Original subtitles

Det gikk altså ikke?

Onkelen min er håpløs.

Jeg ga ham uttalelsen vår for å renske ut korrupsjon i klanen.

Han sa: "Som førstevasall kjenner jeg til situasjonen."

- Hvorfor gjør han ikke noe da? - Det spurte jeg også om.

"De har ansvaret når lensherren er bortreist."

"Hvordan kan De tillate korrupsjon blant embetsmennene?"

Han smilte og sa: "Det er kanskje jeg som står bak det."

"Dere tror jeg er en grå, godmodig gallionsfigur her."

"Folk er ikke det de synes å være. Vær forsiktige."

"Dere kan aldri vite hvem skurkene er. Vær forsiktige."

- Så rev han papiret i stykker. - Gjorde han?

Han oppfører seg ubegripelig.

- Og så? - Jeg vil ikke ha mer med ham å gjøre.

Jeg gikk til vår sensor, Kikui, slik vi planla.

Han forstår oss, som vi trodde! Han ville først ta det opp med onkel-

- til jeg fortalte hva han hadde gjort.

Han funderte en lang stund og sa: "Ja vel, jeg er på deres side."

"Jeg vil snakke med gruppen din. Samle mennene dine snarest mulig."

Sånn gikk det til!

- Kikui kan man stole på! - Han forstår.

Han har enorm innflytelse. Ingen godmodig gallionsfigur, nei!

Vent nå litt.

- Hørt sånt prat! - Hørte du det?

Ta ham!

Idiot! Om jeg ville vekk herfra, hadde jeg vel ikke vist meg?

Hva gjør du her?

Det er gratis å overnatte her.

Forresten kan det være bra for dere at noen tyvlytter.

En utenforstående forstår mer enn de som deltar i diskusjonen.

Hør nå...

Spør dere meg, er det Mutsuta man kan stole på.

Det er Kikui som er falsk.

- Du skal straffes for din frekkhet! - Ikke la deg terge så lett.

Jeg har ikke sett ansiktene deres-

- så jeg blir ikke lurt av hvordan de ser ut.

Men jeg gjetter at Mutsuta er stygg.

Det stemmer, ikke sant?

Men ut fra det dere forteller, er han en klok mann-

- som ikke bryr seg om at dere synes han er en tosk.

Denne Kikui, derimot...

Dere sier at han forstår dere og er til å stole på, "som dere trodde".

Det må bety at han ser troverdig ut.

Det stemmer, ikke sant?

Men folk er ikke det de synes å være. Vær forsiktige.

- Nok! Hva vet en verdiløs ronin? - Jeg sier bare som Mutsuta.

Forstår dere ikke? Han uttrykte seg enda tydeligere.

"Dere aner ikke hvem de verste skurkene er. Vær forsiktige."

Jeg tror snarere det er Kikui som trekker i trådene.

- For noe tull! - Ro dere ned og hør etter.

Hva er Kikuis oppgave? Å løse konflikter, ikke sant?

I stedet hisser han til opprør.

Syns dere ikke det er rart?

Og han ba dere samles i en fart. Det er et dårlig tegn.

Hvis han står bak det hele, kan han drepe dere alle på én gang.

Ikke gjør som han sier. Vent og se hva som skjer.

Men vi skal jo treffe ham her i kveld.

Hva for noe?!

Jeg hadde rett. Se selv.

Vi er fullstendig omringet. En maur ville ikke unnslippe herfra.

Vil dere gjøre enda flere dumheter? Det er ikke tid for å leke krig nå.

- Vi tar ikke ordrer fra deg! - Det blir verst for dere.

Det vil nok glede Kikui å se dere døde.

Men vi er omringet.

La meg ta hånd om det.

Sensor Kikui har sendt hos. Gi dere uten kamp!

Dere er omringet. Det er best for dere at dere ikke gjør motstand.

Sånt bråk!

Hva vil dere?

Hva tror dere at dere driver med?

Ikke gå inn på soverommet med sko på!

- Ditt svin! - Jaså, dere vil slåss?

Jeg advarer dere! Dere vekket meg, og jeg er i dårlig humør.

Tilbake!

Det er ikke ham vi er ute etter.

Dessuten ville det ta for lang tid å gjøre ende på ham.

Du er meget dyktig.

Om du vil slutte deg til oss, så kom til meg i sensorens residens.

Jeg heter Hanbei Muroto.

Kysten er klar. Kom fram.

Hvordan kan vi få takket deg?

Jeg trenger ingen takk, men litt penger ville vært hyggelig.

Jeg har gått uten mat i flere dager. En kopp sake og en matbit holder.

Jeg nøyer meg med dette.

Adjø!

Men hva skal dere gjøre nå?

Vi tok feil. Vi ber onkel om unnskyldning og gjør som han sier.

Det høres klokt ut. Flinke gutter.

Vent nå litt...

Det er ille.

- Mutsuta er i fare nå. - Mutsuta?

Hadde jeg vært Kikui, ville jeg pågrepet ham.

Mutsuta vet at han er skyldig, så Kikui kan ikke la ham være.

- Hvor skal du? - Til onkel.

Da blir du tatt til fange. De vet hvordan du ser ut.

Men alt er min feil...

Vi har alle ansvaret. Du fulgte bare planen vår.

Men om noe skjer med onkel...

Slutt å snakke om "din onkel"! Du kan ikke la følelsene styre.

Uansett om vi lever eller dør, så er vi ni i samme båt.

Vi til Dere er så udugelige at jeg er nødt til å hjelpe dere.

Det er stille. Alt virker rolig.

Nei, noe er galt. Porten pleier å være låst nå.

Er det fisk i dammen?

Ja, mange store karper.

Det må ha vært en fisk.

Du hadde rett. De tre er Kikuis menn.

Det der er onkels rom. De må ha tatt ham.

Ikke gjør noe overilt. Vi venter og ser.

Vi kan ikke gå rundt som et tusenben. Fins det noe sted å gjemme seg?

Det er en låve lengre framme.

Bra, vi går dit.

Koiso! Hva har hendt?

lzaka-sama!

Dette er ingen tid for gråt!

- De er i stor fare! - Rolig, fortell hva som skjedde.

Kikui dukket plutselig opp med en stor hæravdeling.

- Han satt og spiste... - Uvesentlig. Hvor er onkel?

- Ti menn førte ham bort. - Hvor i all verden var vaktene?!

De ble overrasket og låst inne i vaktboligen.

- Og tante? - Jeg vet ikke.

- De har henne et sted. - Og Chidori?

Jeg tror at hun er med sin mor.

- Hvor mange vokter over dem? - 14—15 menn.

Hvordan klarte du å rømme?

De ba meg hente sake, så jeg lot som jeg gikk på kjøkkenet.

- Fikk du gå alene? - Ikke først, men denne gangen.

Send henne inn igjen. Ja, inn til Kikuis menn.

Det er synd, siden hun unnslapp, men de slår alarm om de merker det.

Det er bedre at hun serverer dem rikelig med sake.

Da kan vi redde tante og datteren.

Jeg forstår.

Koiso, kan du tenke deg å gå tilbake?

Ja, jeg gjør det!

Der har dere en ekte samurai.

Hun er mer pålitelig enn dere.

Vi er takknemlige, men vær forsiktig med hva du sier.

Ikke kall Mutsutas hustru "tante".

Og ikke kommander oss hit og dit.

Du vil redde kvinnene, men Mutsuta er viktigere.

Hvor befinner han seg, da?

Det må vi vite for å redde ham.

Hva planlegger Kikui å gjøre med ham?

Uten å vite det kan vi ikke gjøre noe.

Da Kikui slepte bort mannen hennes-

- må han ha sagt hvorfor til tante.

Vil dere ikke høre hva hun sier?

Er det oppfattet? Nå skiller vi lag.

Dere tre og jeg redder tante.

Resten drar og finner ut hvor Mutsuta er.

Vi møtes et sted der vi er trygge. Fins det et sånt sted i nærheten?

Vi kan ikke gå langt om natta med kvinnene. Mitt hus er nærmest.

- Er du gal?! Du er nabo til Kurofyji. - Hvem er Kurofuji?

En av forræderne, vasall under Mutsuta.

- Det høres bra ut. Vi samles der. - Det er galskap!

Er du født i oksens år? Du setter deg alltid på bakbena.

Ingen leter rett under sin egen nese. Huset ved siden av Kurofuji duger.

Det er tre vakter.

Jeg slår ned en av dem, og dere to tar ham til fange.

Ikke drep ham. Han kan kanskje fortelle hvor Mutsuta er.

Mens jeg tar meg av de andre to-

- stormer dere inn og redder kvinnene.

Vi samles igjen ved låven. Er det oppfattet?

Hva skal den minen bety?

Ikke trekk sverdet. En gal venns sverd er dødeligere enn en fiendes.

Jeg vil ikke bli stukket i ryggen!

Det der er vaktboligen. Planen din ser ut til å lykkes.

Ja vel, da slår vi til.

Det var nære på!

- De har byttet ut vaktene. - Muroto. Han var ved helligdommen.

Ja... Han tilbød meg tjeneste. Hva gjør han for Kikui?

- Han er hans høyre hånd. - Vi går inn nå. Han er alene!

Er du blind?! De andre tre vaktene var som små kattunger.

Kan godt hende han er alene, men han er en tiger!

Kom hit!

Hva er det for bråk?

Vaktene er fulle.

Dere er røde i ansiktet!

Vask dere i dammen.

Opp med farten!

Jeg går til vakthuset. Pass på her.

Kikui sa han tok onkel før han fikk ødelagt bevisene på korrupsjon.

Stemmer det?

Ser man det. Han har tenkt på alt.

- Hvem er denne herren? - Det er vanskelig å forklare.

Han er heldigvis blitt en forbunds— felle. Han reddet livet vårt.

Har det seg sånn? Da takker vi deg!

Ingen årsak.

Hvorfor er de to her ennå? Det er farlig her.

Ja, men jeg har aldri løpt så mye i hele mitt liv.

Jeg må hvile litt, ellers orker jeg ikke å gå engang.

Og det er første gangen jeg er her.

Høyet lukter så godt.

Jeg elsker denne lukten.

Vi kommer ofte hit.

Ikke sant, lori?

Jeg går og finner de to andre.

Hvorfor kommer dere hit?

Det er så stille, selv midt på dagen.

Man kan lene seg tilbake i høyet og føle at man svever.

Duften svøper deg inn i en drømmeaktig tåke.

Vet du, en gang var jeg her med lIori-

- og sovnet til og med på armen hans.

Ikke spesielt elegant!

Men det er sant...

Det lukter vidunderlig.

De presset hodet hans ned i dammen for å få ham til å fortelle.

- Den stabukken nekter å si noe. - Så han spyttet bare ut vann?

- Han vet kanskje ikke noe. - Jeg sier ikke noe!

Ditt svin! Hva skal vi gjøre?

- Han så ansiktene våre. Han må dø. - Sånt kan man ikke gjøre.

Og du drepte de andre to vaktene også, ikke sant?

Ja, for å redde dere. Jeg hadde ikke noe valg.

Jeg vil ikke si dette etter at du var så vennlig å redde oss-

- men det er en stygg uvane å drepe folk så lettsindig.

Du glinser for mye.

- Glinser? - Ja.

- Som et trukket sverd. - Et trukket sverd?

Du er som et sverd uten slire.

Du har en hvass egg-

- men de beste sverdene blir værende i sliren.

Men hva skal vi gjøre med denne?

Du får bli med oss.

Vi skal ikke gjøre deg noe.

- Her borte! - Hva er det?

Fort! Vi klatrer over den bakre muren.

- Ikke der! - Dit!

Til den fremre porten!

Skynd dere.

Det er kanskje lett for dere, men for oss er det umulig.

- Bare prøv. - Det går ikke.

- Ikke sant, mamma? - Skynd dere!

Bruk meg som skammel.

- Det er ikke riktig... - Ikke tenk på det nå!

- Men... - Ikke noe men!

Om dere ikke får opp farten, blir jeg nødt til å drepe flere!

- Skynd dere! - Unnskyld meg.

Skynd dere.

Kurofujis menn må ikke se dere.

Jeg er sulten. Gi meg mat.

- Tjenerne lager risboller. - Har dere sake?

Vi har ikke tid til å drikke nå. Vi må planlegge neste trekk.

Jeg tenker bedre når jeg har drukket.

Kikui vil nok gi Mutsuka skylden for forbrytelsene sine.

De kan tvinge ham til å skrive en tilståelse, og da...

Hva skjer da?

Dere var oppriktige mot oss.

Han blir nødt til å begå harakiri.

Hva skal vi gjøre?!

Det ordner seg. Faren din er en slu, gammel rev.

Det blir ikke lett å få ham til å begå harakiri.

Så hva vil dere nå gjøre?

Vi skal finne onkel og hente ham hjem.

- Og så... - Mer trenger dere ikke gjøre.

Å prøve å gi onkelen din skylden, er det samme som selv å tilstå.

Redder vi ham, er det ute med dem.

- Det stemmer nok. - Men kan vi klare å redde ham?

Hvis ikke, er det ute med oss.

Da ber jeg dere gjøre deres beste.

Men jeg håper du lar være å bruke unødig vold.

Forresten, kan du fortelle hva du heter?

Hva jeg heter?

Jeg heter...

Sanjuro Tsubaki, "30-årig kamelia", selv om jeg snart er 40.

Du er morsom, du.

Men visst er kameliaene praktfulle.

Kurofuji har så mange i hagen at huset hans kalles "kameliahuset".

Jeg skal se hva de driver med.

Hvordan ser det ut?

Det er veldig rolig.

Hvem der?!

Det er bare kameliaene.

Jeg foreslår at du roer deg ned og drikker litt mer sake.

Men tror du virkelig at det går, Kurofyuji-san?

Det er nok ikke så lett å få Mutsuta til å skrive en tilståelse.

La Kikui ta seg av det. Drikk nå.

Men Kikui har begått mange feil i det siste.

Mutsuta nekter å samarbeide. Vi har undervurdert ham.

- Men da... - Nei, det fins en løsning.

Vi bruker hustruen og datteren hans.

- Hvem der? - Muroto.

- Nå kom Muroto til Kurofyji. - Han melder at kvinnene har rømt.

At han kommer til Kurofuyji, må bety at forræderne er der.

- De legger nok en plan. - Da må onkel også være der!

Din udugelige tosk! Det var derfor dere voktet på dem!

Da kan vi ikke lenger bruke kvinnene!

Jo, det går likevel. Mutsuta vet ikke at de har rømt.

Problemet er at konspiratørene antakelig bevokter hjemmene våre.

De så deg komme inn og vet at vi er her. Det er ikke bra.

- Da er vi i fare! - Ikke vær redd.

Jeg sendte budbringere til dere to også.

Det foregår noe hos Kikui. En mann kom akkurat rusende.

Noe er i gjære hos Takebayashi. En budbringer har dukket opp.

- De er altså ikke sammen. - Hvor er onkel hen da?

Før eller siden må de samles der de holder ham fanget.

- Vi må vente til da. - Nei, det er ikke nødvendig.

Mutsuta er forsvunnet.

Stell i stand bråk, så folk krever å få vite hvor han er.

De foretar seg nok noe før det, men vi skal komme dem i forkjøpet.

Da får de panikk og må samles. Hva sier dere til det?

- Varseltrommen. - Hva står på?

Det er en del av planen vår.

"Lensherrens første vasall Mutsuta har misbrukt sin stilling."

"Da han ble anklagd for embetsbrudd, prøvde han å ødelegge bevisene."

"Derfor har rådet sendt en budbringer til Edo for å be om en avgjørelse."

"Imens er Mutsuta pågrepet som en sikkerhetsforanstaltning."

"Dessuten synes han å ha mange tilhengere."

"Forhold dere rolige. Ikke la dere påvirke av dem."

"Sensor Kikui."

De kom oss i forkjøpet. Vi har slue fiender.

Dette er ille.

Om klanen er på deres side, kan vi ikke gjøre noe.

Vi må ikke gjøre noe som bekrefter mistanken deres.

Nå har de god tid. De kommer ikke til å gjøre noe overilt.

Jo, det gjør de.

De vet ikke at vi bare er ti stykker.

De skrev "mange tilhengere", ikke sant?

De kan ikke ligge på latsiden.

Vi har i alle fall gjort alt vi kan.

- Slapp av, Takebayashi. - Vi må knuse Mutsuta.

- Mennene hans, da? - De kan ikke gjøre noe nå.

Det er det som bekymrer meg. Desperate folk gjør hva som helst.

Det blir farlig om vi er passive!

Nå vel, vi gjør følgende:

- Vi lokker dem fram igjen, og så... - Hvordan skal vi klare det?

Det fins en måte. Vi lar dem få vite hvor Mutsuta er.

Som du sa, er de desperate-

- og kommer nok til å angripe for å befri ham.

- Da tar vi dem til fange. - Galskap! Du er fra vettet!

- Det er det som bekymrer meg. - Hør nå her.

Det kommer ikke til å være her. Vi velger selv hvor vi vil lure dem.

Vi avslører bare en plass der vi skal møtes.

- Aldri i livet. - Vi kommer ikke til å være i fare.

Bærestolene våre kommer til møtet-

- men vi kommer ikke til å befinne oss i dem.

- Endelig rører de på seg. - Jeg følger etter. Meld fra.

Kurofyji dro i en bærestol.

Kurofuji er kommet hjem til Kikui.

- Kikui? - Det betyr...

To bærestoler forlot Kikuis hjem: Kurofyji og Kikui.

Hvor skal de hen?

- De er hos Takebayashi. - Alle tre på samme sted.

- Det betyr... - Ja, det må være sånn.

Tre bærestoler har forlatt Takebayashis hjem.

De tok Akamatsu-veien vestover.

- Kurofujis andre bolig er den veien. - Dit skal de! Kom!

Vent litt.

- Ser vaktene dere, er dere ille ute. - Men det er kun én vakt per bærestol.

Det er mistenkelig. Det ville være lett for oss ti å ta dem til fange.

- Det gjør vi! - Og truer informasjon ut av dem!

Ikke vær dumme! Virker det ikke for godt til å være sant?

Og da er det som regel det også.

Men vi kan ikke la muligheten gå fra oss.

Vi følger etter dem inntil videre. Så får vi se om vi angriper eller ei.

Hva sier du?

Det er ikke rare planen, men jeg våkner kanskje av litt spenning.

- Er de der inne? - Vi kan ikke se det!

- Er det en felle? - Det kan vi heller ikke se!

- Noen skjulte vakter? - Nei, ingen.

Da angriper vi. Fort, før de er innenfor porten.

Vent!

Det føles ikke bra.

Jeg ba dere vente. Det er noe som ikke stemmer.

- Ti stille! - Gjør som dere vil.

Det er ikke mitt problem.

Kom!

Unnskyld oss. Dette ser ut til å være bærestolene til klanlederne våre.

I dag fikk vi høre om Mutsutas lovbrudd-

- og at han har mange tilhengere.

Det er uforsiktig å ha så få vakter. Vi tilbyr våre tjenester.

Derfor er vi her.

Stans der!

- Dere er pågrepet! - Pågrepet?!

Ikke prøv dere! Påstår dere at dere ikke er Mutsutas menn?

Mutsutas menn? Virkelig ikke!

Jeg tror dere ikke. Dette er Kikuis felle.

Bærestolene var bare lokkematen!

Vent nå litt!

Nå er det nok. Jeg har fått nok av dere.

Hvordan kom du deg ut?

Jeg måtte nyse, og fruen hørte meg.

Hun slapp meg ut av garderoben.

Han har på seg min beste kimono!

Unnskyld. Hun ba meg ta den.

Men hvorfor har du ikke rømt?

Det slo aldri fruen at jeg kunne rømme, så jeg kunne ikke.

Dessuten hørte jeg samtalen deres i går-

- og det var motsatt av alt jeg har fått høre. Meget lærerikt.

Nå får dere unnskylde meg.

- Fruen er altfor godtroende! - Hun er bare litt treg av seg.

Mener du at rytterne ikke var konspiratørene?

Ja.

Det er nok riktig.

De nektet å dra, selv da vi slapp dem fri.

Vi oppførte oss mistenkelig. De kom og krevde en forklaring.

Ja, den som graver en grav for andre!

- Nå har du fått enda flere fiender. - Det tror jeg ikke.

De kom for å forsvare oss.

Om vi forklarer hva planen vår var, så kan vi be dem om hjelp.

- Hva tror du? - Det stemmer.

De er stolte av ferdighetene sine og bruker dem gjerne for å hjelpe oss.

Verv dem til hæren min og send dem hit.

Dette er ikke likt deg. Det vil avsløre at vi er her.

Det er kanskje like bra. Tiden er inne for et oppgjør.

Vi har kommet så langt vi kan.

Etter rytterne å dømme, er alle klanmedlemmene på Kikuis side.

Det stemmer. Vi er trengt opp i et hjørne.

Vi er sjanseløse.

Spiller ingen rolle. Om vi lever eller dør, er vi ni i samme båt.

Vi til

Jeg går til Kikui.

Hva skal du gjøre der?

Tilby mine tjenester. Muroto ville jo hyre meg.

- Hvor skal du? - Jeg følger etter ham.

- Tenk om han sviker oss. - Idiot!

Hvorfor skulle han da fortelle det? Han vil bare undersøke eiendommen.

- Det tror jeg også. - Jeg også.

- Stille, gutt! - Han ville ikke gjøre det!

Men måten han sa det på...

Han bare provoserer oss. Det er sånn han er.

Det stemmer.

Men man vet aldri hva han vil gjøre. Han er et monster!

- Hva vil du? - Si til Muroto at jeg er her.

Han er opptatt!

Så du kom.

Jeg har ventet på deg.

Men du er åpenbart opptatt. Jeg kommer tilbake.

Nei, det går bra. Kom inn.

Jeg stoler på ham. Tenk på alle gangene han har reddet livet vårt!

Det betyr ikke at han gjør det igjen! Han har ingen grunn til å bli.

Han tenker på seg selv. Om han gir oss til Kikui, så hyrer vi ham!

Nei! Han går kanskje kledd i filler, men han er en ekte samurai.

- Du så at han beseiret Kikuis menn! - Stille!

Han ba oss om penger. En samurai ville heller sulte.

Han er bare frittalende og litt egensindig.

Jeg nekter å tvile på ham. Han er et bra menneske.

Du er akkurat som tanten din. Du stoler på hvem som helst, men...

Hva er det?

Dere ropte sånn. Mor ba meg spørre hva som står på.

Ingenting!

- Men... - Ingenting, sa jeg!

Unnskyld meg...

Jeg har hørt på dere fra garderoben.

- Dette angår ikke deg! - Et øyeblikk.

Jeg stoler også på roninen. Vær så snill, hør etter.

Det høres kanskje rart ut, men da fruen klatret over muren-

- stilte han seg på alle fire for å være skammel for henne.

Hennes godhet berørte ham. Det viser at han er en bra mann.

Tull! Han kalte henne "litt treg".

Som noen sa, det er bare hans merkelige måte å uttrykke seg på.

Rosen hans høres ut som fornærmelser.

- Forstår du nå? - Nei, det gjør jeg ikke!

Nok prat. Vi følger etter ham! Han er farlig.

La oss ikke krangle. Om bare tvilerne blir med, påvirker det dømmekraften.

Vi tar to fra hver side.

Yasukawa og Kawahara, lzaka og Hirose.

Huset er nesten tomt, så vi kan ikke gi deg en ordentlig velkomst.

Men vi kan lære hverandre å kjenne.

Jeg er glad for at du kom.

Med deg på vår side vil vi kunne utrette noe.

Du dukket opp til riktig tid.

Jeg så oppslaget. Det ser ut til å være uro i klanen.

Mange soldater dro nettopp. Hvor skulle de?

Jeg skal ta deg med dit nå.

Bare så du vet det: Alt som sto i oppslaget var ren og skjær løgn.

Det er Kikui som er skurken.

- Men du er hans... - Lakei.

Like barn leker best. Jeg er også litt av en skurk!

Du forstår, Mutsuta er en listig fyr.

Vanskelig å få has på.

Men når han er ryddet av veien, kan vi lett overta klanen.

Kikui er slu, men han er ingen stor mann.

Han overtar etter Mutsuta...

- Så gjør du og jeg som vi vil. - Nettopp.

Jeg skal ta deg med til ham.

Men husk at han selv tror han er smart, så...

Stryk ham med hårene, så maler han.

Du er kjapp i oppfattelsen. Flink gutt.

Noen følger etter oss.

Ta til høyre her borte.

Ta dem levende!

- Tosk! Hva er dette?! - De andre trodde du ville svike oss.

Idiot! Nå må du bli tatt til fange.

Muroto kommer. Angrip meg!

Hva venter du på?!

Kom igjen!

Denne grønnskollingen kjempet bra.

En fin gave til Kikui. Han er motstandsbevegelsens leder.

lzaka, en slektning av Mutsuta.

En fin gave, men det er for tungt å bære dem til Kikui.

Før dem bort.

Opp med dem!

Vi burde ta med flere menn.

De andre vil prøve å redde de fire. Vi er forsvarsløse på ferden.

Da gjør vi det.

Tilkall forsterkninger fort.

Det er ikke trygt å ferdes alene. Ta to menn med deg.

Skal bli!

Tre er ikke nok. Jeg blir også med.

Jeg blir med dere.

Det er jeg. Lukk opp!

- Hva har skjedd? - De tre er allerede døde.

Der borte...

Jeg går i stedet. Hvor er det?

Ingen kjenner deg der. Jeg går, du tar kommandoen her.

Jeg er lei av at dere roter det til.

Hva gjør du?

Ser du ikke det? Jeg slipper dem fri.

Denne massakren skjedde på grunn av dere.

Bind meg!

Vi kommer for sent!

Ti menn blir igjen og rydder opp. Resten skynder seg tilbake.

Hva er dette? Jeg er skuffet av deg.

Det er en vanære, men de var for mange.

Jeg var nødt til å gi opp kampen.

Det er ikke min plikt å dø, som det er for de andre.

Dette er ikke bra.

Jeg kan ikke anbefale deg etter en sånn vanære.

Jeg beklager.

Men jeg husker grønnskollingens ansikt.

Jeg skal hente ham til deg.

Dere er alle så forbannet listige.

Dere ødela min nøye uttenkte plan.

Og dere vet fremdeles ikke hvor Kikuis hær tok veien.

Dere lever jammen et behagelig liv.

I denne takten vil dere finne Mutsuta-

- når jeg er en 70-årig kamelia!

Så vakkert!

Vannet kommer fra kameliahuset her borte.

Hvordan vet du det?

Jeg hørte Tereda si det til lori.

"Det sies at det er galt å stjele andres vann"-

- "men vannet som jeg drikker er fra skurken Kurofuyji."

Men...

loris navn står på papiret.

Jeg ser Teredas navn også.

Hva er den røde flekken?

- Det er undertegnet med blod. - Blod?

lori!

Hysj, Kurofyuji kan høre!

Men du må se dette. Ikke sant, mor?

Hva er det der?

Så onkel rev i stykker skrivet vårt og la det i ermet sitt.

Han gikk i samme kimono da Kikui tok ham til fange-

- som da jeg traff ham tidligere på dagen.

Det stemmer vel?

Det betyr...

Se hva jeg fant i bekken.

Deler av det istykkerrevne skrivet.

Ingen tvil om saken. Onkel er i huset ved siden av.

For å beskytte oss, siden vi var så tankeløse...

...valgte han et øyeblikk da vaktene ikke så, og kastet bitene i bekken.

Har dere ikke gjort nok dumheter?

Skal dere angripe? Det er akkurat det de venter på.

Forstår dere ikke? Kikuis menn er i huset ved siden av.

Se selv, om dere ikke tror meg.

- Har han skrevet den?! - Endelig?

Hva er dette?! Det er ingen tilståelse, det er en anklage.

Den slu reven! Hvor lenge skal han holde på sånn?

Hva gjør vi nå?

Det er mange av dem.

- Hva gjør vi? - De tror vi er flere, det er verre.

Der har vi det!

Jeg sier til dem at jeg vet hvor dere er.

De overvurderer størrelsen på gruppen vår.

Om jeg sier at en stor hær er samlet et sted-

- da sender Kikui mennene sine dit.

Da kommer huset til å være tomt, så dere kan ta dere inn der.

Hvor skal jeg si hæren er hen?

Enda en shintohelligdom er kjedelig. Hva med et tempel?

Jeg sier jeg sov i andre etasje I porten da jeg høre dere samlet dere.

Ingen dum plan, hva? Vet dere om et bra tempel?

Det må være såpass langt unna at dere rekker å redde Mutsuta.

Komyotemplet. Det ligger langt borte og er veldig isolert.

Bra. Da sier vi Komyotemplet.

Men hør her...

Etter at Kikuis menn har dratt, venter dere på mitt signal.

Når dere er inne, redder dere ham fort.

De vil fremdeles drepe ham som siste utvei.

Det fins ingen annen måte.

Vi må utnytte vår siste mulighet.

Er det oppfattet?

Vent til jeg gir signal om at det er trygt å prøve å redde ham.

- Hva er signalet? - Jeg setter fyr på huset.

Nei, i all verden! Det er for voldsomt.

Jeg har en idé.

Send noe nedover bekken.

Vi holder øye med bekken og kommer til å se signalet ditt.

Det var snartenkt av deg.

En så varsom løsning.

Mor, ettersom det er kameliahuset-

- ville ikke kameliaer vært fint?

Røde kameliaer som signal...

Det ville være så vakkert.

Selv ville jeg foretrekke hvite.

Fargen er uvesentlig! Signalet er kameliaer.

- Iblant faller de uti av seg selv. - Jeg kaster uti et helt drøss!

Lukk opp!

Jeg vil treffe Muroto!

Dette er ikke bra! Komyotemplets port har ingen andre etasje!

De kommer til å gjennomskue historien hans!

Hvordan visste du at jeg var her?

Jeg hørte at Kikuis menn var her.

Jeg antok at du også var det.

Hva vil du?

Jeg har tatt med en fin gave.

Jeg sov i andre etasje i porten til Komyotemplet...

- Hva skal vi gjøre? - Det er for sent.

Vi kom ikke på at det var feil med det samme.

Kanskje de heller ikke gjør det.

Jeg går og ser.

Vent her inne så lenge.

- 130 menn ved Komyotemplet? - Han påstår det.

Hvem er denne roninen som sov over porten?

- Blås i det nå! - Vi har ikke råd til flere feil.

Greit, jeg drar dit selv denne gangen.

Vi skal til Komyotemplet. Du skal bli med.

Jeg har faktisk ikke spist siden i går.

Jeg kan ikke kjempe på tom mage. Gi meg noe å spise.

Jeg kommer etter når jeg har spist.

De bet på. Mennene har dratt!

- Er du sikker? - Til og med Kikui på sin hest.

Han var likblek!

Takk for tålmodigheten.

Jeg klarer meg selv. Gå, så jeg får slappe av.

Hva gjør du?

Jeg liker kameliaer.

Ikke noe tull!

Vent nå litt! Porten til Komyotemplet... Det hele er løgn.

Er det noen der?

Det er en felle. Porten har ingen andre etasje!

Kall tilbake mennene!

Du har ferskt blod på sverdet. Du lurte meg i går, ditt avskum!

Du kan forhøre ham senere. Skynd deg!

Det er ute med dere.

Heller med deg!

Stakkars krek, dere har ingen anelse.

De angriper snart.

- Hvem? - Det forstår du vel?

Konspiratørene. De er i huset ved siden av, venter på mitt signal.

Uten mitt signal om å avbryte, er dere døde før hæren er tilbake.

Ta en titt, om dere ikke tror meg.

- Fremdeles ikke noe signal. - Hva tar sånn tid?

Det kan ha skjedd ham noe.

- Hva skal vi gjøre? - Vi kan ikke vente!

- Vi går til angrep! - Men...

- Vi kan ikke vente lenger. - Stopp!

Det går alltid galt når vi ikke gjør som han sier. Vi venter på signalet.

Det er akkurat som han sier! Vi må gjøre noe fort!

Det var det jeg sa! Nå haster det!

Men jeg har et forslag. Jeg avslører signalet for 50 ryo.

- Gamling, de holdt øye med bekken? - Det stemmer faktisk.

Dere må sende noe nedover bekken fort.

Han hadde mange røde kameliaer da han ble tatt til fange.

Hva er de et signal for?

- Gi meg 50 ryo. - Si det, ellers dreper vi deg!

Greit, 30 ryo.

Ja vel, jeg skal si det!

Røde kameliaer betyr angrep. Hvite betyr å avbryte.

Ikke noe signal betyr at jeg er i knipe, og da angriper de.

Husk — bare hvite!

Skynd dere!

Ikke spar på dem! Kast massevis!

Signalet!

Så vakkert!

Det var nære på.

Lettlurte tullinger! Fargen spilte ingen rolle!

130 mann angriper nå! Det er det samme hvor mye dere spreller!

Ikke drep dem!

Lukk opp! Det er Muroto!

Lukk opp porten!

Nå er det slutt.

- Han er sen. Hva heter han nå igjen? - Tsubaki.

Har du glemt navnet på mannen som reddet livet ditt?

- Det er jo fryktelig. - Ja visst.

Vil du være snill og be ham komme inn?

Si til ham at alle venter.

La oss sette en strek over dette ubehagelige emnet.

Forræderne har fått sin straff.

Men Kikui begikk harakiri først, så han straffet seg selv.

Det er beklagelig.

Liksom de to andre, hadde han blitt fratatt sitt familienavn-

- og husstanden hans ble forvist.

Men jeg kunne i det minste ha spart livet hans.

Jeg hadde håpet å få has på korrupsjonen på en mer diskré måte.

Jeg planla å samle bevis for de forræderiske planene deres-

- og tvinge dem til å gå av med pensjon.

Unnskyld.

Dere trenger ikke be om unnskyldning.

Det er min feil at jeg ikke kunne vinne deres tillit.

Det lange hestefjeset mitt gir meg ofte problemer.

En gang for lenge siden-

- så noen meg til hest og sa:

"Rytteren har lengre fjes enn hesten."

- Han er vekk. - Vekk?

- Kun denne kimonoen var i rommet. - Så han gikk i sine gamle klær?

Spre dere og let etter ham.

Skynd dere!

Takk og pris at han ikke kommer tilbake.

Hvorfor det?

Han er en stor mann.

Men usedvanlige menn som ham stiller meg i et dårlig lys.

Hør nå her.

Han ville ikke trives med å måtte bli værende her.

Han er ikke typen som ifører seg klanens drakt-

- og lydig tjener en slottsherre.

- Jeg ser ham ikke. - Vestover, så vakten.

Da må det være denne veien.

Der er han!

Dra hjem! Jeg kommer ikke tilbake.

- Insisterer du på å kjempe? - Ja.

Jeg har aldri blitt så fornærmet. Du gjorde meg til latter.

Ikke bli så sint. Jeg var nødt.

Jeg visste at du ikke måtte undervurderes...

Hold kjeft! Trekk sverdet!

Jeg vil ikke kjempe.

Trekker jeg sverdet, må en av oss dø. Det er ikke verdt det.

For meg er det.

Ellers kan jeg aldri få fred.

Da gjør vi det.

Men om du dreper meg, får du ikke drepe dem.

Hva som enn skjer, holder dere dere utenfor!

Imponerende!

Idiot! Du vet ikke hva du snakker om!

Vær forsiktige.

Jeg er i dårlig humør.

Han var akkurat som meg:

Et trukket sverd som ikke kunne bli værende i sliren.

Men det er som fruen sa:

Det beste sverdet blir værende i sliren.

Det er best deres blir værende i deres.

Slutt å følge etter meg, ellers dreper jeg dere.

Adjø.

SLUTT