Original subtitles

Norske tekster: Steinar Fonn

SORT SINN

-Staffe. -Det er Josie, sjef.

Unnskyld at jeg forstyrrer.

Det har skjedd et drap, og dette er et uvanlig et.

Hva mener du med "uvanlig"?

-Jøye meg. -Hva sa jeg?

Jeg hadde nettopp spist lunsj.

Hvem har tilkalt ham?

Jeg er sjef når han har permisjon. Spør meg før du gjør noe sånt.

Han er uansett ikke kåt på deg.

Her har de hatt det gøy.

Dødsårsak?

Blodtap pga. kastreringen, skulle man tro, men det er for lite blod.

-Så? -Trolig hjertestans. Døde av sjokk.

Whisky.

-Vet du hvordan de kom seg inn? -Nei. Ingen tegn til innbrudd.

Greit.

Vi må finne ut hvem han er.

Ray Collins. Anholdt for 2 1/2 år siden, mistenkt for voldtekt av -

- sine stedøtre på 9 og 11 år. Ble varetektsfengslet i tre uker.

Påtalemyndigheten mente at bevisene var for svake, og han ble løslatt.

Men han hadde gjort det.

Det manglet bevis, som sagt, så han ble løslatt.

Da han døde, bodde han alene. Kona hadde forlatt ham sammen med barna.

Ifølge naboene har hun nøkkel. Vi må snakke med henne.

Forbrytelsene hans var godt kjent. Ungdommer har banket ham opp.

Han var muligens offer for selvtekt. Hva var det for en grimase, Dennis?

Du skar en grimase da jeg sa "offer".

-Gjorde jeg det? -Ja.

Mener du at Ray Collins ikke fortjener innsatsen vår?

-Nei. -Bra.

Alle som har sånne lavpanna holdninger, kan pelle seg ut.

Med en gang! Jeg mener det. Kom dere ut.

Dra til et land uten rettsvesen, for jeg har ikke bruk for dere.

Er det noen som har lyst til å gå?

Fabelaktig. Da er vi enige.

Jeg tror han ble drept på den måten på grunn av det han var beskyldt for.

Rundspørring, Sue. Overvåkningskameraer, Josie.

Snakk med familien hans, Rick.

David, du og jeg skal snakke med kona hans i morgen.

Herregud, da, Will!

-Onkel Will. -Hei! Hvordan går det?

Beklager, men den jækla varmtvannsberederen vår er gåen.

Nei! Prøv å ta den. Din svekling.

Du vant.

-Han ligner på far når han smiler. -Ja, han er prikk lik.

-Jeg kunne dratt et annet sted. -Hold opp, Jules.

Huset er like mye ditt som mitt.

Den blir reparert innen helga, så ...

Du kan ikke leve uten varmtvann.

Og jeg liker å ha dere her. Det føles hjemmekoselig.

-Vil noen spille FIFA før maten? -Jeg!

-Bennet. Pell deg vekk. -Unnskyld, Mr. Dawlish.

Beklager. Litt for mye å drikke, tror jeg.

Skal du servere på festen i morgen? Jeg skal holde ham i ørene.

Vi sees da.

-Er du ferdig med å pakke ut? -Nesten.

Er det to eller tre år siden du flyttet hit?

-Du mangler gardiner og stoler. -Jeg må ta en tur på IKEA.

-Er det ikke rart å bo her igjen? -Det er ikke så mye igjen etter dem.

Nei.

Det er helt greit.

Si fra når du skal til IKEA. Vi kan dra dit sammen. Og spise kjøttboller.

-Jeg aner ikke hva dere snakker om. -Kjøttboller.

-Sylvie, da? Treffes dere ikke? -Vi snakkes på telefonen nå og da.

Hvilke forhold varer lengst? Søskenforhold.

Fordi man kjenner søsken lenger enn partnere, venner, -

- sine barn og sine foreldre.

-Hvordan går det med den nye fyren din? -Bra.

Harry forguder Paolo. Han er typisk italiener. Stinn av følelser.

Han er alle tiders.

-Mer saus? -Ja takk.

Ingen hendelser

Debbie Collins er på jobb.

I ei fish and chips-sjappe som heter "A Plaice in the Sun". Plaice med "i".

Det er et ordspill. Plaice betyr rødspette.

"A Plaice in the Sun." Det er et ordspill som ...

-Gi faen! -Kompis, da!

Jeg vet at du skjønte det. Jeg fleipet med deg.

Du fikk ekstra mye løk.

Ja, gutter?

Pulford og Wagstaffe fra politiet. Vi må snakke med Debbie Collins.

Jeg må ta meg fem minutter.

Det var ikke meg.

-Du har hørt det? -Noen ringte fra blokka.

-Du har fortsatt venner der? -Ingen som ville gjort noe sånt.

-Ble du rystet? -Ja.

Og lettet. Ingen andre barn skal gjennomgå det mine barn gjennomgikk.

Vi tror han fikk hjertestans som følge av det som ble gjort med ham.

Som følge av smertene.

-Hva syns du om det? -Tja. Som man reder, så ligger man.

Hvor var du i går, Debbie? På dagtid?

-Hjemme. -Du jobber ikke på mandager?

Så noen deg hjemme? Barna?

Barna var ute hele dagen. Ingen andre så meg.

Vi trenger nok mer enn fem minutter.

-Er vi klare, sjef? -Jeg er klar, David. Er du?

Denne veien.

Faren var alkoholiker og banket opp Collins i fylla.

Så Ray var livredd for alkohol.

At de helte i ham whisky betyr at de kjente til fortiden hans.

-Hvor gamle er barna dine? -Holly er 10, Jasmine er 13.

-Er de snille barn? -De er barn.

Hvor var de i går? For de er vel ikke tilbake på skolen ennå?

Jeg lurer på hvorfor de ikke var hjemme og kan bekrefte alibiet ditt.

De har vært gjennom et helvete. Rart om de ikke hadde blitt ustyrlige.

Men det er greit. Når jeg er edru ...

Da kan jeg håndtere dem.

Raseriet deres, hatet deres, språkbruken deres.

Men når jeg har drukket, har jeg ikke krefter til det.

Så de går ut. Og de blir ute.

Jeg vet at det er galt, og jeg vil gjerne slutte, men ...

Jeg sliter med skyldfølelse. For det han gjorde.

Det advokaten hans og påtalemyndigheten gjorde mot familien vår.

Jeg vet at det aldri blir borte.

Det er et arr som aldri blekner.

Ærlig talt, så har jeg drømt om å drepe ham en million ganger.

Jeg har tenkt på hva jeg skulle gjort. Hvor langsomt jeg skulle pint ham.

Men nå hadde jeg ikke hatt krefter til det.

Nå prøver jeg bare å holde det gående.

Hva syns du?

Sjef? Hva syns du?

Send henne hjem.

Barna hennes trenger henne.

Jøss! Du skremte meg, sjef.

-Beklager. Uvane. Å sitte i mørket. -De ringte nettopp fra krimlaben.

Ingen fremmede fingeravtrykk. Leiligheten var tom.

-TV-overvåkning? -Alle de tre kameraene var ødelagt.

Så fint, da.

Kanskje du var emo i et tidligere liv. Greia med å sitte i mørket.

Å, ja. Kanskje det.

God natt.

Beklager å måtte vekke deg, sjef. Jeg tror vi har en til.

Takk.

50 % forbrent. Ropte på mamma da de fant ham.

Naboen fant ham. Døra var åpen.

Hun hørte rare lyder, som fra et dyr. Han heter Guy Dawlish.

For to år siden ble han anholdt for seksuelle overgrep mot barn.

Det var overgrepsbilder på skjermen.

Samme type strimler som Collins var bundet med.

-Ble han tiltalt? -Nei. Mangel på bevis.

-Så det er et mønster? -Det er mulig, ja.

-Hvem var offeret hans? -Ei 14-årig venninne av dattera hans.

-Sally Watkins. -Sjekk de siste tre års overgrepssaker.

Vi har to anklagede, men ikke domfelte pedofile, uvanlig brutalt overfalt.

Dette er kanskje bare begynnelsen.

-Hvilket nummer er det? -Jeg skal se etter.

Far jobber som nattevakt.

Han er hjemme om et par timer.

Han er ingen Max Payne, hvis dere tror det var ham.

-Vi må snakke med ham, Sally. Og mor. -Mor pigget av for et halvt år siden.

Hvilket sykehus er han på?

Jeg vil bare sende ham et "dårlig bedring"-kort.

-Så du var her alene i går kveld? -Ikke spør om jeg har alibi.

-Din mors adresse? -Aner ikke.

-Har faren din notert den et sted? -Vet ikke.

Kan du se etter?

BARNEMISHANDLING

Støtte til ofre for barnemishandling

Din snik!

Kom deg ut!

Du var venner med hans datter Chloe.

-Og så, da? -Hvordan ble du kjent med henne?

Jeg fikk stipend til Latymer. Chloe gikk der.

Vi ble venner. Jeg overnattet hos henne.

Var det der det skjedde?

Ingen fare.

Vi er på din side, Sally.

Én kveld ga han oss kakao som smakte rart.

Det neste jeg visste ...

Ikke vær redd.

Det neste jeg visste, var at jeg våknet uten truse på.

Det er veldig trist, Sally.

Alt som har skjedd med deg.

Og at han ikke ble straffet for det han gjorde.

For det skulle han blitt.

Jeg ville ikke bebreidet vennene dine eller familien din -

- hvis noen av dem hadde vurdert å straffe ham selv.

Nok en frafalt tiltale med påfølgende overfall. Han heter John Statham.

Han var kampsportlærer.

Jeg håndterte bare overfallssaken. Voldtekten ble håndtert av Bob Jessop.

Den gamle sjefen min.

-Hvor grov var voldtekten? -Grov.

-Hvor gammel var barnet? -Ni år. Ei lita jente som het Phoebe.

Forklaringen hennes var svak, og det manglet bevis, så de henla saken.

-Overfallet på Statham, da? -Stygt.

Indre blødninger på grunn av innstikking av ... Alt står i mappen.

-Hvor bor Statham nå? -På pleiehjem, tror jeg.

Han fikk slag etter overfallet. Han er helt fjern nå.

Han som gjorde det ... Nico Kashell. Hvordan fant du ham?

Han var jentas far. Tilsto med en gang.

-Hva fikk han? -Åtte år.

Han har sonet to år nå. Slipper vel ut om to år til.

Du avhørte ham? Fikk du følelsen av at noen andre var innblandet?

Noen som viderefører "den gode gjerningen"?

Nei, da hadde jeg utvidet etterforskningen.

Det var personlig. Kashell sa Statham skulle lide sånn som dattera hans led.

Det var Kashell. Alene. For å hevne seg. Punktum.

Ja vel. Greit.

Tre kolleger bekrefter at Sally Watkins' far var på jobb hele natta.

-Du må gå til lege. -Hvorfor det?

Har du vært hos en lege som straks vet hva det feiler deg og kan kurere deg?

-Her? -34, ja.

-Hallo?

-Gail Watkins?

Vi må snakke med deg om overfallet på Guy Dawlish.

-Hvordan går det med drittsekken? -Han ligger i koma.

-Bra. Har dere sagt det til Sally? -I formiddag, ja.

Jeg forlot ikke henne, men faren hennes.

Jeg er mora hennes, så hun klandrer meg for alt den jævelen gjorde.

-Du må være veldig sint på Mr. Dawlish. -Jeg får ikke leget noe fra et fengsel.

Hvor var du torsdag kveld?

Jeg jobbet. Her.

Kunder.

Har du navnet på dem? Vi må vite hva de heter, Gail.

Du tror det er lettere for meg på grunn av det jeg er.

Du tror at jeg ikke bryr meg om henne fordi jeg er hore.

Hun er dattera mi. Hun var ei småjente da det skjedde. Vi er merket for livet.

-Skal jeg følge opp det med kundene? -Hun sa det samme.

Som Debbie Collins. "Vi er merket for livet."

Det sto på en løpeseddel på hennes datters rom også.

Et bindeledd mellom ofrene til Debbies ektemann og Guy Dawlish.

-Hei, dere! -Du er tidlig hjemme.

Paolo stakk innom. Dette er min bror Will, Paolo.

-Hyggelig å hilse på deg. -I like måte.

-Hva har skjedd med fjeset ditt? -Jeg ble slått ned. London, vet du.

Si fra hvis det er noe jeg kan hjelpe deg med.

En glede å treffe deg.

Will?

-Hva er det? -Ingenting.

Det er bare en jævlig dag.

-Få høre. -Ingen fare med meg.

Mandag den 15. august. Kl. 10.28.

2017.

I det øyeblikket ...

Da har jeg levd lenger uten dem enn jeg har levd med dem.

Jaha, ja.

Det er sprøtt, ikke sant?

Du har jo ikke notert ditt tidspunkt. Kl. 21.17 den 12. juni 2018.

Jeg har notert årsdagene deres og fødselsdagene.

-Men det der falt meg ikke inn. -Det er greit.

-Vi konkurrerer ikke om å sørge mest. -Nei. Legg det bak deg.

-Som du har gjort? -Jeg prøver.

Med håpløse kjærester du vil "forbedre" for å glemme ditt eget mislykte liv?

Unnskyld. Det mente jeg ikke.

Vi drar i morgen.

Det er på tide å selge huset. Og jeg vil ha halvdelen min.

-Hallo? -Hei, det er meg.

Hør her, Sylvie.

Jeg lurte på om ...

Jeg lurte på om du ville gå ut og spise middag en eller annen gang?

Ja. Det hadde vært hyggelig. Jeg skal se etter i almanakken min.

Husker du ham?

Hei, kompis.

Jeg trodde du sov. Husker hvem da?

-Faren din. -Ja.

Ja.

-Jeg husker ham veldig godt. -Jeg husker ikke min.

Det er noe herk, ikke sant?

Men du har jo mora di.

Og du har meg. Og vi er veldig glad i deg.

Nå må du sove.

Bare bli der til helgen. Jeg vil gjerne se mer til Harry.

Jeg er lei for det jeg sa. Jeg mente det ikke.

La meg få forklare noen greier. Ring meg, er du snill.

Jeg overfalt Statham alene. Ingen andre var innblandet.

Jeg gjorde det for min families skyld.

For min kone og datters skyld.

Det var personlig.

Havnet du i slåsskamper på skolen?

-Nei. -Noen voldsepisoder før denne?

-Nei. -Aldri i klammeri med politiet?

Nei vel.

Hvor mye veier du, Nico?

65 kg.

Og Statham veide ...

Han var 1,90 m høy og veide 108 kg.

Det var en svær fyr du overmannet.

Kjenner du en som heter Ray Collins? En som heter Guy Dawlish?

-Nei. -Nei vel.

Greit. Takk. Bare én ting til.

Hvordan føltes det da du gjorde det du gjorde mot ham?

-Ikke som jeg trodde. -Hvordan da?

Vår evne til å tåle fysisk smerte er svært begrenset.

Han besvimte veldig fort.

Min vedvarende følelse ...

Var misunnelse.

Han tilsto, men har du lest hva han skal ha gjort med Statham?

Tar du det for god fisk?

Noen kan ha gått med på å gjøre det for ham.

"Jeg skal straffe ham for deg, men du må tilstå det."

Eller kanskje han bare er gal.

-Folk tilstår mye rart. -Du knytter det til de andre sakene.

Men det er ingen sammenheng. Collins ble myrdet.

Collins døde av hjertestans. Det kan ha vært et overfall som gikk galt.

Du har nok rett. Det rimer ikke, og jeg prater tull.

Det dekker kanskje visse behov, men ærlig talt, hva medfører det?

Når man påberoper seg retten til å straffe noen. Hva fører det til?

-Er jeg i ferd med å få vite det? -Det er en blindvei.

Det gagner ingen. Ikke ofrene, så klart, men ikke en selv heller.

-Taler du av erfaring? -Jeg har sett det mange nok ganger.

Når sant skal sies ...

Hevnen forringer oss. Den er ikke søt.

Det hørtes nesten ektefølt ut. Du vet det, men du føler det ikke.

Pussig at du ringte, for jeg hadde faktisk tenkt å ringe deg.

Jeg lurte på om du ville ha litt selskap den 15.

Jøss.

-Du er den første som har skjønt det. -Går det greit?

-Nei. -Dumt spørsmål.

Jeg prøver så godt jeg kan, Sylvie.

For jeg avskyr å være ...

"Han som har foreldre som ble myrdet."

Jeg prøver å legge det bak meg.

Jeg prøver å være voksen.

Men det er vanskelig. For uansett hvor mye jeg anstrenger meg ...

Så lenge han eller hun går fritt omkring ...

Ustraffet ...

Kommer jeg ikke videre.

Hva kan jeg si? Jeg forstår deg godt. Naturligvis.

Men du må vite at du ikke finner noen. Ikke etter 17 år.

Så hvis du ikke vil holde på sånn resten av livet, må noe forandre seg.

Vi trodde at offeret var villig til å vitne.

Jeg skjønner at du ikke er herre over det, Mr. Benson.

Akter du å stevne andre vitner for å styrke påtalemyndighetens sak?

Ja visst, men det krever at vi utsetter rettsaken.

-Mr. Mallory? -Vi godtar at rettssaken utsettes.

Men min klients varetektsperiode utløper i dag, -

- så jeg begjærer ham løslatt.

-Mr. Benson? -Vi motsetter oss ikke løslatelse.

Men jeg begjærer at siktede melder seg hos lokalpolitiet sitt.

I så fall Mr. Regis, er det min plikt meddele deg -

- at du løslates inntil videre.