Original subtitles

Velkommen til denne ekstrasendingen.

Det ble i kveld kjent at bloggeren Celina Isabelle er funnet død i hjemmet sitt.

Ifølge politiet var det ingen tegn til noen kriminell handling.

Men nå skal det ha kommet nye opplysninger i form av en video.

Ingunn Rensel, hva kan du si om denne videoen?

Det vi vet, er at dødsårsaken ikke lenger kan kategoriseres som et selvmord, -

- men som et drap begått av haterne i kommentarfeltet på avdødes blogg, -

- de som mobbet henne da hun var yngre, og ikke minst oss i pressen ...

Det sies at et menneske dør to ganger.

Første gang når kroppen dør.

Den andre når noen sier navnet ditt for siste gang.

Men Selina skulle gjøre dødsfallet sitt så minneverdig -

- at folk kom til å huske henne for alltid.

Hun hadde bestemt seg for et hvitt tema. Klassisk, uskyldig og ikonisk.

Men det var den lette delen.

Utfordringen var å få alt klart mens hun fortsatt var 27.

For bursdagen hennes var bare ei uke unna.

Hun måtte få voksa hele kroppen minst to dager før spraytanen -

- så fargen ikke satte seg i porene og lagde svarte prikker.

Så hadde hun bare tre dager før den begynte å flakke av, -

- så et eventuelt likskue måtte skje i dette tidsrommet.

Heldigvis var hun på et veldig bra sted i restylanesyklusen.

Leppene var fyldige, men ikke helt duckface.

Det siste måltidet ble kasta opp innen 30 minutter -

- så magen ikke rakk å ta til seg næringa.

Hun hadde også spylt tarmene og ikke drukket det siste døgnet -

- for å unngå at noe kom ut igjen idet hjertet slutta å slå.

For let's face it: Det ville ikke være første gang et bilde av en død kjendis ble lekka.

Faktisk var det det hun håpa på.

Og nå gjensto bare det siste innlegget.

Det som skulle bli hennes viktigste verk, sett av millioner av mennesker, -

- lenge etter at hun var borte.

Det har tatt meg utrolig lang tid å innse -

- at alle haterne mine har hatt rett hele veien.

Jeg er et for jævlig forbilde.

Og et dårlig menneske som ikke fortjener å leve.

Så takk, I guess, for at ...

... dere viste meg hvem jeg egentlig er.

Eller var, da. Når dere ser dette, så er jeg borte.

Så, når alt var klart, -

- kunne Selina sovne fredelig inn mens hun fantaserte om hvordan verden ville reagere -

- når de oppdaga at hun var død.

Det grusomme sjokket.

Angeren over alt de ikke fikk sagt.

Fortvilelsen blant dem som ikke lenger kunne tjene penger på henne.

Og sinne mot dem som var skyld i Selinas altfor tidlige død.

Men størst av alt: den bunnløse sorgen.

Faen, nå hoppa jeg kanskje over noen kapitler her.

For vi var vel egentlig fortsatt i Nord-Norge. OK, kjør!

Det er på tide å snakke om Johan.

Og øyeblikket som forandra ham og Selina for alltid.

For drit i alt jeg har sagt før. Dette er faktisk ei kjærlighetshistorie.

Tross den mye omtalte måseegg-episoden hadde ikke Selina alltid blitt mobba.

Heia!

-Hei. -Var det noe?

Mesteparten av tida ble hun bare ignorert.

Får jeg være sammen med dere?

-Man kan bare være to i denne leken, så ... -Kanskje vi kan leke noe annet?

Vi kan leke gjemsel hvis du står.

En, to, tre, fire, fem, seks, syv, åtte, ni, ti -

- elleve, tolv, tretten, fjorten, femten, seksten, sytten ...

Heldigvis fantes det noen som var minst like utstøtt som Selina.

Men i Skitzo-Johans tilfelle var det fullt forståelig at de andre holdt seg unna.

(Bankelyd)

Johan, hva gjør du ...?!

Ja ... Så vidt jeg har forstått, har det vært avholdt et møte blant de andre foreldrene.

Det er en viss bekymring for at han kan komme til å skade de andre barna.

Johan er jo også bare et barn. Han ville aldri skada noen med vilje.

Jeg ser helt klart de voldelige tendensene hos Johan.

Vi tenker at det beste for ham og omgivelsene her, er at han bytter skole.

Hva vil det hjelpe? Tenk på Johan oppi dette.

Denne skolen er nok litt mindre enn det du er vant til.

Noen av de andre elevene er kanskje litt ... annerledes.

Jeg og mamma er sikre på at dette blir veldig fint for deg.

-OK. God natt. -God natt, gutten min. Sov godt.

Johan lærte raskt at han ikke burde fortelle om den drukna mannen.

Så han bestemte seg for aldri å snakke mer om det.

Han gikk ofte innom den gamle skolen for å vise at han ikke var skummel lenger, -

- som selvfølgelig gjorde ham enda mer creepy.

Men så skjedde det noe.

Hundre! Den som ikke har gjemt seg nå, den må stå!

Gi et lite pip!

Hallo, jeg sa gi et lite pip!

Gi et lite pip!

Pip.

De jentene du lekte med ... De dro. Tenkte bare du skulle vite det.

Det vet jeg vel. Det var ikke dem jeg lette etter.

OK.

Ha det.

-Hvor skal du? -Hjem.

Jeg vet hvor du bor. Har du aldri sett meg?

Jeg har hørt at man ikke skal leke med deg. Er det fordi du har så rare ører?

Det var ment som et engangstilfelle.

Ikke prøv deg på noe, for jeg kan karate. Vil du se?

En god gjerning fordi han sjøl visste hvordan det var å være utstøtt.

Men nå fantes det ingen vei tilbake.

(Synger klappeleksang.)

-Heia! -Faen, Selina. Lær deg å banke på.

Kanskje dere bør lære å låse døra? Jeg gikk rett inn.

Du må ta bilde av meg. Selvutløseren er ødelagt.

Jeg er midt i et raid.

-Kan du ikke bare sette på pause? -Det er ikke sånn det funker.

Sånn. Problem solved.

Om du stiller deg her, så står jeg inntil veggen der.

Ikke der du sitter, men der borte.

Sorry, da. Hva skal jeg si? Er det et problem?

Er du klar?

Nei, ikke ennå. Er du klar?

-Ja da. Skal jeg ta dem nå? -Nei.

Nei, fy faen.

-Hvorfor ler du? Ser det rart ut? -Det var en syk ting å gjøre.

-Ta bilde, Johan. -Ikke før du kler på deg.

-Hallo! Kom igjen. -Nei, bort!

Hvorfor ikke? Er du redd for å få boner?

-Har du aldri sett en pupp før? -Jo. Slutt.

-Please, gjør det. -Hva skal du med dem?

Hva jeg skal?

Selina skulle bli rik og berømt og komme seg til helvete vekk fra det forferdelige stedet.

Nå som hun var ferdig på videregående, var hun blitt blogger på fulltid.

Ikke fordi det var mulig å tjene penger på det.

Mora og Lånekassa forsørga henne mens hun lot som hun tok opp fagene hun strøk i.

Men hun var ikke lenger den eneste tenåringen som skrev dagbok på nett.

Rosablogging, som det nå het, spredte seg som ild i tørt hjemmebleika hår -

- over hele Skandinavia.

Selv om hun i praksis hadde oppfunnet hele jævla fenomenet -

- og fortsatt hadde en trofast følgerskare bestående av andre tapere, -

- var det som i den virkelige verden, hvor de populære, perfekte jentene regjerte.

Hei, dere. I dag tenkte jeg å vise litt cheerleading.

Selv om hun gjorde en dyptgående analyse av bloggene og prøvde å kopiere dem, -

- virka det umulig for ei white trash jente med grusom dialekt -

- uten penger, venner eller sosiale antenner, å konkurrere mot disse jentene.

Det var bare å gi opp. Hun måtte finne en annen måte å bli kjendis på.

Jeg slipper å ta av meg trusa siden jeg er så ung.

Men jeg får 5000 kroner, så det er jo helt fantastisk.

OK ... Kan jeg spørre hvordan denne avtalen ble til?

Det var overraskende lett. Jeg bare sendte bilde av puppene mine på mail.

-Du gjorde det, ja. -Hva?

Har du tenkt over at disse bildene vil finnes for alltid?

Er vi helt sikre på at du vil at ungene dine skal se ...

Mamma, jeg skjønner at det er vanskelig for deg å forstå.

Men jeg har ingen planer om å bli en ensom teenage mom med et middelmådig liv.

Jeg skal bli noe stort.

Noe folk vil ... huske.

Og dette kan være mitt store gjennombrudd.

(♪ Rekviem i d-moll - Mozart)

Celina Isabelle? Ja, vi prata på telefon.

-Er du Alvin? -Det stemmer.

Jeg ble litt sein, men jeg måtte handle noe. Vi skal opp her.

114, der skal vi inn.

Hvis du holder døra, så skal jeg bare ... Herlig. Supert.

Se her, ja. For et rom.

Hvor er ...?

Her er det noe undertøy som du kan prøve på.

-Så du er kostymeansvarlig? -Ja ... Ja.

Jeg er litt alt, egentlig. In charge of the whole operation.

-Du kan skifte inne på badet. -Ja.

Der var det.

All right, da bare prøver vi et par bilder.

Sånn, ja. Prøv å ta litt på deg selv.

Kanskje ikke ned i trusa. Ta litt på puppene, litt sånn sensuelt.

Prøv å ta den halvveis av, men ikke vis nippelen.

Skal vi se.

Skal bare ta en titt.

Om du tenker mer at det er ikke kroppen din i seg selv.

For det er vanlig å tenke at kroppen selger, -

- men det er mer hva du sier med øynene dine.

At du prøver å skape en connection med kamera.

Og så skal du skape en spenning der.

Som at han kan gjøre hva han vil med deg.

Du vil at jeg skal se kåt ut?

Ja, det kan du gjøre. Så ser du dypt inn i linsa.

Og litt mer holdning, mer attitude. Litt mystisk, kanskje. Sånn, ja.

Sånn, ja. Ja, veldig mye bedre.

Enda litt mer attitude, kanskje. Der, ja.

Skikkelig bra. Veldig bra, Selina.

Sånn, ja. Litt mer svai i ryggen. Fantastisk.

Dette ble veldig, veldig bra.

-Oi! -Tusen takk.

Bare hyggelig. Ikke tenk på det.

-Det er første gang i Oslo, eller? -Ja. Hvordan visste du det?

Jeg er jo egentlig fra en liten plass selv.

Så jeg kjente det igjen, da.

-Og nå bor du her i Oslo? -Jeg flytta så fort jeg kunne.

Det var bare å komme seg bort fra det stedet.

Hvis man ikke passa inn, ble man fryst ut. Da hadde ikke jeg noe mer der å gjøre.

Samme her. Alle hater meg der jeg kommer fra.

Da er det åpenbart dem det er noe feil med, for du virker jo som en kjempetype.

Takk, så hyggelig.

-Her hadde du sklidd rett inn. -Seriøst?

-Unnskyld, skal du ha en øl? -Jeg liker egentlig ikke øl. Men takk.

-Men du tar deg en fest? -Om jeg gjør!

-For da har jeg fått tak i noen sånne ... -Seriøst?

Skal bare ta meg en kjapp en her.

-Du kan få, du òg. -Kan jeg ta begge?

-Du trenger nok ikke to, men kjør på. -Tusen takk. Herregud.

Anyways, tusen takk. Det var veldig hyggelig å ta bilder med deg.

-For du går nå? -Ja, jeg må rekke flyet mitt.

-Kanskje vi ses når jeg flytter til Oslo. -Plutselig ses vi rundt, vet du.

Johan, jeg må flytte til Oslo. Det var helt fantastisk.

Bortsett fra at de ikke hadde tacobolle noe sted.

Da jeg spurte om piffikrydder, så de bare rart på meg.

-De hadde ikke piffikrydder? -Nei.

Men det var helt fantastisk. Som å reise til Syden eller noe.

-Så du vil ha tacobolle, med andre ord? -Nei.

Forandring i planene.

Vi skal ta narkotika.

Du er veldig fordomsfull, egentlig.

-Hva med medisinene mine, da? -Du kan ikke gjemme deg bak det bestandig.

Altså, man er ung én gang i livet.

Dette er bare kjærlighet, men jeg tror du har ekte fritidsproblemer.

Hva skal du si til barnebarna dine?

Når du skal fortelle hva du gjorde i livet, er det bare:

"Jeg kan ingenting fordi jeg spilte WoW hele tida."

-Hva er det verste som kan skje? -At jeg blir psykotisk, kanskje.

-Men jeg passer på deg. -Veldig betryggende.

Please, Johan! Please.

Du er min beste venn.

Og jeg vil ha et eventyr med deg hvor vi gjør noe annet, noe spennende.

Ikke bare sitter og ser på TV og spiser godteri ... og du gamer.

-OK. -Seriøst?

Tusen takk! Det blir artig! Takk, takk, takk!

Jeg tror dette blir en kveld vi husker for alltid. Er du klar?

(♪ Clair de Lune - Debussy)

Har du alltid vært sånn der?

Hva mener du?

Har du alltid vært så ... kjekk?

Hvorfor har du ikke sagt noe?

Du vet, det er mye du ikke vet om meg.

Jeg vet alt om deg.

Jeg vet til og med hva du tenker på akkurat nå.

OK, hva da?

At du har lyst til å kysse meg.

Nei. Det hadde vært litt rart. Du er jo som en søster.

Kanskje du syns det er litt spennende. At du egentlig liker sånn ...

Incest.

Vil du høre noe random?

Johan på koreansk betyr sol. Men Selina betyr måne.

Wow. Det er skjebnen.

-Jeg tror jeg må sette meg. -Jeg kjøper noe å drikke til oss.

Heia.

Kan jeg få to tyrkisk pepper? Takk.

Skal du ikke si hallo? Vi er jo tross alt ekskjærester.

Det er vi ikke. Eks-pulere, kanskje.

-Hvordan går det? -Veldig bra.

-Litt trøtt bare, jeg var på en fotoshoot ... -Kan jeg få en pils?

Hvordan går det med deg?

-Ja da. -Er du fremdeles sammen med Emilie?

Hun flytta til Oslo. Skulle studere noe litteraturpiss.

Stakkar. Har du kjærlighetssorg?

Ikke i det hele tatt. Er du aleine her?

Ja. Nei. Jeg er med en kompis som er ...

Snakker om sola som skinner.

-Kan vi stikke? -Nei. Ta disse, så kommer jeg.

-Jeg stikker nå. -Hallo! Johan.

Hva skjer med ham?

Du kan ikke stikke nå. Hva er det verste som kan skje?

Satan, så deilig du er.

Jeg vet akkurat hva du trenger.

Du! Jeg må dra. Sorry.

-Nå? -Ja, sorry.

-Hva faen, er du seriøs? -Vi ses. Ha det, Martin M.

(♪ Bleeding Love - Leona Lewis)

Oi!

Hva faen gjør du her?

Jeg ville bare si at jeg ikke vil være sammen med Martin M.

Og at du ikke trenger å være sjalu lenger.

Tror du det er derfor jeg dro?

Ja ...

Selvfølgelig tror du det.

Du gir faen i hvordan jeg eller andre har det. Du ville bare ha en artig historie.

Du ville vi skulle ta piller for å ha noe piss å snakke om i Oslo.

Fuck deg, Selina.

Til Johans forsvar hadde han holdt ut lenger med henne enn noen andre hadde gjort.

Da FHM-bladet endelig kom ut, -

- flomma kommentarfeltet over av folk som sa seg enig i hvor grusom Selina var.

Så mange kommentarer, faktisk, -

- at Selina endelig innså hva som gjorde henne spesiell.

Folk virkelig elska å hate henne.

Nå som hennes eneste venn var død for henne, -

- var det ingenting som holdt henne tilbake.

Du må være forsiktig. Ikke gå ut alene etter det er mørkt.

Tror ikke du skal være redd for noe. Det er heller Oslo som bør være redd for meg.

Lille uværskråka mi.

Er det Johan?

-Ja, bare kjør. -Du må jo si ha det.

Jeg kan vinke.

Du må jo gå ut og si ha det på en ordentlig måte.

-Heia. -Hei.

Mamma sa at du skulle dra, så jeg ville bare gi deg denne.

Takk.

-Jeg må nesten dra. -Ja, klart.

God tur, da.

Så er det lov å gi et lite pip når du er på andre sida av landet.

Det skal jeg.

Det gjorde hun ikke.

For som du kanskje har begynt å forstå, er dette en tragedie.

De beste kjærlighetshistoriene er jo alltid det.