Original subtitles

Maycomb var en hverdagslig by...

selv i 1932, da jeg ble kjent med den.

Av en eller annen grunn var det mye varmere p� den tiden.

Stivede skjortekrager hang slapt f�r kl. 9 om morgenen.

Kvinnene badet f�r kl. 12, etter middagsluren kl. 15...

og da kvelden kom var de som myke tekaker...

med glasur av svette og s�t talkum.

D�gnet bestod av 24 timer, men det virket lenger.

Ingen hadde det travelt, det var ingen steder � dra og ingenting � kj�pe...

ingen penger � kj�pe for...

selv om Maycomb County nylig hadde blitt fortalt...

at de ikke hadde noe � frykte annet enn frykten selv.

Jeg var seks �r den sommeren.

- God morgen, herr Cunningham. - God morgen, fr�ken.

Faren min holder p� � kle p� seg. Skal jeg hente ham?

- Nei, fr�ken. Jeg vi 'kke forstyrre. - De forstyrrer ikke, herr Cunningham.

Han kommer til � bli glad for � se Dem! Atticus!

Herr Cunningham er her.

- God morgen, Walter. - God morgen, herr Finch.

Det va'kke meningen � forstyrre.

Jeg tok med disse hikkorin�ttene som en del av arvesaken.

�, tusen takk. Gr�nnk�len vi fikk i forrige uke var nydelig.

- Farvel. - Farvel.

Scout, jeg tror kanskje...

neste gang herr Cunningham kommer, burde du nok ikke hente meg.

- Jeg trodde du ville takke ham. - Det vil jeg gjerne.

Jeg tror han blir forlegen n�r jeg takker ham.

Hvorfor kommer han med alle disse tingene?

Det er betaling for en advokatjobb jeg har gjort for ham.

- Hvorfor betaler han p� denne m�ten? - Det er den eneste m�ten han kan.

Han har ikke penger.

- Er han fattig? - Ja.

- Er vi fattige? - Ja, det er vi.

Er vi like fattige som Cunningham-familien?

Nei, ikke helt. Cunningham-familien er landsens folk, b�nder.

De ble hardest rammet av krakket.

- Scout, hent broren din. - Atticus. Jem er oppe i treet.

Han sier han ikke kommer ned f�r du lover...

� spille fotball for metodistene.

Jem.

Kan du ikke komme ned og spise frokost?

Calpurnia har laget god frokost. Varme rundstykker.

Nei, sir! Ikke f�r du lover � spille fotball for metodistene.

Jammen, det kan jeg ikke. Jeg har jo sagt at jeg er for gammel til s�nt.

Jeg er tross alt den eneste faren du har.

Du vil vel ikke at jeg skal f� sl�tt av meg hodet?

Jeg kommer ikke ned!

Gj�r som du vil.

God morgen.

- God morgen, fr�ken Maudie. - Hva st�r p� der borte?

Det er forferdelig. Jem vil ikke komme ned fra treet...

f�r Atticus lover � spille fotball for metodistene.

Og Atticus sier han er for gammel.

Alltid n�r jeg vil at han skal gj�re noe, er han for gammel!

- Han er for gammel til alt! - Det er da mye han kan.

V�r snille, barn. Gj�r som Cal sier.

- God morgen, Maudie. - God morgen, Atticus.

Jeg f�r ikke lov � ha gev�r...

og han vil bare spille "touch football" med meg-- aldri skikkelige taklinger.

Han kan sette opp testamenter som er fullstendig vanntette.

V�r glad for alt dere har, og slutt � klage. Begge to.

Takk din skaper for at han har vett til � oppf�re seg etter alderen.

- Jem, han er ganske gammel. - Jeg kan ikke noe for det.

Hei.

- Hei p� deg. - Charles Baker Harris. Jeg kan lese.

Har du noe som m� leses, kan jeg gj�re det for deg.

Hvor gammel er du? Fire og et halvt?

- Snart sju. - Da er det vel ikke rart.

Scout har kunnet lese siden hun ble f�dt...

og hun begynner ikke p� skolen f�r om en m�ned.

Du er temmelig liten av vekst til � v�re nesten sju �r.

Jeg er liten, men jeg er gammel.

Folk kaller meg Dill. Jeg kommer fra Meridian, Mississippi...

og jeg skal bo i nabohuset hos tante Stephanie i to uker.

Moren min arbeider for en fotograf i Meridian.

Hun sendte inn et bilde av meg til en skj�nnhetskonkurranse for barn...

og vant fem dollar.

Jeg fikk pengene av henne, og brukte dem til � g� p� kino 20 ganger.

Moren v�r er d�d, men vi har en far. Hvor er faren din?

Jeg har ingen.

- Er han d�d? - Nei.

Hvis han ikke er d�d, har du jo en. Har du ikke?

Hysj, Scout.

Sa jeg noe galt?

- Dill, dette er Calpurnia. - Hyggelig � hilse p� deg, Dill.

Hyggelig � hilse p� Dem.

Faren min eier L&N-jernbanen.

Jeg f�r lov til � kj�re lokomotivet helt til New Orleans.

Sier du det?

Han sier jeg kan invitere hvem jeg vil--

Der er det slemmeste mennesket som har levd.

Hvorfor er han s� slem?

Jo, for det f�rste...

har han en s�nn som heter Boo...

som han holder lenket til en seng i huset der borte.

Kom igjen.

Ser du? Han bor der borte.

Boo g�r bare ut om natten n�r du sover og det er bekm�rkt.

Hvis du v�kner midt p� natten, kan du h�re ham.

En gang h�rte jeg at han skrapte p� ytterd�ren...

men da Atticus kom hjem, var han borte.

Jeg lurer p� hva han driver med der inne.

- Jeg lurer p� hvordan han ser ut. - Vel...

etter fotsporene � d�mme er han ca. to meter h�y.

Han spiser r� ekorn og alle katter han f�r tak i.

Han har et langt, taggete arr tvers over ansiktet.

Tennene er gule og r�tne, utst�ende �yne...

og han sikler nesten hele tiden.

Du lyver.

- Dill, hva er det du holder p� med? - Gode Gud, tante Stephanie!

- Jeg fikk nesten hjertestans! - Du f�r ikke lov � leke der.

Det bor en gal mann der, og han er farlig.

Hva var det jeg sa?

Jeg pr�vde bare � advare ham om Boo, men han tror ikke p� meg.

Du f�r v�r s� god � tro p� det han sier, herr Dill Harris.

Fortell om da Boo pr�vde � drepe faren sin.

Jeg stod ute p� g�rdsplassen en dag da moren hans kom skrikende ut...

"Han dreper oss alle sammen!"

Det viste seg at Boo holdt p� � klippe papir til utklippsboken sin...

og da faren hans kom bort, b�yde han seg mot ham med saksen...

stakk ham i benet, dro saksen ut igjen og fortsatte � klippe papir.

De ville sende ham p� asyl, men faren sa...

"Ingen i Radley-familien skal p� asyl. "

S� de l�ste ham inne i kjelleren p� tinghuset...

til han nesten d�de av fuktigheten, og faren hans tok ham med hjem igjen.

Og der sitter han den dag i dag med saksen sin.

Gud vet hva han gj�r og tenker.

Seks, sju, �tte...

ni, ti!

Kom igjen, Scout! Klokken er 17!

- Hvor skal du? - M�te Atticus.

- Hvorfor kaller du faren din Atticus? - Fordi Jem gj�r det.

- Hvorfor gj�r han det? - Det vet jeg ikke.

Han har bare sagt det helt siden han begynte � snakke.

Vent. Stans. Fr�ken Dubose sitter p� verandaen.

H�r her, uansett hva hun sier til deg, m� du ikke svare.

Det ligger en pistol under sjalet i fanget hennes...

og hun kan drepe deg like fort som hun kan kaste et blikk p� deg.

Kom igjen.

- Hei, fr�ken Dubose. - Ikke si "Hei" til meg, stygge jente!

Si "God ettermiddag, fr�ken Dubose".

Kom hit n�r jeg snakker til deg!

Kom hit, sa jeg!

- H�r etter n�r jeg snakker! - Atticus, dette er Dill.

- Hvordan st�r det til, Dill? - Har ikke faren din l�rt deg h�flighet?

Kom tilbake hit, Jean Louise Finch!

God ettermiddag, fr�ken Dubose.

De ser jammen godt ut i dag.

Godt og godt, fru Blom.

Milde himmel, se p� disse blomstene.

Har De sett noe vakrere?

Fr�ken Dubose, hagene i Bellingrath kan ikke m�le seg med...

blomstene Deres.

Tja, jeg tror ikke de er like fine som i fjor.

Han f�r henne til � tenke p� noe annet s� hun glemmer � v�re ekkel.

Jeg tror hagen Deres kommer til � bli rene utstillingen i denne byen.

Det var sv�rt hyggelig � treffe Dem, fr�ken Dubose.

"Jeg hadde to katter som jeg fraktet i land...

p� min f�rste fl�te.

Og jeg hadde en hund. "

Tror du virkelig Boo Radley kommer hit...

og ser inn vinduet om natten?

Det sier Jem. I dag, da vi var der borte ved huset--

Scout, jeg har sagt at du og Jem skal la de stakkars folkene v�re i fred.

Dere f�r ikke lov � g� bort til huset og dere m� slutte � plage dem.

- Ja, sir. - Slutt p� lesingen for i kveld.

- Det begynner � bli sent. - Hvor mye er klokken?

- 20. 30. - Kan jeg f� se p� klokken din?

"Til Atticus, min elskede ektemann. "

Jem sier at han skal f� denne klokken en gang i tiden.

- Det stemmer. - Hvorfor det?

Det er tradisjon at en gutt arver klokken til faren sin.

Hva skal jeg f�?

Tja...

Jeg tror ikke jeg har s�rlig mye annet av verdi.

Men vi har et perlehalsb�nd.

Vi har en ring som har tilh�rt moren din.

Jeg har lagt det vekk...

og det skal du f�.

- God natt, Scout. - God natt.

- God natt, Jem. - God natt.

Ja?

- Hvor gammel var jeg da mamma d�de? - To �r.

- Hvor gammel var du? - Seks �r.

Like gammel som jeg er n�?

Var mamma pen?

Var mamma snill?

- Var du glad i henne? - Ja.

- Var jeg glad i henne? - Ja.

Savner du henne?

- God kveld, Atticus. - God kveld, dommer.

Temmelig varmt, ikke sant?

Jo, det er sikkert.

- Hvordan st�r det til med fru Taylor? - Takk, bra. Bare bra.

Atticus, du har h�rt om Tom Robinson.

Ja, sir.

Storjuryen skal tiltale ham i morgen.

Jeg tenkte � oppnevne deg til � ta denne saken.

Jeg vet at du har det sv�rt travelt i advokatpraksisen.

Og barna legger beslag p� en stor del av tiden din.

Ja, sir.

Jeg tar saken.

Jeg sender en gutt bort i morgen n�r det skal v�re h�ring.

- Javel, vi sees i morgen, Atticus. - Ja, sir.

- Og takk skal du ha. - Ja, sir.

Hei, Jem...

Jeg vedder ett "Knoll og Tott" mot to "Skippern"...

p� at du ikke t�r � g� lenger enn til porten til Boo Radley.

- Er du redd, eller? - Jeg er ikke redd.

Jeg g�r forbi huset til Boo Radley nesten hver dag.

- Du l�per alltid. - Hysj, Scout.

- Kom igjen, Dill! - Jeg f�rst!

- Du m� la Dill v�re f�rstemann. - Nei, jeg!

La henne v�re f�rst.

Javel. Sett i gang!

- Skynd deg! - Jada.

- Klar? - Jada. Slipp henne.

Kom deg vekk! Scout, fort deg!

Ikke bare ligg der! Kom deg opp!

Fort deg!

L�p for livet! Kom igjen, Dill!

Hvem er det som er pyse n�? N� kan du dra hjem og fortelle om dette...

der hjemme i Meridian County, herr Dill Harris.

Jeg vet hva vi kan gj�re.

Vi drar ned til tinghuset, og ser p� rommet de l�ste Boo inne i.

Tante sier det er fullt av flaggermus, og at han nesten d�de av jordslag.

Kom igjen! Jeg vedder p� at de har lenker og torturredskaper der nede.

Kom igjen!

- Jem Finch? - Ja, sir.

Hvis du ser etter faren din, er han inne p� tinghuset.

- Takk, sir, men vi ser ikke-- - Takk, herr Townsend, sir.

Hvorfor er faren din p� tinghuset?

Han er advokat, og han holder p� med en rettssak.

Storjuryen skal tiltale klienten hans i dag.

Jeg h�rte noe om det i g�r kveld da dommer Taylor kom p� bes�k.

- Vi drar og ser p�! - Nei, Dill!

Det kommer han ikke til � like.

Vent litt!

- Er det rettssalen? - Ja.

Jeg ser ingenting.

L�ft meg opp s� jeg kan se hva som foreg�r.

Javel. Hold hendene sammen.

Det skjer ikke stort.

Dommeren ser ut som han sover.

Jeg ser faren din og en farget mann.

Den fargede mannen--

Det ser ut som den fargede mannen gr�ter.

- Jeg har sett ham sammen med Mayella. - Hva har han gjort siden han gr�ter?

Hva er det som skjer?

Det sitter mange menn sammen p� den ene siden...

og en av mennene peker p� den fargede mannen og roper.

- De f�rer vekk den fargede mannen. - Hvor er Atticus?

Jeg kan ikke se faren din, n� heller.

- Jeg lurer p� hvor i all verden-- - Scout, Jem.

Hva i all verden gj�r dere her?

Hei, Atticus.

Hva gj�r dere her?

Vi kom for � se hvor Boo Radley ble innel�st.

Vi ville se p� flaggermusene.

Dra hjem med en gang, alle sammen.

- Ja, sir. - Fort dere hjem n�.

Vi sees til middag.

Hei, hei p� deg, mister.

- Herr Ewell. - Det--

Det er virkelig synd at du ska' forsvare han niggeren som voldtok Mayella.

Jeg skulle drept'n i stedet for � g� til sheriffen.

Da hadde jeg spart b�de deg, sheriffen og skattebetalerne for mye bry.

- Unnskyld, herr Ewell. D�rlig tid. - Hei, mister...

jeg har nettopp f�tt h�re...

at du tror p� Tom Robinson i stedet for oss.

Veit du hva jeg sa?

Jeg sa "Du tar feil. Du tar fullstendig feil!

Herr Finch tror ikke mer p� ham enn p� oss. "

- De tok feil, ikke sant? - Jeg er forsvarer for Tom Robinson.

Og det har jeg tenkt � v�re, n� som han er tiltalt.

- Tror du p�'n-- - Unnskyld meg.

Hva slags menneske er du egentlig?

Du har barn sj�l.

Jeg synes vi skal bli her i hagen til fr�ken Stephanie.

Du beh�ver ikke � bli med, fr�ken pyse.

Hva skal dere gj�re?

Se inn vinduet hos Radley...

og se om vi kan se Boo Radley!

Kom igjen.

- V�r s� snill. Jeg er redd. - G� hjem, da vel, hvis du er redd!

Du oppf�rer deg jammen mer og mer som en jente.

- Kom igjen. - Vent p� meg. Jeg kommer.

Vi g�r rundt p� baksiden...

og kryper under det h�ye st�ltr�dgjerdet bakerst p� eiendommen til Radley.

Jeg tror ikke noen kan se oss der.

Kom igjen.

Kom igjen.

Fort deg.

Hold det oppe for meg.

Ikke en lyd.

Spytt p� den.

Det holder.

Spytt litt til.

Det er nok.

Kom igjen.

Kom igjen. Fort deg!

Skynd deg!

Fort! Kom igjen!

V�r stille!

- Hva skal du gj�re med buksa? - Jeg vet ikke.

Kom inn n�.

Jeg m� g�.

Jeg kommer, tante Stephanie!

Ha det s� lenge. Vi sees neste sommer.

Ha det s� lenge!

Jeg kommer!

- Jeg g�r tilbake og henter buksa. - V�r s� snill, Jem. Bli med inn.

Jeg kan ikke g� inn uten bukse.

- Da roper jeg p� Atticus. - Nei, det gj�r du ikke.

H�r her. Atticus har ikke gitt meg ris p� aldri s� lenge...

og s�nn skal det fortsette.

- Da blir jeg med. - Det gj�r du ikke! Du blir her.

Jeg er tilbake f�r du rekker � telle til ti.

�n, to...

tre, fire--

Kom inn.

Fem...

seks, sju, �tte...

ni, ti...

11, 12...

13, 14--

Hva var det? Hva er det?

Hva skjedde?

Hva er det som foreg�r? Hva er det?

Hva er det?

Kan noen v�re s� snill � fortelle meg hva som foreg�r her?

Herr Radley skj�t p� en tyv ute i k�l�keren.

En tyv? �, Maudie!

Uansett hvem det var kommer de neppe tilbake med det f�rste.

Herr Radley m� ha skremt vettet av dem.

Ja ja, god natt.

Skremte vettet av meg.

Kom igjen n�. Spenningen er over. Sengetid.

God morgen.

- God morgen, fr�ken Maudie. - God morgen, Calpurnia.

Jeg kom for � se om Jean Louise er klar til f�rste skoledag.

- Hei, Jem. Er dere klare? - Ja, fr�ken.

Hva skal du ta deg til n� som begge barna er p� skolen?

Det vet jeg sannelig ikke.

Jeg tenkte nettopp p� det.

H�rte du? Fort deg!

Hei, alle sammen. Se p� Scout!

Kom hit.

Spis frokosten din.

Jeg synes kjolen din er veldig fin, kj�re.

Ikke slit og dra i kjolen.

Du vil vel ikke kr�lle den f�r du kommer til skolen?

Jeg skj�nner fremdeles ikke hvorfor jeg m� ha p� meg den ford�mte kjolen.

- Du blir snart vant til det. - Jeg er klar!

Skolen begynner ikke f�r om en halv time.

Sett deg ned igjen og vent p� s�steren din.

- Fort deg! - Jeg pr�ver.

Kom igjen! Det er f�rste dag. Har du tenkt � komme for sent?

- Jeg er klar. - N� g�r vi!

Ha det!

Pokker ta deg, Walter Cunningham!

Kutt ut!

Hva er det du holder p� med?

Det er hans skyld at jeg fikk en d�rlig start!

Jeg pr�vde � forklare den ford�mte l�rerinnen...

hvorfor han ikke har penger til lunsj, og hun ble sint p� meg!

Hold opp!

Er faren din herr Walter Cunningham fra Old Sarum?

Bli med hjem og spis middag hos oss. Det er bare hyggelig.

Faren v�r er en venn av faren din.

Scout er spr�. Hun kommer ikke til � sl�ss med deg mer.

Jeg h�per du liker maten.

Ja, sir. Jeg kan ikke huske sist vi hadde stek til middag.

I det siste har vi spist ekorn og kaniner.

Faren min og jeg g�r p� jakt n�r vi har fri.

Har du eget gev�r?

- Hvor lenge har du hatt gev�r? - Et �r eller noe s�nt.

- Kan jeg v�r s� snill � f� sirup? - Javisst.

Kan du hente sirupssk�len, er du snill?

Ja, sir.

Hvor gammel var du da du fikk ditt f�rste gev�r?

Tretten eller fjorten.

Jeg husker da faren min ga meg det gev�ret.

Han sa at jeg aldri m�tte sikte p� noe inne i huset...

og at jeg heller kunne skyte p� blikkbokser i hagen.

Men han sa at fristelsen til � jakte p� fugler snart ville bli for stor...

og at jeg kunne skyte s� mange bl�n�tteskriker jeg bare ville...

hvis jeg klarte � treffe dem.

Men jeg m�tte huske at det var synd � drepe en spottefugl.

Hvorfor det?

Antakelig fordi spottefugler ikke gj�r annet...

enn � synge vakkert for oss.

De spiser ikke opp kj�kkenhagene. De bygger ikke reir i maisb�sene.

De gj�r ikke annet enn � synge av hjertens lyst.

Liker du deg p� skolen?

Det er greit nok.

Takk, Cal. Det er til Walter.

Hva i all verden er det du gj�r--

Men Atticus, f�rst druknet han maten sin i sirup...

og n� heller han det over alt.

- Hva? - Kom hit. Jeg vil snakke med deg.

Den gutten er gjest i huset...

og hvis han vil spise bordduken, skal han f� lov til det, er det forst�tt?

Og hvis du ikke kan oppf�re deg som folk...

kan du sitte og spise p� kj�kkenet.

Hva i all verden g�r det av deg?

- S�, s�. - Jeg g�r ikke dit igjen.

Jeg g�r ikke p� skolen mer.

S�, Scout. Det er jo bare f�rste dag.

Spiller ingen rolle. Alt gikk p� tverke.

L�rerinnen ble sint som en okse p� meg...

og sa at du har l�rt meg � lese p� feil m�te...

og at du skulle slutte med det.

og s� oppf�rte hun seg som en tosk og pr�vde � gi Walter Cunningham 25 cent...

enda alle vet at Cunningham-familien ikke tar imot noe som helst fra noen.

En hvilken som helst idiot kunne ha fortalt henne det.

Kanskje hun bare er nerv�s.

Det er tross alt f�rste dagen som l�rerinne, og hun er ny her i byen.

Vent n� litt.

Hvis du l�rer deg dette ene knepet...

kommer du bedre overens med alle slags mennesker.

Du kan ikke forst� et menneske helt og fullt...

f�r du har sett verden fra hans synsvinkel.

Hva?

F�r du har v�rt inni ham og g�tt rundt som ham.

Men hvis jeg fortsetter p� skolen, m� vi slutte � lese.

Vet du hva et kompromiss er?

� t�ye loven litt?

Nei, det er en gjensidig avtale.

Det fungerer slik.

Du innser at det er viktig � g� p� skolen...

vi fortsetter � lese p� samme m�te hver kveld...

slik vi alltid har gjort.

Er det en avtale?

Det var visst ikke den ting...

verken noen eller noe som Atticus ikke kunne forklare.

Selv om denne evnen ikke var tilb�yelig til � gj�re inntrykk p� vennene v�re...

m�tte Jem og jeg innr�mme at han var sv�rt flink.

Men det var ogs� alt han kunne...

trodde vi.

Ser d u? Der er den.

G� inn.

Kom i gjen. G� inn.

Herr Finch? Det er Cal.

Det er en gal hund nede i veien, det sverger jeg p�.

Den kommer denne veien!

Der er den.

Den har rabies, det er helt sikkert, herr Finch.

G� inn igjen. Hold ham der inne, Cal.

Den er p� skuddhold, Heck.

- Skyt, herr Finch. - Nei, herr Tate.

- Han kan ikke skyte! - Ikke kast bort tiden.

For Guds skyld, vi m� ta livet av den med en gang.

Se hvor den er. Jeg kan ikke skyte s� godt, det vet du.

- Jeg har ikke skutt p� flere �r. - Jeg synes det ville v�rt best...

om du gj�r det.

Ikke g� n�r hunden. Den er like farlig selv om den er d�d.

Ja, sir.

Ja.

- Ingenting. - Hva er i veien, gutt?

Kan du ikke snakke? Visste du ikke at faren din er distriktets beste skytter?

Hysj, Heck. Vi drar inn til byen igjen.

- Husk hva jeg sa. Ikke g� n�r hunden. - Ja, sir.

Jeg sender Zeebo ut for � hente den med en gang.

Kan vi bli med?

- Kan vi? V�r s� snill? - H�? Kan vi?

Nei. Jeg har et jobb�rend ute p� landet, og dere blir bare trette.

Nei, ikke jeg! Jeg blir ikke trett.

Javel, hvis dere lover � sitte i bilen mens jeg snakker med Helen Robinson.

Og ikke mase om � dra hvis dere blir trette.

Javel. Hopp inn.

- Hvem er Helen Robinson? - Kona til mannen jeg forsvarer.

- God kveld, David. - God kveld.

- God kveld, Helen. - God kveld, herr Finch.

Jeg kom for � fortelle om samtalen med Tom.

- Ja, sir. - Og for � meddele...

at vi har klart � f� utsatt rettssaken.

Kan du be faren min om � komme ut, er du snill?

Din niggerelsker.

Ikke v�r redd for ham. Han er en bl�ffmaker.

Niggerelsker!

Det er mye ondskap i denne verden.

Jeg skulle �nske jeg kunne skjule alt for deg.

Det er umulig.

Hvis du venter til jeg f�r Scout i seng, skal jeg kj�re deg hjem.

Ja, sir.

Har du noe imot � bli hos Scout til jeg f�r kj�rt hjem Cal?

- Nei, sir. - God natt, Jem.

God natt, Cal.

Atticus hadde sagt at jeg skulle f� gjennomg�...

hvis han noen gang fikk h�re at jeg sl�ss igjen.

Jeg var altfor gammel og altfor stor til slik barnslig oppf�rsel.

Og jo snarere jeg l�rte � beherske meg...

jo bedre ville det g� med alle.

Jeg glemte meg snart.

Cecil Jacobs fikk meg til � glemme meg.

Hva er det?

Atticus, forsvarer du niggere?

- Ikke si "nigger". - Det var ikke jeg som sa det.

Det var Cecil Jacobs. Det var derfor jeg m�tte sl�ss med ham.

Scout, du f�r ikke lov til � sl�ss.

- Jeg m�tte bare. Han-- - Jeg bryr meg ikke om hvorfor.

- Du f�r ikke lov til � sl�ss. - Javel, sir.

Men alts�, jeg forsvarer ganske enkelt en neger. Tom Robinson.

Det er enkelte ting...

du ikke er gammel nok til � forst� riktig enn�.

Det har v�rt mye folkesnakk rundt om i byen...

om at jeg ikke burde forsvare ham.

Hvis du ikke burde forsvare ham, hvorfor gj�r du det da?

Det er mange grunner til det.

Hovedgrunnen er at hvis jeg ikke gj�r det...

kan jeg ikke lenger g� gjennom byen med hevet hode.

Jeg kan ikke engang si til deg eller Jem...

at dere ikke skal gj�re bestemte ting.

Du kommer til � h�re ondsinnet sladder om dette p� skolen.

Men du m� love meg �n ting:

at du ikke havner i sl�sskamp p� grunn av dette...

uansett hva de sier.

Ja, sir.

Hva er det du gj�r?

G�r som en egypter.

Vi har l�rt om dem p� skolen.

L�reren sier vi ikke hadde v�rt der vi er i dag uten dem.

Sier du det?

Sivilisasjonens vugge. De oppfant balsamering og toalettpapir.

Det er feil.

F�ttene skal peke denne veien.

Se.

Se. Gutten har h�ret ned i pannen, akkurat som deg.

Ja, og piken har pannelugg, som deg.

Det skal forestille oss.

Er du v�ken?

- G� og legg deg igjen. - Jeg f�r ikke sove.

- G� og legg deg igjen. - Hva har du i den esken?

Ingenting. G� og legg deg.

F� se, da.

Hvis du f�r se, lover du � aldri si det til noen?

- Jeg lover. - Kors p� halsen.

Jeg fant alt dette...

i kvisthullet i det gamle treet p� forskjellige tidspunkter.

Dette er en medalje fra en stavekonkurranse.

Du vet, de pleide � gi dem i premie for stavekonkurranser p� skolen...

f�r vi ble f�dt.

Og en annen gang fant jeg denne.

Denne.

Og Scout...

skal jeg si deg noe annet jeg aldri har fortalt...

om den natten jeg gikk tilbake til huset til Radley?

Noe annet? Du har aldri fortalt noe som helst om den natten.

Vel...

du husker den f�rste gangen jeg dro av meg buksa?

Da var den helt sammenfiltret...

og jeg fikk den ikke l�s.

Men da jeg l�p tilbake igjen...

l� den pent sammenbrettet p� gjerdet...

som om den ventet p� meg, liksom.

Det skulle g� lang tid...

f�r Jem og jeg snakket om Boo igjen.

Skolen tok endelig slutt og sommeren kom...

og det gjorde Dill, ogs�.

- God morgen! - God morgen.

J�ss, du er jammen tidlig oppe.

- Jeg har v�rt oppe siden kl. 4. - 4?

Ja. Jeg st�r alltid opp kl. 4. Jeg har det i blodet.

Du skj�nner, faren min jobbet p� jernbanen til han ble rik.

N� er han flyger. Snart skal han komme...

og stupe ned her i Maycomb...

plukke meg opp og ta meg med p� flytur.

- Hvem er i bilen sammen med sheriffen? - Tom Robinson.

- Hvor har han v�rt? - I fengselet i Abbottsville.

- Hvorfor det? - Sheriffen mente det var tryggest der.

De henter ham tilbake hit i kveld...

fordi rettssaken er i morgen.

- God kveld, Heck. - God kveld, herr Finch.

Kom inn.

Ryktene g�r om at jeg har hentet Tom Robinson tilbake til fengselet.

Jeg har h�rt at det kan bli problemer med den gjengen ute i Old Sarum.

Kan du bli her i natt om n�dvendig?

- Ja, sir, det er greit. - Takk skal du ha.

- Jeg tror du kan regne med � bli over. - Javel, sir.

- Hva er det som skjer? - Legg deg og sov igjen.

Hva er det som foreg�r?

Der er bilen hans.

Ser dere? Han er der borte!

Nei, Scout. Ikke g� bort. Det er ikke sikkert han kommer til � like det.

Jeg ville bare se hvor han er og hva han holder p� med.

Alt er i orden. Vi g�r hjem igjen.

Kom igjen.

- Er han der inne, herr Finch? - Det er han.

Han sover. Ikke vekk ham.

De vet hvorfor vi har kommet.

Flytt Dem vekk fra d�ren, herr Finch.

Walter...

Jeg synes dere skal dra hjem igjen.

- Heck Tate er her. - Nei, det er han ikke.

Heck og gjengen hans har dratt til Old Sarum for � lete etter oss.

Det visste vi, s� vi kj�rte en annen vei.

Det tenkte De visst ikke p�, herr Finch?

- Tanken har sl�tt meg. - Jeg kan ikke se Atticus.

Det endrer saken litt.

Jem, g� hjem, og ta med deg Scout og Dill.

- G� hjem, sa jeg. - Nei, sir.

- Jeg skal sende ham hjem. - Ikke r�r ham! Slipp ham!

Det holder!

Ingen f�r lov � behandle Jem p� den m�ten!

F� dem vekk herfra.

- V�r snill � dra. - Nei, sir.

- Jeg har sagt at jeg ikke g�r. - Hei, herr Cunningham.

Jeg sa "Hei, herr Cunningham". Hvordan g�r det med arvesaken?

Husker De meg ikke, herr Cunningham?

Jeg heter Jean Louise Finch.

De kom med hikkorin�tter tidlig en morgen. Husker De?

Vi snakket sammen.

Jeg gikk for � hente faren min slik at han kunne takke Dem.

Jeg g�r p� skolen sammen med s�nnen Deres. Jeg g�r p� skolen med Walter.

Han er en hyggelig gutt. Kan De ikke hilse ham fra meg?

Skal jeg si Dem noe, herr Cunningham?

Arvesaker er vriene. Arvesaker--

Jeg sa bare til herr Cunningham at arvesaker er vriene...

men han skal ikke bekymre seg.

Av og til tar det lang tid.

Hva er i veien?

Jeg mente det jo ikke vondt, herr Cunningham.

Alt i orden, unge dame.

Jeg skal hilse til Walter for deg.

Vi drar.

Kom igjen, vi drar, folkens.

N� kan dere g� hjem.

Alle sammen.

Jeg kommer om en stund.

Kom igjen.

Herr Finch, har de reist?

De har reist. De kommer ikke til � plage deg mer.

God morgen, herr Strikes.

- Hvordan st�r det til? - Har De sett s� mye folk?

Akkurat som p� l�rdager.

- Hvor skal du? - Jeg holder ikke ut � vente.

- Jeg skal til tinghuset og se p�. - Det burde du ikke.

- Du vet hva Atticus har sagt. - Spiller ingen rolle.

Jeg nekter � g� glipp av det mest spennende som har hendt i denne byen.

Det er fullpakket. Folk st�r helt bakerst.

- Pastor. - Ja?

- Pastor Sykes, skal De g� opp? - Ja, det skal jeg.

Takk, broder Joe, for at De holdt av en plass.

Kom igjen, barn. Kom igjen, kom igjen.

Retten er satt. Alle reiser seg.

Om kvelden den 21. august...

var jeg p� vei ut av kontoret for � g� hjem, da Bob--

herr Ewell-- kom inn.

Han var sv�rt opphisset, og han sa...

at jeg m�tte komme hjem til ham s� fort jeg kunne...

at datteren hans var blitt voldtatt.

Jeg kastet meg i bilen og kj�rte s� fort jeg kunne.

Hun var temmelig forsl�tt.

Jeg spurte om Tom Robinson hadde banket henne opp.

Hun sa ja, det hadde han.

Jeg spurte om han hadde misbrukt henne.

Hun sa ja, det hadde han.

Det var det hele.

Takk skal De ha.

Ringte noen etter lege, sheriff?

- Nei, sir. - Hvorfor ikke?

Jeg trodde ikke det var n�dvendig.

Hun var temmelig forsl�tt.

Det var noe som hadde hendt. Det var tydelig.

Javel, sheriff, De sa hun var temmelig forsl�tt. P� hvilken m�te?

Ja, hun var sl�tt i hodet.

Hun begynte � f� bl�merker p� armene.

Et �ye begynte � bli bl�tt.

- Hvilket �ye? - Skal vi se.

Det var p� venstre side.

Javel, var det--

var det hennes venstre side, n�r hun s� p� Dem...

eller var det sett fra Deres side?

Javel, s� det var alts� hennes h�yre �ye.

Det var hennes h�yre �ye, herr Finch. Jeg husker det n�.

Hun var banket opp p� den siden av ansiktet.

Hvilken side var det igjen, Heck?

H�yre side.

Hun hadde bl�merker p� armene.

Jeg fikk se nakken hennes. Hun hadde tydelige fingermerker p� halsen.

Hele veien rundt nakken?

Det s� ut som hele veien rundt.

Vitnet kan g� ned igjen.

Robert E. Lee Ewell.

Legg h�nden p� bibelen.

Lover De � si hele sannheten og intet annet, i Guds navn?

- Ja. - Sett Dem.

N�, herr Ewell...

v�r s� snill � beskrive, med egne ord...

hva som hendte 21. august.

Den kvelden...

kom jeg hjem fra skauen med et vedlass...

og jeg h�rte at Mayella skreik da jeg kom fram til gjerdet.

Jeg slapp veden og l�p s� fort jeg kunne, men jeg l�p rett p� gjerdet.

Men da jeg kom meg l�s, l�p jeg bort til vinduet...

og s� ham sammen med Mayella!

Hva gjorde De...

etter at De s� tiltalte?

Jeg l�p rundt huset og pr�vde � komme meg inn...

men han l�p ut gjennom ytterd�ren rett foran meg!

Men jeg s� hvem det var, det ska' v�re sikkert!

Jeg s� ham.

Og jeg l�p inn i huset og...

stakkars Mayella l� skrikende p� gulvet.

Da l�p jeg s� fort jeg kunne for � hente herr Tate.

Takk.

Har De noe imot at jeg stiller noen sp�rsm�l, herr Ewell?

Nei, sir, herr Finch, det er helt i orden.

Det var mye l�ping den kvelden.

De sa at De l�p til huset, De l�p bort til vinduet...

De l�p inn, De l�p til Mayella og De l�p til sheriff Tate.

Under all denne l�pingen, l�p De tilfeldigvis etter lege?

Det va'kke n�dvendig. Jeg s� hvem som gjorde det.

N�, herr Ewell, De har h�rt vitneutsagnet til sheriffen.

Er De enig i hans beskrivelse av skadene p� Mayella?

Jeg er enig i alt herr Tate sa.

Hun hadde et bl�tt �ye.

Hun var temmelig forsl�tt, temmelig forsl�tt.

Herr Ewell, kan De-- Kan De lese og skrive?

Ja, sir, herr Finch, Jeg kan lese og jeg kan skrive.

Bra.

Vil De skrive navnet Deres, er De snill?

Der, ja. Hold det opp.

Hvorfor er dette s� interessant?

De er venstrehendt, herr Ewell.

Spiller det noen rolle, dommer? Jeg er et gudfryktig menneske.

Den Atticus Finch, han pr�ver � lure meg!

Man m� passe seg for snedige advokater som Atticus Finch!

Stille! Stille, sir.

Vitnet kan g� ned igjen.

Mayella Violet Ewell.

Legg h�nden p� bibelen.

Lover De � si hele sannheten og intet annet, i Guds navn?

Sett Dem, er De snill.

N�, Mayella...

kan De fortelle oss n�yaktig hva som skjedde?

Jeg satt p� verandaen da han gikk forbi.

Det st�r et gammelt skap i hagen...

og jeg sa...

"Kom hit, gutt, og hugg opp dette skapet...

s� ska' du f� 10 cent. "

S� han kom inn i hagen...

og jeg gikk inn i huset for � hente 10 cent...

og jeg snudde meg, og f�r jeg visste ordet av det, hadde'n angrepet meg.

Jeg kjempet imot og ropte...

men han holdt meg rundt nakken...

og han slo meg, igjen og igjen.

Og det neste jeg husker er at pappa stod i rommet...

stod over meg og ropte...

"Hvem har gjort det? Hvem har gjort det?"

Takk, Mayella.

De kan forh�re vitnet, Atticus.

Fr�ken Mayella...

er faren Deres snill mot Dem?

Jeg mener om det er lett � komme overens med ham?

Det g�r greit.

Unntatt n�r han drikker.

Har han noen gang sl�tt Dem n�r han har v�rt sint?

Faren min har aldri lagt h�nd p� meg.

De sa De ba Tom om � komme og hugge opp et-- Hva var det?

Et skap.

Var det f�rste gangen...

De bad ham om � komme innenfor gjerdet?

Ja.

Hadde De aldri bedt ham...

om � komme innenfor gjerdet f�r?

Kanskje.

Kan De huske noen andre anledninger?

De sa...

"Han fanget meg, han tok kvelertak p� meg, og han misbrukte meg. "

Stemmer ikke det?

Husker De om han slo Dem i ansiktet?

Nei.

Jeg kan'ke...

huske om'n slo meg.

Ja, mener jeg! Han slo meg!

Han slo meg!

Takk.

Kan De identifisere mannen som slo Dem?

Ja, gjerne. Han sitter der borte.

Tom, kan De reise Dem?

La fr�ken Mayella f� se godt p� Dem.

Kan De ta imot dette?

Takk.

Javel, n� kan De ta imot med venstre h�nd.

Det kan jeg ikke, sir.

Hvorfor ikke?

Jeg kan ikke bruke venstre h�nd.

Den ble �delagt i en bomullsmaskin da jeg var 12 �r gammel.

Alle musklene ble revet over.

Er dette mannen som voldtok Dem?

Ja, det er helt sikkert.

Hvordan?

Jeg veit ikke �ssen han gjorde det.

Han bare gjorde det.

De har bevitnet...

at han tok kvelertak p� Dem og slo Dem.

De sa ikke at han snek seg innp� Dem bakfra og slo Dem bevisstl�s...

men at De snudde Dem...

og der sto han.

Vil De kanskje fortelle hva som virkelig hendte?

Jeg har no' jeg vil si...

og s� ska' jeg ikke si det flere ganger!

Han misbrukte meg!

Og hvis dere fine...

flotte herrer...

ikke har tenkt � gj�re noe med det...

da er dere bare en gjeng med ekle...

feige, ford�mte pyser...

hele gjengen!

Og de fornemme faktene deres betyr ingenting!

"Fr�ken" meg her og "fr�ken Mayella" meg der...

det betyr ingenting, herr Finch!

Sett Dem ned.

Atticus.

Herr Gilmer.

Aktor har intet � tilf�ye, dommer.

Tom Robinson, sett Dem i vitneboksen.

Legg h�nden p� bibelen.

Lover De � si hele sannheten og intet annet, i Guds navn?

- Ja. - Sett Dem ned.

Kjenner De Mayella Violet Ewell?

Ja, sir.

Jeg gikk forbi huset hennes hver dag p� vei til og fra jordene.

Er det mulig � g� en annen vei?

Nei, sir. Ikke som jeg vet om.

Pleide hun � snakke til Dem?

� ja da, sir.

Jeg pleide � hilse med hatten n�r jeg gikk forbi.

Og en dag ba hun meg om � komme innenfor gjerdet...

og hjelpe henne med � hugge opp et skap.

Hun hentet en �ks, og jeg hugget opp skapet.

Og etterp� sa hun...

"Jeg blir vel n�dt til � gi deg 10 cent n�, da vel?"

Og jeg sa "Nei, fr�ken. Jeg skal ikke ha noe. "

Og s� gikk jeg hjem.

Herr Finch, det var i fjor v�r, for over et �r siden.

Har De v�rt der igjen etter dette?

Ja, sir.

N�r?

Jeg har v�rt der mange ganger.

Det virket som om hver gang jeg gikk forbi...

hadde hun sm� oppgaver til meg:

hugge ved og hente vann.

Hva skjedde...

om kvelden den 21. august i fjor?

Jeg var p� vei hjem som vanlig den kvelden.

Da jeg gikk forbi huset til Ewell...

var fr�ken Mayella p� verandaen, som hun sa.

Hun ba meg komme bort og hjelpe henne litt.

Jeg gikk innenfor gjerdet...

og jeg s� meg omkring etter ved som skulle hugges, men jeg s� ikke noe.

S� ba hun meg om � bli med inn i huset...

for det var en d�r som m�tte repareres.

S� jeg ble med inn...

og jeg s� p� d�ren, og den s� helt fin ut.

S� lukket hun d�ren.

Hele tiden lurte jeg p� hvorfor det var s� stille der.

Og s� slo det meg.

Ingen av barna var hjemme.

Og jeg spurte, "Fr�ken Mayella, hvor er barna?"

Hun sa, "De har dratt avg�rde alle sammen for � kj�pe is. "

Hun sa det hadde tatt et �r � spare 70 cent, men hun hadde klart det.

Og alle hadde dratt inn til byen.

Hva sa De da?

Jeg sa noe s�nt som...

"J�ss, fr�ken Mayella, det er jammen snilt av Dem � spandere is p� dem. "

Hun sa, "Synes du det?"

"Ja ja", sa jeg, "Jeg f�r vel g� n�. "

Det var ingenting jeg kunne hjelpe henne med. Og hun sa, jo, det var det.

Og jeg spurte hva det var.

Og hun ba meg om � st� p� stolen der borte...

og hente ned den esken opp� skapet.

S� jeg gjorde det hun ba meg om...

og jeg strakk meg opp...

og plutselig grep hun tak i bena mine.

Jeg ble s� skremt at jeg hoppet ned og veltet stolen.

Det var det eneste--

bare m�bler-- som var i uorden i rommet, herr Finch...

da jeg dro, det sverger jeg p�.

Og hva hendte etter at De veltet stolen?

De har lovet � si hele sannheten. Vil De gj�re det?

Hva skjedde etterp�?

Jeg gikk ned av stolen...

og jeg snudde meg...

og hun hoppet opp p� meg, p� en m�te.

Hun holdt rundt livet p� meg.

Hun strakte seg opp og kysset meg i ansiktet.

Hun sa hun aldri hadde kysset en voksen mann f�r...

og at hun liks� godt kunne kysse meg.

Hun ba meg om � gjengjelde kysset...

og jeg sa, "Fr�ken Mayella, slipp meg ut"...

og jeg fors�kte � l�pe ut.

Herr Ewell bannet til henne fra vinduet.

Han sa han skulle drepe henne.

Hva skjedde etter dette?

Jeg l�p s� fort, jeg vet ikke hva som skjedde.

Tom, voldtok du Mayella Ewell?

Nei, sir.

Skadet du henne p� noen m�te?

Nei, sir.

Robinson...

du er flink til � hugge opp skap og ved med bare �n h�nd, ikke sant?

Sterk nok til � ta kvelertak p� en kvinne...

og kaste henne i gulvet?

- Det har jeg aldri gjort, sir. - Men du er sterk nok til det.

Jeg antar det, sir.

Hvorfor er du s� overivrig etter � hjelpe denne kvinnen?

Det virket som-- hun hadde ingen til � hjelpe seg.

Som jeg sa--

Med herr Ewell og sju barn i huset?

Hugget du ved og gjorde alt det arbeidet av ren og skj�r godhet, gutt?

Du er jammen en snill fyr, ser det ut som.

Gjorde du alt det uten � f� en eneste cent?

Ja, sir. Jeg syntes synd p� henne.

Hun virket--

Syntes du synd p� henne?

En hvit kvinne?

Du syntes synd p� henne.

For det f�rste...

denne saken skulle aldri kommet opp for en domstol.

Aktor har ikke framskaffet s� mye som et snev av...

medisinsk bevis...

p� at forbrytelsen Tom Robinson er tiltalt for...

overhodet har funnet sted.

I stedet har aktor satt sin lit...

til utsagn fra to vitner...

og disse bevisene er ikke bare fastsl�tt � v�re h�yst tvilsomme...

ved kryssforh�r...

men de er ogs� direkte motsigelser av det tiltalte sier.

Det foreligger indirekte bevis som tyder p� at...

Mayella Ewell ble banket opp...

r�tt og brutalt...

av en som, nesten utelukkende, brukte venstre arm.

Tom Robinson sitter n� foran dere, etter � ha avlagt ed...

med den eneste brukbare h�nden han har...

den h�yre.

Inni meg synes jeg bare synd...

p� aktors hovedvitne.

Hun er et offer...

for ubarmhjertig fattigdom og uvitenhet.

Men jeg synes ikke...

s� synd p� henne...

at det rettferdiggj�r � sette et menneskes liv p� spill...

noe hun har gjort i et fors�k p� � kvitte seg med sin egen skyldf�lelse.

Jeg sier "skyldf�lelse", mine herrer...

fordi det var skyldf�lelse...

som drev henne til det.

Hun har ikke beg�tt noen forbrytelse.

Hun har bare brutt en ub�yelig og gammel...

regel i samfunnet.

En regel som er s� streng at den som bryter den, blir jaget vekk...

og erkl�rt uskikket til � leve med.

Hun m� �delegge beviset...

p� overtredelsen.

Men hva var beviset p� overtredelsen?

Tom Robinson, et menneske.

Hun m� kvitte seg med Tom Robinson.

For henne var Tom Robinson en daglig p�minnelse...

om hva hun har gjort.

S� hva har hun alts� gjort?

Hun har forf�rt en neger.

Hun var hvit, og hun forf�rte en neger.

Hun gjorde noe man ikke snakker om i v�rt samfunn.

Hun kysset en svart mann.

Ikke en gammel onkel...

men en sterk, ung, svart mann.

Hun brydde seg ikke om reglene f�r hun br�t dem selv...

men etterp� ramlet alt ned i hodet p� henne.

Aktors vitner...

med unntak av sheriffen i Maycomb County...

har framstilt seg for dere, for denne domstolen...

med en kynisk tillit...

til at ingen kommer til � tvile p� vitneutsagnene deres.

Tillit til at dere...

kommer til � v�re enige med dem i den tro--

den onde tro--

at alle negre lyver...

at alle negre er umoralske individer...

at svarte menn ikke behandler v�re kvinner p� en anstendig m�te.

En tro man forbinder med sinn av deres kaliber...

og som i seg selv er en l�gn, mine herrer.

Noe det er un�dvendig � understreke.

S�...

en stille, ydmyk, respektabel neger...

som i ren og skj�r dumdristighet...

syntes synd p� en hvit kvinne...

har blitt tvunget til � forsvare seg mot to hvite mennesker.

Tiltalte er ikke skyldig...

men det er noen i denne rettssalen som er det.

Vel, mine herrer...

i dette landet...

er det domstolene som utjevner forskjellene mellom folk.

Ved v�re domstoler...

blir alle mennesker behandlet...

likt.

Jeg er ikke en idealist som tror fullt og fast...

p� integriteten til domstolene og jurysystemet.

Dette er ikke et ideal for meg. Det er en levende, effektiv realitet!

Jeg har full tillit til at dere kommer til � vurdere...

uten sinnsbevegelse...

bevisene dere har h�rt...

komme fram til en beslutning...

og la denne mannen f� reise hjem til familien sin.

I Guds navn...

gj�r plikten som er p�lagt dere.

I Guds navn...

tro p�...

Tom Robinson.

Hvor lenge har juryen v�rt ute n�, pastor?

N� skal vi se.

Nesten to timer.

Det er et veldig godt tegn, tror De ikke?

Retten er samlet. Alle reiser seg.

�rede jury, har dere kommet fram til en dom?

Det har vi, herr dommer.

Vil tiltalte reise seg og vende seg mot juryen?

Hva er kjennelsen?

Tiltalte er skyldig etter tiltalen.

Mine herrer, juryen kan g�.

Retten er hevet.

Jeg skal dra og snakke med Helen i morgen tidlig.

Jeg sa hun ikke m�tte bli skuffet, at vi trolig kom til � tape i denne omgang.

Fr�ken Jean Louise.

Fr�ken Jean Louise, reis deg opp.

Faren din er p� vei ut.

Jeg er lei for det, Atticus.

Takk, Maudie.

Atticus, kan jeg f� snakke med deg et �yeblikk?

Unnskyld meg.

Ja, fr�ken?

Jeg vet ikke om det hjelper...

men jeg vil gjerne f� si noe.

Enkelte mennesker i denne verden...

ble f�dt for � ta de ubehagelige jobbene.

Faren din er et av dem.

�, vel.

Hva er i veien, Atticus?

Tom Robinson er d�d.

De skulle ta ham med til Abbottsville...

for � ha ham p� et trygt sted.

Tom slet seg l�s og l�p avg�rde.

Betjenten...

ropte at han skulle stanse...

men Tom stanset ikke.

Han skj�t for � s�re ham...

og feilberegnet.

Drepte ham.

Betjenten sier...

at Tom bare l�p som en gal.

Det siste jeg sa var at han ikke m�tte miste motet...

at vi skulle anke dommen.

Vi hadde s� gode sjanser.

Sjansene var bedre enn gode.

Jeg m� dra og underrette familien hans.

V�r snill � hold �ye med barna, Maudie.

Atticus, vil du at jeg skal bli med?

Nei. Jeg tror det er best at jeg drar alene.

Jeg blir med.

Javel.

Hei, herr Finch. Jeg er Spence, faren til Tom.

Hei, Spence.

- Er Helen her? - Ja, sir.

Hun har lagt seg nedp� for � pr�ve � sove litt.

Vi har snakket om anken, herr Finch.

Hvor lang tid tror De det tar?

Det blir ikke noen anke.

Ikke n�. Tom er d�d.

D�d?

Gutt.

G� inn og be Atticus Finch om � komme ut.

Fort deg, gutt.

I oktoberhadde tingene roet seg igjen.

Jeg s� fremdeles etter Boo hver gang jeg gikk forbi huset til Radley.

Denne kvelden tenkte jeg ikke p� annet enn Allehelgensaften.

Landbruksproduktene i distriktet skulle presenteres med et skuespill.

Jeg skulle v�re en skinke.

Jem sa han skulle f�lge meg til teatersalen p� skolen.

Slik begynte v�r mest utfordrende tur sammen.

- Scout. - Ja?

Kommer du, eller? Alle har dratt.

- Jeg kan ikke g� hjem s�nn. - Javel, jeg g�r ihvertfall.

Klokken er nesten 22, og Atticus venter p� oss.

Javel da, jeg kommer.

"Skinke" Men jeg f�ler meg som en idiot i dette kostymet.

Det er ikke min feil at du har mistet kjolen din.

Jeg har ikke mistet den. Kan bare ikke finne den.

- Hvor er skoene dine? - Jeg kan ikke finne dem, heller.

- Du kan hente dem i morgen. - Men det er s�ndag i morgen.

Vaktmesteren kan sikkert l�se deg inn. Kom igjen.

Her, Scout. Jeg skal holde deg s� du ikke knekker nakken.

Jem, du beh�ver ikke � holde meg.

- Hva er det? - Hysj litt, Scout.

Jeg synes jeg h�rte noe.

Kom igjen.

Vent.

Pr�ver du � skremme meg? Det er jeg for gammel til, vet du.

V�r stille.

- Jeg h�rte en hund som gj�dde. - Ikke det.

Jeg h�rer det n�r vi g�r.

N�r vi stanser, h�rer jeg det ikke lenger.

�, ja, det er kostymet mitt som rasler.

Allehelgensaften har f�tt taket p� deg.

Jeg h�rer det n�.

Jeg vedder p� at det bare er Cecil Jacobs som pr�ver � skremme meg.

Cecil Jacobs er en sv�r, dum g�s!

Fort deg.

L�p, Scout!

L�p, Scout! L�p! L�p!

Hva har skjedd?

Jeg vet ikke. Jeg vet sannelig ikke.

- Be dr. Reynolds om � komme. - Ja, sir.

- G�r det bra med deg? - Ja, sir.

- Er du sikker? - Ja, sir.

Sheriff Tate, er De snill.

Atticus, er Jem d�d?

Nei. Han er bevisstl�s.

Vi vet ikke hvor hardt skadet han er f�r legen kommer.

Heck? Atticus Finch.

Noen har pr�vd � angripe barna mine.

Han har et stygt brudd, s� vidt jeg kan se.

Det ser ut som om noen har pr�vd � vri armen av p� ham.

Jeg kommer snart tilbake, Atticus.

- Hvordan er det med gutten, doktor? - Han kommer til � bli helt fin igjen.

Sheriff Tate.

Hva er det, Heck?

Bob Ewell ligger p� bakken under treet der borte...

med en kj�kkenkniv stukket inn mellom ribbena.

Han er d�d.

- Er du sikker? - Ja, sir.

Han kommer ikke til � plage barna mer.

Fr�ken Scout, tror du at du kan fortelle hva som skjedde?

Jeg vet ikke.

Plutselig grep noen tak i meg, s� jeg ramlet i bakken.

Jem fant meg.

Da grep herr Ewell, antar jeg, tak i ham igjen, og Jem ropte og skrek.

S� tok noen tak i meg. Herr Ewell, g�r jeg ut fra.

En eller annen kastet seg over ham...

og s� h�rte jeg noen som peste og hostet.

Etter det s� jeg noen som bar Jem.

Hvem var det?

Der er han, herr Tate.

Han kan si hva han heter.

Hei, Boo.

Fr�ken Jean Louise, herr Arthur Radley.

Han kjenner deg visst fra f�r.

Heck, la oss g� ut p� verandaen.

Vil De si god natt til Jem, herr Arthur?

De kan ta p� ham, herr Arthur. Han sover.

De kunne ikke det hvis han var v�ken, alts�. Han ville ikke la Dem f� lov.

Bare gj�r det.

Vi g�r og setter oss p� husken, herr Arthur.

Det vi antakelig m� gj�re--

Gode Gud. Jeg holder visst p� � miste hukommelsen.

Jeg kan ikke huske om Jem er 12 eller 13 �r.

Ihvertfall, saken m�...

framstilles for distriktsdomstolen.

Det er selvsagt selvforsvar.

Jeg stikker ned p� kontoret--

Herr Finch...

tror du Jem drepte Bob Ewell?

Er det det du tror?

Han ble ikke stukket ned av s�nnen din.

Bob Ewell snublet og falt p� kniven.

Han drepte seg selv.

En svart mann er d�d uten grunn.

N� er den skyldige ogs� d�d.

La de d�de begrave de d�de denne gangen, herr Finch.

Jeg har aldri h�rt at det skal v�re ulovlig...

� gj�re sitt beste for � hindre en forbrytelse...

og det er nettopp det han gjorde.

Kanskje du synes det er min plikt � underrette hele byen om dette...

og ikke skjule det.

Du vet hva som kommer til � skje da.

Alle damene i Maycomb, innbefattet min kone, vil banke p� d�ren hans...

og overbringe ham kaker.

Slik jeg ser det, det � ta et menneske...

som har gjort deg og denne byen en stor tjeneste...

og dra dette beskjedne mennesket inn i rampelyset--

Jeg mener at det er en synd.

Det er en synd.

Og jeg akter ikke � ha det p� samvittigheten.

Jeg er kanskje ikke noen viktig person, herr Finch...

men jeg er fremdeles sheriff i Maycomb County...

og Bob Ewell snublet og falt p� kniven.

God natt, sir.

Herr Tate hadde rett.

Hva mener du?

Jo, det ville v�re...

som � skyte en spottefugl p� en m�te, ikke sant?

Takk, Arthur.

Takk for at du reddet barna.

Naboer kommer med mat n�r noen er d�d...

og blomster n�r noen er syk...

og sm�ting innimellom.

Boo var naboen v�r.

Han ga oss to s�pedukker...

en �delagt klokke med kjede...

en kniv...

og livet.

Atticus sa en gang at du ikke kjenner et menneske helt...

f�r du har v�rt i dette menneskets sko og g�tt rundt i dem.

Det var nok bare � st� p� verandaen hos Radley.

Sommeren som hadde begynt for s� lenge siden, var over...

og en ny sommer hadde kommet...

og en h�st.

Og Boo Radley hadde kommet ut.

Jeg skulle tenke p� denne tiden mange ganger...

p� Jem og Dill...

og Boo Radley og Tom Robinson.

Og Atticus.

Han var p� rommet til Jem hele natten...

og han var der da Jem v�knet om morgenen.