Original subtitles

EN ORIGINALSERIE FRA NETFLIX

Det er sant, Mildred Hubble.

Du kommer fra en lang rekke fantastiske hekser.

Hva?

Jeg snakker sant.

Hubbles er en hekseslekt.

Virkelig?

Vet du hva dette betyr?

Jeg kommer ikke til å høre om annet.

Alt vil bli annerledes. Jeg vil ikke rangere nederst før prøvene.

Stortrollmannen vil ikke være lilla hver gang han ser meg.

Endelig tilhører jeg!

Ethel, vi så at sopelimen din styrtet.

Skolen er evakuert. Magien har gått amok.

Ikke som at noen kaster bort tiden med å finne ut hvem oldemoren deres er.

Jeg kommer fra en hekseslekt!

Det er flott, Mildred.

Jeg har spørsmål.

Hva med mindre familiehistorie og mer fiksing av Grunnsteinen?

Det er én og samme ting.

For å restaurere steinen må en familie betale en grusom pris.

Kjenner ingen det minste tegn til magi?

Ingenting her.

Ikke vær redd. Mildred og Ethel er på saken.

Det er ok.

Vi må bare vente her til de klarer å tenne steinen på nytt.

Ingenting å bekymre seg over.

Da isen hadde strukket seg til samtlige grotter,

hadde jeg forsøkt alt.

Jeg tilbød den min magi, men det var ikke nok.

Jeg vil ikke være frekk, men...

...kom til poenget, teskje!

Steinen ville ha mer.

Ikke bare min magi, men også magien til mine etterfølgere.

Min datter, hennes datter

og alle døtrene deretter.

Tolv generasjoner med magi.

Du er nummer 13. Den første magiske Hubble på århundrer.

Du sier min bestemor skulle ha vært heks?

Mamma?

Ja. Den prisen var for høy.

Ikke gjør samme feil, kjære barn.

Ikke.

Hvem vil gi opp all den magien for skolen?

Tror ikke det spiller noen rolle.

Den gode nyheten er at alle er ute.

Den dårlige...

Dette er alt som er igjen av Grunnsteinen.

Skulle ønske du bodde nærmere Akademiet.

Det er drepen å gå helt hit når man er så liten.

En liten meg?

Selvsagt en liten meg.

Hør her, problemene tårner seg.

Var jeg deg, ville jeg dratt til Kakles nå.

Hvorfor?

Har Mildred problemer?

Ikke bare Mildred. Alle sammen.

Jeg klarte å holde på energien helt hit, men magien tar slutt. Jeg kunne...

Glade blander vi vårt brygg

Alle er hverandres støtte

Når våre skoledager tar slutt

Skal vi minnes dem med stolthet

Fortsett, jenter.

Det går ikke, Kakle.

Jentene har rett til å vite.

Rett til å vite hva?

Hennes forsøk på å være morsom.

Råskaft har mange kvaliteter, humor er ikke en av dem.

Vær grei...

...fortell.

Isen dere ser her, er ikke vanlig is.

Den danner seg der magi en gang var.

Hekser bruker ikke bare magi.

Vi er magi.

Det er i blodet vårt.

Så...

Så...

Jeg føler...

Jeg føler meg rar.

Felicity!

Ikke få panikk, jenter!

Hun er ikke skadet. Hun er suspendert.

Hvordan tar vi det bort?

Om steinen ikke kan tennes igjen, er det kanskje ikke mulig.

Når vi kommer ut herfra, må vi jobbe med din taktfullhet.

Hvorfor Felicity? Hvorfor ikke oss?

Felicity brukte ufrivillig magi på å bli en plante og en pizza.

Hun hadde nok ikke mye igjen.

Det er bare et tidsspørsmål. Kommer vi ikke ut, fryser vi også.

Men, som du sa, Mildred og Ethel...

Vet ikke at vi er her.

Hva om de ikke kan fikse steinen? Hva om de drar?

Vel...

Frøken Kakle...

...kanskje det er noe magi igjen.

Jeg trodde jeg kunne lade den i noen minutter,

men kanskje jeg presset den for mye.

Om noen er forberedt på å gjøre det Mildreds slektning sa,

så vil det kanskje gå?

Steinen er borte.

Hør her, jenter. Jeg syns vi bør gå.

Vi vil ikke være her når det fryser igjen.

- Hvorfor? - Forklarer...

...mens vi går.

Det viktigste er at vi kommer oss vekk.

Det er ingen igjen der.

Flasken har vært her i årevis.

Magien er tettpakket i bunnen.

Det gir vel en sjanse.

Det er en gnist.

Vi må alle gi det vår siste magi.

Gjør vi det, risikerer vi å bruke det siste av vår magiske styrke.

- Og... - Vi kan alle fryse til is.

Vi kan bli her og bli til is,

eller vi kan trylle oss ut, og bli til is.

Det er situasjonen, ja.

Jenter, instinktene mine sier jeg bør sende en av dere ut.

Men det hjelper ikke dem som må være igjen her.

Ei heller Felicity.

Jeg foreslår vi sender den

som best kan hjelpe Mildred med å tenne steinen.

Det er eneste måten, du vet det.

Kakle har rett.

Det må bli deg.

Og jeg må samarbeide med Mildred Hubble for å fikse dette?

Ja, frøken Råskaft.

En virkelig mørk dag.

Ingen tid å miste.

Lykke til, Hecate.

Takk, Ada.

De bruker fornavn. Dette må være ille.

Selv den miste magien dere kan fremme...

...fokuser!

Av lavendel og sennepsfrø,

av trebark og peisens glør...

...av nestleblomst og en hagegnom...

...send Råskaft ut av dette rom.

Av lavendel og sennepsfrø, av trebark og peisens glør,

av nestleblomst og en hagegnom, send Råskaft ut av dette rom.

Send Råskaft ut av dette rom.

Send Råskaft ut av dette rom.

Det gikk!

Skynd dere.

Hva nå, MIildred?

Det er bare...

Det kjennes som å gi opp.

Det gjør vi ikke. Kom igjen, jeg må få dere unna.

Jeg fikk vite jeg er en ekte heks, jeg vil være en her.

Ikke noe annet sted.

Tror du vi har en sjanse et annet sted?

Vi vil alle kobles til en Grunnsteins død.

Hvilken magisk skole vil hjelpe oss?

Ok, jeg burde ikke si dette.

Men det er et sted som vil ha deg.

En heksering...

...som gjør ting annerledes.

Hvor hekseloven ikke gjelder.

Alle hekser er bundet av hekseloven.

Jeg snakker om frie sjeler.

Hekser som setter individualitet og kreativitet

over dumme regler.

Hekser...

...som deg, Mildred.

Hvilken heksering? Hvor?

Det spiller ingen rolle nå.

Du vil passe så godt inn.

Og vennene dine.

De kan også komme.

Dette er ikke en slutt.

Det er en start.

Stopp!

Det er hekser i Akademiet. Vi kan ikke dra.

Vet dere hva som er morsomt?

Da jeg var på deres alder, var snø det beste jeg visste.

Det jeg elsket mest, var å bygge snøslott.

Jeg brukte flere timer på ett.

Mitt eget akademi, ser dere.

Med tiden kom solen fram,

og slottet smeltet.

Min grusomme søster sa:

"Hvorfor kastet du bort tiden på noe som ikke ville vare?"

Og jeg sa:

"Det var verdt det, Agatha.

Den tiden jeg hadde med det...

...var verdt det."

- Snur vi, blir vi til is. - Vi kan ikke bare dra.

Elevene kan dra, Mugg. Du og jeg går tilbake for å tenne steinen.

Om du vet hvordan.

- Vi har... - Det er for sent...

Steinen er borte for alltid.

Nevnte jeg, frøken Mugg...

...at jeg sjekket med Amulets Akademi, og ingen har hørt om deg der heller.

Er det veldig viktig akkurat nå?

Frøken Mugg?

Du løy om hvem du er.

Kanskje lyver du om andre ting også?

Pulvermaling.

Hva har du gjort med den ekte steinen?

Beste gjemmestedet noensinne.

Vi finner den aldri tidsnok.

Nei, vent.

Hun hadde ikke tid til å hente pulvermalingen

og steinen fra tårnet.

Hun kan ikke ha vært begge steder.

Steinen er fortsatt i tårnet.

Så smart man er nå som man vet man er fra hekseslekt?

Hekseslekt?

Mildred Hubble, vent!

Du må fortelle meg hvordan jeg tenner steinen!

Frøken Mugg!

Hvorfor gjør du dette, Mugg? Hvorfor alle løgnene?

Hekseringen, det var sant.

Du ville elsket det, Mildred.

- Alle dere jenter. - Hvilken?

Hva er det du snakker om? Hva slags heks følger ikke...

...hekseloven.

Agatha.

Du er i hennes heksering.

Vær grei, dette er feil.

Magien er nesten borte, herskerinne. Formelen som fanget deg, vil feile.

Agatha er en grusom, egoistisk heks som bare bryr seg om seg selv.

Det elsker jeg med kunst.

Vi ser alle ulikt på det samme bildet.

Planla du dette hele tiden?

Frigjøre Agatha.

Mener du om det var derfor jeg tok jobben? Å, ja.

Jeg visste ikke hvordan.

Ethel hjalp meg virkelig med dette.

Jeg takker henne.

Jeg syntes du var den beste læreren.

Takk, Mildred. Men å være lærer er noe jeg gjør på siden.

Kanskje da du kom hit.

Kanskje du bare latet som da.

Men du var en god lærer.

Du viste oss at å være heks, ikke bare handler om magi.

Men om fantasi, medlidenhet, generøsitet.

Tapperhet.

Husker du den gangen i skogen?

Hypnopilliondagen?

Du lærte meg det.

Ja, men...

...mulig det.

Jeg må gå nå.

Det jeg elsker med kunst...

Man starter med en idé i hodet,

men noen ganger, når man tegner, blir det til noe helt annet.

Noe bedre enn det du tenkte deg.

Det er deg, Mugg.

Hvorfor er du ikke stolt av det?

Mildred...

Jeg...

Frøken Mugg...

...noe er galt.

Grunnsteinen.

Frk. Råskaft, er du ok?

Alt i orden, frøken Råskaft?

Får vel bli vant til det.

Frøken Råskaft?

Om noen skal gi opp sin magi, blir det meg.

Nei, frk. Råskaft!

Skolen trenger deg.

Jeg gjør det.

Ethel, det er galskap.

Ikke likt deg.

Jeg vil ikke bli som våre grusomme formødre.

Jeg forårsaket dette.

Jeg må ordne opp.

Ingen tid til diskusjon.

Jeg vil bare si noen ord først.

Jeg tar denne oppgaven i håp om at jeg kan korrigere gamle feil.

Jeg ber ikke om noe,

bare alles takknemlighet,

og en video for å vise mor.

Kanskje en minnefløy på skolen. Det ville vært fint.

Hovedsaken er...

Frøken Kakle...

Mildred?

Si at det ikke er deg der inne.

Her, herskerinne.

Et trygt sted mens vi venter på at magien ser sin slutt.

Da blir du frigitt. Det vil skje hvert øyeblikk.

Så må vi løpe før vi òg fryser til is.

Ti av ti.

Jeg syntes du var den beste læreren.

Du viste oss at å være heks ikke bare handler om magi,

men om fantasi, medlidenhet, generøsitet.

Tapperhet.

Jeg vet ikke hva du har gjort, men én ting vet jeg.

Du kommer ut derfra med en gang.

Mamma!

Du reddet meg, mamma!

Jeg antar at magisk is ikke virker rundt vanlige folk.

Er du ok?

Hva gjør du her?

Vel, når en mini-versjon av meg sier jeg skal gjøre noe, gjør jeg det.

Mamma...

...vi har et problem.

Å, nei.

Jeg tror ikke jeg har nok klemmer.

Du kan ikke klemme hele skolen.

Kun én ting kan redde dem.

Slik Mirabelle Hubble reddet sin heksering.

Mirabelle Hubble?

En gammel heks.

Hun reddet alle.

Men hun måtte gi opp sin magi.

Og hennes datters, og hennes datters, og hennes, helt ned til deg.

Hva sier du?

Vi er fra hekseslekt, mamma.

Nå som alt skulle bli annerledes.

Kan bare redde dem ved å gi opp alt.

Er det eneste utvei?

Å aldri gjøre hekseting igjen?

Som jeg aldri gjorde hekseting.

Vel, Mildred...

...mitt liv er fullt av magi.

Jeg trenger ikke en sopelime for å nyte det.

Ikke du heller.

Vi er fra hekseslekt? Hva spiller det for rolle?

Å være heks gjør deg ikke til en bedre person.

Som en god person ble du en bedre heks.

Den beste heksen.

For å tenne steinen...

...gir jeg min magi...

...og magien til tolv som følger min sti.

For å tenne steinen gir jeg min magi,

og magien til 12 som følger min sti.

For å tenne steinen gir jeg min magi,

og magien til tolv som følger min sti.

For å tenne steinen gir jeg min magi,

og magien til tolv som følger min sti.

Mildred, nei!

Mildred, du kan ikke.

Jeg burde visst.

Det er for sent.

Mildred, gå vekk fra steinen.

Mildred Hubble.

Takk.

Gjør om magien som nå ble sagt, jenta her skal ikke gi tapt.

Til Grunnsteinen jeg gir min magi...

...og all magi på mine etterkommeres sti.

Magien min...

...er borte.

Å, fantastisk.

Den virker igjen.

Millie!

Å redde Akademiet har blitt en vane for deg.

Har det ikke, Mildred Hubble?

Nå kommer Stortrollmannen.

Kanskje han vil være mild.

Du har allerede betalt en meget høy pris.

Du har tross alt mistet alt.

Ikke absolutt alt.

Ja!

Vil du danse?

Vil du ha mat?

Du sutrer vel ikke enda?

Det var mitt helteøyeblikk.

Mitt.

Jeg er glad du ikke ga opp all magien din.

Mor er kjempeglad for Esmerelda. Hun har booket tid i et heksespa.

Jeg skal også. Hun tror jeg blir ensom hjemme.

Jeg tror jeg bør gå å danse.

Jeg også.

Liker du ikke den nye meg, Mildred?

Greit. Den gamle er tilbake.

Hvor har du vært? Unngår du gamle mor Hubble?

Er du lei deg for at du ikke fikk gå på skole her?

Tuller du?

Teen er grusom.

Jeg bryr meg ikke om alt dette med hekseslekt.

Jeg tror ikke magien din kommer fra en formoder.

Jeg tror den kommer herfra.

Den kommer fra deg.

Jeg vil ikke ødelegge festen.

Jeg vil bare si at vi selvsagt har mye å diskutere.

Og det vil bli konsekvenser.

Men i kveld...

...er vår kveld.

Halloween.

La oss feire at vi er hekser.

La oss feire at vi er en og all...

...en stor...

...magisk familie.

Frøken Flagre!

Dans!

Så du er faktisk av hekseslekt, Mildred Hubble.

Ja, frøken Råskaft.

Dette endrer selvsagt ting mellom oss.

Jeg håper det.

Jeg må være mye strengere med deg enn før.

Kom igjen og dans.

Tekst: Anya Bratberg