Original subtitles

(Kirkeklokker)

Det gikk flere måneder før noen fant ham.

Noen unger, tror jeg, som sikkert ble traumatisert for livet av det de så.

Da det hele var over, klarte ikke Selina å slippe følelsen av -

- at hvis hun ikke hadde dratt fra ham ...

Det hadde kanskje ikke gjort noen forskjell.

Han var jo syk.

Eller ...

Tenk om det var hennes feil at han ...

(Jubel og applaus)

Du har sikkert hørt det før. Den triste kjendisen som oppdaga -

- at penger og berømmelse ikke betyr så mye når alt kommer til alt.

Men det er dessverre en sannhet i det. For idet du når alle målene dine, -

- har du egentlig ikke så mye mer å leve for.

(Mobilen vibrerer.)

Man kunne nok sagt mye om årene etter at Selina ble Norges største blogger, -

- for mye av det var jo veldig gøy. Helt til det bare ikke var det lenger.

Og det var en sensommerdag i 2015 hvor alt toppa seg.

Å, fy faen.

Hei ...

-Dette er tredje gang denne måneden. -Hæ?

Det er tredje gang denne måneden.

Ja, unnskyld. Unnskyld.

Telefonen din ringer.

Den har dura litt.

Du vet den følelsen når du kommer til skade for å poste bilde av den nye rumpa di?

Og hele verden syns du er det verste mennesket.

Men du forsov deg, og det er altfor seint å slette videoen.

Du må bare stå i det, selv om du bare vil dø fordi du noier så hardt, -

- en konsekvens av alt du snorta kvelden før og kvelden før det, -

- så du bestemmer deg for å aldri vise ansiktet ditt igjen. Ikke?

Det er ikke akkurat verdens beste start på dagen.

Men på andre sida av byen, i suburbia, -

- begynte nok dagen til Nikolaj litt annerledes.

(Linda på radioen) Bloggere har et ansvar, -

- og Celina Isabelle har lenge promotert plastisk kirurgi. Det er helt forkastelig.

Han våkna sikkert tidlig, som aldrende menn gjør, -

- før han lagde kaffe på en utrolig komplisert måte med spesialimportert kaffe, -

- som normale folk ville påstå smakte likt som den fra butikken.

Deretter ringte sikkert den smådemente mora hans -

- fordi de andre søsknene ikke gadd å ta telefonen.

Det er Nikolaj. Det er Nikolaj.

Som den omsorgsfulle sønnen han var, -

- lot han som det var like hyggelig for ham som det var for henne.

Ja, det går bra, vet du.

Etterpå prøvde han nok å jobbe litt med den neste boka, -

- som han senere ville påstå var rein fiksjon, -

- men som var en trist oppsummering av det aseksuelle forholdet med ekskona.

Som han av helt uforståelige grunner ble hos i tolv år.

Helt til hun forlot ham for en random fyr hun hadde sverga bare var en venn.

-Ha det! -Vent, da.

Men alt Nikolaj gjorde, var for én grunn: Billie.

Som han hadde bestemt at var den eneste kjærligheten han trengte i livet.

Han hadde ikke kapasitet til å håndtere flere enn de kvinnene som alt var i livet hans, -

- og som hadde sugd ham tom for alt han hadde å gi.

Heldigvis hadde han blitt god til å undertrykke seksualiteten sin etter 12 år -

- med ekskonas kroniske migrene og rolig misjonær.

Men det han ikke visste, -

- var at selv om det hadde virket som en helt vanlig morgen på en helt vanlig dag, -

- så var det egentlig dagen han skulle møte sitt livs kjærlighet.

Og den bortskjemte lille Bille skulle snart få ei stemor.

(Linda på radioen)Mange unge som følger oss, blir lett påvirka ...

Nå har vi ikke Celina Isabelle her, men vi har manager Jan Kristoffersen. Velkommen.

Hei, Selina. Oh my god, for et shitshow!

Du ...

Hvordan går det?

Det fikser vi. Hæ?

Barn dør, mennesker sulter, det er krig, folk dreper hverandre.

Det er liksom ikke like kritisk.

Folk skal klikke over at jeg poster en snutt av rumpa mi. Det er helt latterlig!

-Kan folk få seg et liv! -Blir litt kleint å møte Linda etterpå?

Fettehore-Linda! Hun er som en parasitt som setter seg på meg -

- for å holde seg selv relevant med den drittkjedelige bloggen og personligheten sin.

Hun har ikke baller nok til å lage sine egne overskrifter.

-Hun sitter i naborommet. -Og jeg driter i det!

-Herregud, for en jakke. -Hei, Selina. Der er du.

-Hvordan går det? -Jo, kjempebra.

Seertallene blir ikke et problem i år, for å si det sånn.

Apropos det. Vi må ta en liten alvorsprat. Kan du gi oss to minutter?

Sit down.

Yes.

You're welcome.

Du vet at jeg elsker deg og alt du har gjort for denne serien.

Men du gjør det vanskelig å argumentere for at du skal være med i kanalens familieprofil.

Men dere har jo spilt inn en hel sesong.

Ja. Så vi må tenke fremover, og du må kanskje tone det litt ned.

Ja, tone det ned. Selvfølgelig. Selvfølgelig kan jeg det.

Like kjedelig og ufarlig som Linda og alle de andre irrelevante folka de filmer.

-Selvfølgelig. -Det er ikke det jeg mener.

Er vi enige?

OK. Takk skal du ha.

Bra kok om dagen. Den gode nyheten er at det er massiv trafikk på kanalene dine.

Hvis det fins et nytt samarbeid, så er dette ypperlig timing.

Vent noen dager med en unnskyldning, for nå har dere hele landets oppmerksomhet.

Alle følger med på dine kanaler og lurer på hva som skjer. Det må vi utnytte.

Er det ikke smart med en liten uttalelse? Så ting roer seg.

Jeg er ikke så keen på å miste flere samarbeidspartnere.

-Det går to måneder, så er alt glemt. -Denne gangen er det annerledes.

Det er jo det vi vil snakke med deg om. Det du trenger nå ...

... er en rebranding.

-"A new type of influencer". -Influencer?

Sånn som klimaet er der ute nå, må vi gjøre noe med likinga.

Vi må få fokus vekk fra det som oppleves som provoserende, som dette, -

- og over på ... -Noe som er mer classy og naturlig.

Det er viktig å vise verden at du har og tar samfunnsansvar.

-At du bryr deg om samfunnet ... -Vent to sek. Kan du gå tilbake en slide?

Der, ja.

Dere er klar over at jeg aldri vil se sånn ut? Eller sånn ...

Det handler om å skape en følelse. Verdier.

Hva slags verdier? Altså, jeg ...

Jeg er åpenbart ikke naturlig. Hvorfor skal jeg lyve om hvem jeg er?

Følgerskaren min er mest opptatt av hvilke kosmetiske inngrep og behandlinger jeg gjør.

Jo, det er sant, og du skal ikke slutte med det.

Men i tillegg er det viktig at du viser verden at du har et hjerte, -

- og at du tar samfunnsansvar.

At du skaper følelsen av at du bryr deg om verden og planeten og samfunnet.

Men det har jeg allerede ...

Det er veldig lite jeg ikke har blogget om på et tidspunkt.

Dere har åpenbart ikke fulgt bloggen min. Dere leser det dere ser i pressen.

De skriver ikke om når jeg snakker om miljø eller dyrevelferd.

De skriver om operasjonene mine, hvem jeg ligger med, -

- som leserne mine er opptatt av. Hva får mest oppmerksomhet?

At jeg snakker om hva som er viktig for meg og planeten, eller at jeg ser jævlig digg ut?

Jeg skjønner veldig godt hva du sier.

Men det er viktig å ta strømningene i samfunnet på alvor.

Holdningene til generasjonen som vokser opp nå, dine nye følgere, -

- er annerledes enn kjernemålgruppen din i dag.

Vi kan hjelpe deg med å holde deg i forkant ...

Sorry, dere er sikkert kjempeflinke til det dere gjør.

Men jeg har vært i dette gamet siden jeg var tenåring, -

- og jeg har egentlig ikke særlig behov for deres hjelp.

Og sånn som vi liker å si i Nord-Norge:

Du lærer ikke faren din å pule. OK. Snakkes aldri.

-Jan! -Send det på mail.

En time av livet mitt jeg aldri får tilbake, så takk for det.

-Hva er den jævla adressen? Vi blir forsinka. -Hva da?

-Forlaget. -Nei, er det i dag?

Ja, det er i dag.

-Hvor skal vi? -Pilestredet 15.

Jeg har ikke lest én bok hele livet mitt, og så skal jeg liksom skrive en?!

Tross det tror vi at du er en veldig viktig stemme for din generasjon.

Det vil føre til at flere unge begynner å lese bøker.

Kan du ikke tenke litt på det? Om det er noe du vil gjøre?

Så håper vi jo at vi ser deg på boklanseringen vår i kveld.

Der kan du også møte noen av redaktørene.

I kveld går ikke. Selina er ganske opptatt.

Dere tenker helt riktig. Vi trenger en ny målgruppe.

Nei, men vi får til det.

-Det passer bra i kveld. Supert, det. -Perfekt.

-Da får vi til det. -Takk for møtet.

(♪ Work - Rihanna)

-Celina Isabelle? Hei. -Hei.

Har du en kommentar til kritikken som har kommet mot deg i dag?

Jeg vil egentlig ikke svare på det akkurat nå.

Fokuset må være på forfatteren som har skrevet denne boka.

Du, jeg må bare ... Unnskyld? Før du går.

Har dere noe som ikke er så musserende?

-En drink eller noe. -Ja. Det har ... Kom.

Bare bli med, så skal vi se om vi får løst dette problemet.

Jeg har en gjest her som gjerne vil ha en drink. Kanskje du kan anbefale noe?

-Kanskje en gin fizz? -Ja. Takk.

-Hva skal du ha for den, da? -80 kroner.

-Nei, hva gjør du nå? -Nå ordner vi dette så du blir fornøyd.

Seriøst, det kan jeg ... Jeg trodde bare du jobbet her.

Nei, det gjør jeg ikke.

Det er jo ingen andre her med hvit skjorte, så jeg tenkte ...

-Du tenkte at det var ... -Ja, det er vel en kelner.

Jeg kjente at det var jeg som var overdressed.

Å ja. Jeg går sånn her hver dag. Hva er din unnskyldning?

Jeg har ingen unnskyldning.

Jeg må rett og slett holde en viss standard fordi jeg er en slags hedersgjest i dag.

Har ikke noe valg.

Ja. Du var kanskje det, men nå er jo jeg her.

-Det er klart for deg på scenen. -Takk, da kommer jeg med en gang.

Kjør på, gjør din greie. Så lenge du kommer tilbake og fyller opp drinken min etterpå.

Kan hende at jeg gjør det, faktisk.

Ha det bra.

"Det er en spesiell type mennesker som bestemmer seg for å bestige Mount Everest."

"For å nå toppen er du nødt til å klatre over alle de hundrevis som ikke klarte det," -

- "og som aldri vil bli henta ned fra fjellet."

"Til og med når de du reiser med, blir tatt av skred eller dør av høydesyke," -

- "er det forventa at du skal fortsette uten dem. Alle er klar over risikoen," -

- "alle vet at det kommer til å bli verdt det, om man bare når toppen."

"Men se for deg at du har gjort alt dette."

"Du har karet deg opp det nådeløse fjellet med koldbrann på fingrene."

"På veien har du mista alle dem du drømte om å nå toppen sammen med."

"Og når du da står der på det høyeste punktet av jordkloden," -

- "som eneste menneske i verden," -

- "og ser det alle de som døde på veien, drømte om å se," -

- "så føler du ingenting."

"Bare vinden som pisker deg i ansiktet," -

- "og en endeløs ensomhet."

De damene satt jo som tente lys.

-Hei. Gratulerer til hedersgjesten. -Takk skal du ha.

Heia! Lenge sia sist. Går det bra?

Det går fint. Enn med deg? Hørte du skulle legge ut bok hos oss.

-Kjenner dere hverandre? -Ja, vi er fra samme plass.

Vi fikk aldri snakket ordentlig om boken din.

Jeg bare gikk ut fra at det var influenserlitteratur.

-Det spørs jo hva du legger i det. -Altså, blogg i bokform.

Det er ikke skjønnlitteratur. Du skriver jo bare om deg selv.

Men det gjør jo han Knausgård òg, eller hva han heter.

Det skal jeg fortelle Karl Ove når jeg møter ham.

Gjør det, seriøst.

Jeg har ikke lest bøkene hans, men klager han ikke bare over i-landsproblemene sine?

Jeg vet ikke.

Det kan være vanskelig å se grensen mellom Karl Ove selv og fiksjonen, -

- men er det det samme som bloggere driver med?

Eller kan det å vise bilder av rumpa likestilles med en borende prosa -

- som lar kunstneren ta et skikkelig oppgjør med sin egen eksistens?

Du får vel spørre de 400 000 følgerne mine.

Det er mange sårbare unge som følger deg. Det er et stort ansvar.

Det minner meg om en artikkel jeg leste forleden dag, -

- om konsekvensen av å bli konfrontert med porno i ung alder.

Jeg har ikke lest den.

Hvis det første møtet med sex er gjennom porno, -

- kan det ødelegge tenningsmønsteret. Man blir påvirket av det man ser.

Det gir mening at man blir prega hvis hardcore porno er det første møtet med sex.

Men helt ærlig, hvorfor ser du sånn på meg?

Du fremstiller meg som et offer fordi jeg liker å vise frem kroppen min.

Men det er kanskje litt science fiction for deg å tenke at kvinner liker å knulle.

Jeg skjønner det. Jeg er veldig selvsikker i min egen seksualitet.

Jeg er veldig gjerne submissive hele tida.

Det var kanskje ikke spesifikt deg jeg tenkte på. Men takk for innspillet.

Jeg tror jeg ...

... tar meg en nightcap og sier ha det. Men det var veldig trivelig å møte dere.

Hallo, hei. Du, bare ...

Skal du virkelig gå? Eller var det nå du ville ha påfyll?

Etter det.

Nei, jeg skal dra. Opp tidlig i morgen.

Jeg ville bare spørre, siden jeg hadde lovet det.

Nei, altså ...

Vi kan jo ta det hjemme hos meg i stedet? Om du vil.

OK. Jeg henter jakken.

Ja. Ses der nede.

Det er litt dårlig med alkohol akkurat nå. Jeg hadde nach i går.

Rom?

Nei. Æsj!

Jeg liker ikke rom engang. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg har den.

-Da blir det tyrker. -OK.

Glass!

Hun som vasker her, er veldig flink.

Litt for flink, kanskje.

For hun setter jo glassene ... Kanskje her. Hun har nettopp vasket leiligheten.

Det er kanskje ikke rart at de er oppi der.

-Det er den, ja. Nettopp. -Har du smakt den før?

Jeg har vært borti den.

-Det var ikke i går. -Ikke i går, nei?

-Sånn. -All right.

-Skål. -Skål.

-Det er den. -Den er som den er, den.

Ja ...

-Tyrkisk pepper. Er det fra Tyrkia? -Ja ...

-Skal vi sette på litt musikk, kanskje? -Ja, gjør det. Bra.

-Jeg er fra Tyrkia. -OK. Det var nytt.

Nei, ikke sånn.

Nei, glem det.

Sonosen er litt ... Den er litt rar.

(♪ Milkshake - Kelis)

(♪ We Found Love - Rihanna)

... in the light. Nei.

Du kan velge, og så ...

Jeg skal bare på toalettet, så kommer jeg tilbake.

(♪ Nothing's Gonna Hurt You Baby - Cigarettes After Sex)

Hei.

-Hei. Har du vært der, eller? På Santorini. -Om jeg har vært ...?

-På Santorini. -Er det Santorini?

Det er Santorini.

Interiørarkitekten min ...valgte det. Insisterte på det.

Har du vært der?

Jeg har vært der, ja. Mange ganger.

Altså før Tripadvisor ødela den plassen og alle oppdaga det.

Det var bare et helt magisk sted, liksom.

Jeg vet ikke helt hva det var.

Det er vel at det var Atlantis, og at vibben ligger igjen.

-Hva sa du? -Hva da?

-Atlantis? Er det Atlantis? -Ja, de tror at det stedet ...

Fordi det er faktisk helt sykt. At det er ...

Jeg har ...

... hadde en kompis som var helt ...

... helt besatt av Atlantis da vi var små.

-OK? -Det er bare ...

... sykt random, bare.

Forsvant ikke Atlantis under havet?

Jo, den gjorde på en måte det, da. Hele øya er jo en vulkan.

De tror at det var et enormt utbrudd, og da sprengte hele øya -

- og utsletta hele den minoiske sivilisasjonen. En enorm katastrofe.

Syndfloden i Bibelen, det var antakeligvis den hendelsen som ble beskrevet der.

Jøss.

Likevel er Tripadvisor den største tragedien.

-For deg. -Ja, for meg personlig.

Men du, nå ...

-Nå skal jeg gå. -Gå?

-Og så ses vi på forlaget. -Ja.

Vi er jo kollegaer, tross alt.

Det var veldig fint å se ditt hjem.

-Du er hjertelig velkommen tilbake. -Takk. Vi ses.

(♪ Nothing's Gonna Hurt You Baby - Cigarettes After Sex)

Velkommen til familien. Vi gleder oss til samarbeidet.

-Tusen takk. -Takk selv.

Vi ses, da.

-Hallo, det er Nikolaj. -Hei.

Det er Celina Isabelle.

-Hei, du. -Det er kanskje litt rart at jeg ringer.

Du har jo ikke sosiale medier. Jeg antar det er fordi du er dritgammel.

Dere ringte jo hverandre før i tiden.

-Absolutt. -Men du glemte noe hos meg.

Hva da?

Du glemte å knulle meg.

Hvor er du nå?

Jeg står utafor et brunt hus med masse blomster på. Nordstrand.

Det er en magisk ting å møte noen som er nøyaktig det man trenger, -

- akkurat når man trenger det.

Selina hadde funnet han som kom til å gi henne en ny mening med livet.

Og Nikolaj, på sin side, -

- hadde endelig møtt noen som faktisk likte å pule.