tallrekke

som definerte det perfekte i naturen.

Altså de formene

man syns er vakrest?

Ja, i teorien. Hvis jeg tegner

en strek her, og lager en firkant.

Det som gjenstår, har samme

forhold som det vi begynte med.

Så lager jeg

en firkant til der, og så videre.

Ja vel. Men hva så?

Så tegner jeg en strek som forbinder

hjørnene til det dannes en spiral.

Billy vil vise oss

det som er midt i spiralen.

Ikke Samantha og Turner,

men dette grantreet!

- Hva er det Billy prøver å si?

- Vi må snakke mer med ham.

Ring etter ambulanse!

Dere kom for sent...

Et temmelig

offentlig selvmordsforsøk.

Jeg blir med ham

i tilfelle han sier noe når han våkner.

Dawkins, kom inn!

Du må se på en pc her.

Jeg trenger passordet. Jeg har

et program som kan omgå det...

Prøv Fibonacci!

F-i-b-o-n-a-c-c-i...

- Nei.

- Mokita.

- Prøv det.

- M-o-k-i-t-a...

Bingo!

Stort sett bilder. Veldig mange.

- Gå gjennom alle.

- Hvorfor det?

Vet ikke, men se etter noe uvanlig.

Ring meg hvis du finner noe.

Billy ville at vi skulle se dette.

Men hvorfor? Hvorfor dette treet?

Det er ingen

andre bartrær akkurat her.

Det har du rett i, Paula.

Hvorfor ledet han oss hit?

Se hvordan røttene

vokser gjennom liket.

Hvorfor har ingen funnet liket?

Det må ha vært jakthunder her.

Vi fant aske her.

Noen brant bål oppå graven.

Og asken kamuflerte liklukten.

Vi kan identifisere liket

med tannlegejournaler.

- Hvordan døde han?

- Brukket nakke. Hengt, kanskje.

Når vet du det?

Det kommer til å ta

nesten hele dagen å få liket frem.

Så tar det noen timer å få bekreftet

identiteten og dødsårsaken.

Det er Dawkins, sir.

Jeg har funnet noe.

Velkommen tilbake blant de levende!

Det var ikke planen.

Billy, jeg fikk en telefon nå.

Vi har funnet liket under treet.

Hvem er det?

Er det faren din, Billy?

Jeg var i ferd med

å avskrive det meste, -

- men så fant jeg denne mappen.

Fortsett...

Det er Samantha

på kjøkkenet. Når ble de tatt?

- KI. 01.12, for to dager siden.

- Like før hun ble skutt!

- Kan du forbedre det?

- Jeg kan prøve.

Jeg var ni år gammel.

Noen kom hjem til oss

og ville snakke med far.

Jeg fikk ikke bli med ham.

Han tok på seg frakken.

Vi hadde plukket kongler,

og jeg hadde lagt en i lomma hans.

Jeg fulgte etter ham inn i skogen.

Jeg var redd.

Jeg hørte stemmer...

Det kom folk,

og jeg gjemte meg.

Jeg var redd for å få kjeft.

Jeg så ham.

Hvem så du, Billy?

Billy, hvem så du?

Far.

Jeg så far sammen med noen folk.

De ropte og skrek.

- Hun sa at jeg ikke måtte si noe.

- Hvem?

Hun sa at jeg hadde innbilt meg det.

At han hadde reist.

Hun sa at det var et mareritt.

Hvem sa det, Billy?

- Liz...

- Liz? Liz Hughes?

Hun sa at jeg ikke

måtte si noe til noen.

Og jeg har ikke

sagt noe heller. Ikke før nå.

Hvem sa du det til, Billy?

Samantha.

Jeg sa det til Samantha.

Det er Ron Verger.

Liz Hughes bad ham glemme det.

Tror du på ham?

Da får du snakke med Liz Hughes.

- Nå ser jeg noe.

- Jeg ringer deg senere.

Det er noen der.

Det er drapsmannen.

Billy har fått med

drapsmannen på bildet.

- Du må gjøre det skarpere, Dawkins!

- Det blir ikke lett.

Mrs. Hughes, jeg vil

snakke med deg om Billy Verger.

Han har dessverre tatt en overdose.

Men han vil klare seg.

Jeg har noen spørsmål.

Billy fortalte om da faren døde. Vi har

funnet et lik ved det gamle klosteret.

Havers? Jeg er på puben.

Hvem andre er der?

Kom deg ut derfra

så fort som mulig.

Jeg skjønner ikke. Hvordan...?

Han er her.

Havers? Barbara!

Send et skarpskytterteam

til Queen's Head nå!

Hørte at du nylig

sto i veien for en slik en.

- Du gjør nok ikke noe dumt nå.

- Hva gjør du?

Gå bort til de andre, Liz. Eller

er det noen som trenger servering?

Ikke det? Kom igjen.

Du også.

- De vet det.

- Han sjefen din er ikke dum.

Legg fra deg telefonen.

- Pat, hva er dette?

- Spillet er dessverre over nå.

Vår gamle venn Ron Verger

har gjennoppstått fra de døde.

- Det er over.

- Vi får se.

Hva oppnår du med å låse oss inne?

Jeg gjør jobben min,

beskytter folk i landsbyen.

- Det holder nå, Pat!

- Er dette et mytteri?

Sunn fornuft.

Var det fornuftig å gå til meg midt

på natten? Dere krevde rettferdighet!

Ikke glem

hvem som satte i gang alt.

Du skulle sett dem! De var blodtørstige

og ute etter Verger, voldtektsmannen.

Var det så fornuftig?

Nå ser de bort, alle sammen.

Se på dem! Men ikke den kvelden...

Dere stod og så på

at jeg hengte ham opp.

- Det kom ingen klager da, nei.

- Så du drepte ham?

Nei, vi drepte ham alle sammen.

Jeg la løkken om halsen hans.

Men de var der, de samtykket.

Og jeg står ved det vi gjorde.

Denne uniformen utgjorde ingen

forskjell når det gjaldt den mannen.

Ikke etter det

den stakkars jenta gjorde.

Han kunne vært her fremdeles.

Hvor mange andre liv ville han ødelagt?

Jeg har hørt alle argumentene for

borgervern, og ingen av dem duger.

Og uansett berettiger det ikke

at du drepte Samantha Walthew.

Samantha?

- Vet de det ikke?

- Du er som reven i hønsehuset.

Hun fikk vite det.

Billy Verger sa det.

Han så alt.

Guttungen gjemte seg i buskene

og så at faren fikk sin straff.

Hun kjenner Billy.

Hun syns synd på ham.

- Ingen burde oppleve slikt.

- Billy prøvde å begå selvmord.

Prøvde? Det var synd.

- Drepte du Sam?

- Han visste det.

Hun skulle gå til politiet.

Du skulle jo snakke med henne!

Sa jeg det? Eller at jeg skulle ordne

det? Voksne mannen trengte hjelp!

- Du drepte henne.

- For å beskytte dere!

Mot Sam? Bestevenninnen min.

Hun hadde

sørget over søsteren i 15 år.

- Og du drepte henne!

- Hun ville ikke høre på fornuft.

Hvorfor skulle hun godta

det vi gjorde? Vi var tenåringer!

Jeg har levd med

bildet av han som hengte der.

Vi gjorde det for Kate,

ikke for at Samantha skulle dø!

Hvem er det som

hygger seg med enkemannen, da?

- Du er like skyldig som ham!

- Tror du jeg ville at hun skulle dø?

- Jeg bad ham om å overtale henne!

- Fotavtrykkene...

Du gikk rundt på åstedet.

Så vi skulle sjekke deg ut av saken.

Du har visst hjerne også.

Det var derfor du lot liket ligge der.

Du visste at Bob Harris ville finne det.

- Og at han ville ringe deg først.

- Så kom jeg med støvlene mine.

Man kan stole på Bob Harris.

Her kommer kavaleriet...

Det er en bevæpnet politimann der.

Han har betjenten min som gissel.

- Er han bevæpnet?

- Hun. Nei.

- Sir?

- Hold stillingen!

- Det er løsningen for deg!

- Tvilsomt.

Kom igjen, Havers! Ta den.

- Hvor skal du?

- Dette er over! Det er over nå.

- Nei.

- Sett deg!

Vet du hva som skjer utenfor?

Skarpskyttere

står klare til å storme puben.

Det er dumt av dem!

De får ingen av oss i live.

- Best du setter deg.

- Nei!

- Jeg mener det, Philip!

- Det gjør jeg også...

Ned!

- La meg ta den.

- Nei!

- Du kan forhandle deg ut herfra.

- De får komme og hente oss!

Du er gal.

Ingen av oss ville dette!

Vær forsiktig med ønskene...

- Han lever!

- Amanda, prøv å stoppe blødningen.

- La dem gå!

- Ikke vær dum!

- Jeg går inn.

- Nei.

- Jeg har ledelsen her.

- Skal noen inn, så er det oss.

Betjent Havers?

Jeg var ikke der

den kvelden, jeg visste ingenting.

Du fikk vite det etterpå.

Billy sa det! Du er medskyldig.

- Hva kunne jeg gjort?

- Hele landsbyen visste det!

En mann "forsvant" midt på natten.

Alle visste hva som hadde skjedd.

Men ingen her sa noe.

Og vet du hvorfor ikke?

Folk var lettet.

Den mannen var fordervet!

Han var en skamplett for landsbyen.

Var det

mitt forslag å gjøre dette? Nei da.

Dere to kom til meg

og bad om hjelp. Og jeg hjalp dere.

Jeg hjalp dere med å beskytte lokal-

samfunnet mot folk som Ron Verger.

Da Samantha ikke kunne leve med

at vi hadde hevnet søsteren, -

- så beskyttet jeg dere igjen!

Konstabel? Konstabel!

Du må overgi deg til politiet.

Jaså? Skal du få meg

til å gjøre det, betjent Havers?

Har du plutselig blitt tapper

når du ser inn i et geværløp?

Jeg trodde du var livredd, -

- men du skjelver i stemmen

fordi du liker spenningen.

Bare hold munn.

Du har vært heldig før, -

- men hvis jeg

skyter deg, så er du ferdig.

Er dette å vise takknemlighet?

Dere vil innrømme

at dere gjorde noe galt.

Men det var ikke galt!

Og dere kan ikke gå.

Vi er sammen om dette.

Rolig, slapp av...

Kom, vi drar.

Jeg vet ikke hvordan en liten

landsby kommer over noe slikt.

Kanskje det ikke går.

Grusomt

at du måtte oppleve dette igjen.

Det var ikke din feil.

Du har fremdeles ikke snakket om

skyte-episoden. Hvordan det var...

Du trengte ikke å angripe Garratt

for å bevise at du ikke er redd.

Jeg vet at du er dyktig, Barbara.

Da jeg våknet på sykehuset,

så husket jeg det ikke.

Etter hvert husket jeg

hva som hadde skjedd.

Jeg hadde blitt beskutt.

Hvis jeg hadde blitt

truffet noen centimeter til venstre...

- Du var heldig.

- Ja. Jeg var det.

Men det var ikke Samantha.

Jeg er her, og det er ikke hun.

Det var som om

det hadde skjedd en feil.

At jeg ikke skulle vært her.

Og da Garratt siktet på meg,

så tenkte jeg at det var slutten.

Men da bestemte jeg meg...

Jeg tenkte

at dette godtar jeg bare ikke.

- Jeg var sint. Kjempesint!

- Det kan man trygt si.

Og jeg var redd.

Men det skjedde noe med meg da.

- Ja, du virker annerledes.

- Gjør jeg det?

- Absolutt, du virker mye sterkere.

- Ja, jeg er det.

Har du bestilt det cruiset nå?

Bingo og selskapsdans

virker ikke så forlokkende.

Lurt å bruke pengene

på noe fornuftig.

Og hvis jeg ikke skal det?

Har du bestemt deg for

hva du skal bruke pengene på?

Du får nok bare vente og se.