Original subtitles

NORSK TEKST AS Solveig Aarflot

"Dette er huset vårt i Pennsylvania hvor far arbeider i gruva."

THOMAS DORSEY UNDERVISER I ALLE INSTRUMENTER

-Ikke bra. Du spiller for dypt. -Kanskje jeg bør slutte.

Jeg lovte faren din å lære deg å spille, og det akter jeg å gjøre.

Gi den til meg.

Det der er ikke noe instrument, og det du spilte, var ikke musikk.

Hør her nå.

God ettermiddag. Skulle ikke dere øve?

-Vi ville bare ha litt frisk luft. -Gå inn og blås luft i hornene deres.

Kom inn hit. Dere vet hvor jeg vil ha dere. Av med skoene.

-Kan jeg gå hjem nå? -Ja, og kom til samme tid i morgen.

Gå hjem med deg, nå. Det er nok nå.

-Vi har jo øvd i to timer i dag. -To timer til, så får dere skoene.

-Hvorfor må dere alltid lure meg? -Andre trenger ikke øve hele tiden.

-De slipper å spille. -Jeg må snakke med foreldrene deres.

Hvorfor må jeg spille saksofon? Jeg er den eneste her som spiller det.

Det var derfor jeg ga den til deg. Du kan skape deg et navn med den.

Det samme med trombonen til James. Ingen dype toner nå.

En, to...

-Her er eplene, mrs Dorsey. -Takk, og hils takk til mor også.

-Kan jeg bli en stund? -Ja, det er bare koselig.

-Guttene må øve litt. -Jeg liker å høre på.

Dette kaller jeg ikke musikk. Ta det om igjen fra begynnelsen.

Det gjør meg vondt, som han driver dem.

Jeg ville ikke hatt dine lepper når jeg skal spille.

"Jeg vil ikke hatt dine lepper..." Du er rene komiker'n, far.

Skal gi deg komiker, jeg.

-Hva er det du snufser for? -Nå kommer du for sent, Tom.

Far må i gruva, så jeg skal ta meg av dere.

Ikke protester. Du lærte vel heller ikke å spille på én time.

-Dere to må holde på. -Ja da, det skal vi.

-Pass på at de øver. -Det skal jeg.

-Adjø, Tess. -Adjø, Tom.

Vil du se etter paien? De er snart ferdige.

-Spill det far sa. -Enn når du setter i gang, da?

Jeg er eldre. Hør her hvordan den skal spilles.

Og hva er galt med å spille det på denne måten?

-Slik spiller du ikke når far er her. -Du er vel ikke blitt høy på pæra?

-Skal vi gjøre noe med det? -Ja, så menn.

Ålreit, da går vi ut.

Hold opp!

-Du ba om det. -Ikke på munnen!

Ålreit, da lar jeg de to paiene i ovnen bli brent.

Eplepai!

-Jeg står her til paien blir brent. -Eplepai!

Hvem spilte galt denne gangen?

Sa du noe, mor?

Jeg burde gi dere juling, men jeg lar det være. Nok øving for i dag.

Her er skoene deres. Dere kan få gå på kino, og ta Jane med dere.

Men husk: ikke et ord til far, ellers flår han oss, alle sammen.

Paiene var fine. Du er flink som megler.

De sloss egentlig ikke. Bare diskuterte...voldsomt.

De er jo irer. Det som er verre enn å være irsk, er ikke å være irsk.

Tom Mix må ha fanget kvegtyvene tidlig.

Hva er i veien, Tom?

Dårlig nytt. Alle gruvearbeiderne er permittert.

Akkurat nå som det gikk så bra. Vil det vare lenge?

Lenge nok til å bli blakk. Gruveselskapet er visst utkonkurrert.

-Er det noe kaffe igjen? -Ja, og du kan få deg litt varm mat.

-Hvor er guttene? -Jeg...lot dem gå ut en tur.

-Derfor alt dette om Tom Mix. -Det er min skyld.

Jeg sendte dem på kino. De har jo så sjelden moro.

-Det blir enda mindre moro etterpå. -Skulle ikke tro du var glad i dem.

Du må forstå hvor mye musikken kan bety for dem.

Du vil vel ikke la dem vokse opp her? De må få en sjanse, Tess.

Det er ingen framtid her. Og mindre arbeid for hvert år.

Jeg må gi dem mer enn det. Guttene mine skal bli til noe.

Å spille er det eneste jeg kan. Det kan jeg lære dem.

Jeg hadde ingen, men jeg kan lære dem å spille.

Jeg kan ikke gjøre så mye for dem, men det kan jeg iallfall.

Du vil vel ikke at de skal bli som meg?

Jeg ville likt at de ble som deg. En bedre mann fins ikke.

Det skal mer enn kjærlighet til i denne verden. Det skal mer til...

Selv om mor lager sukkertøy, hva annet har vi?

Jeg tar imot bestillinger og får penger for det, som en vanlig butikk.

Nå da far ikke har arbeid, må vi jo hjelpe til.

Jeg vet at guttene er litt unge, men jeg tror det er bra for dem.

Ja, du vet vel best, Tom.

-Far er gått. -Det stemmer, så sett i gang.

-Du behandler oss som småunger. -Far har sagt at dere skal øve.

-Jeg har vært for snill med dere. -Far har fått deg til dette.

Når dere får familie selv, vil dere forstå. Gjør som far sier, nå.

-Hvis det betyr så mye for deg, så. -Ja, vi lover det.

-For sikkerhets skyld. Av med dem. -Men mor, vi lovte det jo.

Dere er glad i moro og bør ikke love mer enn dere kan holde. Av med dem.

Mor blir visst lurere og lurere.

Jeg pleier alltid å leie orkester utenbys.

Nettopp! Jeg tilbyr deg noe nytt: en trombone og en saksofon.

-Saksofon, hva er det? -Noe nytt for danseband.

-Rene englesangen. Du vil like det. -Du vil jo ha 5 dollar mer enn andre.

-Jeg ber deg bare om å la oss prøve. -Kanskje folk her er interessert.

-Ålreit. Få navnene. -De er bra...karer.

Det er de sikkert, men jeg må ha fortegnelse.

På trommer: Chris Mathews, god rytmefølelse. Fele: Fred Brook.

Trompet: meg selv, og som dirigent.

2. trompet: Tom Jeffries. Piano: Eddy Hall. Bra karer, begge to.

-På saksofon: James Dorsey. -Din bror?

På trombone: Thomas Dorsey. Junior.

Nei, stopp der. Ikke de to guttene dine?

-Og jeg som ga deg fem dollar mer. -Det vil doble fortjenesten din.

Med de to ungene som spiller for dype toner?

-Dessuten slåss de bestandig. -Klart det!

Enn om jeg vil at de skal slåss. De må venne seg til å kjempe seg fram.

Nok om det. De bare står der og gjør jobben sin.

Ikke vær redd for dype toner. De er fine musikere. Jeg har selv lært dem.

La oss få en sjanse. Liker du det ikke, betaler du ikke fem flate øre.

Ålreit. Hvis du lover det, så.

-Men to unger... -Paddie Gorman..!

Ta et glass øl og hiss deg ned.

-Er det noe galt? -Ikke hvis du danser med kona di.

-Det låter vakkert, Tom. -Med dette bandet blir alt vakkert.

Det er så gode at de nesten overgår meg.

Det er best de ikke får vite det. De spiller godt sammen.

Holder de sammen, kan de legge verden for sine føtter.

Jeg er ikke så trygg på Gorman. Han liker ikke guttene.

Han tror at de slåss så snart jeg snur ryggen til.

Nei, Tom.

Du sa de var gode. La dem få vise det selv nå.

Det skal jeg sannelig.

-Det er en skam. -Hysj, der kommer mrs Dorsey.

Hva gjør det? Hun bør få høre det.

Med en musiker til mann er vel ditt liv annerledes enn andres.

Men det er over hele byen i morgen at de stakkars små guttene-

-må opptre offentlig i et band på Gormans danselokale.

-Hva er galt med Gormans lokale? -Her i byen mener vi, mrs Dorsey,-

-at et danselokale ikke er et vanlig sted å oppdra barn i.

Vanlig? Jeg er så annerledes at jeg passer mine egne saker.

Dette nytter ikke, Kate.

For noen sladrekjerringer. Ikke gråt, mor.

Ikke bry deg om de derre Butinsky-damene.

Nei da. Og jeg er stolt av dere. Det vil jeg bestandig være.

-Vi skal vise dem, ikke sant? -Det skal vi.

"Og guttene mente hvert ord de sa."

"Årene gikk. De ble voksne og startet sitt eget jazzband."

"Janie Howard sang i bandet deres. En epoke i mitt liv var slutt."

Der stoppet den. Hvorfor trår du ikke på gassen, Jane?

-Jeg gjorde det, Tommy. -Prøv igjen.

-Jeg forstår ikke dette. -Hva med å trykke på den?

Da kan du gjøre din lykke i "The Wild Canaries".

-Fant dere noe, Jimmy? -Det er visst ca 3 km til neste by.

-Hva er det nå? -Den vil bare ikke gå.

Vi tenkte nesten det da den stoppet.

-For 50-60 spenn blir den som ny. -"Bare" 50-60, ja.

Vi får nok inn gryna.

Er vi The Dorsey Brothers eller The James Boys?

-Hold opp med morsomhetene nå. -Litt motgang knekker da ikke oss.

-I Indianapolis var vi bare 4 dager. -Vi skulle jo ikke være lenger der.

-I Stubenville var vi bare én dag. -Hvem vil bli der?

Husk det, karer. Enhver må få litt regn i livet...

-Du sier ikke mye. -Gutta har vel sagt det meste.

Vi hadde det nesten bedre i gruva.

-Enda en gledesspreder. -På tide noen sier noe fornuftig.

-Så Deres Høyhet liker ikke dette? -Nei, jeg gjør ikke det.

-Den går! -Hopp inn!

-Grand Hotell, det må være en spøk. -Bedre enn der vi var i går.

-Lobbyen ser bra ut. -Vi drar til Jefferson City i morgen.

-God kveld. -God kveld. Har dere ledig rom?

Over stokk og stein vi brekker våre bein, men navn gjør aldri skade.

-Det er sju av dere. -Seks.

Jeg tar toget til Chicago om en time mens det er billetter igjen.

-Du kan ikke dra nå. -Hvem skal spille piano da?

Jeg forstår deg, men vi har avtale i Jefferson i morgen.

Alle arrangementene for Jane er basert på deg.

Jeg beklager, men jeg har bestemt meg. Ha det, folkens.

-Noen andre? -Er vi ventet i Jefferson i morgen?

Da blir vi.

-Det var da enda bra. -Men vi har fremdeles ikke pianist.

-Kjenner du en pianist her i byen? -Der inne har vi et mekanisk piano.

-Vi er for få til å bære det. -Det er en...men han er død.

-Da tilhører han... -Hold munn!

Vi har en som spiller på kinoen. Det er like nedi gata.

Er han ung? Sørg for innsjekkingen, Foggy. Du blir med oss, Jane.

-Hvorfor skal jeg det? -Moralsk støtte. Agn til kroken.

-Ikke så verst. -Tror du vi kan lure ham med oss?

-Vi? -Du kan hjelpe oss å overtale ham.

-Skal du gå gjennom livet slik? -Hva angår det deg?

Du øder talentet ditt her.

Har du lyst til å bli med i et friskt 7-manns jazzband?

Vi er profesjonelle og på vei opp mot stjernene.

Vi stopper ikke før vi er på toppen. Tenk for en framtid.

-De mener NY, lysreklamer...du vet. -Ærlig talt, så vet jeg ikke det.

Hun mener fine steder. Reise fra sted til sted.

-Prøv en gang til. -Jeg gjør så godt jeg kan.

Smil til ham.

-Når er du ferdig i kveld? -Om en halv time.

-Jeg må sette opp setene først. -Karene her hjelper deg så gjerne.

Unnskyld, men nå begynner jakten.

-Du liker sikkert de andre. -Det jeg har sett så langt, er bra.

Her er vår nye pianist Bob Burton.

-En prøve, så direkte til Jefferson. -Jefferson er avbestilt.

-Vi snakket med dem i telefonen. -De kan ha det så godt.

Hva gjør vel en avbestilling eller to. Det går jo opp og ned for alle.

Jeg skriver til Artie i kveld. Han svikter oss nok ikke.

Vi har sikkert noe allerede i morgen. Du skal få beskjed.

Vent nå litt.

Vi har visst lovt for mye. Alt vi har, er håp og bønner.

-Du bør kanskje holde på jobben din. -Vi skulle gjerne hatt deg med.

Jeg vil gjerne bli med dere. Miss Hard hadde noen gode ideer.

-Angående arrangement og slikt. -Ja, da kan du øve med oss i morgen.

-Fint. God natt. -God natt.

I denne delen synger du bare med pianoet. Det løfter nummeret.

-Jeg skrev den for en som deg. -Håper jeg yter den rettferdighet.

Sikkert. Jeg skal instruere deg.

Jane, kan du vaske dette? Det er bare et par sokker.

Ja, legg dem der. Er det ikke glamorøst?

-Når trombonen... -Jane, siden du ikke er opptatt...

-Hva mener de med "ikke er opptatt"? -Er du flink til å stryke klær?

Du skulle sett meg med slumretepper og servietter.

-Nå får vi prøve å arbeide litt. -Intim harmoni. Hvordan går det?

-Fint. -Jeg visste at dere passet sammen.

-Har dere sett Tommy? -Han hører om det er svar fra Artie.

-Siden du er ledig, jeg har skjo... -Kom med dem. Legg dem i en haug.

-Takk. -Ingen årsak, og lukk døra.

Skal vi prøve å ta det i sammenheng for en gangs skyld?

-Likte du det? -Det var fint, Bob. Nydelig.

Ingen bestillinger for bandet deres.

Du og din bror kan få jobb i Whitemans band hvis dere kommer.

Det kan bli gjennombruddet. Mange ville gitt sin høyre arm for det.

Jeg ville gitt begge, men da måtte jeg spille banjo med føttene.

Litt av en sjanse, men vi vil jo ha eget band, ikke bare en jobb.

Ikke et ord til noen, Foggy.

Sfinksen er rene skravlebøtta i forhold til meg.

Unnskyld. Er du fyren med orkestret?

-Jeg har lett etter deg. -Få se fullmakten din.

Dette er en radiosending. Har dere hørt om radio?

Den dingsen som sier sånn?

Den er forbedret. Vi vil prøve med et orkester på lufta.

-Det har aldri vært gjort før. -Har du ikke noe annet?

-Vi jobber for penger. -Dere får 50 dollar.

-Det er jo ikke så mye, men... -Jeg vet ikke hva de andre vil si.

-Vi er profesjonelle, vi har et ry. -Dere kan godt være anonyme.

-Hvor vil du ha oss, og når? -Bradock i Cedar Springs i kveld.

-Greit, mr..? -Dewitt.

Bandet skal være der. Jeg må si det skånsomt til dem.

-Tenk at Artie fikk oss hit. -Bare vi får betalt, er det greit.

Jeg har skaffet to mann til. Det skal bli stort.

-De har jo ikke øvd med oss. -De leser noter. Jeg skal gi signal.

Dette er mikrofonen. Med den kan deres høres over to stater.

-Da må vi sannelig spille høyt. -Ja, særlig dere bakerst.

Ikke glem at du skal synge til pianoet.

-Skal bli, maestro. -Takk.

Ferdig!

Høyere!

Jeg kan ikke høre deg...!

Svakere!

-Hva er det? -Har du solo nå?

-Jeg hadde lyst til det. -Ingen andre har solo.

Vi må ha vindskjermer og ørevarmere hvis du ikke demper deg.

Mine herrer, er dere klar over at alt dere sier her, går på lufta...?

Ålreit, vi setter i gang. Og nå kan dere krype ned i tilfluktsrommet.

-Stopp! -Kast dem ut!

-Ikke rør broren min. -Hold opp!

Den stakkars mikrofonen min!

Ha deg vekk!

Hjelp politi! Det var alt, folkens.

Hva med gryna? Vi ble lovt 50 boks.

Hvis du blåser hardt nok, kommer det kanskje ut noe der.

-Jaså! Hvor er Eddy og Feld? -De sa at de hadde fått nok.

Greit. Vi skaffer nye og fortsetter.

Jeg har et fornuftig forslag, men det hører du vel ikke på.

-Vi kan dra direkte til NY. -Å oppgi turneen når det er like før?

Artie var overbegeistret for planene våre.

Greit. Men jeg fant en lapp fra vårt siste sammenstøt.

Ingen bestillinger. Ikke engang utsikter til jobber.

Undertegnet: Artie.

-De krangler igjen. -Må du alltid gå imellom dem?

Artie bygger luftslott.

Vi startet nok for tidlig. Det går nok bedre neste gang.

Imens kan vi jobbe for Whiteman og hjelpe de andre så lenge.

La oss gi oss med det nå.

Han har rett, Tommy. Husk at mor sa at dere bør holde sammen.

Ålreit, du vinner. Men vi skal få til vårt eget band likevel.

Beklager at det gikk slik. Når vi begynner igjen, kan vi...

Jeg syns vi var godt i gang. Kom, så går vi.

"De dro til NY da radioen nettopp hadde gjort sitt inntog."

"Og de store orkestrene fulgte opp."

"The Vallees, The Lombardos, og kongen over alle:"

-Hva har du funnet ut, Artie? -Ikke noe ennå. Dere er jo så nye.

Du må skaffe en avtale nå. Vi er klare for det.

Jeg arbeider med saken. Dere er tross alt ikke Whiteman ennå.

Låtskrivere ga meg telefonnummer. Se på dem i tilfelle...

I tilfelle..? Som om vi ikke har nok av slikt.

-Du har en nydelig stemme i kveld. -Det må være det nye gurglevannet.

Så uromantisk. Jeg hadde håpet at det kom fra et bevende hjerte.

Jo, det må nok ha vært...gurglevannet.

Du også har en nydelig stemme i kveld, Gertie.

Kom, så synger vi serenade for en and.

Ikke for å være utidig, men kaster du ikke bort talentet ditt her?

Vi kan ta Chicago-tilbudet. Det kan jo føre til noe.

Jo, men...

Du kan ikke forlate Tommy og Jimmy.

Vi kan ikke vente i all evighet.

De er nødt til å begynne igjen. Og de trenger meg, de trenger oss.

Du tenker visst mye på dem.

Vi vokste opp sammen. De er som brødrene mine.

Jeg vil at de skal lykkes. Da vil det gå bra for oss også.

-God kveld, chef. -God kveld. Vakker som alltid.

-Jeg vil ha et dannet språk, takk. -Det er ikke på menyen, Deres Nåde.

-Kaviar og skilpaddesuppe først? -Himmelsk.

-Hva med presset and i kveld? -Nydelig brett.

Jeg tar stekt guineansk høne under glass.

-Har dere villris? -Nei, bare tam. Men vi kan erte noen.

Jeg skal ha brett...presset and, artisjokker og kapersdressing.

-Is med friske jordbær til dessert. -Perfekt.

Og en mokkakopp med litt konjakk.

Med andre ord: det vanlige.

To hamburgere med alt tilbehør.

-Men bare fordi du vokste opp med... -Før jeg glemmer det. De strofene...

-Kjeder jeg deg? -Nei, jeg lytter.

Det jeg skulle til å si, var... Vi kan like godt ta en duett.

Ta det om igjen. Gjør det igjen i samme rekkefølge.

Er dette en privatforestilling?

Som jeg har strevd med den strofen.

Jeg aner ikke hva du snakker om.

Det er en konsert.

-Så flott! Jeg visste ikke... -At jeg likte seriøs musikk?

Enhver klovn har et ønske om å spille Hamlet?

Mener du virkelig at glasspillet mitt var til hjelp?

Selvfølgelig. Et geni tar inspirasjonen når den dukker opp.

Jeg skrev den for trombone og saks. Moderne og hel-amerikansk.

-Den er skjønn, Bob. Pass på den. -Til siste takt.

-Ble du forbauset? -Hvorfor skulle jeg være det?

Du gjør vidunderlige ting med musikken. Hvorfor ikke seriøst?

Kanskje det hvis... Hvis du vil bli hos meg for alltid.

Vent med løken.

Det var som måneskinn i august.

Du vil bli en nydelig brud. Det er sesong for det nå.

Ikke noe svar?

-Jeg skulle så gjerne, men... -Jeg forstår.

Tommy og Jimmy...

Vi greide det. Jimmy sa i telefonen at vi alle har fått engasjement.

-Var ikke det flott, Bob? -Det får vi nå se på.

Unnskyld, jeg glemte løken.

"Denne gangen kalte de seg Dorsey Brothers orkester."

"Jobben på Sand's var veien mot Island Casino."

"Det var der de virkelig slo igjennom."

"Det skulle fortsatt slik."

Er dette en likvake? Vi må få litt mer liv over det.

Vi skal få det til, selv om det tar hele natta.

-Du mener hele morgenen. -Ja, hele morgenen.

Vi tar det om igjen.

-Fremdeles feil. -Det er for fort.

-Det skal spilles slik. -Du tror det skal spilles slik.

-Det kan du gjøre når det er din tur. -Jeg kan ta over med det samme.

Dere har kranglet om dette hele tiden.

-Hvorfor ikke slutte av nå? -Ålreit, øvelse i morgen kl 12.

Vi sier kl 3. Vi har jobbet så hardt at vi er helt utslitt.

-Det er mitt band også. -Dere blir vel med til Arcadians?

Vi er visst litt groggy. Nå går vi og hører på skikkelige musikere.

Skulle ikke vi på Onyx sammen?

Jo, men jeg måtte si noe for å stoppe dem.

-Vi må da snart kunne gå ut alene. -Jeg er så bekymret for dem.

De krangler om alt for tiden. De ødelegger alt de har bygd opp.

Et øyeblikk. Tommy og Jimmy, rikstelefon fra Shenandonh.

Det må være mor. Mrs Dorsey.

Er det mrs Dorsey?

-Hallo, mor. Det er Janie. -Hallo. Vi har det bra. Enn du?

Ja, far er ved siden av meg.

-Hvordan har guttene mine det? -De har det...bare bra.

Hallo, mor. Har du det bra? Det var godt å høre.

-Hva gjør dere oppe så sent? -Vi vil takke dere for gaven.

-Vi har spilt på den i timevis. -Og bare Dorsey Brothers orkester.

Men den må da ha vært skrekkelig dyr.

Ikke bry deg om det. Bare gled deg over den.

-Hallo, far. -Jeg burde kanskje ikke si det,-

-men på en av platene lå melodien en tanke lavere på de dype tonene.

Det er riktig, det. Far vil snakke med deg.

Jeg råder deg til å øve grundig fire timer hver dag.

Husk det. God natt.

Jeg ville ikke si det, men de blir bare bedre for hver gang.

-Bare en gang til. -Du har jo spilt i timevis.

En mor kunne ikke ha bedt om mer.

Vi har vært så heldige at jeg nesten blir redd av og til.

Vi har ikke noe å bekymre oss for mer nå, Tess.

Jeg har tenkt å overraske guttene. Noe vi har ventet med for lenge.

Du vil like det. Koste hva det koste vil.

Men jeg forstår ikke...

-Er du sint for at vi dro hit? -Nei, men skulle ønske vi var alene.

Dessuten ville jeg si deg noe. Jeg er ferdig med konserten.

-Så flott. -Det håper jeg kritikerne sier også.

-Har du vist den til noen? -Nei, jeg må fikse litt på den.

Dessuten ville jeg vise den til deg først. Den er jo skrevet til deg.

Jeg har en idé til tittelsiden også.

Jeg skulle ønske at den var til min kone Jane.

Hva sier du til det, Jane?

-Jeg må vel bestemme meg. -Jeg har sittet på gjerdet lenge nå.

Du bekymrer deg for de to. Men nå er de jo kommet til topps.

Du elsker meg vel, gjør du ikke?

Hva blir det til?

-Den tittelsiden..? -Til min kone?

Sørg for at navnet blir stavet riktig.

-Kanskje vi skulle sagt at vi kom. -Morsommere å overraske dem.

-En vil høre "Never Say Never". -Den fikk vi ikke øvd nok på.

Vi gjør det, men ikke start for fort.

-Hvorfor gjorde du det? -Du spilte for fort.

Ingen får snakke slik til meg.

-Hvorfor ikke lede bandet rett? -Jeg trenger ikke noe råd fra deg.

-Hva er det? -Jeg vet ikke.

-Vi spiller det rett, eller lar være. -Da lar vi være.

-Går du nå, blir det for godt. -Ålreit, for godt!

Unnskyld meg.

Bli her. Dette kommer til å fortsette hele livet.

Det måtte komme til et oppgjør. La dem ordne opp i dette selv.

Hvis du ikke greier å holde deg unna nå, gjør du det aldri.

Enten du er oppvokst med dem eller ikke.

Går du nå, blir det for godt.

Leit at dere skulle høre det. Jeg vet hva du vil si, men det nytter ikke.

Det er håpløst.

-Du må dra etter ham. -Nei, jeg må dirigere bandet.

-Jeg må få dem sammen igjen. -Ikke engang din kustus hjelper nå.

De tenker og gjør ting forskjellig. De spiller til og med forskjellig.

Men begge er like hissige.

-Jeg tror dette er slutten. -De kan da ikke bare bryte opp.

-Er det ikke noe du kan gjøre? -Tommy trenger meg mest.

Jeg ville at guttene skulle ha kamp- ånd, men hadde ikke ventet dette.

Kjære deg, Tom...

TOMMY DORSEY DANNER EGET ORKESTER

Berømt orkesterleder danner ny gruppe

JIMMY DORSEY NÅR HØYERE ENN NOEN GANG I MIAMI

JIMMY DORSEY OVERGIKK ALLE PÅ POPULÆRT STED I MIAMI

Tommy Dorsey band slår til på hotell Astor

JIMMY DORSEY KÅRET TIL JUKE BOX-KONGE

T.D. UTPEKT AV RADIO DAILY TIL BESTE SWING-BAND

J.D. FÅR BESTE SKUSSMÅL AV KOLLEGER

DORSEYS TOPPER LISTENE I APRIL

-Limer du ennå i utklippsboken? -Det er en flott samling.

Se det siste. Dorseys klar for topplassering.

Husker du hvor bekymret vi var? Trodde de ikke ble venner.

-Se dem nå på berømmelsens tinde. -Ja, det er bra.

Jeg er så fornøyd.

De er så store nå at avisene bruker bare initialene deres.

T.D. og J.D, som i USA.

Det er middag, Tom.

Er det noe som plager deg, Tess? Er du ikke glad på guttenes vegne?

Selvfølgelig. Men jeg er ikke lykkelig når det gjelder oss.

Kanskje det bare er en mor som kan føle det slik.

Vel har guttene suksess...

Men jeg føler at vi er mislykket som familie.

Men de har jo alt i verden. De er de største blant danseorkestre.

-Begge to, de... -Ja, jeg vet det.

Men kommer de hjem til middag? Kan jeg gå tur med sønnene mine?

Når Tom er hjemme, kommer ikke Jimmy, og omvendt.

På fødselsdager, julaftener og slikt ringer de eller sender gaver.

Den fineste gaven en mor kan få, er å ha familien rundt seg.

Vi er liksom ingen familie lenger.

Jeg føler det samme.

Men jeg ville ikke si det til deg.

Jeg skal dekke på bordet.

-Hvor er det guttene spiller nå? -Det står i brevet.

"Deres hengivne Jane."

"Ps. Neste uke skal Jimmy spille på Oriental Theatre. Og Tommy..."

-Bra, gutt. -Likte du det, far?

-Hørtes det ut som Gormans lokale? -Der måtte man være musiker.

-Enn om Tommy og du kunne... -Ikke begynn med det igjen.

Tenk at du kom uten mor. Hvordan går det med henne?

Bedre enn med meg, håper jeg.

Vi har hørt Tommy Dorsey, "The Sentimental Gentleman of Swing".

Dette er Frank Robinson Browns. Jeg ønsker dere alle god natt.

-Er du klar for et måltid nå? -Når er ikke jeg det?

-Enn om Jimmy og du kunne... -Jeg kommer når jeg har skiftet.

-Du kom ingen vei, forstår jeg. -Nei, de lukker bare ørene.

De er for vant til å si nei til deg.

Dere er foreldre. De er glad i dere og alt det.

Men kanskje vi må finne en annen måte å løse dette på.

-De kan jo ikke være i samme rom. -Jeg har tenkt på det.

Jeg tror jeg vet hvordan det kan la seg gjøre.

-Hei, Eddy. -Så glad jeg er for å se deg.

Bob gikk nettopp ut. Han skulle bare til vaskeriet.

Da har vi dårlig tid. Jeg trenger sårt til din hjelp.

Husker du Boston-konserten? Jeg må ha en kopi straks.

Jeg har ikke sett den siden han la den bort, og...du vet.

Hvor oppbevarer han notene sine?

På bunnen av noe et sted.

Se i skrivebordet, så sjekker jeg skapet og sakene her.

Ingenting her. Har du funnet noe?

Ikke ennå. Se i kottet ved siden av. Han har en del ting der.

Jeg har det. Her er det.

Flott, Eddy.

Jeg skal bruke det til noe. Bob må ikke vite noe. Æresord?

Jeg vet ikke hva Bob vil si om det. Han er jo komponisten.

Jeg forandrer navnet til Smith eller noe. Takk igjen, Eddy.

Hvis jeg husker det, skal jeg sende billett.

Hvem? Paul Whiteman! Det var lenge siden.

Hvordan har du det? Hva sa du?

Jeg skal dirigere konserten for "Syke musikeres fond".

Jeg skal introdusere en ny konsert. Det blir spennende.

-Og du er den rette for konserten. -Syns du den er bra, slår jeg til.

Flott. Det skal bli fint å se deg igjen.

-Der har vi én. -Takk. De sier nok ikke nei til deg.

En konsert. Det blir noe for far.

En Whiteman-konsert. Toppen. Tror du han spør Jimmy også?

Tuller du? Whiteman vet da bedre enn det.

Jimmy vil bare dirigere sitt eget orkester.

Hallo Paul. Vil du ha jobb i bandet mitt?

Uansett om jeg må avlyse en avtale, vil jeg det. Greit.

Whiteman vil ha meg til å introdusere en ny amerikansk konsert.

Konsert? Jeg hadde også ambisjoner om det en gang.

-Spør han broren din også, tror du? -Ikke hvis han vil beholde stokken.

Ikke tale om.

-Er Whiteman her? -Han kommer straks.

Du må være Jimmy Dorsey. Jeg er Walters, konsertmester.

-Vil du ikke sitte? -Takk.

Før vi begynner... Starten på takt nr 29 er endret.

-Men det går sikkert fint for det. -Jeg ordner det med en gang.

-Vil du ha notene? -Takk.

-Fint at du kunne komme, Jimmy. -Det er litt kjølig her.

-Det blir nok varmere. -Blir dette riktig, tror du?

Da blir det bare trombone og klarinett.

-Hvem spiller klarinett? -Faktisk din...bror Jimmy.

Beklager, vi spiller ikke sammen mer, og det gjelder ennå.

-Bra du sa det, så slapp jeg. -Dette er til en god sak.

Ikke private uoverensstemmelser nå. Dere er for store til det.

Jeg kan dessverre ikke gjøre det. Vi tolker ting forkjellig.

Tenk på meg. Jeg dirigerer og får dermed dobbel Dorsey.

En dobbel Dorsey er en for mye. Unnskyld, men nå går jeg.

Nei, jeg går.

-Tommy... -Ikke begynn du også nå.

Jeg har prøvd å få tak i deg i en time. Det gjelder din far.

Han er på sykehus, og din mor vil at du skal komme straks.

Flyet ditt går om en halvtime. Du når det hvis du skynder deg.

Min bror er der inne. Fortell det til ham også.

"Da guttene kom til sykehuset, var far for svak til å snakke."

"Men han så Tommy og Jimmy stå side om side."

"Han smilte, og så lukket han øynene."

Det er ikke noe vi kan gjøre nå.

-Om jeg bare visste at han ikke led. -Han led ikke.

Det er ikke mye vi kan si. Han ga oss barna alt vi har.

Han ga oss alle alt vi har.

I 40 år har jeg lurt på hvordan dette skulle bli. Nå vet jeg det.

Han hadde et siste ønske, og det kan bare dere to oppfylle.

-Vi vet det, mor. -Du trenger ikke be oss.

-Så glad jeg er for at du er her. -Takk for alt, Janie.

Hei, jeg visste ikke at du kom i kveld. Eddy ga meg denne plassen.

-Det høres ut som min konsert. -Gjør det?

Det er min konsert. Komponisten er D.H. Smith. Han er en tyv.

-Det er uhyrlig, men vent! -Jeg må finne denne D.H. Smith.

Unnskyld, men vi prøver å høre på musikken.

Du er D.H. Smith

Hvaforno'?

Så du skjønner, du er mr Smith.

Men i avisene i morgen tidlig er du mr Burton.

-Hva med mrs Smith? -Hun foretrekker Burton.