Original subtitles

Tusen takk!

Velkommen til "Samfundet"!

Dette er en prøveordning.

Først blir disse programmene sendt, —

— og etterpå blir de ordentlige programmene sendt.

Dette med prøveordning er noe de har innført ...

De skal prøvesprenge atombomber.

Og etterpå skal vi sprenge dem ordentlig?

Vi driver med prøveboring.

"Først prøveboring. Etterpå skal vi lage et hull."

Hva er det?

Alt som man gruer seg til, kaller man "prøveordning".

"Vi skal prøve dødsstraff."

I gamle dager hadde man mange prøveordninger.

Forlovelse. Man lovte ikke på ordentlig.

Og så ble det ordentlig etterpå.

Da het det utenomekteskapelige forbindelser.

I dag er det mye mer fair.

Her tror jeg det er en generasjonskløft.

Klart det er en generasjonskløft.

Når du bøyde deg ned for å klappe en liten valp, —

— så kom det fram en kløft der.

Og hvis valpen skled ned, kunne man se det helt tydelig.

—Klart det fins generasjonskløfter. —Gjør det ikke!

—Jeg har venner i alle generasjoner. —Hvem da?

Hæ?

Snu deg mot meg. Det er den halsen. Kalkunhalsen.

Jeg får følelsen av at hun er ganske gammel.

—Du spør meg aldri om å være med ut. —Voldsomt som du hakker!

Hvis du avbryter meg hele tiden, så får ikke NRK kutta dette opp.

Vi vil gjerne ha bort det dumme du sier.

Jeg har en venninne i annen etasje. Hun er 74 år.

—Henne er jeg nesten forelska i. —Er du forelska i Lissi?

—Ja. —Hun er borettslagsformann.

—Det gjør ikke noen forskjell. —Du er livredd henne.

—Hun er min beste venninne. —Det er ljug.

Jeg må på toalettet.

—Bare si: "Jeg skal ut og drite." —Tisse.

Tror du hele Norge er interessert i om du skal tisse?

—Har du ikke på deg Tena—greiene? —Jo.

Da sitter du her, og så kaster du ikke bort tida til NRK.

Det er vanskelig å huske så mye oppe i hodet. Hvor husker dere ting?

Jeg har en følelse av at ...

En tanke. Logg ut. Logg inn.

Da jeg gikk på skolen hadde vi mye eksperimentering med nye fag.

For eksempel heimstadlære.

"Heimstadlære er eit nytt fag." De begynte å snakke annerledes.

"I heimstadlære kan ein læra om heimstavnen sin."

"Stavna der du stevnar frå."

Heimkunnskap var et nytt fag. Egentlig var det husstell.

Del opp i fire.

Sett elevane attmed kvarandre.

Lat dei tella: Ein, to, tre, fire.

Einaren tek tak i panna.

Toaren skrur på plata.

Trearen har fisken i panna.

Firaren kan vente litt.

Er det noke som ikkje er så lett å snakke om?

La oss lage eit lite spel om det. Til dømes pubertet.

Sett opp eit stykkje der elevane skal vere seg sjøl.

Kanskje dei skal få nye navn, så dei vert anonymisert?

Kvifor ikkje la dem spele med dokkor?

Eit dokkespel. Elevane treng ikkje vere synlege.

Nå skal vi ha et lite dokkespel. Jenny? Jens?

You take the dokks ... the doll.

Og hent dokka di, du.

Atle kan også hente dokka si.

Atle, dette har vi snakket om.

—Jeg har ombestemt meg. —Atle, du henter dokka di!

—Det er så barnslig. —Se så flink han er.

No vert det spanande. Kva hender no?

Nett så eg kvepp sjøl.

—Vil dere høre et eventyr? —Ja!

Syk gjeng.

Vil du høre et eventyr? Et eventyr med folk og dyr

og fjell og fjoll og fanteri.

Med onkler i og tanter i og sukkertøy og godteri,

og mye gøy og småtteri.

Og rever og grever med lapper og kapper.

En krakk med Kari Trestakk og sukkertopp som plukkes opp.

Nisser og dverger som bygger i berg.

Per og Pål og Fillefrans og meg og deg og hunden hans.

Finn deg et sted og sett deg ned.

Nå kan du komme med dokka, Atle!

Nå kjem Atle med dokka.

Sjå kor fin dokke Atle har.

Sjå på Atle. Det hadde ikkje dere funnet på sjøl.

Jens? Nå kjem han Jens med dokka si.

Stå her.

Der var han Jens. Sjå kor fin han Jens er.

Nå er Jens alle jentene, og Atle er alle guttene.

Dust!

Det var en gang i et bitte lite land, i det lille landet Lille Mille Mei.

Der bodde tre jenter, som gikk og gjette geiter

og red ride ranke rundt i ring.

Det var lille Pli Plysj.

Og lille Mono Rysj.

Ikke se nå.

Og lille Kling og Bang og Far og Fysj.

Yo.

Ikke langt fra det lille landet Lille Mille Mei

lå det bitte, bitte lille landet Ly.

Der bodde tre gutter, som bare bar putter

og som spiste små smuler og smitt.

Det var bitte lille Len.

Og bitte lille Androgen.

Og bitte, bitte lille Tano Rano Rino Ren.

En dag drar jentene fra Lille Mille Mei

mot myren i det mindre landet Ly.

Og jentene med geitene traff guttene med buttene.

Resten kan du sikkert tenke deg.

Med et Leno Pli Plysj og et Androgeno Mono Rysj,

Tano Rano Rino Ren Kling og Bang og Far og Fysj.

Så vinket de og vinket de og løp og lo og løy.

Dette var bare tull, men jammen var det gøy.

Hva drev dere med nå, gutter?

Kjempeflinke! Så flinke gutter.

—Arteriepinsett. —Arteriepinsett.

Det er ikke arteriepinsett.

—Arteriepinsett. —Arteriepinsett.

Arteriepiruett.

Arteriepinsett.

—Arteriepiruett. —Arteriepinsett.

Piruett.

Arteriepinsett.

Arteriepiruett.

Liker du softis? Du skal få litt ekstra her.

Nå skal De få tuttifrutti på.

Skal jeg pakke den inn for Dem?

Kom tilbake hvis De vil ha flere.

Jeg skal rett og slett gi Dem et kremmerhus til. Fin is?

Er det ikke vakkert? Her kan du vaske sjela di i havets dype klarhet.

—Hva skulle vi gjort uten havet? —Nei, si det.

Hvis noen tar havet, så blir jeg forbanna.

Jeg hadde trædd ham ned på kniven og bløgga ham.

Ingen kan ta fra oss havet.

Brakkvann eller fjellvann er ok, men saltvann!

Jeg skulle ha nappa rangkåten av ham og hengt ham på hjell.

—Men ingen kan ta fra oss havet. —Uten havet har vi ikke mat.

Ikke noe fisk. Ikke reker. Ikke blåskjell.

Uten havet ville båtene ha ligget på land.

Da kunne vi ha gått tørrskodd helt til London.

Ingen hestkuk av noen havtjuver hadde sluppet unna meg!

Jeg skulle ha kokt levra hans i eddik og hel pepper.

Jeg skulle ha skåret ham i sjela og trukket ham gjennom saltvann.

Og nypoteter og smelta smør. Kan du tenke deg?

Hva skulle vi ha gjort uten nytrukket torsk og nypoteter?

Hva skulle vi ha gjort uten havet? Jeg hadde steina ham på flekken.

—Ja, det hadde vel vært best. —Ja!

Du hadde blitt med, ja? Hvor er du fra?

Hva skulle vi ha gjort uten havet?

Hva skulle vi ha pissa i da?

Når man blir forelsket, —

— så blir kroppen sånn at den er litt på autopilot.

Kroppen blir sånn.

Det er en merkelig indre narkotika.

En positiv sinnssykdom.

Jeg husker første gang jeg var kjempebetatt av en jente.

Jeg var fem år.

Hun var vanvittig spesiell!

Hun gikk rett ned i havet og fanget en reke.

Gikk rett ned i havet ....

... og spiste et rått blåskjell.

Hun hadde Mowgli—blikk.

Etter det har jeg vært veldig glad i skalldyr.

Selv om jeg får utslett.

Man blir opptatt av at ting er litt rått.

Akkurat som da jeg traff Mari. Det var som et eventyr.

Hun var spennende og ganske voldelig.

Du sa: "Det var ment sånn."

Da du drog meg ned og holdt meg i et tak

opp bak med armene tvunnet sammen mens du kysset.

Mari, når du tar i er det nesten sånn at jeg må skrike.

Å, du må ikke gå!

Jeg lover deg gull og grønne klær. Jeg skal være her.

Jeg skal ikke la deg bli forlatt i natt.

Å, Mari,

det er deg jeg er glad i.

Mari, det er deg jeg vil ha.

Jeg skal ikke le mer

når du sier at du ikke lar meg gå.

For nå vet jeg at du er den jeg trenger.

Mari, bare ta i meg, men hold meg løst.

Jeg blir med en gang til.

Smil, hvis du vil.

Jeg lover deg gull og grønne klær. Jeg skal være her.

Jeg skal ikke la deg bli forlatt i natt.

Å, Mari, det er deg jeg er glad i.

Mari, det er deg jeg vil ha.

Men da jeg traff Mari som voksen, —

— så hadde hun begynt med fribryting og kjørte panservogner.

Skummelt! Jeg vil ha tilbake drømmen om ...

Mari, det er deg jeg er glad i.

Mari, det er deg jeg vil ha.

Mari, det er deg jeg er glad i.

Mari, det er deg jeg vil ha.

Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.

—Hei sann! —Hei sann!

Et øyeblikk, det er en kis her.

Jeg skulle gjerne sett på den kampanjen.

—Mobiltelefoner? —Da gjetta du riktig.

Du kan velge mellom disse. Én krone.

Og så er det tjue SMS og én MMS etter klokka fire på hverdager.

—Og en ekstra ringetone. —Den nye?

—Og så er det to års bindingstid. —Alle er med?

—Ja, men det er to års bindingstid. —To år?

Og så får du med ett års abonnement på "Sørsamene".

Typisk kampanje. To års bindingstid og ett års abonnement.

Pluss tjue meter skjøteledning. Det gjelder ikke den og ikke den.

Tjue meter?

Og så har du automatisk vunnet to ukers busstur til Tsjetsjenia.

—To uker? —Ja, men det er ikke den og den.

—Men alle disse. —Typisk kampanje.

Og fem liter girolje valgfri fra den kanna der.

—Valgfri fra samme kanna? —Det tar litt tid.

—Fem liter? —Fem liter av den.

—Da er det ikke valgfritt. —Og så en dvergkanin.

—Men du må nesten velge. —Hva heter den?

Fiffi. Det er en kastrert hann.

No problem.

No problem.

Den steinen som veier mest, —

— er ikke alltid den som er vanskeligst å hugge løs.

Kutter du lenken til en jaktfalk som du elsker, —

— vil den komme tilbake til deg. Den trenger din kjærlighet.

Har du fullt av folk overalt på do når du skal tisse, —

— så tiss i buksa di.

Når man blir voksen, så tenker man av og til at dette kommer ikke igjen.

Det fins øyeblikk der man må legge alt annet til side.

Særlig når man får barn. Barn sier plutselig viktige ting.

Min eldste datter sa: "Pappa, hvor var jeg før jeg ble født?"

Jeg begynte å forklare om sædceller og eggceller.

"Nei," sa hun. "Hvor var jeg?"

Så tenkte jeg meg lenge om og sa:

"Det må nesten du svare på. Du var der."

Litt lumpent sagt.

Plutselig er det sånne viktige øyeblikk.

Og så tenker man: Så glad jeg er for at jeg har det sånn.

Det er ikke alltid at man kommer på at man er heldig.

Jeg har en kjæreste, som jeg er gift med, —

— og hun er veldig flink til å si at vi er heldige.

"Vi er så heldige," sier kjæresten min.

"Du kommer til å leve lenge," sa jeg til moren.

"Jeg rykker stadig framover i køen," sa hun.

Men så åpnet hun en flaske vin, og så sa hun:

"Tenk så heldig jeg er som har deg her nå."

For nå er det beste

jeg har å gi.

Nå er en gave fra selve livet.

Men mors tid skrumpet, og år ble til måneder, og måneder ble til dager.

Og til slutt ble tiden litt kort.

Men allikevel var det fine øyeblikk.

For nå er en brønn

full av langsom tid.

Nå er et vindu til evigheten.

Og lenge før det syntes jeg at tiden gikk både fort og langsomt.

Dager ble til uker, uker ble til mange år.

Men allikevel er nå det deiligste. Nå kan jeg eie.

For nå er nå, og her og nå

er du så fin og nær,

og nå er lenger enn du tror,

for nå er nå blitt nå.

De fine øyeblikkene da barna var små.

Det skjedde ikke noe spesielt. Vi var på tur og hadde det hyggelig.

Eller minstemann sovnet på fanget etter et mareritt.

Sånne viktige øyeblikk, som er der fremdeles.

For nå er nå, og her og nå

er du så fin og nær,

og nå er lenger enn du tror,

for nå er nå blitt nå.

Og selv om mor ikke er her lenger, og barna ikke er små lenger, —

— så er nå her fremdeles.

Og nå kan jeg påvirke. Nå er ikke ferdig med å være nå.

"Vi er så heldige," sier kjæresten min.

For nå er nå, og her og nå

er du så fin og nær,

og nå er lenger enn du tror,

for nå er nå blitt nå.

Hold unna! Vi har ingen kommentarer.

Gå unna! Det er ingenting å se!

Det blir pressekonferanse i kveld. Ikke før i kveld.

—Jakken? —Hæ?

Jakken! Han skal ha jakke! Alle har jakke!

Hvor har du gjort av jakka? Vi må dekke ham til.

—Kom dere vekk! —Hva med fingeravtrykkene?

Alle har fingeravtrykk. Kom igjen!

Dette gikk fort. Har du sett!

Akkurat som en hest!

Har du sett på maken?

Å, så deilig å slappe av.

—Unnskyld, kan jeg hjelpe deg? —God dag! Så det er De som bor her?

No problem.

—Jeg var her for et par dager siden. —Det husker jeg ikke.

Jeg valgte den med flest tilleggstilbud.

24? Et lite øyeblikk, jeg bare snakker med en fyr.

—Ja? —Det gikk ikke så bra.

—Hva? —Det gikk ikke så bra.

—24 delt på 3. Hva er det? —8.

Jeg lada den i to døgn, men den ble helt slapp.

—Slapp? —Ja, den beit.

—Satte du kaninen på lading? —Ja, mobiler biter ikke.

—Men ladet du den? —Ja, og så lånte jeg den bort.

Hva var det du lånte bort, og hva var det du ladet?

—Mobilen og kaninen. —Dust.

Jeg har akkurat vunnet 8000 kroner. Jeg er i godt humør.

Vær så god, du får den. Hold deg unna dyr!

Ikke noe til kaninen?

Gå vekk!

Det blir 8000 på hver. Det var en kis som regna det ut.

Flode, mange av disse menneskene skal ta eksamener.

Det er ikke alltid så veldig gøy.

Får man det til, så er det fint.

Får man det ikke til, føler man seg som en taper.

Jeg har strøket til eksamen én gang. Jeg ble kjempelei meg.

Jeg tenkte at jeg er den dummeste her.

Nå har ikke du tatt noen eksamener. Så lur er du kanskje ikke heller?

Det er ordentlig trist når det ikke går bra.

Men det kan bety at man er god neste gang.

En liten trøst til alle som har strøket på eksamen:

Neste gang går det helt sikkert fint!

Puss, puss, så får du en suss. Puss, så får du en suss.

Hver eneste tann med børste og vann. Puss, så får du en suss.

Puss, puss, så får du en suss. Puss, så får du en suss.

Hver eneste tann med børste og vann. Puss, så får du en suss.

Tusen takk!

—Hva heter den? —Fiffi. En kastrert hann.

Jeg har Foffo også.