Original subtitles

-Første regel for scenebilder. -Ikke la blitsen stå på.

Bra. Andre regel?

Beklager.

-Ikke la blitsen stå på. -Du kan ikke være her.

-Det går bra. Vi har en av disse. -Allie!

-Det er meg, Kenny Kwan. -Kenny!

-Hva gjør du her? -Jeg trodde du var DJ?

Jeg sluttet etter Cole-bryllupet der brudgommen ble drept.

Jeg bestemte meg for å droppe brylluper. For farlig.

Hva bringer deg hit? Tar du backstage-bilder?

Min venn Maya. Ikke hver dag hun får rollen i et Neil Kahn-stykke.

-Jeg vet ikke hvem det er. -"Murder By Numbers"?

"Death at the Vicarage"?

Han var en av tiårets mest suksessrike krimdramatikere.

Unnskyld, var?

Han forsvant fra kartet.

Han tester sitt nye drama før det skal oppføres på Broadway.

Dette er hans store tilbakekomst.

Jeg må gå.

Det kan være Mayas store gjennombrudd.

Hun er hushjelp nummer tre.

Noah, det finnes ingen små roller.

Nummer tre, Allie. Nummer tre!

Beklager, jeg glemte det. Jeg er sen til en avtale.

Beklager, jeg glemte det.

Jeg er sen til en avtale.

Beklager, jeg glemte det! Jeg er sen til en avtale!

-Hallo! -Så fint at du er her.

Jeg trenger meningen din. På slutten av første akt,

når rollefiguren min oppdager at guvernanten er drept...

Spoiler alert! Hun ødela overraskelsen.

Det står i tittelen, Noah.

Regien krever at jeg skal skrike.

En mer ærlig reaksjon er noe subtilt, som...

Er ikke dette noe du burde spørre regissøren om?

Jeg prøvde, men han har blitt distrahert.

Det er viktig at jeg får det til,

for en teaterkritiker fra New York Times vil være blant publikum.

-Hva gjør han i Willow Haven? -Han støttet Neils stykker.

Og jeg håper han vil støtte meg også.

Kan du hjelpe meg med replikkene mens jeg gjør ferdig sminken?

-Ok, ha det. -Ha det.

Så...

Unnskyld meg.

Du skulle vært her for en time siden!

-Neil har Laura i kostyme! -Noen skar opp dekkene mine.

-Ringte du politiet? -Har ikke tid. Hvor er Neil?

Har du lært endringene til den siste scenen utenat?

-Ja, Neil. Jeg kan dem utenat. -De var subtile, men avgjørende.

Jeg sa jeg lærte dem utenat. Jeg leste dem et dusin ganger.

Sara! Du gjorde det med vilje.

Beklager at jeg er sen.

-Cassandra! -Biltrøbbel.

Det viktigste er at du er her nå.

-Vi må holde forhenget. -Vent, hva?

Showet begynner snart. Hun er ikke påkledd.

-Kan du være klar om ti? -Jeg kan være klar om fem.

Det er stjernen min. Ok, gå, gå, gå.

Jeg må finne Kenny.

Det er showbusiness.

Cassandra! Cassandra!

-Vi savnet deg på festen. -Noe dukket opp.

Jeg håpet å få et øyeblikk alene. Jeg vil snakke med deg om...

Mr Kahn, teppet går snart opp.

Møt meg før du går på, er du snill.

Nei!

Går det bra?

Ja, beklager... Jeg sølte kaffe. Jeg er en kløne.

-Sikker på at det går bra? -Bare litt nervøs før showet.

Jeg må til garderoben. Unnskyld meg.

Beklager.

Hei.

Hei. Er du klar?

Jeg håper det.

The Times-kritikeren.

Der er han.

Jeg er så nervøs.

Én god anmeldelse fra ham kan avgjøre hele stykket.

Maya, du vil gjøre ham målløs.

-Har du sett Cassandra? -Hun var på vei til garderoben.

Hva mener du med at spotlighten er av?

Kan du se til henne, Allie? Vi er allerede sent ute.

Selvsagt.

-Lykke til. -Takk.

Cassandra?

Cassandra?

Hallo?

Monsieur Marsh, oui. Jeg tror jeg hører ham nå.

Hvor er Kevin? Han gikk glipp av signalet.

Hallo?

Jeg sa jeg tror jeg hører ham nå!

-Hvor har du vært? -Beklager.

Gå! Gå, gå, gå!

Monsieur Marsh. Telefonen er til deg.

Takk, Claudette. Be Earnest komme med bilen.

-Cassandra, vær så god. -Cassandra?

-Jeg sa du aldri skulle ringe her. -Cassandra, vær så god!

-Aldri ring hit igjen! -Hvor er Cassandra?

Kvelning?

Jeg vet ikke.

-Det ser ut som hun kjempet imot. -Det gjør det.

Det er stor sjanse for at vi finner fysiske bevis på liket.

Se på dette. Her, ligaturmerkene.

Morderen hadde et våpen. Tau, kanskje?

-Kanskje. -Ålreit.

Pass på at du strammer nakken her. Takk.

-Unnskyld meg? Du kan ikke være her. -Jeg leter etter vesken min.

-Den har nøklene og telefonen min. -Vent. Hva heter du?

Roger. Roger Giles.

Gå tilbake på scenen med resten av skuespillerne.

-Vel, jeg bare... -Nei.

Jeg kan ikke tro det. Hvorfor skjer dette med meg hele tiden?

Godt spørsmål, mr Kwan.

-Jeg så noen. -Hva?

I garderoben, da jeg lette etter Cassandra.

-Tror du det var morderen? -Kanskje.

-Hvem var det? -Jeg vet ikke.

-Jeg fikk ikke sett ordentlig på dem. -Så de godt på deg?

Jeg vil si at jeg er overrasket over å se deg her, men det er jeg ikke.

-Hallo, etterforsker Acosta. -Miss Adams.

Maya.

Hvordan går det?

Hun har hatt det bedre. Hun fant nettopp et lik.

Hvorfor er du alltid på feil sted til feil tid?

Det kommer an på hvordan du ser på det.

Hvordan det?

Kanskje jeg er på rett sted til rett tid.

Hvis du vil, kan jeg trenge din hjelp.

Trodde aldri du skulle spørre.

Ok, gå gjennom det med meg. Du lette etter Cassandra.

Jeg kom ned korridoren og hørte et krasj,

så jeg gikk inn og ropte på Cassandra,

men hun svarte ikke, og da la jeg merke til

den ødelagte lampen på gulvet.

Så jeg bøyde meg ned for å plukke den opp.

Så hørte jeg skritt løpe ut døren.

-Hvilken dør? -Den.

Så du hvem det var?

Nei. Alt skjedde så fort.

Ok. Greit.

Vet du hva? La oss prøve noe.

Bare stå her.

-Lukk øynene. -Hva?

-Mener du det? -Ja.

Ok, konsentrer deg om stemmen min.

Tenk tilbake til det øyeblikket.

Du står der med lampen i hånden

og hører en lyd.

Så snur du deg mot lyden og ser noen.

Hvem er det?

Jeg vet ikke. Det er veldig mørkt.

Ok, er det en mann eller en kvinne?

Jeg vet ikke. Jeg vet ikke.

Beklager.

Ok. Vi prøvde i det minste.

Vil du vise meg hva mer som skjedde?

Ja. Så jeg gikk ned hit, og det var der jeg fant Cassandra,

så jeg løp etter hjelp.

-Dro du? -Ja.

Så det var et tidsvindu etter drapet der rommet var tomt.

Noen minutter. Hvordan det?

Hva om morderen kom tilbake?

Cassandra var her fordi hun sølte kaffe på kostymet sitt.

Men det var et lykketreff. Ellers hadde hun ikke kommet tilbake.

Så noen var alene med henne

og bestemte seg for å drepe henne. Her.

Hvorfor skulle morderen komme tilbake?

Når du ikke har tid til å forhindre feil,

fokuserer du på å dekke over dem.

Og det er da du gjør flere av dem.

Offeret er 27 år gamle Cassandra Griffin.

Noen vitner?

Det er ett.

Navn?

-Allie Adams. -Fotografen?

-Er ikke hun en venn av deg? -Vel, du vet, vi er venner.

-Vi har møttes et par ganger. -Det er en liten by.

Hun så ikke mye, men forklaringen hennes gir oss et fast dødstidspunkt,

noe som begrenser alle med mulighet.

-Manuell kvelning? -Ligatur. Etterlot et mønster.

-Rettsmedisineren får vite mer snart. -Ok. Noe mer?

Offeret hadde ingen åpne saker, men dekkene hennes ble skåret opp.

-Jeg vil ha hyppige oppdateringer. -Ja, ma'am.

Gå.

-Er du sikker på at hun gråt? -Hun prøvde å spille det bort.

-Hun virket ganske opprørt. -Og ti minutter senere er hun død.

Neppe tilfeldig.

-Hvordan går det med Maya? -Ganske rystet.

De jobbet med det stykket i månedsvis.

Mammas venn er sorgterapeut. Det kan hjelpe.

Ja.

Jeg tror ikke Maya er klar til å snakke med noen ennå.

Et møte med døden forandrer en. Men jeg måtte være sterk.

For skuespillernes og crewets skyld.

Jeg merket at alle så på meg for veiledning.

Akkurat. Ja.

Kan du beskrive det du så i garderoben?

Cassandras hals hadde merkelige merker, som et mønster.

Allie kan fortelle deg mer. Det var hun som fant liket...

Maya husker faktisk ingenting fra den kvelden.

Jeg husker helt fint.

Maya. Det er en aktiv etterforskning.

Daniel, hold dette unna forsiden til The Gazette, er du snill?

Jeg kan vel gjemme det i bakgrunnen inntil videre.

-Takk. -Takk for at du tok deg tid.

Maya!

Jeg elsker det nye stedet. Det er veldig deg.

Takk. Tror jeg.

Har du planer i morgen kveld?

Jeg skal faktisk ha filmkveld med Maya.

Jeg glemte å si det. Jeg må avlyse.

Jeg har audition for... en hundematreklame.

Ok. Hva med drinker på Ace of Clubs, kl 20?

Jeg lover å holde notatboken lukket.

Det vil hun gjerne!

Ikke sant, Allie?

-Ja. Ja, klart. Ok. -Flott. Jeg møter deg der.

Du har ingen audition.

-Jeg har kanskje en. -Maya!

Du har ikke vært på date siden du og...

Jeg må jobbe.

De siste månedene har vi blitt en familie,

og familier kommer seg gjennom vanskeligheter sammen.

Mens hver av oss prøver å navigere sorgens bølger,

vil Sara og jeg at dere skal vite at hvis det er noe dere trenger,

så ikke nøl med å spørre.

-Ja? -Hva skjer nå?

Politiet skal etterforske,

og forhåpentligvis får Cassandras familie og venner en avslutning.

Jeg mente med stykket.

Stykket utsettes på ubestemt tid.

Cass er død, Laura.

Det er ikke vi. Jeg brukte tre måneder av livet mitt på dette.

Det var tre måneder av livet ditt, men nesten to år av mitt.

Det er ute av våre hender. Teateret er et aktivt åsted.

Vi har mat og drikke til alle i spisestuen.

Bli så lenge dere vil.

Går det bra?

Jeg klarer meg.

Politiet fant aldri mobilen hennes.

-Hvor tror du den er? -Hos morderen, sannsynligvis.

Har du sett Roger?

Han ville ikke vært lite frekk om han dukket opp her.

Hørte du ikke hva som skjedde mellom ham og Cassandra?

Maya?

-Hva gjør du? -Du hørte ham. Showet er over.

En jente må jo spise.

Vent, hvor skal du?

Se på alt dette.

Minn meg på å ikke bruke interiørdesigneren hans.

Det er ikke ekte.

Beklager. Vi mener ikke å snoke, det er bare veldig interessant.

Nei, det går bra. Jeg er veldig glad i denne.

Den er fra mitt første stykke, "Murder By Numbers".

Ser du? Bare en rekvisitt.

Det er alt teater er.

Alt er bare på liksom.

Ja.

Den må ha stor affeksjonsverdi.

Av flere grunner. Sara og jeg møttes under produksjonen.

Hun var min kostymedesigner.

Aner de hvem som kan ha gjort dette?

I så fall har de ikke sagt det. Ikke til noen av oss.

Med god grunn, antar jeg.

Sier du at politiet tror det kan ha vært en av oss?

Skuespillerne og crewet var de eneste som hadde tilgang backstage.

Og du, Allie, og assistenten din.

Aner du hva motivet kan være?

Jeg kunne ikke gjettet engang.

Men de eneste som hadde muligheten er her i dette huset.

Allie, det må ha vært skremmende å finne henne sånn.

Ikke så skremmende som at Allie var 1,5 meter fra morderen.

Jeg visste ikke at du hadde sett noen i garderoben.

Jeg så egentlig ingenting.

Jeg mente det jeg sa.

Hvis det er noe jeg kan gjøre for dere, så er jeg her.

Vi er sammen om dette.

Foruroligende, ikke sant? Vi kan stå tre meter unna

en kaldblodig morder.

Du tror vel ikke at han eller hun faktisk ville dukket opp her?

Man må holde fasaden.

-Demp deg! -Hvorfor sa du ikke noe?

Hvordan kunne jeg vite at dette ville skje?

Det er mye penger, Neil. Hvordan skal vi betale tilbake?

-Jeg sa jeg skulle finne ut av det. -Om du bare hadde vært ærlig med meg.

Ikke gjør dette. Ikke i dag.

Når da?

-Hei. -Noe tilbake på lappen?

Ja.

-Ingenting. -Håndskriften kan gi oss noe.

-Hva er dette? -Rekvisitter til stykket.

-Angriperen hadde mange valg. -Vi sender dem til laben.

Men bare en øyeprøve, ingen av dem matcher merkene på halsen hennes.

Den katalogiserer alle kostymer og tilbehør,

helt ned til den minste knapp.

-Kan jeg? -Vær så snill.

Var de i dette rommet til showtime?

Nei. Jeg slet med å holde styr på dem.

Hvor var du da miss Griffin kom tilbake?

Jeg var oppe og fikset en søm på en av jakkene til en skuespiller

før han gikk på scenen.

-Hvilken skuespiller? -Kevin Trudeau.

Sam, se på dette.

-Det er konstabelens belte. -Hvor er det nå?

Alle hadde på seg kostymer da politiet sendte dem hjem.

Så vi finner beltet med konstabelen?

-Har han et navn? -Roger Giles.

Er den vanligvis så høylytt?

-Hva? -Klokken.

Jeg la ikke merke til det.

Den er høylytt.

-Kjenner du igjen dette beltet? -Det er mitt.

-Ikke mitt, det er konstabelens. -Konstabelens?

Min karakter i stykket.

-Hvor er beltet nå? -Jeg vet ikke.

På deg da du forlot teateret?

De sa at alle skuespillerne dro hjem i kostymene sine.

Jeg var ikke i kostyme. Karakteren min kommer ikke før i andre akt.

Du så meg.

Jeg hadde bare på meg T-skjorte og jeans.

Ikke noe belte?

Var kostymet i garderoben din?

Nei. Jeg har seks replikker.

Jeg fikk ingen garderobe. Det var med de andre kostymene.

-Hvor var du da stykket begynte? -Med de andre skuespillerne.

-Og kan de bekrefte det? -Vel... Ja, jeg tror det.

-Tror du det? -Hele kvelden er litt uklar.

Ja.

Sara! Unnskyld, hadde vi en avtale?

Nei. Jeg ville bare snakke med deg. Har du et øyeblikk?

-Ja. Vær så god og sitt. -Takk.

Dette er flaut...

Jeg vet vi ble enige om å betale deg for det flotte arbeidet ditt

med teaterplakaten vår. Jeg håpet bare at vi kunne få en måned til.

Ja, selvfølgelig.

Takk.

Neil tok opp enda et lån på huset vårt for å finansiere stykket,

og uten opptredener har vi ikke noe håp om å dekke utgiftene.

Jeg er så lei for det. Hadde ikke Neil forsikring?

Jo, det dekket litt, men det var annen gjeld.

Med et navn som Neil Kahn, antar jeg at han hadde investorer i kø.

Hans første to stykker ble godt mottatt,

men han har aldri klart å gjenta den suksessen.

Hans forrige show tapte mye penger. Det rystet selvtilliten hans.

Vi håpet at denne produksjonen ville snu hellet.

Allie, han snakker om å gå sin vei. Begynne på nytt et nytt sted.

-Vil Neil forlate byen? -Han snakket med en eiendomsmegler.

-Virker ikke det litt raskt? -Kanskje det er best sånn.

-Er det Roger Giles? -Ja.

Jeg organiserte bare noen bilder.

Jeg hørte fra noen av skuespillerne

at det var en hendelse mellom Roger og Cassandra.

-Vet du hva det handlet om? -Nei.

Men en uke før showet ba Cassandra Neil

om å fjerne Roger fra stykket.

-Men det gjorde han ikke. -Det var for nære premieren.

I ettertid...

Det kan ha spart oss for all denne hjertesorgen.

-Hvorfor det? -Har du ikke hørt det?

Drapsvåpenet var Rogers belte.

Vi kan ikke holde ham mye lenger.

Det trengs ikke. En time til der inne, så snakker han.

-Men har han noe å si? -Det bør han.

-Offeret ble kvalt med beltet hans. -Har vi det ennå?

Vi jobber med en ransakelsesordre for leiligheten hans.

-Hei, Sam. -Hva er dette?

-Jeg følger opp ranet i forrige uke. -Bakeriet på Main?

-Noe på overvåkningen? -To menn, masker.

-Det er den tredje denne måneden. -Ja.

-Donuts? Litt klisjé. -Nei, det er crullers. Kjempegodt.

Sikkert.

Etterforsker Acosta. Noe nytt om Griffin-drapet?

-Ingen kommentar. Unnskyld meg. -Ingen personer av interesse i saken?

Kom igjen. Du må gi meg noe her.

Kos deg.

Her.

Perfekt. Jeg får disse kontaktene sendt til dere i morgen.

-Jeg må vise deg noe. -Straks tilbake.

Jeg skrev ut Bakers bryllup og fant disse på SD-kortet.

-Tatt på drapskvelden. -Jeg trodde vi ga alt til politiet.

Vi må ha oversett en.

Hei, Sam. Du vil kanskje se dette.

-20 minutter før drapet. -Kevin Trudeau med manglende belte.

Vær så god.

-Jeg har allerede fortalt deg alt. -Du kan ha utelatt en detalj.

Hva har du i hånden?

Et belte.

-Bare én karakter med det beltet. -Og det var ikke deg.

Det blandet seg med kostymet mitt. Jeg tok det med til Sara.

Så du tok det med til Sara. Vil hun bekrefte det?

Hun var ikke der. Jeg la det ved siden av de andre kostymene.

En av skuespillerne la merke til at du kom for sent. Hvor var du?

Jeg var litt nervøs. Jeg ville gå gjennom replikkene. Jeg glemte tiden.

Gikk du gjennom replikkene med en annen skuespiller?

Nei. Alene.

Alene.

Så det er ingen som kan bekrefte historien din?

Nei.

Hva tror du?

-Han kan ha levert den. -Eller han kan ha beholdt den.

Vi måtte la Roger Giles gå.

Vi fant ingenting i leiligheten hans.

Ok.

Synd.

Det var et lykketreff.

Hvem er nestemann?

Jeg kan prøve.

Det er 50.

Dollar?

Ok, så jeg bruker denne pinnen her?

Sa jeg 50?

Jeg mente 75.

Gjør klar.

Lykketreff.

Ok, ett til.

-Hei. -Hei.

Hei!

-Det var synd. -Nei, du jukset.

-Hei, vi burde dra. -Daniel! Så du hva han gjorde?

Ja, Daniel.

Hva så du?

Vet du hva? Jeg er redd jeg gikk glipp av det.

-Kom igjen. Maten vår blir kald. -Vi bestilte ikke mat.

Ja.

-Vet du hvem det er? -En juksemaker.

Tony Mac. Stol på meg når jeg sier at du ikke vil være på radaren hans.

Jeg har fotografert alle i byen, og jeg aner ikke hvem han er.

Han er ikke akkurat typen som liker å bli tatt bilde av.

Vil du ha noe å drikke?

Allie?

En ingefærøl til.

Jeg tar en stout. Det du har på fat.

Besetningen var hos Neil her om dagen, men jeg så deg ikke.

Ja, jeg måtte være et sted.

Han rykket til da han så deg. Det var subtilt, men...

-Du visste at han var her. -Derfor valgte jeg dette stedet.

Så du inviterte meg hit for å få en historie?

Ikke bare en historie.

Jeg tenkte det var en perfekt unnskyldning for å se deg igjen.

Ok, vet du hva, Daniel...

Neil? Hva gjør han her?

Det er bare to grunner til å snakke med Tony Mac.

For å låne penger eller vedde.

-Er dette uoffisielt? -Ja.

Neil er blakk. Han brukte hvert øre han hadde på det stykket.

Han måtte til og med låne penger for å finansiere det.

Er du sikker på at han fikk pengene fra en bank?

Kom deg ut herfra nå!

Kan jeg ta en pause?

Jeg bor rett nedi gaten.

Ja, jeg bor den veien.

-Ok, vel, takk for drinkene. -Ingen årsak.

Kanskje vi kan gjøre det igjen en gang. Valgfri overvåkning.

-Hei. Vær så god. -Takk.

Ok, vi har betjenter som gjennomsøker området,

og vi skal sjekke alle overvåkningsopptakene.

-Forhåpentligvis får vi noe derfra. -Takk.

-Skadet han deg? -Ikke så mye som jeg skadet ham.

Jeg klorte armen hans ganske stygt.

Jeg forstår ikke hvorfor han ikke prøvde å stjele vesken min.

Hva?

Han var kanskje etter deg. Du var vitne til et mord for to dager siden.

Hva om det er noen som tror at du kan identifisere ham?

Det var så mørkt i garderoben.

Hvordan kunne noen vite at det var meg?

Adgangskortet mitt.

Jeg mistet det den kvelden, og det er et bilde av meg på det.

Og navnet mitt. Hva om jeg mistet det i garderoben?

Jeg plasserer noen utenfor huset ditt.

-Nei, du trenger ikke å gjøre det. -Allie, kom igjen.

Sam, jeg setter pris på alt du prøver å gjøre,

men jeg trenger ingen politibetjent, og i hvert fall ingen livvakt.

Det jeg trenger er en lang og varm dusj.

Og å pakke ut. Jeg pakker fortsatt ut etter flyttingen.

Ja, det nye hjemmet ditt er... Jeg liker det. Det er deg.

-Takk. -Ja.

Hvis noe skjer, ringer jeg deg.

Lover du?

-Ja, jeg lover. -Ok.

Ses senere.

Ha det.

-Lås døren din! -Takk!

-Går det bra? Jeg kommer med en gang! -Sam, jeg er tom for sirup.

Siden du er rett utenfor, kan du spørre naboen min

om jeg kan låne litt. Grønt hus til venstre.

Og takk.

God morgen.

Kom inn!

Hei. Hun sa at dette ikke gjør dere skuls.

Hun skylder deg fortsatt for noen portretter eller noe.

Sett deg. Jeg tok bilder til julekortet hennes i fjor.

Jeg lot henne betale meg tilbake i pepperkaker.

-Hva er alt dette? -Frokost.

Jeg tenkte du ikke hadde spist siden du satt i bilen hele natten

istedenfor å dra hjem, som jeg ba om.

-Sirup? -Nei takk.

Jeg bruker ikke sirup.

Bon appétit!

-Vel bekomme. -Ok.

Skal du noe sted i dag?

Skal du ringe og høre om det er parkering i nærheten?

Jeg tror du bør ligge lavt en stund.

Jeg må jobbe.

Allie, noen prøvde å skade deg i går kveld.

Hvis noe skjer, har jeg Noah til å beskytte meg.

Det er veldig betryggende.

Hva vil du jeg skal gjøre? Stoppe livet mitt på grunn av én gal person?

-Ja. -Nei. Det gjør jeg ikke.

-Ok, vær forsiktig. Vær så snill. -Ja, etterforsker.

-God morgen. -God morgen.

Så det var Sam.

Tok du med forsyningene?

Ja, faktisk.

Forsyninger til hva?

Cassandra ble drept fem minutter før hun skulle på scenen,

og alle på denne tavlen hadde tilgang til garderoben.

Men har de motiv for mord?

Det gjenstår å se. Hvor begynner vi?

-Sally Winestock. -Spiller hun guvernanten?

Nei. Hun har en avtale kvart over ni for et passbilde.

Ja. Gjør meg en tjeneste. Gå gjennom tavlen

og finn alle som kan ha ønsket å skade Cassandra.

De filmet prøvene. Ring scenesjefen, få tak i opptakene.

Kenny Kwan? Skal bli.

Her er alt fra de siste tre månedene.

Auditioner, øvelser, alle castingnotatene mine, alt.

Veldig nøye.

Det minste bevis kan snu en etterforskning på hodet.

-"Slipp unna med mord"? -Det er research til stykket mitt.

"Rettsmedisinsk entomologi." "En guide til å samle bevis."

"101 Åsteder", en personlig favoritt.

Litt av en samling.

Du skulle sett søkehistorikken min.

Er det noe annet jeg kan gjøre?

Ja, faktisk. Fortell oss om Cassandra.

Var hun godt likt?

Ja. Veldig.

Noen uenigheter med skuespillerne?

Det var én hendelse, men jeg vet ikke om det er nevneverdig.

Kanskje vi kan bedømme det.

Cassandra kontaktet meg om en av sine medspillere, Roger Giles.

Hun sa han gjorde henne...ukomfortabel.

-Ubehagelig? -Hvordan da?

Han møtte henne utenfor prøvene

altfor ofte til å være tilfeldig.

-Fulgte han etter henne? -Var hun redd for ham?

-Mer bekymret. -Ok.

Gjorde du noe med det?

Klart jeg snakket med ham, men han sverget på at det var uskyldig.

Det føltes ikke rett å dømme ham urettferdig på så lite.

Kanskje jeg burde ha stolt på Cassandras instinkter.

Kanskje du burde det.

Roger Giles har en fortid med Cassandra,

et slags ondt blod, og beltet hans var drapsvåpenet.

Kevin Trudeau. Han ble sist sett med det beltet før showet.

Så Neil Kahn.

-Regissøren? -Jeg så ham krangle med kona.

Hun trodde han skjulte noe for henne.

-Han ser for mild ut. -Skinnet kan bedra.

-Han bruker sløyfe. -Mye avhang av det stykket.

Ville han virkelig ha ødelagt premieren?

Kanskje ikke.

Disse ble tatt før mordet. Vet ikke hva du ser etter.

Flott. Takk, May.

Mike Tremont bestilte et dusin roser

til Cassandras garderobe den dagen jeg tok de bildene.

-Hvem er Mike Tremont? -Kjæresten hennes?

Hvis blomstene hans var i søpla, ville jeg satt en "eks" foran.

-Fant ham! -Er det en hjemmeadresse?

Nei, men profilen hans på sosiale medier

sier at han jobber som sikkerhetsvakt.

Å, se hvor!

Han har jobbet her i seks måneder. For det meste dagskift.

Kan du få meg inn dit for å snakke med ham?

-Det går ikke. -Hvorfor ikke?

Politiet eskorterte ham ut av bygningen.

Jeg var ikke på teateret den kvelden, jeg jobbet.

Kan noen bekrefte det?

Sikkerhetsselskapet.

Jobber du vanligvis natt?

Det er trange tider. Jeg har tatt ekstra skift.

Hva var ditt forhold til Cassandra Griffin?

-Vi har ikke noe forhold. -Men på et tidspunkt hadde dere det.

Vi datet en stund.

-Du kjøpte blomster til henne. -Det betød ingenting for henne.

-Du virker sint for det. -Når snakket du med henne sist?

For en uke siden. Hun sluttet å ringe tilbake.

Jeg trodde blomstene ville hjelpe. De gjorde ikke det.

-Hadde dere en krangel? -Nei.

Hun sa bare at hun ikke la hjertet i det lenger.

-Det må ha gjort vondt. -Ja, det må ha gjort vondt.

Jeg er over det.

Det ble ikke oss to.

-Jeg vil at du skal se på noe. -Det er laptopen min.

-Min er i leiligheten. -Men den er passordbeskyttet.

-Det er det samme som mobilen din. -Kan du passordet mitt?

Vi er alle venner her.

-Hva ville du vise oss? -Jeg tror jeg fant neste spor.

Laura?

Hun var desperat etter å vinne hovedrollen.

-Det var du også. -Jeg kunne ha bidratt med noe.

Du sa du ble angrepet av en fyr.

-Hun kunne ha ansatt noen. -Med tipsene fra bakeriet?

Hun klaget over å jobbe der. Stykket kunne bli hennes billett ut.

-Det virker litt søkt. -Ok, men se på dette.

Hvorfor er du perfekt for denne rollen?

Da jeg leste stykket, snakket det til meg.

Jeg har aldri relatert meg mer til en karakter.

Jeg ville drept for denne rollen.

Det er en talemåte.

-Hvor var du da Cassandra døde? -Hvor var du?

-Det stemmer, med liket. -Touché.

Jeg er lei for at hun er død, men jeg hadde ingenting med det å gjøre.

Vi er visst ikke de eneste som mistenker deg.

De etterforsker innbruddet i forrige uke.

Dere må dra. Dere får meg sparket.

Et siste spørsmål. Møtte du noen som het Mike Tremont?

-Hvem? -Cassandras kjæreste. Tror vi.

Det overrasker meg ikke at hun ikke tok ham med på prøvene.

Hørte du ikke ryktene?

Hun snek seg rundt med noen fra stykket.

-Ha det. -Takk.

Gjentar, alle kjøretøy: 10-37 pågår, 68 Maplewood.

Mottatt. Bil 54 er på vei.

Hvor er du?

Hei! Du blir visst ikke hentet. Jeg kan gi deg skyss.

Seriøst...

Kom igjen. Ta den. Hvor er du?

Kom igjen.

Hei, kompis. Jeg kan gjøre dette hele dagen.

Jeg vil egentlig ikke.

Kom igjen.

Jim spiste 14 pølser. Det er sprøtt. Vi ses senere.

-Han brøt seg inn i Carl Winters hus. -Bakeren?

-Først forretningen hans, så hjemmet. -Det høres personlig ut.

-Fikk vi et navn? -Han tier.

-Han dekker for noen. -Sjåføren?

Eller den som hyret den dyre forsvarsadvokaten.

Takk. Jeg håper dere liker dem. Ha det.

-Hei, Megan. -Etterforsker dere Cassandras mord?

-Jeg vil ikke si "etterforsker". -Ja.

Jeg pakket sammen Cass' ting og fant noe.

-Hva for noe? -Hennes kalender.

Hun var typen som skrev hva hun spiste til lunsj. Veldig organisert.

-Har du den? -Jeg ga den til politiet.

Etter at jeg lagde en kopi.

Hot yoga.

Det har jeg villet prøve. Sier hun hvilket studio?

Jeg ser bokstavene KT en gang i uken.

-Vet du hva det står for? -Keratin-behandlingstime?

Kevin Trudeau.

Hun hadde et forhold til en av skuespillerne. Kanskje han?

De skulle møtes i dag. Der er det en adresse.

-Vil han fortsatt dukke opp? -Bare én måte å finne det ut på.

George Wilbur. Innbrudd, tyveri, fyll og bråk.

Travel fyr. Adresse? Hva med en arbeidsgiver?

-Han var oppvasker for Ace of Clubs. -Men fant noe mer lukrativt.

-Noen spor etter hans medskyldige? -Ingenting.

-Sa du Ace of Clubs? -Har du vært der?

To for én på tirsdager. God saltkringle. Og root beer.

Jeg elsker root ber.

George Wilbur? Det sier meg ikke noe.

-Han jobbet på kjøkkenet. -Jeg har bare vært her i et år.

Han sluttet for seks måneder siden.

Nå husker jeg ham.

George. Stille fyr.

-Snakket dere mye sammen? -Nei.

-Møttes dere på fritiden? -Jeg tror ikke det.

Når så du George sist?

Jeg vet ikke.

Det visste han ikke.

-Saltkringle? -Ja.

-Sikker på at det er her? -Vi er på rett adresse.

-Hva slags sted er dette? -Bare én måte å finne det ut på.

-Skal vi bare gå inn? -Ja. Hvorfor ikke?

Fordi det er eiendomskrenkelse, og det kan være farlig.

Kanskje ikke.

Det er på tide at jeg ber om en lønnsøkning.

Hei, unger. Jeg er Prince Kjempegøy.

Hvem er klare for en morsom bursdag?

-Så du og Cassandra er... Var... -Bursdagsfestunderholdere.

Jeg ville holde det privat. Det er for å få endene til å møtes.

-Men Cassandra fant ut av det. -Ja.

Jeg trodde hun ville avsløre meg, men hun ba meg om jobb.

-Hvorfor trengte hun ekstra penger? -Alle skuespillere har en bijobb.

-Var dere romantisk involvert? -Nei.

Jeg prøvde, men jeg fikk inntrykk av at hun datet noen.

-Angående lønnsøkningen... -Hvilken?

-Den vi snakket om. -Det var ikke farlig.

Jeg kunne ha snublet i de barna.

-25 cent ekstra i timen. -50.

-Avtale. -Avtale.

Onkel Luis har deg i garnet. Korrespondanseleken igjen?

Jeg trodde han hadde fått nok av øylivet.

Han besøker moren min i noen uker.

Hvis jeg var deg, ville jeg tilbudt remis.

Kom du hit for å lære sjakk?

-Vi begge vet hvorfor jeg er her. -Ja, jeg har mine mistanker.

Sier navnet Tony Mac deg noe?

Det er et "ja".

-Jeg sa ingenting. -Det trengte du ikke.

Jeg så Neil på Ace of Clubs, og han sloss med Tony.

Allie, hva gjorde du i en biljardhall?

-Jeg spilte nierball. -Virkelig?

Ok, svar på dette. Hva gjør en dramatiker med en lånehai?

Jeg har en idé. Fusk.

Hva synes du om fargen? Jeg vil endre på ting her.

-Den heter "Citrus Punch". -Sam.

Jeg skal se på det. Ok?

-Den er litt lys. -Ja.

Damen i jernvarehandelen sa at den ville gjøre inntrykk.

Det gjør den. Når jeg ser på deg, ser jeg ikke Day-Glo.

Ok. Hva ser du når du ser på meg?

B-15. True Blue.

Jeg hater den ikke.

Jeg vil ikke gå videre med det.

-Jeg forstår ikke. -Han leverte varene tilbake.

Men det er nok de samme to mennene som ranet bakeriet ditt.

Jeg setter pris på hjelpen,

men jeg vil heller legge denne ubehageligheten bak meg. Takk.

-Så han anmelder det ikke? -Nei.

500 dollar stjålet, 2000 i skader.

-Smykker for 2000 stjålet. -Men de ble funnet.

Ja, men de smadret en TV og ødela kunst.

-Så de er uforsiktige. -Eller de sender en beskjed.

Si til politiet at jeg ikke gjorde det.

Jeg fortalte ikke politiet noe.

Du fortalte dem noe. De har snakket med meg to ganger.

De har en bil parkert utenfor. De tror ikke at jeg la merke til den.

-Takk. -Jeg mister jobben!

Det gjør vondt.

Dette er ikke over.

-Hei. -Truet Roger Giles deg?

Jeg vet ikke om det var en trussel. Han var bare veldig sint.

-Kanskje jeg overdriver. -Nei. Det er bra at du sier det.

Du burde tenke på å bo hos noen til ting roer seg ned.

-Jeg har allerede snakket med Maya. Ja. Det er bra.

-Jeg beklager rotet. -Nei, slapp av...

-Du fulgte forslaget mitt. -Ja...

True Blue.

-Bra. Det kler deg. -Jeg skal male stuen i helgen.

Så ingen overvåkning utenfor huset mitt, betjent Acosta?

Miss Adams, jeg fikk vite

at noen var i stand til å ta vare på seg selv.

-Så du lytter etter. -Ja.

Det er bra, for jeg er tom for pannekakemiks.

Betjent Acosta. Tony Mac. Velkommen. Hva vil du ha?

-Du ser ut som en whiskymann. -Ellers takk.

Jeg leter etter en av dine ansatte, Roger Giles.

-Han jobber ikke her lenger. -Når sluttet han?

Jeg måtte gi ham sparken. Det var trist. Han var lojal,

men jeg kunne ikke ignorere problemene hans. Det forstår du nok.

-Takk for at du tok deg tid. -Det var så lite.

-Spiller du biljard? -Ja. Er det et påmeldingsskjema?

Ja. Bordene blir fort booket.

Hei. Siden du hjalp meg i baren,

vil jeg gjengjelde tjenesten. Jeg snakket med Times-kritikeren.

Han mottok flere mail, som tryglet ham om å komme på showet.

Jeg fikk ham til å videresende dem til meg.

Laura Duphrain.

Hvorfor skulle en reserve insistere på

at en kritiker skulle se forestillingen hennes?

Med mindre hun visste at hun skulle på scenen den kvelden.

-Hva vil du ha i dag? -Sannheten.

Og en kanelbolle, takk.

Jeg ville at kritikeren skulle se henne.

-Cassandra, hvorfor? -Hun var elendig.

Hvis hun fikk en dårlig anmeldelse, måtte Neil ombesette rollen.

Hvis hun var så elendig, hvordan fikk hun hovedrollen?

Er det ikke åpenbart?

-Neil var forelsket i henne. -Møtte hun Neil i skjul?

-Han er gift. -Derav i skjul.

En affære. Det er en alvorlig anklage.

-Dere anklaget meg nettopp for mord. -Det var mer en prøveballong.

Alle vet at jeg burde fått hovedrollen.

Nyt bollen.

Beklager at jeg kommer uanmeldt, men det er favorittparet mitt.

Er du sikker på at du mistet øredobbene her?

Jeg hadde dem sist på her.

-Bare se deg rundt. -Takk.

Fridde Neil til deg på scenen?

Ja, Neil har alltid likt det dramatiske.

-Det fungerte visst. -Det har ikke alltid vært lett.

Vennene mine syntes han kunne være litt hissig.

Det er visst ordet. Og så var det tørkeperioden.

Han fikk ingen til å ringe tilbake på årevis.

-Men du støttet ham. -Ja, selvfølgelig.

Jeg hadde to jobber for å holde oss gående mens han skrev.

Det var vanskelig, men verdt det.

Jeg finner ingenting her. Kan jeg sjekke toalettet?

Takk.

Trenger du hjelp?

-Hei. -Hei.

-Hva gjør du her? -Spørsmål til miss Kahn.

Men hun virker distrahert.

Hun hjelper en venn med å finne noe. En øredobb?

Du kjenner meg. Jeg mister alltid ting.

Ja. Saken er at jeg kjenner deg.

-Hva er du ute etter? -Ingenting.

Jeg leter bare etter noe jeg har forlagt.

I skrivebordet hans?

Greit. Du tok meg.

Jeg hørte at Neil og Cassandra hadde en affære, så jeg ville se på det.

Se om det var et bilde eller et kjærlighetsbrev han hadde gjemt unna.

Men du er her nå, så jeg overlater det til deg.

-Takk. Allie? -Hva?

Glemmer du ikke noe? Frontlommen, tipper jeg.

Nei. Det er faktisk baklommen.

-Jeg fant den! -Det gjør meg glad.

Samme her.

Cassandra og Neil? Aldri i livet.

Både jeg og Cassandra hørte ryktene. Vi lo av dem.

Sikker på at hun ikke skjulte noe for deg? Han var jo gift.

Nei. La meg vise dere meldingene.

-Dere var ganske nære. -Hun var min beste venn.

-Vi delte alt. Klær, sko... -Passord?

Prøv "Pepper", familiehunden hennes.

-Nei. -Kanskje bursdagen hennes? 11-13-90.

Nei.

Hun lot meg logge inn på strømmekontoen hennes.

Passordet var "passord".

Bingo! West og Broad Street. Er ikke det museet?

Nei, det er The Gazette.

-Sam, vi har Roger Giles. -Greit.

-Jeg ville bare skremme henne. -Hvorfor?

Hun sa til alle at jeg var et kryp.

Prøvde å få meg kastet ut av stykket. Etter det ville ingen snakke med meg.

Så etter drapet gikk du tilbake etter lappen?

Og så fant jeg deg på gangen.

Jeg visste det ville se ille ut. Jeg ville ikke at noen skulle finne den

og tro at jeg hadde noe med hennes død å gjøre.

Ok. Sørsiden av parkeringsplassen?

Ja, vi kan ikke innsnevre det mer.

Jeg ser ingenting. Vent, her er det!

Ring opp.

-Acosta? -Meldte du fra om eiendomskrenkelse?

Hun lusket rundt på parkeringsplassen.

-God kveld, etterforsker. -God kveld, miss Adams.

Hva gjør du her?

-Det er en stor misforståelse. -Jeg gleder meg til å høre.

-Flott. Greia er... -Hun skulle møte meg.

-Det nevnte hun ikke. -Fordi vi jobber med en historie.

Det er hemmelig. Så jeg ba henne om å ikke si noe.

Vi har hatt tyveri i bygningen.

Ligner hun noen som ville stjålet papir og blekkpatroner?

Helt ærlig, så har hun tillatelse til å være her.

-Det avgjør saken. -Ok. Allie, la oss dra.

Hvor? Å ja. Historien. Ha det.

Takk. Du lurer nok på hvorfor jeg er på parkeringsplass.

Jeg gleder meg til å høre dette.

Hei.

-Det var et raskt intervju. -Jeg snakker fort.

-Et spørsmål, helt urelatert. -Selvsagt.

Hvordan får man en ransakelsesordre på en bil?

-Skjellig grunn til mistanke. -Noe sånn?

-Et bilde av en mobil. -Ikke en hvilken som helst mobil.

Cassandras mobil.

Jeg tok ikke mobilen hennes. Hun må ha glemt den.

Du sa du ikke hadde snakket med henne på en uke.

Hvordan endte mobilen hennes opp i bilen din?

Vi prøver igjen. Når så du Cassandra Griffin sist?

-Kvelden før hun døde. -Under hvilke omstendigheter?

Jeg stakk innom teateret etter prøven hennes. Jeg ville bare snakke.

-Jeg fikk henne med på en kjøretur. -Og hva skjedde så?

Jeg ba henne om en ny sjanse. Hun var ikke interessert.

-Og så slapp jeg henne av igjen. -Du løy.

For jeg visste hvordan det så ut. Som om jeg gjorde henne noe.

Jeg ville aldri skadet henne! Jeg sverger!

Ok. Flott. Da har du vel ingenting å bekymre deg for.

Våre betjenter som gjennomsøker leiligheten din nå,

vil kunne bekrefte påstandene dine.

Leiligheten min?

-Sa han noe? -Han sverger på sin uskyld.

-Har du noe? -Det kan du si.

Interessant. Men ikke inkriminerende.

Hva med dette?

-Knask eller knep. -Det er mer overbevisende.

Mr Winter. Passer det? Du og jeg burde ta en prat.

Carl Winters bakeri fikk økonomiske problemer,

så de kontaktet en lånehai.

-Tony Mac. -Mike jobbet på si for Mac.

Da Winter ikke kunne betale et avdrag,

sendte han Mike for å kreve det inn. Kan Cassandra ha funnet det ut?

I så fall kan han ha gått langt for at hun aldri skulle si noe.

Mike med Cassandras forsvunnede mobil.

-Han er øverst på listen min. -Min er fortsatt Roger.

Cassandra ble drept med beltet hans. Han tror du kan identifisere ham.

Og Laura hadde en grunn til å bli kvitt henne.

Folkens? Hovedpersonen i stykket

ble kvalt av mannen hun hadde en affære med.

-Hvorfor sa du ikke noe? -Jeg visste det ikke.

-Hvordan kunne du ikke vite det? -Jeg leser bare scenene jeg er i.

Takk for at dere kom. Jeg setter pris på det.

Hvem er det?

De hørte om drapet og tror de så personen

som skar opp dekkene hennes den kvelden. De vil gi en beskrivelse.

Hva tror du?

Jeg skar ikke opp dekkene hennes.

Hvis hun ikke dukker opp,

er du stjernen i showet, ikke sant?

Et vitne beskrev noen som høres ut som deg.

Blondt hår, omtrent 170 cm høy.

-Det kunne vært hvem som helst. -Kom igjen.

Beklager. Det var ikke en av dine bedre opptredener.

Alle er kritikere.

-Hei. Vi samler folk til Tremont. -Jeg vet ikke om det er ham.

Hvordan kunne han gå inn og ut av teateret uten å bli sett?

Det er en utgang i garderoben til gaten.

-Regissør... -Kenny Kwan.

Han sa at vinden blåste den opp, så de lukket den med lenker.

-Det er bare én inngang. -Det er brudd på brannforskriftene.

La oss løse drapet først og gi dem bot senere.

Jeg føler at vi overser noe.

Hvor skal du hen?

Hjem til Sara. Jeg skal levere kostymet mitt.

-Vil du bli med? -Jeg kan ikke.

Jeg skal møte Sam for å gå gjennom åstedet.

-Igjen? -Ja, han tror det vil hjelpe.

Ok. Vi ses.

Neil. Hva gjør du her?

Politiet ga meg lov til å samle kulissene.

Jeg må innrømme at jeg har utsatt det. Det var to år av livet mitt.

Skal jeg gi deg en hånd?

-Ja takk! Det ville vært flott. -Selvsagt.

Jeg er lei for at du ikke fikk fremført stykket ditt

Jeg så noen av prøvene, og det er veldig bra.

Det er veldig snilt av deg å si.

Kan jeg spørre hvor du henter inspirasjon fra?

Der alle forfattere får den. Fra livet.

-Du så et mord i en stue? -Det er en metafor.

Laura ble opprørt da hun ikke fikk hovedrollen.

Jeg lurte på hvorfor du valgte Cassandra.

-Jeg skjønner. Du har hørt ryktene. -Nei! Hvilke rykter?

Jeg vet at Cassandra var et ukonvensjonelt valg.

Det fantes bedre skuespillere, men hun hadde en uskyld.

Det passet til rollen.

Jeg elsker kona mi høyt, Allie. Jeg lover.

Ok. Hvor vil du ha rekvisittene?

Vi setter esken her borte til...

Jeg flyttet en rekvisitt og mistet den.

Jeg kan være klønete.

Jeg glemte at jeg har en lunsj med Maya jeg må rekke.

-Og jeg er sent ute. -Du skal vel ikke møte Maya?

-Maya er hos meg med kona mi. -Hvorfor drepte du Cassandra?

Jeg vet du gjorde det, fordi jeg ga deg de kloremerkene!

Hvordan kunne du forråde kona di etter alt hun ofret?

Jeg elsker kona mi og jeg gjør hva som helst for å beskytte henne!

-Forstår du? Hva som helst! -Som å dekke over et mord?

Hei, dette er Maya. Hvis du vil gi meg en rolle, legg igjen en beskjed.

-Vær så god. -Takk.

Selvsagt.

Tror du at dere vil prøve å sette opp stykket igjen?

Jeg vet ikke. Det er Neils valg.

Jeg støtter ham uansett hva han bestemmer seg for.

Beklager, jeg glemte sukkeret.

SARA DREPTE CASSANDRA KOM DEG UT DERFRA!

Jeg visste ikke om du brukte sukker eller søtningsmiddel... Drar du?

-Ja, jeg... -Er det noe galt?

Beklager, jeg glemte at jeg har en avtale.

-Det er ikke sant. -Selvfølgelig ikke.

Jeg må finne Neil.

Allie.

Er du her inne? Jeg vil bare snakke med deg.

Det er ikke som du tror. Du forstår ikke.

Med mindre du virkelig har elsket noen,

vet du ikke hvordan det er.

Du ser dem ha problemer, og de er redde.

Og alt du vil er å hjelpe.

Allie.

Allie.

Ok, Allie. Jeg har fått nok av gjemmeleken.

Forestillingen er over, mr Kahn.

Kom igjen, gå. Allie, kom ut!

-Allie! -Sam.

-Miss Kahn. -Sara, hva gjør du?

-Jeg sa jeg hadde kontroll. -Du fortalte meg alt mulig.

Jeg måtte ta meg av det selv.

-Som du tok deg av Cassandra? -Gjorde hun det?

Det gikk rykter om at Cassandra og Neil hadde en affære.

-Mer enn bare rykter. -Sara.

-Allie! -Den kvelden konfronterte du henne.

Hun benektet alt. Men jeg vet at hun løy.

Så da du var alene i garderoben med henne,

tok du et belte og kvalte henne.

-Hold deg unna. -Allie, hold deg unna!

Da du innså at jeg hadde vært der, tilsto du overfor Neil,

i håp om at han kunne hjelpe deg med det eneste mulige vitnet. Meg.

Jeg så hvordan du så på henne. Hvordan kunne jeg konkurrere med det?

-Jeg ville aldri miste deg til henne. -Få ham ut herfra.

Er du gal? Gi meg pistolen.

Det er en rekvisittpistol fra Neils hus!

Takk.

Det tok omtrent 20 minutter, og hun tilsto alt.

Der er du.

Politihundene fant den bak huset deres, begravd sammen med denne.

Rett fra trykken.

-Hva ser du etter? -Sitatet mitt.

-Jeg måtte utelate det. -Det var et godt sitat!

Jeg hadde en ordgrense.

Men det viktigste er at du reddet dagen igjen.

-Jeg fikk hjelp. -Vi kan feire. Hva med middag?

-Jeg er opptatt i kveld. -Store planer?

Ja. Noe sånt.

Tekstadministrasjon: LinQ Media Group