Original subtitles

Er det ikke et vellykket selskap, Quinn?

-Er det ikke et vellykket selskap? -Ja, veldig vellykket.

Ha meg unnskyldt meg, Mrs. Height.

Kan jeg få presentere Mr. Roope, Deres Høyhet?

Du ser ut som du trenger litt frisk luft, Nicholas.

Jeg må snakke med deg med en gang, Philip.

Bartlett selger instituttets hemmeligheter.

Jeg hørte dem. Roope, Bartlett og sjeiken sammensverger seg.

Godt gjort, jenter. Det var raskt.

-Alt i orden, Donald? -Ja da.

-Alle er til stede, dr. Bartlett. -Takk, Donald.

Ikke verst! Bare 15 sekunder bak rekorden vår. Inn med dere igjen.

Kan jeg få slippe prekenen din om sikkerhet? Jeg må til avisen.

Statssekretæren bør faktisk være til stede, Philip.

Jeg kan like godt bli hjemme hvis det ikke er noe spesielt.

Ja da. Jeg har masse papirarbeid jeg må gjøre.

Du vet hvor jeg er. Takk. Ha det.

Jævla Daidalos!

SISTE TANGO I PARIS

Hallo! Hva er nå dette?

Reiser Lonsdales dekanus på andreklasse?

-Forleggeren min betaler første. -Det er utvilsomt penger i fysikk.

-Kjemi, faktisk. -Det er det nok ikke i paleontologi.

-Hva syns du om selskapet forleden? -Sjeiken var fornøyd med instituttet.

Jeg er på vei dit for å treffe Bartlett. Vil du sitte på i drosjen?

-En direktør bør reise med stil. -Jeg går alltid til universitetet.

-Det ser ut til å bli regn. -Jeg har paraplyen min!

Instituttet for utenlandske eksamener, takk.

-Hei, Noakes. Er dr. Bartlett inne? -Nei, sir. Han er i Banbury.

-Han kommer tilbake etter fem. -Jeg kan snakke med en av de andre.

-Det er bare Mr. Quinn her. -Da blir det ham.

-Er han ikke der? -Nei.

Bilen hans står på baksiden. Det vil ikke sekretæren like.

Han skal aldri la arkivskapet stå åpent når han går.

Mange slags folk kommer hit. Man kan aldri være forsiktig nok.

Jeg kan ikke vente. Jeg må bare levere papirer til dr. Bartlett.

Jeg legger dem på skrivebordet hans.

-Vil du også ha en kopp te? -Nei takk. Jeg må stikke.

Men takk likevel.

-Skal jeg ringe etter en drosje? -Nei, det går bra. Morna.

Helvete også!

Hallo. Morse. Hva?

Hva i helvete...?

Hvor er du? Vi ses der.

Unnskyld meg, sir. Her kommer førstebetjenten.

-Hvem er det, Lewis? -Han heter Quinn. Død en god stund.

Han arbeider for Instituttet for utenlandske eksamener.

Arbeidet, Lewis. Han er jo død.

Fint sted. De klarer seg bra, disse akademikerne.

Klarte.

-Er Max her? -Han undersøker ham nå, sir.

Ikke vær redd for dette, Morse. Han døde fort.

Lukt.

-Cyanid? -Godt gjort, Morse. Du kommer deg.

-Hvor lenge har han vært død? -Fire eller fem dager.

Han gjorde det fredag kveld eller lørdag morgen.

Jeg vet det mer presist når vi har undersøkt mageinnholdet.

-Noe? -Nei, bare hans egne fingeravtrykk.

-Hva med på den flaska? -Den ser ut som alle de andre.

Får de flytte liket nå, sir?

-Gå igjennom lommene. Ta det, Max. -Er du blitt pysete, Morse?

Å, forresten...

Han hadde høreapparat.

Historie. Hva er historien hans, tro?

En lapp fra hushjelpen. Kanskje det hjelper oss med dødstidspunktet.

Ikke noe spesielt her. Greit. Før ham bort.

Lukk døra, Lewis.

Trekker det under den døra?

-Ja. -Det er merkelig.

Jeg ville ikke likt å sitte i trekk. Ville du det?

-Hva er dette? -Matvarene hans.

Vi kan kanskje få et tidspunkt ut fra kvitteringen, Lewis.

Vi må ha en liste over all maten. Kjøleskap, spiskammer og skap.

-Hvem var fyren som fant ham? -Mr. Martin. En arbeidskamerat.

Du kjenner til Morses lov. 50 % sjanse for at finneren er morderen.

Jeg ville pågripe ham på stedet, sir. Men så ville jeg gi deg fornøyelsen.

Du bør sjekke disse lommene også.

Mr. Martin? Førstebetjent Morse. Det må ha vært et sjokk for deg.

-Hvorfor kom du ut hit i dag? -Dr. Bartlett sendte meg.

Instituttets sekretær. Sjefen min.

Quinn kom ikke på jobb i går eller i dag.

Hvorfor brydde ingen seg i går?

Vi har ikke noe krav til kontortid, bare vi får gjort arbeidet vårt.

-Hva ventet du å finne? -Jeg ventet ingenting.

Jeg tenkte bare at han kunne være syk, eller noe.

Jeg så gjennom åpningen i gardinene og så ham ligge der...

Mange takk. Du vil vel melde deg på instituttet.

-Mener du at jeg kan dra? -Ja visst. Takk for hjelpen.

Er det din bil?

Du vet ikke om Mr. Quinn hadde en kjæreste?

Jeg aner ikke. Jeg kjente ham ikke godt.

Han hadde bare arbeidet her i tre måneder.

-Var han svak for noen på kontoret? -Ikke så vidt jeg vet.

-Men han var ungkar? Er du gift, sir? -Ja.

Da har du nok glemt hvordan det er å være enslig.

-Hva mener du? -Ingenting.

Å ja! Du leter etter en grunn til at han ønsket å ta livet av seg.

Å, det var ikke selvmord. Nei, nei. Det var drap.

Helt klart et drap.

-Hva er disse eksamenen deres, sir? -Grunnskole og videregående skole.

Men for studenter i utlandet.

-Har de ikke sine egne eksamener? -I høyere utviklede land, jo.

Men det fins mange steder-

-der de er takknemlige for den ekspertisen Oxford kan tilby.

Så dere driver som tjenesteytere, sir?

Vi tilbyr svært gode tjenester. Eksamen er et spørsmål om liv og...

I noen land er dette forskjellen mellom elendighet og stor velstand.

Vi tar ansvaret vårt her svært alvorlig, som du nok forstår.

Jeg skal vise deg hva jeg mener.

Eksamenspapirene går igjennom minst fem ulike faser.

Dette er for eksempel vår eksamen i biologi fra desember.

Første utkast, andre utkast, første korrektur, og så andre...

Alt blir sjekket grundig for at det skal være helt rettferdig.

Våre overordnede gransker oss nøye. Styret vårt, kan man si.

Ærverdige personer på universitetet. Så sikkerheten er en viktig sak.

Det ville svekket troverdigheten vår hvis et eneste spørsmål kom ut.

Det hadde jeg ingen anelse om.

Du vil nok oppdage i løpet av etterforskningen-

-at jeg er svært pedantisk når det gjelder sikkerheten. Brann og tyveri.

Jeg er ganske sikker på at det var på brannøvelsen på fredag-

-at jeg sist så stakkars Nicholas Quinn.

Ja, han var der. Han har krysset av navnet sitt på lista.

-Hvor godt kjente du ham? -Ikke så godt som jeg skulle ønske.

Han var ny, og det ble vanskeligere fordi han hørte dårlig.

-Hvor dårlig hørte han? -Han ville blitt helt døv om fem år.

-Rart at han ble ansatt her, da. -Man merket det bare i telefonen.

Han klarte seg utmerket på jobben. Jeg vet svært lite om privatlivet.

-Og du så ham sist...? -Det må ha vært på brannøvelsen.

Jeg tror ikke at jeg så ham etter det. Jeg hadde et møte i Banbury.

-Når forlot du kontoret? -Etter brannøvelsen.

-Jeg måtte ned til avisen. -Når tror du at det var?

Øvelsen var 12. Da Bartlett hadde holdt sin vanlige preken, var den...

-...kvart over eller ti på halv. -Og du så ikke Mr. Quinn igjen?

Hallo, vennen min. Så bra at du er hjemme.

Virkelig? Herregud. Jeg blir nok forsinket, Sally.

Jeg er fortsatt på instituttet. Det tar nok ikke så lang tid, håper jeg.

Nei. Jeg ville bare ikke at du skulle uroe deg. Ha det.

-Ikke det at hun ville uroet seg... -Hvor gammel er datteren din?

16. Jeg var ung da jeg giftet meg.

Jeg var altfor ung, hvis det har noe med saken å gjøre.

Bakgrunnsinformasjon er alltid bra.

-Når giftet du deg, da? -Jeg har aldri gjort det.

-Veldig klokt. -Jeg vet nå ikke alltid det.

Tro meg.

Mr. Quinn var klok, i så fall. Han giftet seg aldri.

Tok han... noen gang opp ekteskapet med deg?

Slett ikke! Vi kjente ikke hverandre så godt. Han var ganske ny her.

-Inviterte han deg aldri ut? -Nei.

Vel, vi var på puben sammen noen ganger. Til lunsj.

-Hvilken pub? -Horse and Trumpet. Oppe i gata.

-Så du likte ham, da? -Som kollega, ikke som en nær venn.

-Så du ham sist på brannøvelsen? -Jeg tror det.

Det er dumt. Det er bare fem dager siden, men jeg kan ikke helt si...

Sånt kan skje når man har fått et sjokk.

-Husker du hva han drakk? -Sherry.

Det er bedre enn det de kaller for øl der.

Det vet jeg ikke noe om. Jeg drikker lite, og aldri i lunsjen.

Jeg vil ha full selvkontroll når jeg arbeider, førstebetjent.

Jeg drikker alltid i lunsjen. Det er bra for fantasien min.

-Jeg beklager. Jeg... -Det er det forsinkede sjokket, sir.

Jeg vet ikke om jeg så Quinn på fredag. Jeg husker det bare ikke.

Vi glemmer det for nå. Hvis du kommer på det igjen...

-God kveld. -God kveld, frue.

-Noen får alle fordelene. -Veldig interessant kvinne. Veldig...

Veldig behersket.

-Fikk du noe ut av henne? -Han likte sherry.

-Det visste vi. -Nei, vi trodde bare vi visste det.

Nøklene du ville ha til Quinns kontor og arkivskap.

Du husker vel at alt materialet i skapene er strengt fortrolig?

Slapp av. Jeg tok eksamen på grunnskolen for 30 år siden.

-Du husker vel å låse når du har...? -Ja visst. Ikke sant, Lewis?

-God kveld, mine herrer. -God kveld.

Gudskjelov. Kom, vi må jobbe.

-Noe interessant? -Jeg tror ikke det.

Mest forgjengerens saker. En fyr som het Bland.

Det høres ut som navnet på en skurk.

Det forklarer det.

Han tok et kurs i å lese på leppene på Headington Tech.

Det forklarer dette.

Jeg kunne ikke få opp skuffa.

-Hva står AKD for? -Al-Jamaras kunnskapsdepartement?

-Hvordan fanken visste du det? -De samarbeider. Hvor nå det er.

Persiabukta, Lewis. Vent nå! Hva fanken er dette?

Dette brevet, Lewis. Dette strengt private og konfidensielle brevet-

-angående en helt vanlig forsendelse med påmeldingsskjemaer.

Det er datert den tredje mai i år, ikke sant?

Det står at de må være framme fredag den 20. Fredag var den 21.!

-Han tok feil vel av datoen. -Nei, det gjorde han ikke.

"Alle skjemaer må være klare fredag den 20."-

-"eller aller senest den 21."

Som om akademiker skulle jobbe på en lørdag i jævla Arabia! Særlig!

Les det, så får du se det. Jeg sa at det var drap, og jeg hadde rett.

En skolegutt ville forstå det. Det er et akrostikon. Les ordene loddrett.

"Kjære hilsen brev for alle..."

På slutten av linjene, ikke på begynnelsen!

"George, forsendelsen din er klar fredag den 21..."

"...rom tre etter lunsj." Herregud!

Det der var privat og konfidensielt.

-Quinn het ikke George. -Men det gjorde Bland.

Han ryddet ikke ordentlig før han dro til Al-Jamara. For Bland er en skurk.

Men en uforsiktig en, Lewis.

Men likevel...

-...hvis det foregikk noe muffens... -"Hvis"?!

Vi vet ikke om Quinn visste det. Vi vet ikke at han ble drept.

Folk tar livet av seg med cyanid, hvis de får tak i det. Det går fort.

Det er det vi skal tro. Det er derfor vi ikke tror det.

Du vet hvor spriten står. Hell opp litt sherry.

-Kan jeg ta en øl, sir? -Hvis du vil bli kriminalbetjent...

...så må du lære å adlyde ordrer. Sherry!

-Fint sted. -Så fint at du liker det. Skål.

-Hadde jeg bare tid til å lese. -Det har du ikke. Du er død.

-Jeg helte cyanid i sherryen. -I så fall er du også død.

-Nei, for jeg har ikke rørt min. -Herregud. Mine avtrykk er på flaska.

Jeg må bare helle ut sherryen min, vaske glasset og sette det i skapet.

Selvmord.

-De måtte inn for å forgifte flaska. -Nei. Quinn kan ha fått den i gave.

Man gir ikke folk en åpnet flaske. Den kan ikke forsegles igjen.

Jeg kan ikke tenke med dette. Vi drar for å få noe ordentlig å drikke.

Vær så god. 1,98 pund, takk.

Takk.

Her.

Hva gjorde Quinns kolleger fredag ettermiddag? De må vite at jeg lurer.

-Men hvis du gjør så... -Akkurat. Vi ser hva de finner på.

Så den som drepte Quinn,-

-vil ha et ganske godt alibi for fredagen.

Hvis han ble drept på fredag. Jeg vet ikke det. Vet du det?

Drikk ut. Vi må tenke litt.

Du kan ikke parkere der, sir.

Det er dr. Bartletts plass. Han blir veldig opprørt.

-Hvor fanken kan jeg parkere, da? -Du kan vel ta Mr. Quinns plass.

-Når så du sist Mr. Quinn? -Ti på fem på fredag, sir.

Jeg så at han bakket bilen sin ut og kjørte hjem.

-Kan det ikke ha vært noen andre? -Nei, jeg gjenkjenner jo bilene.

Og Mr. Quinn var den eneste som var her den ettermiddagen.

Jeg sa til Mr. Roope, en i styret vårt...

Han kom med papirer til dr. Bartlett, men han var jo i Banbury.

Så vi fant ingen andre her.

-Quinn var jo her. -Ja, sir. Men jeg vet ikke hvor.

Et sted var han, for jakka hans var her.

Anorakken. Han hadde den alltid på seg når det regnet, som fredag.

Jeg vet at han var her fordi han hadde latt arkivskapet stå åpent.

Personalet får ikke la dem stå åpne et øyeblikk. Dr. Bartlett er nøye.

-Hvorfor gjorde han det, da? -Han var vel på toalettet.

Interessant. Bare Quinn selv av staben var her fredag ettermiddag.

Han bakket bilen sin ut av den parkeringsplassen der.

Jeg var der borte, i mitt krypinn, som jeg kaller det. Dr. Bartlett...

-Quinn var her til ti på fem. -Det er en god begynnelse.

Kom igjen.

-Ikke bra for hjernecellene? -Tynt skvip og tilsatt kullsyre? Nei.

Kan jeg spandere noe å drikke? Det er jo etter arbeidstid.

Cinzano med soda, takk. Mye soda.

-Cinzano med soda. -Is og sitron?

Og mye soda.

Jeg har forstått at du vil vite hvor folk var på fredag ettermiddag.

Du ville vel fått vite det før eller siden. Jeg var sammen med noen.

Jeg vet det. Hjemme hos deg, antar jeg.

Det fins ikke noe sånt som en hemmelighet.

Det er selvsagt at hvis han er gift, og datteren din var på skolen...

Gratulerer. Jeg går ut fra at Donald fortalte det.

-Han er stolt over å være utro. -Hvor lenge har det pågått?

Ett år. 14 måneder. Spiller det noen rolle?

Jeg vet ikke.

-Var Quinn sjalu? -Hvorfor maser du om ham?

Dere gikk til lunsj, ikke sant?

-Sammen? -Selvsagt ikke.

-Og dere dro hjem til deg. -Ja.

Han dro vel hjem ved firetiden. Sally kommer gjerne hjem kvart over.

-Hvorfor må du vite alt dette? -Det vet jeg ikke om jeg må.

-Men...er det alt? -Ja, det er absolutt alt.

Hun snakker ikke sant. Jeg vet ikke hva hun lyver om, men det er noe.

-Skal vi spørre kjæresten? -Kanskje det ikke er hele sannheten.

Jeg håper ikke dette blir en av de uslere sakene våre.

Som president gjør jeg alt for at instituttet ikke skal ta skade.

Det er trist at den uheldige, unge mannen tok livet av seg...

Det tror jeg ikke han gjorde.

Ingenting taler for at hans død kan knyttes til aktivitetene våre.

-Hvor lenge har du vært direktør? -I seks år.

-Har instituttet fungert godt? -Så vidt jeg kan bedømme.

Det er veldig effektivt og vellykket.

Ingen sjalusi eller personlige motsetninger?

-Som på alle institusjoner... -Kan du gi et eksempel, sir?

Hva kan de interne spørsmålene våre angå deg?

Ingen problemer med forfremmelser? Vi får ofte sånt.

Ogleby ble skuffet da vi valgte Bartlett.

-Hvis du antyder... -Jeg antyder ingenting.

Hva med Mrs. Height, da?

Nå sent på 1900-tallet må kvinnene behandles som likestilte.

Jeg syns hun er ganske tiltrekkende.

-Syntes Mr. Quinn det? -Herregud, nei. Det var ikke...

-Dette trenger vel ikke komme ut? -Det kommer an på.

-Når dro du fra huset hennes? -Rundt fire, antar jeg.

-Du var ikke i nærheten av kontoret? -Nei, jeg dro rett hit.

Hyggelig overraskelse for kona når gubben kommer tidlig hjem.

Jeg har bare... vært utro med Monica.

Er du forelsket i henne?

Jeg vet ikke. Denne historien har vel uansett avsluttet det.

Du har rett, sir.

12 minutter. Det var ikke verst. Ikke rekord, men bra. Hva sa du?

De var ikke hos Mrs. Height. Datteren var hjemme.

Da løy hun faktisk. Hvorfor, Lewis?

Hva får du ut av alt det vi fant i Quinns lommer?

Lurer på om han vant i lotteriet.

Hva med dette? "Bakre salong. 102. Nummer 93550." En kinobillett?

Merkelig. Hvorfor er det to numre på én billett?

Tosk. Det står ikke 102. Det er siste halvdel av STUDIO 2. "IO 2".

Hva er det som går der nå? Gi meg avisen.

Ikke Times! Lokalavisen.

Det var jo interessant!

Har du sett denne? Ikke jeg heller.

Doktoren sier at jeg bør slanke meg og spise flerumettede fettsyrer.

Ikke helt det samme som smør.

Dette er en av de første billettene vi solgte fredag ettermiddag.

Dørene åpner kvart over ett, og da venter ofte et halvt titall her.

Det er en populær film. Vi ble nødt til å beholde den en ekstra uke.

-Vil du ha billetter? -Snilt, men min betjent 2 er for ung.

-Og dessuten er han en gift mann. -De fleste kundene våre er gift.

Jeg kom nettopp på noe. Jeg vet ikke om dette interesserer deg,-

-men jeg sa det til en kriminal- forfatter som spurte i forrige uke.

Han ville vite om billettnumrene våre. La meg nå se når det var...

-Fredag eller lørdag. -Hvordan så han ut?

-Han ringte. -Hva slags stemme hadde han?

Det var en hyggelig stemme. Velutdannet, hvis du forstår meg.

-Sa han ikke hva han het? -Nei, han gikk bare rett på sak.

Jeg er nesten sikker på at det var fredag.

-Det er mange forfattere her. -Dette er et drap, ingen roman!

-Hvem vil vite det samme som oss? -Vi.

Du fikk ikke så mye ut av Ogleby, hva?

-Tamnavulin? -En av de beste maltwhiskyene.

Nesten som Glenlivet.

En av de få, sanne nytelsene i en ungkars liv, som du nok vet,-

-er at man kan skjemme seg selv bort uten å føle noen skyld.

Skål!

Veldig god. Tar du ofte med deg arbeidet hjem?

Det er den andre, hemmelige lasten min. Jeg er kryssordforfatter.

I hvilken avis?

Forskjellige, men alltid under samme navn.

Daidalos. Han bygde den store labyrinten i gresk mytologi.

Jeg har kjempet mot deg i årevis!

Og du er en kødd iblant. Jeg brukte en gang en hel dag på fem loddrett.

Jeg prøver å være litt lurere enn kryssordsløseren.

Jeg prøver alltid å gjøre fem loddrett litt ekstra vrien.

-Sa Mrs. Height at jeg ikke er gift? -Nei.

Er hun ikke tiltrekkende? Hvis jeg ikke hadde det så bra...

Men en kvinne ville hindret meg i arbeidet. Hva er din unnskyldning?

Ingen kvinne kunne holdt ut med meg. Jeg spiller for høy musikk.

-Hvem fortalte deg det? -Jeg slo deg opp.

-Jeg liker å forske på ting selv. -Ventet du vanskelige spørsmål?

Jeg har ren samvittighet. Jeg ville se om du var riktig mann for jobben.

Nå som jeg vet at du løser mine kryssord... Hva kan jeg hjelpe med?

Hvordan kan man lure systemet og få eksamenene uten å bli tatt?

Ikke på noen lett måte.

Vi fører presise journaler over hvordan skolene klarer seg hvert år.

Hvis gjennomsnittet plutselig skulle forandre seg...

Uærlige eksaminatorer?

Alt blir kontrollert av tilfeldig valgte ekstraeksaminatorer.

Det fungerer her, men i utlandet...

Vi har våre egne kontorer og egne kontrollører i utlandet.

-Som Mr. George Bland, mener du? -Den ideelle mannen.

Alle de riktige forbindelsene, både her og i Midtøsten.

For å kunne overvåke eksaminasjonene. Hva trodde du?

Hva om han var uærlig?

Hvis mannen øverst i en organisasjon ikke lenger gjør jobben sin riktig...

Han kunne røpet oppgavene på forhånd.

Bare for én eller maksimalt to personer.

Ellers ville vi avslørt ham straks. De måtte ha betalt ham svært godt.

Hvem ville hatt råd til det?

Har du noen mistanker om at noen jukser?

-Mistanker om juks? Nei. -Vel...

Hva gjorde du etter besøket i avisen på fredag?

Jeg kom til kontoret rundt halv fire.

-Og så dro du hjem? -Rundt fem. Det er jeg sikker på.

-Visstnok var bare Mr. Quinn der. -Da har du fått feil opplysninger.

Jeg var der til etter fem. En Tamnavulin til?

Jeg har merket at maltwhisky hjelper meg med å tenke.

-Jeg ser etter Mr. Roopes kontor. -Der borte, ved buen.

Nummer to til høyre.

-Unnskyld. Jeg så etter Mr. Roope. -Førstebetjent Morse? Jeg er Roope.

Kom inn. Det er ikke bare politifolk som blir yngre, vet du.

-Beklager at jeg ikke har noe øl. -Det går bra, sir.

En forferdelig historie. Men jeg kjente ham jo knapt.

Var det virkelig ikke selvmord?

Jeg tenkte at han kanskje var... Vel, typen til det.

-Det er ensomt å være døv. -Ja, det må det være.

Ja vel. Du vil vite hva jeg gjorde.

Jeg tok 8.05-toget til Paddington. Jeg var på forlaget før noen kom der.

Det store verket mitt: "Industriell kjemi".

Jeg fikk litt fart på dem. Så gikk jeg på Portrettgalleriet.

Jeg trenger bilder av berømte kjemikere.

Etter lunsjen tok jeg 15.07-toget hit.

Jeg tok drosje til instituttet og var der rundt halv fem.

Bare Noakes var der, så jeg la noen papirer hos Bartlett og dro hjem.

-Så du ingen andre der? -Bare Noakes.

-Vi tittet i alle kontorene. -Du så ikke Martin og Ogleby?

Nei. Vi forsto at Quinn var der, men vi så ham ikke selv.

Han hadde latt et arkivskap stå åpent.

Bartlett ville gitt ham et helvete for det.

-Han er veldig...samvittighetsfull. -Det kan man vel kalle det.

-Du liker ham ikke? -Ikke noe særlig.

Bartlett ville ikke ansette Quinn. Trodde døvheten ville hemme ham.

Jeg er for positiv særbehandling, så jeg sørget for at han ble ansatt.

Men nå, selvsagt... Så det var virkelig ikke selvmord?

Stakkars fyr.

Kan jeg...?

-Kan førstebetjent Morse ta dette? -Han har bedt meg om å ta avhøret.

Ja vel. Så du har snakket med datteren min.

Ja, frue.

Hvor var du så?

Jeg løy for deg, førstebetjent, fordi...jeg faktisk var skamfull.

Vi var på en rasteplass på Banbury Road.

Jeg visste ikke at Studio 2 lå der borte.

Kan du fortelle sannheten nå?

Jeg beklager. Det er bare så...

...så...

-Så simpelt. Stå i på en pornokino. -Men du ante det?

Jeg prøvde å overse det.

Men det du sier om Bland, gjør meg virkelig forskrekket.

"Mestersangerne"! Hvilket opptak?

Det vet jeg ikke. Det er sønnen min som er Wagner-tilhengeren.

Richard!

-Det må selvsagt være noen her. -Jeg kan ikke tro...

Noen sender tingene til Bland. Martin er altfor pysete.

Og for opptatt med Monica. Ikke henne.

-Det må være Ogleby. -Jeg kan aldri tenke meg...

En mann som ikke blir yngre.

Du fikk den jobben han ville ha. Han vil bli rik før det er for sent.

Og i tillegg ta hevn.

Han tilsto praktisk talt.

Hallo? Hvem da?

Hva? Selvsagt. Jeg skal hente ham.

Quinn trodde ikke at det var Ogleby.

Unnskyld meg. Det er telefon til deg, førstebetjent.

-Hva sa du? -Han ringte meg torsdag kveld.

Han hadde noe jeg anså som en vill historie.

Han anklaget meg for å selge eksamenene til sjeiken.

Richard! Jeg beklager.

-Richard lider av... -Han er i følelsesmessig ubalanse.

-Jeg må ta den samtalen. -I hallen.

Morse her. Å, Lewis. Ja? Hva?

Det virker som om noen har tatt deres hovedmistenkte før dere.

-Når får jeg treffe Monica Height? -Jeg vet ikke.

Ikke før i morgen. Hun har fått et alvorlig sjokk, og det er ikke rart.

Hva gjorde hun her? Hvordan kom hun inn?

Det virker som om det var en han kjente.

Henne?

-Sir! -Jeg er også i sjokk.

Ta en selv. Arvingene vil tilgi deg.

Nei takk.

Det betyr selvsagt ikke at han ikke drepte Quinn.

Vi har trodd at det bare er én skurk-

-som sender eksamenene til Bland, for salg i Al-Jamara.

Hva om alle unntatt Quinn, den nye gutten, var med på det?

Han fant det ut og anklaget Bartlett for å være innblandet.

Hvem andre fortalte han det til? Til Ogleby, som gjorde noe med det.

Hvorfor er Ogleby død nå, da?

Ifølge Morses lov er det 50 % sjanse for at det var Mrs. Height.

-Se. Glaister og Rintoul. -"Giftmorderens bibel".

"Medisinsk rettsvitenskap og toksikologi", hvis du vil forfremmes.

-Han har til og med merket av cyanid. -Så han drepte Nicholas Quinn.

Eller gjorde han nå det?

Hvordan er det mulig? Han var Englands beste kryssordforfatter.

Jeg tømte lommene hans for deg, siden du er...så følsom.

Og vennen din ble forresten myrdet.

Han fikk et svært kraftig slag, antakeligvis av en høyrehendt mann.

Det ene traff rundt 5 cm over nakkebeinet.

De to andre til høyre for hullet i issebeinet. Det bør gi deg noe.

Det var antakeligvis en mann. God kveld.

-Dette er ikke til mye hjelp. -Men se her.

-Det er Quinns kinobillett. -Hvorfor har han tegnet den av?

-Hva var nummeret på Quinns billett? -93550.

Jeg forstår det ikke.

"Ingen menneskelige handlinger skjer uten påvirkning av andre hendelser."

"Og ingen er umulige å forklare."

Dr. Hans Gross. Professor i kriminologi i Praha.

Du kan yndlingssitatene mine. Har du noen forklaringer?

-Er du helt sikker...? -To drap, og veldig stygg korrupsjon.

Er det ikke noe vi kan...? Dette blir slutten for instituttet.

Dere holdt visstnok et selskap for sjeiken av Al-Jamara.

Ja visst. Al-Jamara var vår stolthet og glede.

Skjedde det noe i selskapet som du nå tror kan angå saken?

Jeg tror ikke det. Bortsett fra...

Når jeg tenker over det, så jeg Quinn og Ogleby forlate selskapet sammen.

Ogleby kunne vært i live nå hvis du hadde sagt dette før.

Du spurte ikke. Jeg visste det ikke.

-Du burde fortalt om mistankene dine. -Jeg prøvde. Du nektet å høre.

Jeg har ikke noe som helst alibi. Jeg spiste ikke middag her engang.

Jeg arbeidet hele kvelden, og så spiste jeg indisk mat rundt kl. 23.

-Beklager. -Det er ikke noe problem for meg.

-Ikke for lenge. Hun er svært rystet. -Ja visst

God dag.

-Går det bedre nå? -Litt.

-Jeg ser det foran... -Jeg vet det. Det er forferdelig.

Skal jeg hjelpe deg? Den er ganske vanskelig i dag.

13 loddrett hindret meg ganske lenge. Tre minutter.

-Er du flink med kryssord? -Ikke verst.

Jeg liker alle slags gåter der man må bruke logikken.

Svakheten min er at jeg ofte gjetter. Jeg trekker forhastede slutninger.

De er som regel feil.

Du vil vite hva jeg gjorde hos Philip Ogleby.

-Hvis du ikke har noe imot det. -Jeg skulle lage middag til ham.

Du trodde at han var en vaskeekte ungkar. Det var han også.

Men av den gammeldags typen. Han kunne ikke koke et egg engang.

-Hadde du nøkkelen? -Ja.

-Hvor lenge hadde det pågått? -Siden forrige hushjelp sluttet.

Hun pleide å sette igjen mat som han kunne varme opp. Men den nye...

-Jeg beklager, men... -"Var det alt?"

Nei, selvsagt ikke. Han var den beste vennen jeg hadde i Oxford.

Den eneste jeg kunne snakke med om...

-Donald Martin? -Livet mitt. Om livet.

Han var...

Jeg kommer til å savne ham usigelig mye.

Aner du hvem som gjorde det, og hvorfor?

Så du Ogleby der da du og Donald Martin var på kino på fredag?

-Nei. -Ingen kom inn imens?

-Ingen som jeg gjenkjente. -Ja vel.

Jeg har fylt ut de vanskeligste for deg.

Takk. Og takk for besøket.

Jeg har vært så redd. Jeg tenker... Hva om mannen...hvem det nå var...

Hva om han fremdeles var i huset? Jeg...

Hvordan skulle det gått med Sally?!

Så, så.

Så, så.

-Mr. Martin! Jeg vil snakke med deg. -Jeg skal besøke...

Hun får ikke ta imot flere besøk på en stund.

Kan jeg kjøre deg et sted? Bilen min står her borte.

-Så du elsker henne virkelig? -Ja.

-Elsker hun deg? -Hva vet jeg?

Ikke å vite det er halve tiltrekningen, som du burde vite.

Ja. Det holder vel gløden i live.

Folk faller for det de ikke kan få. Lærer dere ikke det i politiet?

De lærer oss nok.

-Vet kona di om forholdet? -Nei. Jeg tror iallfall ikke det.

-Jeg er ganske sikker på det. -Sikker eller ganske sikker?

Man er aldri helt sikker på kona. Det ville du visst om du var gift.

-Hvorfor løy du om fredagen? -Monica sa det var mindre simpelt.

Så dere gikk altså på filmen? Så du noen du kjente der?

-Er du sikker eller ganske sikker? -Fullstendig sikker.

-Greit. Du kan besøke henne nå. -Takk. Mange takk!

De var på filmen, og de så noen der. De sier ikke hvem.

-Quinn. -Det er den selvsagte løsningen.

Det var ikke Ogleby. Det var han som ringte og stilte spørsmål.

-Når kopierte han Quinns billett? -På kontoret?

Han var jo der, og der var Quinns anorakk med billetten i.

-Herregud, du har rett! -Om hva da?

Du klarte det igjen. Det var meningen at vi skulle finne billetten der!

Akkurat! Quinn var slett ikke på kino.

-Å? Men... -Det kunne han ikke! Han var alt død.

Der er hun, sir.

Mrs. Evans? Førstebetjent Morse. Kjenner du inspektør Lewis?

-Er det noe spesielt med rommet? -Noen har flyttet lenestolen.

Ingen ville sittet der i trekken. Den lenestolen skal stå der borte.

Ikke noe rart der.

Du store min! Denne melken er sur.

Hvorfor skulle han kjøpt dette for?

Saltet smør. Han spiste aldri saltet smør. Det var han nøye på.

Og han har 450 gram med usaltet smør her.

Lewis! Matvarene. Hadde Quinn kjøpt saltet smør?

-Ja, det tror jeg. -Da var det ikke han som handlet!

Sa jeg noe galt?

Du glemmer Noakes. Han så Quinn kjøre ti på fem.

-Nei, han så Quinns bil kjøre. -Sjåføren hadde anorakken hans.

Selvsagt. Det regnet, og han ville se ut som Quinn.

Eller hun ville det. Jeg har ikke utelukket "hun".

Hvor skal vi nå?

Jeg håper vi beviser at jeg tar feil i at det var Ogleby som drepte Quinn.

Philip Ogleby hadde ikke lenge igjen å leve. Mindre enn ett år.

-Hva var det? -Hjernesvulst. Kunne ikke opereres.

-Visste han det? -Ja visst.

Jeg ville aldri klart å skjule det.

Han var en svært nysgjerrig mann. Han trodde han visste mer enn meg.

-Hadde han smerter, sir? -Etter hvert ville han fått det.

Hvis han hadde etterforsket drapet på seg selv, så ville det vært løst.

-Jeg mener ikke at du... -Tror du han kunne tatt livet sitt?

-Når han hadde fått nok, altså? -Det er mulig. Ja, godt mulig.

Men ikke noe sølete. Han ville valgt noe enkelt og raskt.

-Hva ville du ha anbefalt? -Han trengte ingen råd fra meg.

Han visste selvsagt alt om cyanid.

Problemet med metoden min er at den drives av inspirasjon.

Dermed hender det at jeg noen ganger snur ting på hodet.

Men nå er alt helt klart. Jeg skal pågripe en person i morgen tidlig.

-Du må gå til avhøret. -Jeg gjør pågripelsen rett etter.

-Hva om han ikke er der, da? -Jo da, han eller hun er et vitne.

Takk, kjære.

-Når kommer du hjem, kjære? -Til vanlig tid, antar jeg.

Hvis de ikke pågriper meg.

God morgen, Martin.

-Alle er her, unntatt Monica. -Alle reiser seg.

Hvor faen er hun?

Dr. Bartlett ba meg om å dra hjem til Quinn og se at alt var i orden.

Da jeg kom dit, så jeg at gardinene var trukket for.

Men jeg kunne se gjennom en sprekk at Quinn lå på golvet.

Så jeg ringte politiet.

Den laveste, dødelige dosen er 3,888 gram av to prosents blåsyre,-

-eller 0,6 gram av fire prosents blåsyre.

I dette tilfellet var cyanidet utvilsomt gitt som fireprosents,-

-blandet med sherry.

Obduksjonsresultatene viser at døden må ha inntruffet nesten øyeblikkelig.

Førstebetjent Morse. Du er ansvarlig for å etterforske Mr. Quinns død.

Er du klar for å la retten ta del i resultatene så langt?

Jeg vil gjerne be retten om 14 dagers utsettelse.

Mener du at etterforskningen da vil være avsluttet?

Stemmer det at ingen pågripelser er gjort ennå?

Er det nok med 14 dagers pause for å fullføre etterforskningen?

En pågripelse er nært forestående. Jeg har faktisk arrestordren her.

Og selv om det er en tanke uvanlig å være så melodramatisk i retten,-

-så vil jeg be om å få utføre den umiddelbart etter avslutningen.

Hvis du går med på utsettelsen, så klart.

Da får likskuet en utsettelse på to uker.

Alle reiser seg!

Christopher Algernon Roope. Jeg pågriper deg for drap på Quinn.

-Det er min plikt... -Har du gått fra vettet?

-Du begår en latterlig feil her. -Vi får ta det senere.

Denne veien.

Jeg burde forstått det raskere. Du ga meg ledetråden den første dagen.

-Gjorde jeg det? -Du er så nøye på sikkerheten.

Alle sa det. Likevel var det Quinn, som hadde vært her i to måneder...

-Tre måneder. -Var han en samvittighetsfull mann?

La han alltid igjen en lapp for å si hvor han skulle, og så videre?

Likevel brøt han den ettermiddagen tilsynelatende alle reglene.

Han syndet mot Den Hellige Ånd i instituttet: Han forlot skapet åpent.

Et skap fullt av eksamensspørsmål. Enten var han doven og uforsiktig...

-Det var han slett ikke. -Da var det veldig ukarakteristisk.

Altså var det en annen som gjorde det.

En annen som så kom tilbake og gjorde Noakes oppmerksom på det.

Anorakken bekreftet at Quinn var i bygningen.

-Men hvor var Quinn, da? -På parkeringsplassen.

Han lå hele tiden i bagasjerommet på bilen sin.

Jeg må nok dra til stasjonen for å høre hva Mr. Roope har å si.

Det hele er et spørsmål om logikk.

-Hvor er han? -I avhørsrom én, sir.

Ikke avbryt. Lat som ingenting, selv om jeg virker helt skrudd.

-Bra. -Var det et inspirert øyeblikk?

-Jeg aner ikke hva du snakker om. -Ikke det?

Vet du hva som var vrient i saken, Lewis? At alle er så fordømt glupe.

Det begynte godt, ikke sant? Alt gikk etter planen din.

Du sa god kveld til Noakes, forlot kontoret, gikk nedover gata,-

-snudde og kom tilbake. Noakes gikk vennlig nok ut for å trekke te.

Du gikk stille inn, bort til Quinns kontor,-

-tok på deg anorakken hans, snek deg ut,-

-kom deg inn i bilen hans med nøkkelen hans og kjørte bort.

Vennlige Noakes så deg gjennom vinduet og trodde at du var Quinn.

Du kjørte så hjem til Quinns småhus og handlet på veien.

To biffer, så det skulle se ut som om han hadde en gjest.

En mystisk, usett gjest, som forgiftet ham og så forsvant.

Veldig oppfinnsomt. Men du glemte å kontrollere kjøleskapet hans.

Du kjøpte smør, men han hadde masse smør.

Og du kjøpte saltet smør, som han aldri rørte.

Dum tabbe. Du tok deg vann over hodet.

Det er du som tar deg vann over hodet her.

-Jeg har aldri hørt noe sånt vås før. -Det er mer.

-Da vil jeg ha advokaten min hit. -Det trodde jeg ikke du ville.

Jeg visste ikke at dette skulle gå fra fakta til rene fantasier.

Det virket utrolig også for meg, til å begynne med.

Men det var jo også meningen.

-Benekter du anklagen? -Du har ikke kommet med en.

-Benekter du hendelsesforløpet...? -Selvsagt benekter jeg det, for faen!

-Jeg har aldri hørt verre vås. -La meg forklare, da.

Drapsmannen trengte et alibi.

Vi trodde Quinn levde fredag kveld, men du vet jo at han ikke gjorde det.

Slutt å si sånne ting. Jeg vet jo ikke en ting om det!

Synd. Jeg vet ikke nøyaktig når han ble drept. Jeg håpet du ville si det.

Hør her. Jeg var i London hele dagen.

-Jeg kom tilbake 16.15. -Kan du bevise det?

Jeg traff Lonsdale Colleges dekanus på perrongen.

Kan du ringe virkelighetens verden med den telefonen?

-Ring ham og spør, da! -Lewis? Kan du...?

Nummeret er 74353.

Hvis Quinn ble drept før jeg kom tilbake...hvis han nå ble drept...

-Da har jeg vel alibi, ikke sant? -Det ser sånn ut, sir.

Kan jeg få snakke med dekanus, takk?

-Han er ikke tilbake før kl. 16. -Da får du dra ut og treffe ham.

Takk. Nei, det var ikke noe viktig.

For meg er det viktig. Får jeg gå nå?

Ja. Jeg kan ikke se noen grunn til...

Unnskyld bryderiet, sir. Lewis? Kan du kjøre Mr. Roope hjem?

Jeg går. Jeg har fått nok av gjestfriheten deres.

-Kan du si hva fanken du gjør? -Han er lurere enn han har godt av.

Han er lurere enn han noen gang vil ha godt av.

Nei, ikke gjør det. Jeg sa...

-Beklager? -Ikke visk ut ordene ennå.

Du forstår prinsippene. P, B og M er de vanskeligste bokstavene å lese.

Det er lett å blande dem sammen T og D.

Men Mr. Quinn var svært flink. En av de beste til å lese på leppene.

-Han begikk selvsagt også feil. -Hadde han veldig dårlig hørsel?

Ja.

-Får jeg viske ut dette nå? -Kunne han hørt klokka?

-Ville Mr. Quinn ha hørt den klokka? -Hvilken klokke?

Ja? Hvem da?

Ja. Ja, det hele er logisk.

Godt gjort, Lewis. Jeg kommer.

God dag, sir.

Kom inn.

Førstebetjent! Så hyggelig.

-Går det bedre nå? -Vel...jeg orket ikke sykehuset.

-Det hjelper å arbeide. -Og du liker arbeidet ditt, Monica?

-Får jeg kalle deg Monica? -Hvis du vil. Ja, jeg liker arbeidet.

Og du er virkelig trofast mot instituttet, ikke sant?

-Hva mener du? -Mot sekretæren, iallfall.

-Du løy. -Nei.

Du spurte om jeg så noen på kinoen, men nei. Jeg så ham komme ut.

-Det var vel litt jesuittisk? -Han er en gift mann.

Jeg trodde ikke at det at han var der kunne ha noe å gjøre med...

Han gikk før filmen hadde begynt.

-Hvorfor tror du han gjorde det? -Han så Donald.

Donald ville stukket av som et lyn hvis han hadde sett ham.

Hva skal jeg kalle deg, hvis du nå får kalle meg Monica?

Morse. Alle kaller meg bare Morse.

Akkurat den mannen jeg så etter.

Du må innkalle til et ekstraordinært møte for styremedlemmene deres.

-I morgen tidlig. -Umulig. Alle er svært opptatt.

Si til dem at de må avlyse forelesningene og forleggermøtene,-

-ja, hele rådet, om det må til. Jeg har en svært viktig kunngjøring.

Jeg håper det blir viktigere enn kunngjøringen i likskuet.

Mr. Roope vurderer å saksøke dere.

Da må han gjøre det fra arresten. Vi har nettopp pågrepet ham igjen.

Disse universitetslærerne. De kunne fått orden på Storbritannias økonomi.

Istedenfor kaster de bort tiden på snever forskning og undervisning.

Det foregår mye viktig forskning i Oxford. Kreft og sånt.

Men det å sette sammen eksamensspørsmål...

Ogleby ville skape seg et navn utenfor universitetet.

Han var døende og sto plutselig midt oppe i korrupsjon og drap.

Han ville løse det selv.

-Sette sitt preg etter livet. -Og så døde han.

-God morgen. Om ikke for instituttet. -Vi snakket nettopp om Mr. Ogleby.

Ikke noe av dette ville skjedd hvis vi hadde gitt ham Bartletts stilling.

Vel, det vil vi jo aldri få vite.

Hva skjedde i denne bygningen på fredag klokka 12?

Vi hadde en brannøvelse.

Takk! Det er bare en øvelse!

Det er nok.

Quinn kunne ikke høre det.

Så han ble budt på sherry på et av kontorene der nede da alarmen gikk.

Sherry krydret med cyanid. Han var død innen 20 sekunder.

Mens alle var på forsiden, bar drapsmannen liket ut på baksiden-

-og dumpet det i hans egen bil.

Så krysset han både av seg selv og Quinn på lista.

Han gikk på kino og kjøpte billett, men han så ikke filmen.

Han kom hit med billetten, som skulle legges i Quinns jakke.

Dermed skulle vi alle tro at Quinn levde mens han allerede var død.

Unnskyld, men du sa jo at Roope var morderen.

Det er umulig. Jeg så ham gå av toget fra London.

Jeg vet at han var på toget. Han er pågrepet i forbindelse med drapet.

Jeg sa ikke at han begikk det selv. Nei, det holdt ikke med én person.

-Ja? -Hun er her.

Mrs. Height. Vennligst sitt ned.

Du var på kino tidlig på ettermiddagen på fredag, ikke sant?

-Hvilken kino var det? -Studio 2 i Walton Street.

-Var du alene? -Nei, sammen med Donald Martin.

-Sammen eller hver for dere? -Hver for oss. Donald gikk først.

Vi ville ikke bli sett.

Så du noen bekjente gå fra kinoen da du var på vei dit?

Ja.

-Og er den personen her i dag? -Ja.

Kan du være så vennlig å si hvem det er?

Jeg er redd for at det var dr. Bartlett.

Dr. Thomas Bartlett. Jeg har en arrestordre på deg.

-Det er ufattelig. Bartlett, av alle. -Han trengte pengene.

Han har en ganske sjenerøs lønn til akademiker å være.

De har mentalsykdom i familien.

Sønnen Richard er blitt behandlet på en rekke forskjellige sykehus.

De har sendt ham til nesten alle klinikkene i Europa og betalt selv.

Richard har kostet foreldrene mye. Både følelsesmessig og i penger.

Eksamenene er som tusenpundsedler.

Bartlett var så nøye på sikkerheten. Ingen ville drømt om å mistenke ham.

Quinn kunne ikke tro det. Sjefen. Og ikke Ogleby heller, da Quinn sa det.

Det var derfor Ogleby var her den fredagen, akkurat som han sa.

-Hvor da? Ingen så ham. -Han var rett her.

Han lette etter beviser.

Bartlett var i Banbury. Kysten var tilsynelatende klar.

Ingenting. Unntatt her.

Quinns nøkler. Tatt ut av lomma hans etter drapet.

Og en halv kinobillett. Var ikke det merkelig?

Lagt på skrivebordet til noen. Så hva gjør han, da?

Han vil ikke vise at han snuser og kopierer den nøye i avtaleboka si.

Mens han gjør det... "Du store!"

"Stemmer! Roope. Og Noakes. Hva fanken gjør jeg? De kommer hit."

"Jeg går inn her."

Og så håper jeg at Roope ikke må tisse. Det må han ikke.

Men han tar nøklene og billetten.

Jeg ser at nøklene og billetten er borte, og det forvirrer meg.

Ti minutter senere hører jeg Quinns bil starte.

Den ble kjørt med de nøklene jeg nettopp hadde sett på bordet.

Så Bartlett var drapsmannen, og Roope kjørte bort med bevisene.

Cyanidet var nok Roopes idé.

Og Bartlett spanderer sikkert aldri på noe sterkere enn sherry.

Ogleby fant nesten svaret. Han ringte til kinoen som kriminalforfatter-

-og spurte om billettnumrene.

Jeg syntes at han var en dyktig mann. Dette falt meg aldri inn.

Se. Quinn var ikke her lenge nok til å få navnet sitt på papiret.

"T.G. Bartlett, doktorgrad, sekretær."

"P. Ogleby, mastergrad, visesekretær."

Vi ga ham det oppdraget som kompensasjon. Hadde vi bare visst...

-Hva gjør du med George Bland? -Interpol vil ta ham. Ganske bastant.

"Mrs. M.M. Height, mastergrad. D.J. Martin, bachelorgrad."

Fjern de to første, og hva har vi da? Utroskap på kontoret.

Kontoret blir iallfall stengt.

En katastrofe for britisk utdannelse. Amerikanerne vil jo overta.

-Du store. -Hva er i veien?

Ta papiret med deg ned til døra, og les første og siste navn høyt.

-"T.G. Bartlett, doktorgrad." -Det holder med navnene.

-Bartlett. Martin. -Hvis dem. Bare beveg leppene.

-(Bartlett. Martin.) -Én gang til.

Dr. Bartlett, Donald Martin...

(Dr. Bartlett, Donald Martin.)

Fanken.

Det var jævla feil merke. Og så har jeg gått hen og pågrepet feil mann!

Hvor er han? Vasket du bort blodet for ham?!

Var det deg eller ham? Det må ha vært masse blod og hjernemasse?!

Hvorfor beskytter du ham?! Monica var da ikke den første?!

Og antakeligvis ikke den siste! Ikke si at du elsker ham!

Han sa at det var en ulykke.

Han sa at det var tvers overfor Blackwells.

-Ei jente... -Philip Ogleby.

-...ble overkjørt. -Han brukte en ildrake.

Han slo inn skallen hans.

Donald!

-Trenger du hjelp, sir? -Få vekk den drittsekken!

Du burde komme i bedre form, Morse. Ølet gjør deg feit og slapp.

Jeg må snakke med politisjefen om trening og folk over 40.

Du overrasker meg, Morse Neveslagsmål i din alder?

-Du tåler jo ikke å se blod. -Alt i embetets medfør.

Har du tatt den riktige mannen nå?

-Han var jo god til å lese på lepper. -Ingen er perfekte.

Og han hadde vel fått en god del å drikke?

Og Roope trakk jo med vilje mistanken mot deg-

-ved å be deg om å møte ham i botanisk hage...

Han sa at det var for at jeg ikke skulle bli mistenkt.

De var begge to veldig slue.

Men ikke like slue som Ogleby. De kom ikke forbi det kryssordsinnet.

-Roope har aldri likt meg. -Det er sjalusi.

Jeg har litt penger selv, forstår du. De har gjort at vi alltid har klart-

-å gi Richard den beste pleien.

-Stakkars Monica. -Ja, virkelig.

Du har ikke hatt det lett, Mrs. Height.

-Det meste er min egen feil. -Hvis det er noe jeg kan gjøre...

Mine venner er svært snille.

Skal jeg servere? Hvordan vil du ha teen, førstebetjent?

Du vil vel gjerne ha noe sterkere?

Vel, ja...

Du vil nok vite hvorfor jeg var...

-...hvorfor jeg gikk på... -Nei, jeg forstår det.

Jeg har ikke for vane å gå på kino. Verken den typen eller noen annen.

Men jeg hadde hørt så mye om denne filmen. Den er en klassiker.

Jeg hadde en halvtime til overs før møtet.

Jeg ville jo selvsagt ikke se hele.

Latterlig, men det føles nesten verre med filmen enn med instituttet.

Jeg syns at jeg sviktet meg selv.

Det forsto Monica. Derfor ville hun beskytte deg.

Jeg lurer på om...

...om jeg ikke burde fortalt det til min kone.

At du ikke så filmen?

Å være utro i hjertet er ikke det samme som virkelig utroskap.

"Hvem ville da unnsluppet pisken?"

Vi burde pågrepet Martin med en gang. På grunn av Morses lov:

Det er 50 % sjanse for den som finner liket, begikk drapet.

Nei. Morses lov er at det alltid er tid til en øl til.

Men det er det ikke.

Kom nå.

Tror du at Bartlett bare ville bli der i en halvtime?

Ja da, han ville bare sniktitte litt bak det magiske forhenget.

-Se hvordan det foregår hos andre. -Alle er ikke som deg, vet du.

Han er det.

Å nei! De har byttet den jævla filmen!

"101 dalmatinere"! Flott! Kanskje jeg burde hente kona og ungene.

Tekst: Tor Hundstad Iyuno-SDI Group