Original subtitles

Hallo!

Hallo!

—Å, ja. Det var du, ja. —Jeg er litt forsinket.

Jeg har lagd en tegning til deg.

—Måtte finne på noe mens vi venta. —Den er jo kjempefin.

Det liknet veldig på mamma. Du ser det ansiktet. Helt likt.

Det er mange som har armer ut av ørene.

—Hvor mange fingrer har jeg her? —3.

—Hvor mange fingrer har jeg her? —5.

Ikke sant? Det blir litt sånn Paralympics.

Og så har jeg beina ned fra haka. Det er mange som har sånne ...

Uffa meg! Jeg ler meg i hjel! Jeg bare hiver alle dorullnisser i søpla.

Det blir ikke noen kunstner av deg akkurat, men ... Ja ja. Fy faen!

Vi sees i morgen. Takk for hjelpen.

—Hei! —Har du venta lenge?

—Gratulerer med dagen! —Nei ... Tusen takk.

Det er tulpaner. Jeg fant dem i butikken og kjøpte alle de hadde.

Tulipaner. Det heter tulipaner.

—Sikker på det? —Ja.

—Kjøpte du noe kaffe? —Ja. Den er din.

—Å, kafé laté. Det er så godt. —Eller caffe latte.

Jeg kjøpte café latte. Det heter café latte.

—Hvor står det? —Det heter café latte.

—Sikker på det? —Ja.

Det er "g" til slutt i navnet mitt. Jeg heter Ingebjørg.

—Er du sikker på det? —Jeg heter Ingebjørg!

Kom, så får vi oss noe å spise. Hva har du lyst på?

—Vet ikke. Det er det samme. —Da tar vi en bagette.

Bagett. Det heter bagett.

—Det heter bagette? —Nei, det heter bagett.

Tenk så heldig du er som har fått tak i den leiligheten så billig.

Jeg gleder meg sånn til å bo sammen ...

De var fine! Kjempefine. Fin farge til kjøkkenet.

Vi kan jo begynne med én kopp. Vi kan drikke av samme kopp også.

Men seng har vi jo!

70 cm er litt trangt for to, men da blir det bare litt trangt og koselig.

Ja, hallo? Hei, mamma.

Ole og jeg er på Ikea og skal kjøpe ting til den nye leiligheten hans.

Jeg lurer på om han ikke kjørte nå.

Jeg tror han kjørte.

Nei, jeg tror ikke vi skulle flytte sammen allikevel.

Du skal ikke forbi Ikea, du?

Da er dere klare for forretten?

Det er en strutse—carpaccio på en seng av ruccolasalat og pesto.

Så har vi et anslag av kapers og vårløk.

På toppen har vi en spiss saus av balsamicoeddik og krepsekraft.

I bunnen ligger en chorizopølse som gir et skarpt preg.

Det hele toppes med et mildt eggedosisskum av vaktelegg.

Vel bekomme.

—Unnskyld? Det her er ...? —Det er forretten.

Ja, det er selvfølgelig forretten. Det visste jeg.

Men jeg lurte på hvor eggedosisen var. Helt nøyaktig.

Den er ... der.

—Der? —Nei, litt til høyre.

Det lukter veldig godt. Det ser nydelig ut. Takk.

Det ser godt ut. Det gjør det. Ser veldig godt ut.

Det var nydelig!

Hei! Bare sett deg der. Kondolerer med din bestefar.

Takk. Nå var han ikke akkurat fornøyd med å være syk.

—Var han mye syk? —Han var kjempedårlig.

På slutten ville han ikke leve lenger.

—Hadde han mange barnebarn? —Ja, vi var 9.

Vi var og besøkte ham. Det var aldri stille i huset.

Det er så forferdelig! Grusomt! Det er bare død og elendighet.

Og blodpropp og kreft og alderdom ...

—Det er jo ille. —Jeg takler det nesten ikke mer.

Det ordner seg, det her.

Er det det skjemaet som skal ...? Da er det vel å begynne på toppen?

Blomster. Det må vi vel ha.

Og så musikk. Cello.

—Cello? Jo ... Nei. —Saksofon, kanskje?

Er det bedre? Fyll ut saksofon, du. Sånn, det gikk jo bra.

Godt å vite at man har mennesker rundt seg i en tid som dette.

—Nei, det skulle jo bare mangle. —Unnskyld, kan jeg bare avbryte?

Nå har de ringt fra Legevakten.

Mannen din er på vei i ambulanse med store hjerteproblemer.

De bad deg om å ringe.

Nå skal han ha oppmerksomhet igjen.

Typisk! Jeg sitter jo i møter. Jeg har ikke tid til dette her.

—Kan du være barnevakt i kveld? —Nei.

Jeg kan ikke forholde meg til dette. Det må jeg ta etterpå.

Da er vi vel ferdige?

Hvis det er noe jeg lurer på med bestefaren din, kan jeg ringe deg?

Ja da. Det er bare hyggelig.

Da har vi kommet fram til hovedretten:

Et hvitløksmarinert lammelår fra Vestlandet.

Disse lammene er slaktet mellom uke 13 og uke 16, —

— så det blir nesten som en abort.

På Vestlandet vokste disse lammene opp på en liten gård.

Lammet dere snart skal få hilse på, het Krengle.

Krengle likte å løpe, så han har en fettprosent på 5 %.

Til Krengles lår skal dere få —

— en rødvinssjy, sauterte grønnsaker og nypoteter.

Ja, det glemte jeg å si. Krengle hadde nettopp debutert seksuelt, —

— så dette vil nok kjøttet bære et litt søtlig preg av.

—Se, Maria, hvor fager han er. —Han må legges i en krybbe.

Fy faen!

De er kommet for å møte vår sønn.

Ja, nå likner du på Maria med det putevaret rundt huet.

Vi er kommet for å møte jordens frelser.

—Hvem er det som er din? —Hun spiller Maria. Helt på trynet!

Ikke noen Wenche Foss, for å si det sånn.

Nå vil jeg at du skal puste godt ut og tenke tilbake til den kvelden.

—Går det greit? Er du klar? —Ok.

Bare ta deg god tid.

Noen du drar kjensel på?

Det er kanskje nr. 2.

Kan nr. 2 ta et skritt fram?

—De kan ikke se oss? —Nei.

—Kan han snu seg rundt? —Kan nr. 2 snu seg rundt?

En gang til? Nei, kanskje ikke det.

—Noe du vil at han skal si? —Ja, gjerne det.

—Hva vil du at han skal si? —Jeg skal bestemme det?

—Noe han sa den kvelden? —Det han sa, var: "Hei, du dama."

Ok. Kan nr. 2 si: "Hei, du dama."

Hei, du dama.

Og så: "Du er lite ikke dritfin, da."

Kan nr. 2 si: "Du er lite ikke dritfin, da."

Du er lite ikke dritfin.

Nei, jeg er ikke så dritfin! Tøysekopp!

Du er ikke så verst lite dritfin, du heller.

Du? Du har ikke mista noen veske, har du det?

Nei. Ikke noe som helst som er rappa?

Nei.

Skal jeg bare stryke navnet ditt fra lista mi?

—Da kan du bare bli med meg. —Nr. 2 var veldig kjekk.

Er det mulig å få telefonnummeret hans?

Nei, ikke det ... Nei, det skjønner jeg.

Det skjønner jeg. Jeg respekterer det.

—Da sees vi på torsdag. —Ha det bra, mamma.

Å, Herregud! Hun prater så mye noen ganger!

Det er greit at hun sitter mye alene, men hun må la andre få snakke.

Det var rett før jeg sa det til henne sjøl.

"Å, jeg bare må prate. Jeg elsker å høre min egen stemme."

Ikke sant? Greit nok at hun er hjemme og er syk, —

— men når hun begynner å snakke om sosialkontoret ...

"Å, jeg har så problemer med hoften min. Den detter nesten av."

"Hei, kan du bære hoften min til disken?"

Hun begynner å bli gammel. Det er nesten litt søtt også.

Det er enormt søtt med napoleonskake over alle.

"Å, unnskyld, spyttet jeg litt napoleonskake på deg?"

—"Skal jeg gjøre det en gang til?" —Hun spytta ikke så mye.

Napoleonskake til alle. Hun er ganske stygg, egentlig.

Ja ... Bare sånn interessant stygg.

Eller mer interessant.

Moren din, er hun noe særlig bedre?

"Skal jeg komme og bake betongkaken min en gang til?"

Du kunne bare sagt det med betongkake ...

Det er jævlig lett å snakke med munnen full av sement, da!

Er det mulig å få litt oppmerksomhet når man går forbi her?!

Da er vi kommet fram til desserten, som er kokkens overraskelse.

Her har kokken lekt seg litt.

Dere skal spise en sjokolademousse med bær og vaniljesaus.

Med artige små detaljer i hvit sjokolade.

Vi har kalt retten for "crotte flottante".

—Som er ...? —Flytende ekskrementer.

—Eksperiment? —Nei, ekskrementer.

Vel bekomme.

Det ser godt ut.

Vær så god.

God?

Nei, vet du hva ...

En øl.

—Hei! —Hei!

—Koselig! —I like måte. Hils på venninna mi.

—Er du her mye? —Nei, ikke så veldig mye.

Jeg har bodd i Mexico, så jeg har akkurat flyttet hit.

Jeg har også vært i Mexico nå nylig. Hvor var det du bodde?

Helt nord i landet. Piedras Negras.

—Der kommer faren min fra. —Kødder du? Faren min også.

Det var der jeg var.

Jeg bodde på et lite sted, Casa del Cuevas.

Hvis du har rådhuset her, så går du litt bortover gata, —

— så kommer du til Supermarcado ... Og så ligger huset der.

Jeg bodde rett over gata. Det er det grønne huset du bodde i?

—Ja. —Så kult! Hva gjorde du der?

—Jeg studerte musikk. —Veldig bra. Teater studerte jeg.

—Hallo! Jeg elsker meksikansk teater. —Det er så fargerikt.

Men du ... Meksikansk musikk. Søs— tera mi studerte der. Grete Santini.

Grete Santini? Hun var sammen med bestekompisen min.

Sier du det? Da er du Hans Joentinos?

—I egen person. —Helt utrolig!

Hun har snakka så mye om deg! Om hvor kjekk du var.

Og hvis vi kom til møtes, så hadde vi masse å prate om.

Det her er helt sprøtt. Jeg får helt frysninger.

Men hva slags annen musikk liker du?

—Jeg hører mye på Mano Negra. —Mano Negra er bandet mitt!

Det er så bra! Særlig den siste cd—en eller en av de første, Casa Babylon.

—Det er den beste. —Nei, hør på den første.

Fy faen, den er så bra!

Du syns den er best? Jøss. Jeg er ikke helt enig med deg.

Men det var hyggelig å møte deg. Snakkes!

Ha det!

—Er ikke han søt? —Jo, men det var ikke 100 % klaff.

Når er det jeg skal finne mannen min?

Du, lille venn, hør her ... I kveld skal vi to bli drita.

To øl og to shots.

Hei! Hei hei!

—Hallo! —Hei. Vær så god.

Jeg skjønner ikke hva du sier.

—... med pommes frites. —Det skal du få.

Ja, det skal bli deilig. Var du så sulten? Ja ...

Ja ...

Du, er det mulig å få litt privatliv her?

Er det pupper som er så spennende?

Er det pupp du vil ha? Skal jeg vise deg puppene mine?

Det er ikke noe problem, det. Fornøyd nå?

Det var veldig varmt her.

—Er dere ferdige? —2 sekunder.

—Du, skal jeg ha luggen sånn? —Nei.

—Hei. —Hei.

Men så nydelig!

—Og du ser merkelig godt ut. —Takk.

Det gikk jo så fort unna. Jeg har jo gjort øvelsene mine.

—Hvor lang tid tok fødselen? —20 minutter. Hun var jo så liten.

Litt verre når du ligger i 24 timer og klemmer ut 5000 kg.

Men se!

Nå tror jeg at visittiden er over. Det hadde passet best om dere gikk nå.

Mamma og pappa skal bare kikke litt på babyen til damen ved siden av.

Det hadde vært hyggelig om dere pratet med meg også.

—Naturligvis. Vi sa jo det. -Se, hun smiler!

Bestemor, hør på meg. Jeg har begynt å prate.

Nå må du slutte å skape deg. Ta lite grann vann.

Jeg har nok vann i kroppen fra før av!

Hvis vi sier 4?

Ok. Greit. Ha det!

Det er bare mobilen min. Hallo? Hei.

Hallo? Ja. Kan jeg ringe deg når jeg kommer hjem?

Ja, det gjør jeg. Ok. Ha det.

Sorry. Nå ringer det hele tiden. Hallo?

Kan jeg ringe deg når jeg kommer hjem? Ok. Ha det.

Ja.

Hallo?

Fine pupper.

—Nice coconuta! —Takk.

Big melonas!

Big melonas!

Coconuta! Big melonas!