Afrikaans
Akan
Albanian
Amharic
Armenian
Azerbaijani
Basque
Belarusian
Bemba
Bengali
Bihari
Bosnian
Breton
Bulgarian
Cambodian
Catalan
Cebuano
Cherokee
Chichewa
Chinese (Simplified)
Chinese (Traditional)
Corsican
Czech
Danish
Esperanto
Estonian
Ewe
Faroese
Filipino
Finnish
French
Frisian
Ga
Galician
Georgian
German
Guarani
Gujarati
Haitian Creole
Hausa
Hawaiian
Hebrew
Hindi
Hmong
Hungarian
Icelandic
Igbo
Indonesian
Interlingua
Irish
Japanese
Javanese
Kannada
Kazakh
Kinyarwanda
Kirundi
Kongo
Korean
Krio (Sierra Leone)
Kurdish
Kurdish (SoranĂź)
Kyrgyz
Laothian
Latin
Latvian
Lingala
Lithuanian
Lozi
Luganda
Luo
Luxembourgish
Macedonian
Malagasy
Malay
Malayalam
Maltese
Maori
Marathi
Mauritian Creole
Moldavian
Mongolian
Myanmar (Burmese)
Montenegrin
Nepali
Nigerian Pidgin
Northern Sotho
Norwegian (Nynorsk)
Occitan
Oriya
Oromo
Pashto
Persian
Polish
Punjabi
Quechua
Romansh
Runyakitara
Russian
Samoan
Scots Gaelic
Serbian
Serbo-Croatian
Sesotho
Setswana
Seychellois Creole
Shona
Sindhi
Sinhalese
Slovak
Somali
Sundanese
Swahili
Swedish
Tajik
Tamil
Tatar
Telugu
Thai
Tigrinya
Tonga
Tshiluba
Tumbuka
Turkish
Turkmen
Twi
Uighur
Ukrainian
Urdu
Uzbek
Vietnamese
Welsh
Wolof
Xhosa
Yiddish
Yoruba
Zulu
Downloaded from YTS.MX
Official YIFY movies site: YTS.MX
Ministerpresident Quisling taler.
Norske kvinner og menn.
For fÄ dager siden gikk budskapet ut over verden at Adolf Hitler,-
-det tyske rikets fĂžrer og rikskansler,-
-hadde funnet heltedÞden pÄ sin kommandoplass i Berlin-
-under den heroiske kamp for Ă„ hindre den bolsjevikiske Ăždeleggelse-
-av hans fedreland og av Europa.
Med Adolf Hitler er en av de historiske skikkelser gÄtt bort-
-som skaper epoker i menneskehetens historie.
Men hvis Europa ikke gÄr under, sÄ vil sikkert fremtiden erkjenne-
-at den europeiske kultursivilisasjons redning skyldtes Adolf Hitler.
Som gjennom nasjonalsosialismen gjorde Tyskland til et sÄ mektig bolverk-
-at det kunne bryte den rĂžde stormflods kraft.
Hans livs store tragedie var at det trass alle anstrengelser ikke lyktes ham-
-Ă„ skape fred mellom England og Tyskland.
Et samarbeid som ville sikret verdens- freden og nĂžytralisert bolsjevismen.
Jeg akter ikke Ä svikte vÄr sak.
Og heller ikke overgi landet til lovlĂžshet og bolsjevisme.
Takk.
HÞrte du pÄ? PÄ talen?
-Det hÞrtes ut som vi har kapitulert. -PÄ ingen mÄte.
Berlin gir oss ikke opp uten videre.
Jeg forsĂžker Ă„ forhandle med Nygaardsvold i London om en interimsregjering.
Og hvis ikke det gÄr?
Jeg vil ikke hĂžre snakk om nederlag eller kapitulasjon!
Du klarer det du vil.
Du er Kapitan Quisling.
Du kommer til Ă„ lykkes.
Hurra!
Vi har 30 000 mann under vÄr kommando, de har 4000. Vi kan fortsatt kjempe.
Vidkun!
Jeg var hos tannlegen. Han ble knapt ferdig fĂžr han kjĂžrte meg hit.
Han skal til Ăstbanen. Han flykter fra landet uten sĂ„ mye som en koffert.
Herregud! Du sa de ikke ville kapitulere.
-Ikke fÄ panikk nÄ. -Hva gjÞr de her?
Det kan vĂŠre lurt Ă„ pakke en koffert. Bare det nĂždvendigste. I tilfelle...
Pakke? Men hva med London og forhandlingene?
Ta det med ro, Maria. VÊr sÄ snill.
Be kjĂžkkenet lage noe mat. Dette kommer til Ă„ ta en stund.
Og den saganatt som senker
Senker drÞmmen pÄ vÄr jord
Herregud. NĂ„ er helvete lĂžs.
-Vi burde ha reist mens vi kunne. -Hva mener du?
De lĂžper rundt som hodelĂžse hĂžns. Skriker.
Det var en gjeng med fulle, tyske marinegaster.
De skjÞt vilt rundt seg med automatvÄpen.
Det var sÄ vidt jeg kom helskinnet frem.
-Milorg har ingen snakket med. -Har vi blitt lurt i en felle?
Det virker som det er en intern maktkamp mellom Milorg og politiet.
-Den nye rikspolitisjefen er helt rabiat. -Kapitulasjonen gjelder fra midnatt.
Vi hÞrte det nettopp pÄ radioen.
I sÄ fall sÄ er det vel ikke mer for oss Ä gjÞre.
For noe tull. Jeg reiser ned dit selv.
Det kan jeg ikke anbefale.
Det er farlig der ute.
De skyter.
Du kan ikke gÄ noe sted uten garantier om fritt leide,-
-og det tror jeg ikke politiet vil gi deg.
Det mÄ da finnes noen siviliserte folk igjen i dette landet!
Ja, god dag. Vidkun Quisling, ministerpresident.
Ja. Takk for at De tar Dem tid, Arntzen.
Nei, vi tar kontakt for Ä oppklare misforstÄelser knyttet til denne...
Nettopp.
Ja.
Absolutt.
Men hĂžr her. Vi er i dialog med militĂŠre myndigheter.
Dette kan utvikle seg til...
Nei.
Jeg forstÄr det. At De ikke kjenner Foss, for stÄ for Deres regning.
Han sto vitterlig i min stue og tilbĂžd internering i Holmenkollen.
Han skulle garantere...
Ja vel.
Ja.
At De kaller meg kriminell, anser jeg som et meget...
Jeg har lagt ned sÄ meget arbeid for dette landet. Jeg har ingen...
Nei vel.
Ja.
Ja.
Hallo?
Han ga oss en frist til klokken seks i morgen tidlig.
Hvis vi nekter?
Da henter de oss med makt.
De...
...henter oss med makt.
Jeg hÞrte deg, Vidkun, pÄ telefonen med politisjefen.
Det er over.
Nei, jeg skal ned pÄ politistasjonen og avgi en forklaring.
-Jeg mÄ gÄ. De venter. -Stans.
MÄ jeg fÄ Deres navn, takk?
-Hvor er politimester Arntzen? -Deres personalia.
-Jeg krever Ä fÄ snakke med Arntzen. -Hatten Deres. VÊr sÄ snill.
Stilling?
-Hvilken stilling har De? -Jeg skal bare se i lommene Deres.
Vent litt. Jeg kan... Jeg er ikke under arrestasjon.
Jeg har gjort en avtale med politisjefen om-
-at jeg skal opp i en bolig oppe i Holmenkollen.
Gifteringen Deres.
-Hva? -Vi trenger gifteringen Deres.
-Nei. Er det nÞdvendig? -Ja. Den mÄ jeg fÄ.
Vil bare minne om at jeg har vÊrt Norges statssjef i fem Är.
Jeg forventer Ă„ bli behandlet med respekt og ikke som en forbryter.
Denne veien.
Herr Olsen, biskopen er klar for Dem nÄ.
Ja... Beklager.
Takk skal De ha.
-Peder Olsen. Det var lenge siden. -Det var lenge siden. God dag.
Jeg mÄ nesten fÄ takke Dem. Uten Deres innsats kunne krigen blitt mye mÞrkere.
La oss legge krigen bak oss. Jeg er mer opptatt av freden.
Vil De ikke sette Dem?
Olsen, det blir sagt at De er en menneskekjenner.
Ja vel. Det vet jeg ikke.
Vidkun Quisling.
Ja?
Han sitter, som De kanskje vet, fengslet i MÞllergata 19 og venter pÄ sin rettssak.
Det blir jo et svĂŠrt nĂždvendig oppgjĂžr.
Kunne De tenke Dem Ă„ vĂŠre hans sjelesĂžrger?
-Jeg? For Quisling? -Ja.
Er det ikke Traaen som er fengselsprest der borte?
Han har gjort en hederlig innsats, men de er ikke lenger pÄ bÞlgelengde.
Quisling er, kanskje ikke helt uventet, en noe komplisert karakter.
-Hvordan da? -Nei, hva skal man si...
Sist jeg mĂžtte ham under krigen, truet han med Ă„ henrette meg.
NĂ„ vil han ha meg som sjelesĂžrger.
-Men kan han bare kreve sÄnt? -Da takket jeg pent nei.
Likevel mener jeg det er avgjĂžrende at vi som kirke bidrar.
PÄ hvilken mÄte da, tenker De?
Vi er en skadeskutt nasjon.
Folk roper pÄ dÞdsstraff. Mer ondt blod, mer hat.
I verste fall gjĂžr vi mannen til en martyr.
Kunne han hjelpes til erkjennelse, ville det vÊre en begynnelse pÄ forsoning,-
-ogsÄ for oss andre, uansett utfall av rettssaken. Et steg i riktig retning.
Men jeg vet ikke om jeg er rett person til en slik oppgave.
Jeg er sykehusprest. Jeg har ingen erfaring med kriminelle.
Forsoning er verken enkelt eller behagelig.
Den som tar lett pÄ det, er ikke oppriktig.
At De tviler, taler bare til Deres fordel.
Her har De passersedler og annet papirarbeid.
SĂ„ skjĂžnner De sikkert at det er viktig Ă„ holde dette for Dem selv.
Hva med min kone? Kan jeg snakke med henne? Eller?
Som sagt, Olsen, dette holder vi for oss selv.
Nei, det var dumt. Ikke le sÄ fÊlt.
-Det er en sÄnn du drar... SÄnn. -Du klarer det med en gang.
Her er det jo bare stÞy. Tror vi skal over pÄ...
Er det ikke en sÄnn...?
Quisling benektet at han hadde vĂŠrt i utilbĂžrlig kontakt med tyskerne.
Han nevnte at han hadde vĂŠrt i KĂžbenhavn 5. til 6. april...
-Det er fra forhĂžrsretten. -De slipper ham ikke ut fĂžr rettssaken?
...om sin tilbakekallelse av den norske regjerings mobiliseringsordre.
Og svarte at han hadde ment Ă„ handle til beste for det norske folk.
Til beste... Han mÄ jo vÊre sprÞyte gal.
"Det har vĂŠrt et martyrium", ropte Quisling.
"Jeg har vÊrt i den forferdelige situasjon at jeg har mÄttet..."
-Hva? -Jeg orker ikke mer av ham.
-Hva er et martyrium? -Har dere lyst til Ä gÄ ut og leke?
FÞrst henretter han nordmenn for Ä redde sitt eget skinn og nÄ er han en martyr?
-Han prĂžver bare Ă„ forsvare seg. -Han virker stolt av det han har gjort.
Han er jo gal. Et udyr.
Heidi, vi er alle mennesker, vi er alle Guds barn.
-Kan ikke du legge bort prestepratet? -Prestepratet?
-Det mÄ da vÊre lov Ä vÊre sint? -Det er lov.
Men det hjelper ikke sÄ mye.
Den mannen er verre enn tyskerne. Han visste hva han gjorde.
Han var en av oss.
Jeg og barna flyktet fra bombene mens han Ăžnsket fienden velkommen.
Han ofret vÄr frihet for sin egen makt.
Jeg vil ha ham ned pÄ kne.
I knestÄende med armene over hodet. Jeg vil han skal be om tilgivelse.
Hvis ikke, kan de like gjerne skyte ham.
Jeg henter kaffen.
Jeg klarer ikke helt Ä tro pÄ det.
Jeg har gÄtt sÄ lenge med en klo i brystet.
I frykt for at noe skal skje hvert Ăžyeblikk.
Da tror jeg liksom at hvis jeg slipper opp det...
...kommer flyalarmen eller Gestapo.
-En sykepleier som skal fortelle meg... -Men, du.
Alt det der er vi ferdig med nÄ, ikke sant?
-Jo. -Det er over.
Jeg vet det. Jeg vet jo det.
Du har lov til Ă„ vĂŠre glad. Du fortjener det.
Far?
De der fÄr vi aldri fred fra i hvert fall.
-Bli med meg. -Takk.
Da gÄr du ut dÞren, over plassen og inn i fengselet.
-Du skal opp dit. -Ja. Takk.
CelledÞra skal stÄ Äpen.
Henger han seg, fÄr vi jo ikke skutt jÊvelen.
Unnskyld?
God dag, mitt navn er Peder Olsen. Jeg er sykehus... Nei, jeg er prest.
Jeg ba om Berggrav.
Ja, han var dessverre indisponert.
"Indisponert"? Ja vel.
-Jeg har med meg nytestamentet. -Takk. Jeg fikk et av den forrige.
-SĂ„, ellers takk. -Ja, De gjorde det.
Men det kan vel aldri bli for mye av det gode.
-Det var en spĂžk. Beklager. -Du kommer inn hit og har humor?
Jeg mener ikke Ă„ vĂŠre uhĂžflig mot Dem, herr Olsen.
Men jeg trenger altsÄ ingen sjelesÞrger.
-Men De ville snakke med Berggrav? -Nettopp, og det er ikke Dem.
Nei, jeg er her som representant for Kirken.
Det er mange i Deres situasjon som Ăžnsker Ă„ snakke med noen.
SĂ„ jeg kan kanskje hjelpe Dem Ă„ sortere tanker og finne fred.
-Finne fred. -Ja, om De Ăžnsker det.
Ellers takk. Vet De hvorfor? Jeg er en uskyldig mann.
Jeg har ikke noe uoppgjort verken med Kirken, Gud eller nasjonen.
Om De kunne tenke Dem Ă„ hilse Berggrav fra meg og si-
-at jeg hadde anliggender Ä diskutere med ham angÄende min sak, ikke min sjel.
SÄ ville jeg sette stor pris pÄ det.
Unnskyld, men kjenner De til historien om tolleren og fariseeren?
Lukas 18, vers 9-14. Ethvert barn kjenner den.
Men budskapet er vel gyldig?
Det handler om Ă„ vĂŠre ydmyk og se sine feil.
Fariseeren, den rettroende, han ser ned pÄ tolleren,-
-for han er jo bare en pengeinnkrever, en vanlig mann med en skitten jobb.
"Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker,-
-som rĂžvere, som urettferdige, som horkarler og den toller."
Ja, nettopp. Fariseeren skryter av hvor prektig han er.
-Mens tolleren... -SlÄr seg pÄ sitt bryst og sier:
"Herre, vÊr meg synder nÄdig."
Hva mente tolleren med det?
-SpĂžr De meg om det? -Ja.
Jeg trodde det var De som var presten her.
Poenget er vel bare ikke at tolleren ber Gud om tilgivelse for sine synder.
Han tar heller ikke tilgivelsen for gitt.
Han gjĂžr det vanskeligste, han tar inn over seg hva han har gjort. Han angrer.
Han erkjenner overfor Gud.
Derfor blir han tilgitt.
Derfor er det jo tolleren som stÄr nÊrmest Gud av de to.
Og spÞrsmÄlet mÄ da vÊre: Hvem av oss to mener De-
-er fariseer og hvem er toller?
-Hva mener De? -At De kommer inn hit med en bestilling.
Et oppdrag fra den aktverdige Berggrav, som ikke nedlater seg Ă„ komme hit selv,-
-for Ă„ avkreve meg samvittighet og anger. Er det det?
For at De og den kirken De representerer skal kunne vaske sin samvittighet ren.
Om ikke det er hovmod en fariseer verdig, sÄ vet ikke jeg.
Men jeg har intet Ä angre pÄ. Jeg kommer ikke til Ä bekjenne noe.
Verken for Dem eller sÞndagsskoleteologien Deres om De sÄ sleper meg til Golgata!
-Alle har vel noe Ä stÄ til rette for... -Ja vel!
Og hva har sÄ De, pastor, Ä bekjenne?
NĂ„ er det vel ikke meg vi er her for Ă„ snakke om.
Om De kunne ha meg unnskyldt. Jeg har et arbeid Ă„ gjĂžre.
Fariseerne var forĂžvrig meget skriftlĂŠrde.
Det er historiebÞkene som har gitt dem et dÄrlig og ufortjent rykte.
De var idealister, akkurat som Dem, Olsen.
Ja, det gikk jo jĂŠvlig bra!
Peder!
-Beklager Ă„ forstyrre i arbeidstiden. -Det passer kjempefint.
Jeg skulle akkurat til Ă„ spise formiddagsmat.
FĂ„ se kortet ditt.
-Rolig nÄ. -De skal lÞftes!
Det koker litt under topplokket.
Hvordan er det her inne nÄ som alt er snudd pÄ hodet?
NÄr fangevokterne er blitt fanger, mener du?
Det er mindre papirarbeid, da.
Det er godt Ä slippe Ä ha SS inne pÄ cella nÄr jeg jobber.
Det er Quisling, er det ikke?
SelvfĂžlgelig. Han spurte deg fĂžrst.
Jeg kunne ikke.
Etter fire Är med sjelesorg for de dÞdsdÞmte her inne.
Jeg har jo kontakt med familiene til de som ble henrettet av tyskerne her.
For meg ble det helt... Det fĂžltes ikke riktig.
-SĂ„ jeg anbefalte deg. -Ja, skal jeg takke deg for det?
Jeg anbefalte deg fordi du er den beste.
Jeg har jo ingen erfaring med kriminelle eller dĂždsdĂžmte.
Jeg prĂžvde meg med tolleren og fariseeren.
Jeg tror jeg fornĂŠrmet ham.
Han er prestesĂžnn i fjerde generasjon, ikke sant?
SĂ„ han var helt... Ble veldig...
Jeg husker du sa til meg en gang at sjelesorg bare er en samtale.
-Det skal helst gÄ begge veier. -Tror ikke Quisling er enig i det.
HĂžr hva han har Ă„ si. Hold praten i gang.
Hvis ikke det gÄr, truer du ham med benklemme eller batong.
Hver eneste mann kan gÄ fra denne kampen...
...med ren samvittighet.
Det er sÄ fint arbeid.
At hun fikk til det inni det mĂžrke kottet.
Det var fint at du ga dem strikketĂžy.
Det hjalp sikkert pÄ nervene.
Jeg vet ikke.
Vi spurte jo ikke. Tok oss ikke tid til Ă„ bli kjent med dem.
Vi ga dem i hvert fall et gjemmested.
Vi strakk oss sÄ langt vi kunne.
Disse arbeidsleirene i Tyskland som de skriver om.
Det er snakk om flere tusen dĂžde.
Vi vet jo ikke at de havnet der. Det var to gamle mennesker.
Hva i all verden skulle de med dem i en arbeidsleir?
De har vel vĂŠrt i internering, tror du ikke det?
Tror du virkelig de tok hensyn til alder?
RÞde Kors fÄr folk hjem hele tiden.
Jeg tror bare det tar litt tid Ä fÄ oversikt.
Hvor fÄr du all den optimismen fra?
Heidi.
Jeg har en god venn der oppe.
Tviler du aldri?
Jeg velger Ă„ tro.
Vi mÄ jo det.
Herr Quisling?
Jeg mente ikke Ă„ forstyrre.
Ja, da var det oss igjen.
Jeg trodde jeg var tydelig nok sist.
Ja, vi kom visst litt skjevt ut, og jeg beklager det.
Min kone har bakt serinakaker. Jeg tenkte at kosten her kan jo bli litt ensidig.
Maten her er helt fin. Sild og potet, det er god bondekost.
Og ellers? Behandler de Dem greit?
-Ja, helt fint. -Ja.
De ser litt blek ut.
MĂ„ De bare forsyne Dem.
Si meg, prĂžver De Ă„ gjĂžre Dem til venns med meg?
Etter stemningen der ute Ä dÞmme er det ikke overskudd pÄ den fronten.
-Humor igjen. -Ja.
Har De fÄtt treffe Deres kone?
-Ikke siden arrestasjonen. -Det mÄ vÊre vanskelig.
Jeg kan bĂŠre det, det er henne jeg er bekymret for.
Om jeg ikke hadde fÄtt snakke med kona mi, Heidi, hadde jeg blitt helt gal.
-Hva mener De? Jeg er ved mine fulle fem. -Ja, jeg sier ikke noe annet.
Psykiaterne som med fullt alvor mener at alle NS-folk, alle sammen,-
-har varig svekkede sjelsevner, i hvert fall svekkede.
Disse sÄkalte etterforskerne-
-som vil ha meg til Ă„ innrĂžmme at jeg er en slags lykkejeger.
En ryggradslĂžs Peer Gynt-skikkelse som kun har vĂŠrt ute etter egen vinning.
-Men det har De ikke. -Jeg har kjempet for mitt land.
I fem lange Är.
Dag og natt.
Ser man det. De tror meg ikke.
Jo, jeg tror De mener det De sier. Absolutt.
Men... De fikk vel ogsÄ noen fordeler av okkupasjonen?
Nettopp. De tror jeg har slÄss min kamp for sÞlvtÞy,-
-titler, salutter, tant og fjas!
Den usikre manns rustning.
Kunne ikke brydd meg mindre. SpĂžr min kone.
Jeg har handlet ut ifra min overbevisning.
Jeg skammer meg ikke.
Kan jeg sette meg?
De mĂžtte Hitler, gjorde De ikke det?
Hva mener De?
Hvordan var han? Som person?
En mann med lidenskap.
Man kan si hva man vil om resultatet, men det var en mann som trodde pÄ noe.
Det kan man ikke si om alle.
Er det noe De beundrer?
Tro? Selvsagt.
-Men jeg personlig setter visshet hĂžyere. -Visshet?
Man kan ikke basere, slik Hitler gjorde, sin politikk pÄ tro.
Man mÄ jo vite. Bruke tid pÄ Ä finne kilder.
Vite.
I hele mitt liv har jeg jobbet med et verk.
Universismen.
Den egentlige sannheten.
Jeg har gitt meg selv den oppgaven Ă„ tenne et lys for menneskeheten.
Ă finne den sanne livsanskuelse.
I tilhÞrighet med bÄde vitenskap og erfaring.
Jeg kan ikke forvente at De...
...en enkel fengselsprest, skal kunne forstÄ det.
Det er sikkert interessant med denne universismen.
Men det vi virkelig bĂžr strebe etter, er Kristi ord og gjerninger.
KjĂŠrligheten.
Universismen er det samme, bare mye stĂžrre. Den omhandler...
Herr Quisling, stĂžrre enn kjĂŠrligheten?
Hva er stĂžrre enn kjĂŠrligheten?
Pastor, kunne De gÄtt innom, min kone, Maria?
Bare sett at hun har det bra.
SelvfĂžlgelig.
Takk.
Om De kunne ta med noe mer skrivepapir. Begynner Ä gÄ tom.
Til neste gang De kommer.
Da ses vi.
-VÊr sÄ god. -Takk skal De ha.
Alt i orden?
-Har De fÄtt ham til Ä si unnskyld ennÄ? -Hva?
Har De fÄtt ham til Ä si unnskyld? Angrer han?
Det er alt jeg fikk ta med. Det er hele livet mitt nÄ.
Det mÄ vÊre en overgang.
Hadde det ikke vÊrt for fru Prydz' leilighet, hadde jeg stÄtt pÄ gaten.
Hvordan har han det?
Etter forholdene sÄ har han det bra.
-Unnskyld, vil De ha? -Nei takk. Jeg drikker ikke.
Er det noe De vil si ham? Jeg kan jo overbringe en hilsen hvis De Ăžnsker det.
Si at jeg har det bra. At jeg er sterk.
Sterk og optimistisk.
Jeg er ikke interessert i politikk.
SĂ„ drikk med meg.
Hvordan mĂžttes dere?
-Hva har De hĂžrt? -Nei, jeg bare spĂžr.
Vi mĂžttes i Ukraina. Mitt hjemland.
Han var veldig berĂžmt: "Kapitan Quisling".
Han reddet tusenvis av liv under den store hungersnĂžden. Visste De det?
Nei.
Se.
Se her.
Ukraina.
Russland.
Tusenvis. JÞder ogsÄ.
-Da jobbet han for Nansen? -Nansen...
Nansen fikk ikke noe skitt under neglene.
Men Vidkun.
Jeg sÄ ham fÞrste gang gjennom vinduet pÄ kontoret.
Jeg skjĂžnte det med en gang.
Han var kapabel til hva som helst.
Han skulle bli min skjebne.
Jeg forlot alt for ham. Min mor...
Hei.
-Jeg begynte nesten Ă„ bli redd for deg. -Ă ja?
-Er du sulten? -Ja.
-Jeg sparte litt til deg. -Takk.
-Har du drukket alkohol? -Et halvt glass, bare.
Det var en liten feiring pÄ sykehuset.
-Med diakonissene? -Nei, en fredsskÄl med en av legene.
-En fredsskÄl? -Ja. Det er ikke verdens undergang, det.
Jeg var pÄ sykehuset.
FÄr jeg ikke vite hvor jeg skal?
MÄ da fÄ vite hvor vi skal?
-Kan ikke vĂŠre norske. -Like norske som Dem og meg.
Dette er mord. PĂ„ forsvarslĂžse mennesker, herr Quisling.
Dette er noe av hva anklagen mot Dem bygger pÄ.
-Hvor mange har vi funnet her? -Seks, sÄ langt.
-Og der borte? -Ă tte, tror vi. Det er vanskelig Ă„ si.
RiisnĂŠs?
FĂžrer?
Arvid?
Hallo?
Kunne De slÄ av lyset, er De snill?
Takk.
-FÄr De ikke sove? -Nei, det er...
...lyset som...
Skal jeg si Dem hvorfor De ikke fÄr sove?
Det spĂžker her.
Guttene De drepte pÄ Trandum.
HĂžr.
HĂžrer De det?
Det er broren min.
De kommer.
Vidkun...
Vidkun...
Rettssaken begynner snart.
De vil at De overfĂžres til Akershus fengsel.
Ja vel.
Et Ăžyeblikk.
Henrik Bergh, herr Quislings forsvarer. Hvorfor sa ingen at min klient flyttes?
-Sikkerheten. NĂŠrmere rettslokalet. -Jeg kan ikke godta dette.
Min klient er ved dÄrlig helse. Det er visst bÄde kaldt og fuktig der inne.
-Det gÄr fint. -Kan jeg fÄ et Þyeblikk med min klient?
-Kan jeg fÄ et Þyeblikk med min klient? -VÊr sÄ god.
Det er jo bare for noen uker.
Psykiaterne har konkludert med at De er fullt tilregnelig.
SelvfĂžlgelig.
Men det er ikke foretatt noen grundig judisiell observasjon.
Konklusjonen var gitt pÄ forhÄnd. Jeg mener vi bÞr anke spÞrsmÄlet.
-Hvorfor det? -Det bÞr gÄ riktig for seg, da.
De forstÄr at De risikerer dÞdsstraff?
Det vil vĂŠre gunstig Ă„ argumentere for at De i noen episoder kan ha mistet hodet.
Jeg gjorde ikke det. Jeg mistet ikke hodet.
Jeg forstÄr det. Men avstanden-
-mellom Deres virkelighetsforstÄelse og rettens er et problem.
Ja, sÄ galskap er bedre forsvar enn sannheten?
Jeg har gjort mine vurderinger ut ifra min faglige kompetanse.
Min kunnskap og mine strategiske vurderinger.
Det mÄ da vÊre mulig Ä fÄ retten til Ä begripe det?
Det er jobben Deres! Satan!
Dessuten sÄ fÞler jeg meg i helt utmerket form. Helt strÄlende!
Aldri kjent meg sterkere!
Ikke noen berĂžring.
Nei...
Du ser godt ut.
Du mÄ fÄ Bergh til Ä la meg vitne.
-Hvorfor lar han meg ikke slippe til? -Det var mitt valg.
Jeg ville ikke utsette deg for det.
Ingen berĂžring! Jeg sa det.
-Hun hĂžrer jo ikke etter. -Du sa det.
Kameraten Deres er her.
Er det Dem?
-Er det De som skal barbere meg? -Nei, det er det ikke.
Jeg ville bare Ăžnske dem lykke til i dag.
For det er jo en stor dag.
-Jeg ser ut som en lasaron. -PÄ ingen mÄte. Det er en pen dress.
Si meg, tror De ogsÄ at jeg er gal?
De virker faktisk bemerkelsesverdig oppegÄende, herr Quisling.
Situasjonen tatt i betraktning.
God dag. Fint. Passer.
Retten er satt.
Vidkun Abraham Quisling.
Tiltalebeslutningen er utferdiget av konstituert-
-statsadvokat AnnĂŠus SchjĂždt etter ordre av riksadvokaten.
Den lyder: "Major Vidkun Abraham Quisling,-
-fĂždt 18. juli 1887, settes herved under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett-
-for forbrytelser mot fĂžlgende bestemmelser:
1. SĂžker Ă„ bringe norske eller forbundne tropper eller krigsmenn i fiendtlig vold.
2. SĂžker Ă„ bringe festningsverk eller annen forsvarspost i fiendtlig vold,-
-eller Ăždelegger eller ubrukeliggjĂžr dem.
3. Forleder norske eller forbundne krigsmenn til Ä gÄ over til fienden-
-eller opphisser dem til mytteri eller annen trolĂžshet.
Vil tiltalte reise seg?
Erkjenner De dem skyldig til straff i ett, flere eller alle tiltalepunktene?
Jeg erkjenner meg ikke skyldig.
Ikke pÄ noe punkt.
Det eneste jeg har villet,-
-var Ă„ beskytte mitt folk mot bolsjevismen.
Ja, De var jo i Russland.
Mitt elskede Russland ble endret, forvandlet til helvete pÄ jord.
Folk sultet.
MĂždre...
...spiste sine egne barn.
Det var et svik, svik mot sitt eget folk.
Her hjemme satt sÄkalte ansvarlige politikere og applauderte i regjeringen.
Det spredte seg som en kreftsvulst.
Jeg sÄ mitt kall til Ä fÄ stanset det.
-De sÄ pÄ det som et kall? -Ja.
De som prest mÄ jo forstÄ hva jeg mener.
Ja, det er vel ikke helt det samme.
Hvorfor ikke?
Det var en oppgave gitt av Gud.
De tenker at De er kallet av Gud?
Aktoratet har dokumenter som viser-
-at tiltalte er skyldig i landsforrĂŠderi allerede fĂžr 9. april 1940.
Han konspirerte med Hitler,-
-hans utenrikspolitiske rÄdgiver Rosenberg-
-og Tysklands storadmiral Raeder.
Det var planer om Ă„ styrte regjeringen og lĂžfter om at kongen ville godta dette.
Statskuppet 9. april var en omhyggelig plan motivert av kynisk opportunisme.
Som lovgiver i okkupasjonsÄrene stÄr han ansvarlig for undertrykkelse,-
-sensur, diktatur og fĂžrerprinsipp.
Han mÄ ogsÄ holdes ansvarlig for mordet pÄ politifullmektig Eilifsen,-
-som ble dĂžmt til dĂžden av tiltaltes utferdigede lov.
Det samme mÄ sies om de 14 norske patrioter henrettet som represalier-
-for likvideringen av statspolitisjef Martinsen i 44.
Quislings ansvar for skjebnen til de norske jĂždene-
-virker ogsÄ Ä vÊre stÞrre enn fÞrst antatt.
Og til sist vil jeg be retten merke seg tiltalens punkter om tyveri-
-underslag, heleri og utroskap.
Tiltalte mener selv det dreier seg om en statssjefs rettmessige disposisjoner.
Til det vil vi svare at Vidkun Quisling aldri har vĂŠrt statssjef i Norge-
-etter norsk lov og rett.
Er De villig til Ă„ forklare dem?
I fem Är sloss jeg for norske interesser,-
-for det norske folk, norske verdier, norsk nĂžytralitet,-
-tvunget mellom tyskernes grusomme holdning og Terbovens svin.
Nygaardsvold, pÄ den andre siden, oppfordret gode nordmenn til terror.
Trandum var forferdelig, men ingen hadde trengt Ă„ dĂž-
-hvis folk bare hadde samarbeidet!
Men De skrev jo under pÄ dÞdsdommene?
De kunne jo ha benÄdet folk.
Dette er krigens premiss, krigens uhyre.
Man mÄtte gi tyskerne noe, Ä redde ti og spare...
...ofre én.
Det var en slags hestehandel, da?
Kall det hva De vil.
Det er ingen hemmelighet at jeg mente at England truet norsk nĂžytralitet.
Med det resultat av at Tyskland kunne invadere Norge-
-med pÄfÞlgende blodbad pÄ norsk jord.
Jeg ville unngÄ at det samme skjedde i Norge som i Polen.
Jeg er Norges redningsmann.
Man vil kanskje ikke se det, men i fremtiden vil man kanskje se det.
Men hvordan kunne tyskerne redde oss uten okkupasjon?
Det var pÄtenkt en fredsoperasjon med Hitlers velsignelse.
Han ville redde Norges nĂžytralitet.
For Ă„ redde Norge ville De at Tyskland skulle okkupere oss fĂžr England?
Nei, ikke pÄ den mÄten. Det overlot jeg til skjebnen.
Det er da skjebnens tildragelse at jeg ble mannen som reddet Norge.
Denne saken er ikke bare min sak.
Dette er hele den norske befolkning sin sak, det vil fremtiden vise.
Ingen kan ta fra meg troen pÄ min sak.
Jeg vet jeg har reddet bÄde Norge og Norden!
Vi kommer nok ingen vei om De hele tiden gjentar at De er en redningsmann.
Administrator, kan vi be om en kort pause?
For Ä vÊre helt Êrlig syns jeg det er vanskelig Ä forstÄ ham.
Ingen kjenner min mann.
Nei?
De har taushetsplikt, pastor?
Ja.
-Vi er ikke gift. -Hva?
Ikke pÄ papiret. Vidkun var gift med en annen da han traff meg.
Ikke se sÄdan pÄ meg. Jeg visste jo ingenting.
-Hva skjedde? -Hun nektet Ă„ skille seg.
Og sÄ ville ikke noen gifte oss.
Vi prĂžvde mange steder, i Russland, legasjonen i Paris.
I Norge var hun...
...allerede presentert for familien.
Det var fryktelig.
Dere endte likevel opp sammen.
Vidkun mente vi kunne bo sammen, alle tre.
Vi kunne oppdra henne som vÄr pleiedatter.
Ja vel. Hun som han var gift med?
Hun var bare et barn, 17 Är, altfor ung for ham.
De godtok det? Det var greit for Dem?
Jeg var forelsket.
Men det gikk ikke. Han sendte henne til Paris.
Hva sa familien hans om dette?
Han forklarte dem det var en formalitet.
-Han mÄtte redde henne. -Redde? Men han svek henne jo.
Russland var helvete pÄ den tiden. Han fikk henne ut.
Akkurat, sÄ han svek sin kone og kalte det en redningsaksjon.
Det er jo akkurat det han gjÞr nÄ med Norge.
-De kjente herr Quisling i skoledagene? -Ja.
Vi var nÊre venner pÄ gymnaset.
-Hva var Deres inntrykk av ham? -Veldig godt.
Jeg har det beste inntrykk av ham og hans personlighet.
Hans trofaste vennskap.
Han var skoleflink.
Hadde en utpreget reseptiv evne.
Hadde interesser som gutter i den alderen ikke pleier Ă„ ha.
Han var spesielt flink i matematikk.
Og han var snill.
Hjalp oss gjerne med leksene.
Vi sÄ opp til ham, alle sammen.
-En god venn, altsÄ. -Det vil jeg si.
Jeg snakker pÄ vegne av alle oss skolekameratene fra den tiden.
Men det er én ting, ett karaktertrekk-
-som jeg synes jeg vil fremheve.
Og som kanskje han ha interesse for psykologen.
At Vidkun i grunnen var sterkt sjenert.
I den grad at han nok led.
Han gikk mye alene, og hadde tydelige mindreverdighetskomplekser.
Enda han satt inne med stor kunnskap, stor lĂŠrdom.
Men overfor oss privat var han naturlig.
Men overfor fremmede var han svĂŠrt lukket, trakk seg tilbake.
Ensom, vil jeg si.
-Jeg dro det til min fordel. -Til Deres fordel?
Jeg bestemte meg for Ă„ bli best.
Gikk ikke pÄ fest. Gikk ikke ut med pikene.
SÄ gikk jeg ogsÄ ut med de beste karakterer i skolens historie.
SÄ De valgte bort venner for Ä kunne slÄ dem?
Selvsagt hadde jeg venner, men andre interesser opptok meg stĂžrre.
Ă vĂŠre best?
-Ler De av meg? -Nei.
Jeg ser hva De prÞver pÄ.
PrÞver Ä sette meg pÄ plass.
GjĂžre meg stormannsgal.
Alle mine ofre har jeg gjort for andre og ikke meg selv.
De som prest mÄ jo ogsÄ forstÄ nÄr jeg snakker om Ä ha noe Ä kjempe for.
Ă gjĂžre det gode.
Ja, kanskje det. Det er jo mange som mener at De ikke har gjort det gode.
Selvsagt.
Det er seierherren som skriver historien.
Lidelsene blir ikke mindre av det. Norge var et fredelig land som ble angrepet.
Et fritt folk tvunget inn i diktatur. Har ikke De et ansvar for det?
Jeg tok ansvar! Jeg sÞrget for at det ikke ble et blodbad pÄ norsk jord.
Stalin sto pÄ grensen. NÄr tyskerne kom, hadde vi ikke noe valg.
-Men Ä begÄ statskupp? Styrte kongen... -De dro jo!
Alle sammen! Sviktet sitt folk! Som skremte hĂžns!
Noen mÄtte da ta ansvar!
Senere traff jeg ham igjen, nÄ rett fÞr krigsutbruddet.
Da spiste vi middag sammen. Det var hyggelig.
Men sÄ begynte vi Ä diskutere Norges stilling, og nÄ var alt snudd pÄ hodet.
Da begynte jeg Ä tvile pÄ hans forstand.
NĂ„ hadde han voldsomme fantasier-
-om vĂŠpnede, kommunistiske styrker rundt i landet.
Bolsjeviker som sto klare til revolusjon pÄ et gitt signal.
Han mente en rekke regjeringsmedlemmer mottok penger fra Russland-
-for Ă„ finansiere revolusjonen i Norge.
Skal jeg vĂŠre ĂŠrlig,-
-tenkte jeg at han hadde blitt fullstendig sinnssyk.
Han hadde i alle fall forandret seg veldig.
Takk.
Jeg fulgte mitt indre kompass.
Om man vil dĂžmme meg for handlinger som jeg ikke hadde oversikt over.
GjĂžre meg til syndebukk for hele denne elendige krigen.
Men mine intensjoner var gode.
ForstÄr De?
Ja.
Burde ikke det inn i beregningen nÄr man skal gjÞre opp det store regnskapet?
At jeg mente at jeg gjorde det som var rett.
Hva annet kunne jeg gjĂžre?
Hva ville De ha gjort?
Det kan jeg ikke vite.
Det er stygt...
...Ä fÄ seg til Ä tro at jeg skulle gÄ etter jÞdene!
Jeg som har gjort et sÄ stort humanitÊrt arbeid!
Jeg vil pÄstÄ at jeg er den som har hjulpet flest jÞder her i landet.
Unnskyld, kan De gjenta det siste?
De hĂžrte meg: Jeg er den personen som har hjulpet flest jĂžder her i landet.
Likevel har De i tale og i tekst forfektet at jÞdedommen er skyld i sÄ Ä si alt.
-At det jÞdiske troll mÄtte bekjempes. -Ja vel.
Hva var Deres rolle i deportasjonen av de norske jĂždene, herr Quisling?
-Jeg visste ingenting. -De visste ingenting?
De var ansvarlig for politiet og visste ikke hva slags oppdrag politiet var gitt?
Det var snakk om at de skulle sendes til Polen. Mer visste jeg ikke.
Noe mÄ De jo ha visst.
De sa i avhĂžr at De besĂžkte leirene jĂžder ble sendt til, i Polen i 1942.
Ja, de fremsto som vanlige arbeidsleirer, arbeidsplasser.
Det var ingenting Ä bemerke, ingenting jeg sÄ der som gjorde inntrykk.
Nei. "Det var ingenting der som gjorde inntrykk."
MÄ vite hva den mannen sÄ?
Hallo.
Hvor er barna?
Er det noe galt?
Jeg presset buksene dine.
-Ja vel? -Jeg fant passerseddelen.
Til fengselet.
Heidi, jeg ville si det, men...
-Taushetsplikten... -Ikke gi meg det der!
Du kunne da ha sagt hvem det gjaldt. Jeg mener, Quisling!
Det var av hensyn til din og barnas sikkerhet.
-KjĂŠre vene, Peder! -Berggrav mente det var best.
SelvfĂžlgelig mente Berggrav det.
SelvfĂžlgelig syns ikke biskopen du bĂžr si noe til den lille fruen hjemme!
Vi to snakker jo sammen.
-Jeg har en plikt som prest. -Hva med din plikt overfor meg?
-Jeg dro til den gamle leiligheten deres. -Heidi...
Hva skulle jeg gjĂžre? RĂžde Kors vet ingenting.
Annet enn at de ble sendt av gÄrde med transportskipet.
-Jeg fant disse i en skuff. -Du har rotet rundt i tingene deres?
Nei, jeg prÞver bare Ä forstÄ hva som har skjedd.
Det er snakk om organiserte drap.
At folk blir gasset og kastet i massegraver.
-Vi kan ikke tro pÄ alle rykter... -Hvorfor ikke det?
Alt det vi trodde ikke kunne skje, har jo skjedd.
-Det var Quisling som lot det skje. -Det vet du ikke.
-Forsvarer du ham? -Nei, men han er ikke dÞmt ennÄ.
Verden er ikke sÄ svart-hvitt som det du vil ha den til...
Hvis herr og fru Abrahamsen ikke kommer tilbake?
Dette orker jeg ikke Ä hÞre pÄ.
Du mÄ da ha tenkt pÄ det? At Gud kanskje straffet oss...
NĂ„ slutter du!
-Jeg trenger Ä snakke om det. -Du mÄ slippe det. Vi mÄ jo gÄ videre!
Hvis disse to ikke kommer tilbake.
-Hvis vi har sendt dem i dĂžden... -De kommer tilbake!
Det er arbeidsleirer, vanlige arbeidsplasser. Ikke noe annet!
Deres fulle navn og yrke, takk.
Leo Eitinger. FĂždt 12. desember 1912.
Utdannet lege og fikk licentia practicandi i 1940.
Da er det Deres vitne, SchjĂždt.
De praktiserte fortsatt som lege da De ble arrestert 16. mai 1942?
-De ble arrestert fordi De var jĂždisk? -Vet ikke. Det var ikke noe forhĂžr.
-Hvor ble De fĂžrt hen? -FĂžrst til Molde.
SĂ„ Falstad og Bretvedt.
Og i februar 1943 til Tyskland med frakteskipet Gotenland.
Og derfra til Auschwitz.
Var det folk av begge kjĂžnn og i alle aldere?
Den eldste var en mann pÄ 80 Är og den yngste et barn pÄ ett og et halvt.
Hva skjedde da dere kom til Auschwitz?
En del unge piker ble trukket ut.
Alle kvinner ellers, barn og gamle,-
-ble fÞrt bort pÄ lastebiler.
FÞrst senere fikk vi greie pÄ hva som var hendt.
Hva hadde hendt med kvinnene og barna?
Alle kvinner og barn ble fĂžrt inn i gasskamre,-
-hvor de ble drept med blÄsyregass og siden kremert.
-NÄr var dette? -I 1943.
Hvordan foregikk det?
Vel, til Ă„ begynne med var gasskamrene primitivt innrettet.
En alminnelig brakke dekket med blikk for at den skulle vĂŠre gasstett.
Folk som kom, mÄtte kle av seg utenfor.
SÄ ble de jaget inn, og dÞrene lÄst.
Fra et vindu pÄ taket ble gassbombene kastet inn.
Siden ble gasskamrene utbygget til et stort underjordisk anlegg.
Med et avkledningsrom innrettet som et bad.
Folk fikk inntrykk av at de skulle bade siden de mÄtte kle av seg.
De gikk inn uten Ă„ ane hva som skulle skje med dem.
Det hendte ofte at mens en del var inne og ble gasset,-
-mÄtte de andre kle av seg og vente ute nakne-
-mens de hĂžrte hva som foregikk.
Hvor mange av dere ble pÄ den mÄten tatt til gasskamrene?
Jeg er ikke riktig sikker, men alle som ikke var arbeidsfĂžre, ble drept.
For menn var den arbeidsfĂžre alder mellom 20 og 45.
-Ble folk slÄtt og mishandlet i leiren? -Ja.
-SÄ langt at de ble slÄtt i hjel? -Ja.
SĂ„ De selv noe slikt?
Ja, jeg sÄ folk som har blitt slÄtt i hjel.
Vet De om andre jÞdefanger i andre leirer ble behandlet pÄ samme mÄte?
Ja. Det vet jeg med sikkerhet.
-Var det mange selvmord der nede? -Ja.
Den vanligste mÄten var Ä gÄ utenfor rekken mens man marsjerte til arbeidet.
Da ble vedkommende skutt med en gang.
Vet De hvor mange norske jĂžder som ble sendt til Tyskland?
Jeg tror det var omkring 950 eller 1000.
Tallene er ikke helt nĂžyaktige.
-Hvor mange har kommet hjem igjen? -Tolv.
-Sa De tolv? -Ja.
Resten mÄ vi sÄ anta er dÞde?
Ja.
Takk skal De ha.
Kunne jeg avslutningsvis fÄ lov Ä nevne en ting?
Jeg leste nylig i avisen...
...at Quisling hadde uttalt at han ikke visste om jĂždeforfĂžlgelsene.
At han gjerne ville hjelpe dem.
Men etter at Donau var seilt, holdt Quisling en tale i Trondheim.
Der forsvarte han hva som var hendt.
Hvordan kan han da pÄstÄ ikke Ä ha visst noe?
Kan De huske Ă„ ha holdt denne talen?
Ja, jeg holdt en tale i Trondheim.
Antagelig et foredrag.
Jeg holdt en rekke foredrag pÄ den tiden.
Du vet nÄr man gÄr i skogen og navigerer etter solen.
Og sÄ blir det plutselig mÞrkt, og du vet ikke hvor du er,-
-hvor du skal eller hva klokken er.
Jeg lurer pÄ om jeg holder pÄ Ä bli gal.
Du har jo alltid hatt et mer interessant sjelsliv enn mitt.
Det som har skjedd i de leirene, den ondskapen...
Det verste er at jeg begynte nesten Ă„ like ham.
NÄr han snakker om noe som opptar ham, virker han opptatt av Ä gjÞre godt.
-Akkurat som deg. -Nei, han er ikke som meg.
Han gjĂžr rett til galt og sant til usant.
Verre enn det, han fÄr rett og galt til Ä opphÞre som objektive stÞrrelser.
Han trekker deg inn i sin egen logikk sÄ du tenker han har rett og du tar feil.
-Er det sÄ viktig, da? -Det er forskjell pÄ rett og galt.
Han kaller seg kristen, men eier ikke ydmykhet.
Det er nazisten i ham, fĂžrertanken.
Den sterke mannen som aldri tviler. Finnes ikke noen kristendom i det.
Nei, du kan jo bare vise ham veien.
Du kan ikke tvinge ham til Ä gÄ den.
Men hva om jeg ikke vet veien?
Er du redd for Ă„ miste troen?
Det er menneskelig Ă„ tvile, Peder.
Det er menneskelig Ä gÄ seg bort.
Vi er feilbarlige. Det mÄ vi jo bare akseptere.
Sover du?
De er dĂžde.
Ikke sant?
Rosa og Elias Abrahamsen.
Alle er dĂžde.
God ettermiddag. Eller er det ettermiddag?
Hvordan kan De...
Hvordan kan du si at du ikke visste?
Det er det du driver med: Skriver om fortellingen-
-for Ä fÄ den til Ä passe inn i ditt forskrudde verdensbilde.
Det spiller ingen rolle hvem som ofres pÄ veien og hvem som mÄ dÞ.
-Om det er deportasjonene du tenker... -Ja, selvsagt!
Du visste! Du talte glÞdende om det sÄkalte jÞdespÞrsmÄlet-
-kort tid etter at Donau forlot Oslo.
-Du forsvarte det som hadde skjedd! -Det er mer komplekst.
Mye mer komplisert. Jeg satt ikke med informasjonen du har fÄtt i ettertid.
-Du var ministerpresident! -Jeg var i en presset politisk situasjon!
Det var mord pÄ uskyldige mennesker! Ingen situasjon kan forsvare det!
Det finnes andre regler i krig!
Folk dĂžr i krig!
Bolsjevismen og bolsjevikene var da langt verre.
Jeg har bevis. Jeg har sett det med egne Ăžyne!
I Ätte Är sto jeg til knes i lik!
Jeg sÄ mÞdre som spiste sine egne barn!
SĂ„ skal du belĂŠre meg om hva lidelse er?!
Jeg har sett det i det blotte Ăžye!
Hvor langt mente du det var greit Ă„ strekke det for den gode sak?
Hvor mange liv er din "livsoppgave" verdt? Jeg tror det har gÄtt til hode pÄ deg.
Du var kommet deg i posisjon. Du hadde Hitlers Þre, du var konge pÄ Gimle!
Det var deilig endelig Ă„ ha en stemme, endelig bli hĂžrt.
Vidkun Quisling, hjelpearbeideren-
-som havnet i skyggen av dr. Nansen, politikeren som ikke fikk med seg massene.
Da muligheten bĂžd seg for deg og ditt knĂžttparti, gikk du i seng med fienden!
Fordi det fantes en stĂžrre fiende!
Hadde det ikke vĂŠrt for innsatsen som jeg...
Du sier det og kanskje tror du det, men du vet det ikke!
Hvordan kunne du tro at du visste hva Norge trengte?
Du aner jo ingenting om andre folk, for du har valgt dem bort.
-Akkurat som du velger bort sannheten. -Historien vil vise at jeg hadde rett!
Historien vil vise at jeg gjorde det rette for Norge og nordmenn.
Jeg visste hva Norge trengte.
Ja, sÄ kan folk stÄ der og si hva de vil,-
-men jeg skal stÄ i det!
Sterkest er den mann som stÄr helt, helt alene.
Ja, sÄ det er det De vil? à stÄ alene? VÊr sÄ god!
Vi to er ferdig med hverandre.
Hvordan gÄr det?
Tror du...
...at man kan ta sÄ feil av sin livsoppgave?
Ja, det tror jeg.
Hvordan gÄr det da?
Frykter du at du har tatt feil?
Om alt jeg har gjort, om jeg skulle mene det var feil,-
-sÄ kan ikke jeg leve med meg selv.
Det finnes tilgivelse for alt.
Jeg vet ikke...
Jeg...
Kunne De bare blitt litt til?
Fint Ä ikke vÊre alene akkurat nÄ.
Det er ikke lett for oss andre Ä forstÄ Vidkun Quisling.
Det er et svelgende dyp som skiller ham og hans virkelighetsoppfatning fra andres.
Likefullt er det rettens plikt Ă„ sette seg inn i hans personlighet.
For ogsÄ den subjektive skyld skal vÊre bevist-
-dersom han skal dĂžmmes.
Det hender at man ikke forstÄr at man ikke engang innbiller seg-
-Ä kunne forstÄ et annet menneskes tankeliv og fÞlelser.
I denne sak stÄr man overfor enn sÄnn gÄte.
Man har sÞkt Ä lÞse gÄten Quisling med den noe forenklete forklaring-
-at det dreier seg om egenhevdelse, maktsyke eller pengebegjĂŠr.
Fastholder man dette som nĂžkkelen til Quislings sinn,-
-sÄ skjÞnner man svÊrt lite av mannen.
Jeg reiser derfor spÞrsmÄlet: Hvordan kan det forklares-
-at den som med ĂŠre deltok i Nansens humanitĂŠre arbeid i Ukraina og Armenia-
-og ble betraktet som et intellektuelt og moralsk fĂžrsteklasses menneske,-
-nÄ sitter her under den uendelig alvorlige anklage som er reist i saken?
Som hans forsvarer er det min plikt-
-Ä fÄ tiltaltes personlighet sÄ godt som mulig belyst.
Retten skal vĂŠre klar over-
-at det i alle fall her er en gÄte.
-Hvordan er formen? -De har gitt meg denne blyanten.
Men ingen spisser, ingen kniv.
Hvordan kan jeg forsvare meg nÄr jeg ikke kan skrive ned argumentene?
-Hva vil du si, da? -Mine beveggrunner.
Bakgrunnen min fra Fyresdal, oppveksten, hva som formet meg.
Min fedrelandskjĂŠrlighet.
Mine Är pÄ krigsskolen. Min politiske virksomhet...
Kanskje mindre om beveggrunner og mer om hva du kunne gjort annerledes?
Skulle jeg ikke forsvare meg?
Du kommer til Ă„ bli dĂžmt uansett hvor mye du forsvarer deg.
-Retten trenger noe forsonende... -Noe forsonende?
-Ja, ydmykhet. -Ydmykhet.
Jeg kan ikke stÄ i retten og vakle. Jeg mÄ fremstÄ klar og tydelig.
Ingen liker Ă„ innrĂžmme feil, men hvis det er det som skal til for Ă„ redde livet?
-Ydmykhet... -Du viste deg ydmyk overfor meg.
Ydmykhet...
Du har ordet i din makt. Du finner ut av det.
PĂ„ gjensyn.
PĂ„ gjensyn.
Takk.
Tusen takk.
Du er stille i dag.
Din forsvarer Bergh vil jeg skal be deg vĂŠre ydmyk.
Han vil du skal si unnskyld.
-Hva mener du? -Jeg?
Ikke bĂžy deg for dem.
Du skal ikke la de barbarene knekke deg.
Ingen er sterkere enn deg.
Jeg visste det allerede fÞrste gang jeg sÄ deg.
Der er en mann som aldri vil la seg knekke!
Det tenkte jeg.
Du er Kapitan Quisling, du er min Kapitan Quisling.
De kommer til Ä forstÄ.
Tror du ikke?
Du fÄr dem jo til Ä forstÄ.
Jeg, som trofast har tjent mitt land, anklages for landsforrĂŠderi,-
-mens de som egentlig er ansvarlig for denne elendigheten...
...forsvarssabotÞrene, de som drev oss ut i denne krigen, de gÄr fri.
De kan glede seg og si: "Ha!"
"Der fikk vi ham til slutt."
Jeg har villet det gode. Min tjeneste-
-har utelukkende vĂŠrt for det norske folk-
-og for Ä fremme det Guds rike pÄ jorden-
-Jesus Kristus kom for Ă„ grunnlegge.
Jeg er meg ikke bevisst for Ă„ ha gjort noe for Ă„ skade det norske folk.
Jeg er meg derimot bevisst for Ă„ ha hindret-
-det norske folk og Norden fra Ă„ bli en krigsskueplass.
Det jeg nettopp her er anklaget for.
Hindret at det ble en borgerkrig.
ForsÞkte Ä bÞte pÄ invasjonen og okkupasjonsmaktens-
-store styrke og ulykksaligheter overfor det norske folk.
Har De barn?
Ikke jeg heller.
Det avsies dom med domsslutning.
Vidkun Abraham Lauritz Quisling dĂžmmes til dĂžden-
-for brudd pÄ den militÊre straffelov paragraf 80 nummer en, to og tre.
JevnfĂžr paragraf 9 nummer en og straffelovens paragraf 12 siste ledd.
Den militĂŠre straffelov paragraf 80 lyder...
De forstÄr dommen?
Ja.
Ved lagmannsrettens dom er skyldspÞrsmÄlet endelig avklart.
De kan bringe saken for HĂžyesterett om De mener straffen er for streng,-
-at saksbehandlingen er ulovlig, eller at loven er urimelig anvendt.
Dette kan De erklĂŠre med en gang, eller De kan be om betenkningstid.
Jeg Þnsker Ä fÄ prÞvet dommen min for HÞyesterett.
Dermed er saken ferdig.
Retten er hevet.
-Fru Quisling... -Jeg vil ikke forstyrres.
Jeg regner med at De har hĂžrt om dommen.
Ja, men jeg aksepterer den selvfĂžlgelig ikke.
Jeg er en som kjemper, herr Olsen.
Man mÄ jo det, kjempe til siste patron.
Jeg prÞvde Ä fÄ vÄre venner i tale, men de sitter i fengsel.
SĂ„ jeg skriver. Se, jeg skriver til Gerhardsen.
Jeg skriver til general Ruge.
Stalin.
-Til Stalin? -Ja.
Han er min landsmann, jeg vet han verdsatte arbeidet vÄrt i Ukraina.
Hva tenker De at han kan gjĂžre?
Jeg ber om barmhjertighet.
Noen mÄ da kunne vise barmhjertighet, selv etter en krig.
De kan ikke skyte ham.
Jeg kan ikke miste ham.
Jeg var ingenting fĂžr jeg mĂžtte ham.
En fattig sekretĂŠr fra et land uten fremtid.
Usynlig.
Men i hans Ăžyne ble jeg noen. Jeg ble Maria Pacek.
Etterkommer av vikinger. Jeg ble ministerpresidentfrue.
Hva skal jeg gjĂžre uten ham? Uten ham er jeg ingenting!
ForstÄr De? En lÞgn...
Det er ogsÄ mange som stÞtter deg.
Jeg fÄr flere brev.
Og jeg har skrevet til statsminister Gerhardsen.
Bedt for deg.
Og general Ruge. Og kongen.
Skrev du til kongen?
Vi har jo mĂžtt ham flere ganger da du var forsvarsminister.
Lenge siden, var i 1932.
Jeg har til og med danset med ham.
Han likte deg.
Tror du?
Det mÄ vÊre noe mer jeg kan gjÞre.
Det mÄ vÊre noe mer!
Hva er det du vil at jeg skal slippe?
Samvittigheten?
Gud? Er det det?
-Er det det du gjÞr? -Jeg kan ikke tenke sÄnn.
Hvis jeg gjĂžr det, vet jeg ikke hvor jeg havner.
Her, kanskje.
Her hvor jeg er.
Men min jobb er Ä gi hÄp.
Hvis jeg mister hÄpet, sÄ...
Jeg har en mann som er dĂžmt til dĂžden.
Han er fullstendig fortapt.
Hvis jeg kan trenge gjennom det, finne en stripe av lys eller hÄp...
SĂ„ finner du troen din?
Jeg vil bare hjelpe ham Ă„ finne fred.
Det er fint, det, Peder.
Hvordan kan du hjelpe noen hvis du ikke har fred med deg selv?
Du skriver sÄ vakre brev.
"Vi to er ett. Var og blir.
Og la aldri den tanke forlate deg.
Om jeg sover eller vÄker pÄ den annen side,-
-min udÞdelige del er ogsÄ alltid hos deg.
Min evig og udĂždelige elskede."
Jeg vil...
Jeg vil Ăžnske-
-du kunne si det.
Det du skriver. Disse ordene.
At du kunne se pÄ meg og si dem.
SĂ„ jeg kunne merke at du mente det.
VÊr sÄ snill.
Bare den ene gangen.
Kan du ikke bare si det?
-Si at du elsker meg! -Jeg gjĂžr jo det.
VÊr sÄ snill!
Maria...
Jeg...
-Maria, det blir bare dumt. -Dumt?
Hva er det som holder deg igjen?
Jeg mener hva som stÄr skrevet. Jeg har jo skrevet det til deg.
Vil du egentlig at jeg skal hjelpe ham?
For jeg vet ikke om jeg greier det alene, Heidi.
Jeg trenger deg.
Takk skal De ha.
Ja, selvfĂžlgelig.
BenÄdningen er avslÄtt.
Jeg mÄ dra og fortelle ham det.
Tolleren og fariseeren.
Det var det den landet pÄ.
Har du hĂžrt noe?
Det ble avslag, dessverre.
Verken kongen, statsministeren eller andre har villet benÄde deg.
SĂ„ da er det fattet en beslutning.
Hvor lang tid?
Det skal skje i natt.
I natt...
Jeg blir her hos deg sÄ lenge du vil.
Det er vel meningen dette ogsÄ.
Maria, du mÄ...
Du mÄ love Ä ta vare pÄ Maria for meg.
Ja.
Hun satte sÄ pris pÄ samtalene med deg.
Skal vi lese noe sammen eller?
Jeg vet ikke...
Vil du ta imot nattverden?
Nei, ikke det.
Mange synes det er fint Ä fÄ tilgivelse for sine synder.
De forstÄr jo ikke. Jeg er uskyldig.
Jeg har ingenting Ă„ bekjenne.
Men alle har noe Ă„ bekjenne.
Husker du vi snakket om tolleren og fariseeren?
Du kalte det "sĂžndagsskoleteologi".
Og jeg fĂžlte meg litt dum.
Det er en grunn til at det er barnelĂŠrdom. Det er en enkel sannhet.
Den som stÄr nÊrmest Gud, er den som-
-klarer Ä stÄ for sine feil.
For sine svakheter.
Sin menneskelighet.
Jeg har ingenting Ä angre pÄ.
Ingenting.
Men du sa jo det til meg.
Du lurte pÄ om du hadde tatt feil av din livsoppgave.
Ja.
Ja...
Jeg ble blendet av min fedrelandskjĂŠrlighet til Norge.
Jeg skulle ha viet meg til stĂžrre ting.
Dette er kanskje ikke tiden for Ä tenke pÄ det som kunne ha vÊrt.
Hadde jeg gÄtt inn i det politiske arbeidet,-
-sÄ kunne jeg avverget krigen. Jeg sÄ den komme.
VÊr sÄ snill. Du trenger ikke Ä forsvare det overfor meg.
Det stÄr skrevet: "Den som hater meg, hater ogsÄ min Far.
Hadde jeg ikke gjort slike gjerninger blant dem som ingen annen har gjort,-
-ville de vÊrt uten synd, men nÄr de har sett mine gjerninger,-
-hater de bÄde meg og min Far.
Men det ord som stÄr nedskrevet i deres lov, skal bli oppfylt.
-De hatet meg uten grunn..." -Vidkun.
Gud hater ikke. Gud er kjĂŠrlighet.
JĂždefolket forkastet Jesus Kristus-
-for rĂžveren Barabbas. Det er det samme valget som folk har i dag.
Mange vil heller ha en Barabbas enn en sann Messias.
Jeg kan ikke sitte og se pÄ det.
Jeg mÄ kjempe imot. Til siste slutt.
-Farligst blir jeg etter min dĂžd. -Men du er ingen Messias, Vidkun.
Du er et menneske. En synder, som alle oss andre.
-De mÄ gÄ nÄ. -Nei, jeg gÄr ikke.
Ikke fĂžr du finner fred med Gud. Det er min trassige trang.
De mÄ gÄ. Jeg vil vÊre alene.
-Nei, jeg blir. -De mÄ gÄ! HÞrer De det!
-De mÄ gÄ nÄ! -VÊr sÄ snill og hÞr pÄ meg.
-De mÄ gÄ! -Det er jeg som er fariseeren.
Hva sa du?
Du spurte meg hvem av oss som er tolleren og hvem er fariseeren.
Du hadde rett.
Jeg har vÊrt en hykler. Jeg har heller ikke gÄtt i meg selv.
Det var et eldre, jĂždisk par som gjemte seg i et kott hos oss.
Rosa og Elias Abrahamsen.
Vi hadde satt en kasse med epler der inne.
Og en natt sÄ hadde datteren vÄr, Liv,-
-sneket seg inn for Ä ta ett, og da fikk hun Þye pÄ dem.
Hun ble jo vettskremt selvfĂžlgelig. Hun trodde det var troll.
Jeg fikk roet henne ned og sa at hun hadde drĂžmt alt sammen.
Men jeg klarte ikke Ä la vÊre Ä tenke pÄ at hun ville fortelle om disse trollene-
-til en klassevenninne pÄ skolen...
Jeg turte ikke Ä ha dem der lenger. Jeg fikk dem innlagt pÄ Lovisenberg-
-som smittefarlige.
Jeg tenkte at vi kanskje kunne lure politiet pÄ den mÄten.
SĂ„ ble de tatt der.
FĂžrt bort mens de ba for sine liv.
Heidi sÄ alt sammen fra kjÞkkenvinduet.
De dĂžde i Auschwitz.
Du gjorde det du mÄtte gjÞre.
Nei, jeg tok et valg. Jeg kunne ha reddet dem, men...
Jeg lot hensynet til meg og mine gÄ foran to gamle mennesker som trengte hjelp.
Du gjorde det ethvert menneske ville ha gjort i samme situasjon.
Det er det jeg har sagt til meg selv, at jeg handlet i beste mening.
Likefullt, mitt valg kostet de to menneskene livet.
Hvorfor forteller du meg dette?
Fordi jeg har gjort det som du gjÞr nÄ: Jeg forsvarte meg, lÞy for meg selv.
Fordi jeg var redd, fordi jeg gikk meg vill.
Fordi jeg mistet troen pÄ at Gud ville ta meg imot...
Jeg stolte ikke pÄ ham, jeg holdt pÄ Ä miste ham.
Vidkun.
TÞr du Ä stole pÄ Gud?
Stoler du pÄ meg?
Da skal du be Gud om syndenes forlatelse.
Da mÄ du si det som tolleren sa.
"Herre, vÊr meg synder nÄdig."
Si det nÄ til Gud.
Det er ikke farlig.
Gud forlater deg ikke.
Jeg forlater deg ikke.
Herre, vÊr meg synder nÄdig.
Gud, vÊr meg synder nÄdig.
VĂŠr meg synder...
Dette er Jesu legeme.
Og dette er Jesu blod.
Dette er Jesu legeme.
Og dette er Jesu blod.
Korsfestede og oppstandne Jesus Kristus gav oss sitt hellige legeme og blod.
Som han ga til soning for alle vÄre synder.
Han styrke oss og holde oss oppe i en sann tro til det evige liv.
Fred vĂŠre med deg.
Unnskyld.
Kona Deres var innom med det her nede i politivakta.
Ja vel.
Hun ber meg hilse. Kona mi.
Ja...
Takk.
Ekte kaffe.
Den er kruttsterk.
Var det humor?
Hva? Nei, beklager...
Kruttsterk?
Kruttsterk...
Ja ja.
Jeg skal jo uansett sove i natt, sÄ.
Har fÄtt beskjed om Ä gjÞre Dem klar.
Kan jeg ta det?
Da er tiden inne.
"Timen er kommet.
Se.
MenneskesĂžnnen overgis i syndernes hender.
Soldatene fĂžrte ham da vekk,-
-inn i borgen og kalte sammen hele vaktstyrken.
De kledde ham i en purpurkappe.
De flettet den tornekronen de satte pÄ ham.
SĂ„ fĂžrte de meg ut for Ă„ la meg korsfeste.
De fĂžrte meg til stedet Golgata.
Det var den tredje timen de korsfestet meg.
Og ved den niende time roper Jesus hĂžyt til Gud:
'Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?'
Fader.
Tilgi dem.
For de vet ikke hva de gjĂžr."
Herr Quisling.
Da er det pÄ tide.
Farvel.
Jeg Ăžnsker Ă„ se dĂžden i Ăžynene.
Jeg Ăžnsker Ă„ se dĂžden i Ăžynene!
Det er reglementet.
Peder.
Jeg er uskyldig!
Dere skyter en uskyldig mann!
Tekst: HÄkon 7. Wikeland Svensk Medietext
Can't find what you're looking for?
Get subtitles in any language from opensubtitles.com, and translate them here.