Original subtitles

Da øver vi. Bobo, du er liksom en fra publikum som vil konkurrere.

Jeg heter Luanne og er fra St. Louis.

Kjæresten min vet det ikke, men trives jeg her, blir jeg.

Greit. Jeg sier første halvdel av en sangtekst, og du avslutter den.

Teksten er: "Jeg kjenner ikke ansiktet mitt når..."

Når det er kaldt i St. Louis og jeg har måttet gå tur med Phil.

Overraskende nok er det ikke riktig. Lew, gjør et forsøk.

Beklager, men det står i manuset og jeg er proff.

Jeg er her! Hva jobber dere med?

-Trenger dere meg? -Nei, du er ikke med i innslaget.

-Men jeg vil være med. -Greit!

Siden vi lot alle andre medvirke mer, har det skjedd noe rart.

Jeg medvirker mindre.

Vi trenger deg ikke før monologprøven klokka tre.

Vi har faktisk strøket halvparten, så halv fire-fire.

Perfekt! Jeg håpet du ville si det, for...

Jeg har så mye å gjøre, og så mange å...

-Ja, Beyoncé er i byen. -Beyoncé? Ja, Beyoncé er i byen!

-Jeg skal ringe Beyoncé nå. -Ja, vi ringer Beyoncé.

-En nær venn. -Ja, hun har nummeret hennes.

Så...

-Vil du virkelig at jeg skal ringe? -Nei. Man må ringe sju managere.

En labyrint av kjedelige personer.

Prøv en av dine mindre kjente venner.

Som jenta jeg nesten vokste opp hos. Hun ga meg blindtarmen sin.

-Hva het hun? -Husker du ikke, er hun ikke en venn.

Du har nok rett. Jenta fra spaet, da?

-Eller tannreguleringsjenta. -Du hånte tannreguleringen.

-Den var morsom. Deadly... -Ja, kjære?

Prøver du å si at jeg ikke har noen venner?

Jeg bruker mye tid på å prøve å svare på spørsmål-

-så Piggy ikke ser for dypt ned i ensomhetens avgrunn.

Jeg tar som regel opp snacks. Har du smakt de nye sjokoladekringlene?

Nei, og jeg gleder meg!

Ta med noen poser og møt meg i garderoben. Vi finner en venn.

Huzzah!

Der røyk bridgekvelden med Wellingtons.

Hei, Denise.

Jeg hører bare hvordan det går.

Du ville jo ha tid til å tenke. Jeg vet ikke hvor lang tid du vil ha.

Jeg har gått tom for tanker. Men her er en: ring meg!

Det er Kermit.

Jeg har ikke snakket med Denise siden hun ba om tid.

Tid er bra. Jeg respekterer det. Tid til å tenke.

Og jeg er sikker på at Denises tanker er midlertidige.

Det hørtes ikke bra ut.

Morn, Snoop Froggy Frog.

Pache. Og du sitter på skrivebordet mitt.

Stasjonen elsker min siste versjon av showet deres. Sånn blir det.

Vi skal ha med varemerker.

Vi lager en liten sketsj der noen snakker om god,-

-glutenfri yoghurtis lagd av levende kulturer fra Pinkberry.

-Skjønner du? -Ja. Hva er morsomt med det?

Ingenting. Dere kan ikke gjøre narr av det.

Forfatterne mine går ikke på kompromiss på den måten.

De som fant på en lek der du svarer på spørsmål med dyr i buksa?

-Jeg spør dem bare selv. -Det er best det kommer fra meg.

Bare så du vet det, du og jeg er likestilt.

Bare så du vet det, jeg leder showet, og ingen vet hva du gjør,-

-så kan vi enige om å være uenige?

Jeg har vært i stasjonssjefens jacuzzi, kompis. Fred.

Jeg har vært ved siden av den.

Litt for mange dårlige romanser som involverer kar med varmt vann.

Hvor får jeg en venn før klokka tre?

Dagene mine er for frie, Deadly.

Jeg regisserer en omarbeiding av Clueless på et teater i Reseda.

Vi bytter kjønn på alle roller. Det ble en katastrofe i Knocked up.

Men denne er ganske bra. Publikum svikter, så hvis du vil...

Som sagt, jeg må finne en venn.

Jøss, det er det fineste kopirommet jeg noensinne har sett.

Janice, perfekt. Du har visst mange venner.

-Hvordan fikk du dem? -Det er folk på lysseremoniene...

...og venner som hjelper med en stråmann,-

-og stråmannen og luftakrobatikkjenter.

Luftakrobatikkjenter? Hvem er de?

Vi gjør kunster i silkebånd til surringen i hodet forsvinner.

Det høres supert ut! Ta meg med på luftakrobatikk!

-Jeg går på tirsdager. -Kjære, det er tirsdag.

-Uff, da er vi sent ute. Kom. -Ok.

-Da har vi fri i ettermiddag. -Kom, Deadly. Vi er sent ute!

-Stryk det. -Nei!

Jeg sitter på dette rommet og skriver dagen lang.

Jeg spiser ikke hamburgere fra en øytema-restaurant igjen.

-Du kan ta bort ananasen. -Men ikke saften.

-Du er ei rotte. Du spiser søppel! -Ikke med ananas på!

-Nettopp, ananassaften smaker... -Hei. Hvem vil spise lunsj?

-Vi går aldri ut. De henter hit mat. -Hva har dere...?

Kalkunhamburgere med ananas? Så ekkelt.

Man får ikke bort saften. Hjertet mitt brister.

-Dere er showets sjel. -Grisen er viktig, men vi bidrar.

Ja, la meg spandere en fin lunsj.

I motsetning til Kermit, setter jeg pris på dere.

-Hei, Giusepe! -Hei, Pache! Come stai?

-Giovanni Ravissi. -Dette er Giusepe.

Han er min skredder/barberer/ karamellsommelier.

-Buon giorno. -Hyggelig.

Hva gjør vi her, Pancho? Vi skulle spise lunsj.

Dere trenger spektakulære klær som det dere skriver.

Dere ser ut som en reklame for antidepressiva.

-Giusepe! -Jeg elsker den!

Er ikke stedet fantastisk? Det er Rupaul.

-Han er flott uten kjole. -Og bukse.

Du, Rupaul. Er det ikke litt sent til julenisseunderbukse?

Unnskyld, Anna Wintour. De slutter ikke å være underbukser i januar.

-Seriøst? -Giusepe, hjelper du guttene mine?

Vet du hva, Pache, vi bør ikke være borte fra kontoret så lenge.

Vi må tilbake. Vi har mye å gjøre. Herregud.

-Så mykt! Kjenn! -Kjempefint.

Det er som... Hva gjør du?

-Ja. Flott. -Se på meg.

-Jeg er Al Capone. -Hei!

Chicago!

-Jeg vet ikke så mye om han. -Jeg vet ikke. Det ser dyrt ut.

Jeg spanderer.

Jeg tar hånd om dere, dere tar hånd om showet. Sånn funker det.

Ok.

-Kermit lurer på hvor vi er. -Si at vi var i en tunnel.

En kasjmirtunnel.

-Armen min er i en tunnel. -Greit. Skriv det ned.

Pek på en jeg har noe felles med.

Å, sommerfugl!

Ikke se engang. Det er aldri en sommerfugl.

-Hei. Jeg heter Gwynne. -Hei, Gwynne.

Jeg tar to håndklær og en vann, takk.

-Du kan dele den med de andre. -Nei, jeg skal ta timen.

Så bra! Jeg håpet å treffe en som deg.

En nylig dumpet tannpleier?

Nylig dumpet? Jeg ble nylig dumpet!

-Vi har så mye felles! -Hyggelig. Jeg ser showet ditt.

Klart det. Men ikke føl at vi ikke kan være venner-

-fordi jeg er vert og du er tannpleier.

-Nei. Jeg tenkte ikke... -Hysj, bestevenn.

Du duger. Si til dusten som dumpet deg at miss Piggy sa det.

Ok, Piggy, nå går vi til silkebåndene.

Vi skal gå til silkebåndene nå.

Carl? Vet du hvor det ble av forfatterne?

Jeg har ringt alle kasinoer og veddeløpsbaner.

-Ingenting. -Nei. Men trenger du sketsjer...

-Hva? -La meg se. Hva med denne?

Jeg spiller hypnotisør. "Lukk øynene. Du blir veldig trøtt!"

Jeg vet det! Vi kan få en designer til å bedømme personalets motevalg.

Noen kler seg fælt. Sweetums jobber visst på en bilvask.

John Mayer la igjen dette skjerfet i garderoben.

Nei. Jeg prøver bare å finne forfatterne.

Forfatterne? Pache tok dem med ut på lunsj.

Jeg ba han om å la dem være i fred.

Vi kan dra til Four Seasons på Maui.

-Er det en sketsj? -Kastet vi ikke bare ut gode ideer?

Sånn. Ut med haka som en stolt skilpadde.

Du glemmer skilpadden, Piggy.

-Husk skilpadden. -Så 15.-30. mai, bestevenn.

Du blir med til Ibiza som min gjest.

Har du flydd på første klasse? Unnskyld, det var frekt.

Selvsagt ikke. Da må du skrape tannkjøtt i årevis.

-Ikke tenk på det. Jeg betaler. -Jeg kommer ned!

Slå dere sammen med en partner.

Jeg kommer ned!

Det gikk bra.

Ok, bestevenn, vi er tydeligvis partnere.

-Hvordan føles det denne gangen? -Vil du gjøre det?

Hvem vil være partneren/bestevenninnen min?

Showet ditt ringer!

Unnskyld? Trenger dere Miss Piggy fordi hun er uunnværlig?

Men hun har fri nå. Hva heter du?

Jeremy hva?

Å ja, Jeremy Rosenstein, du har fått en mektig fiende!

-Unnskyld? -Kom. Nå er det nok.

Hei, gutter.

-Det var langt fra parkeringen. -Hvor var dere? Hva har dere på?

Jeg vet at du er sint, men vi hadde en produktiv lunsj.

I tillegg til dressene fra Pancho,-

-som er greiere enn du sa, kom vi på en god sketsjidé.

Den handler om god glutenfri yoghurtis fra Pinkberry!

Så Pache kjøpte dresser til dere mot å få med sketsjen sin?

Det er veldig fornærmende. Det var vår idé.

Var det ikke?

Dere droppet jobben for å omgås med verdens verste fyr.

Jeg føler meg like dum som en som avslår yoghurtis fra Pinkberry.

At vi ble hjernevasket betyr ikke at den ikke er god.

Hvorfor må du si så rare ting?

Hør her, Kermit. Det er litt din feil også.

Pache fikk oss til å føle oss verdsatte.

-Jeg synes dere er topp. -Får vi beholde dressene?

Showet har en policy mot bestikkelser.

Og mot utpressing, mordbrann og svindel.

-Ok. Vi gir dem tilbake. -Unnskyld meg, sir.

Rizzo, har du blitt høyere, smartere eller rikere?

Jeg er ikke... Jeg tror jeg...

Veltalende også! Det er noe uvanlig med deg i dag.

Jøss! La drømmedama mi nettopp an på meg?

Er jeg en centimeter lenger? Funker pilatesen?

Det er dressen. Dressene han tvinger oss til å gi tilbake.

Det er synd med dressene.

Guttene er virkelig flotte i dem.

Fint med en dag uten at Yolanda melder Rizzo til personalsjefen.

Jeg vet ikke. Etter den uka jeg har hatt,-

-hadde det vært fint om noen lyktes med romantikken.

-Ta av deg skoene. -Du må ta av buksa først.

Nei, skoene først.

Ikke ta av dressene ennå. Og ha alltid på bukse her.

-Ok, herr Naken. -Slutt å holde fast.

En god ekornvenn stakk innom for å lage et innslag vi kaller:

"Søppelsekk-utfordring med Rupaul."

En varm applaus for Rupaul!

Hva er det? Det skulle være Pinkberry-sketsjen.

Guttene fikk en ny idé basert på en du presenterte dem for.

Så takk. Vi er et godt team.

Vi ga to designere seks søppelsekker og 30 minutter og sa: "Jobb nå!"

Først ute er en het ny designer fra Sverige.

Ok, Kokken, imponer meg.

Jøss!

Den kreasjonen er syk.

Bra, altså. Du ble visstnok inspirert av Kanyes skinnjoggebukse.

Her er vår andre designer som skal prøve å slå det. Bobo!

Jøss.

-Takk, Ru. -Ja.

Bare ikke soldatkompisene ser på.

Ok, imponer meg.

-Hva synes du? Fint? -Flott.

Kjempefine dresser, Bobo, men du har visst ikke brukt sekkene.

Hva? Nei. Dressene lå i sekkene.

Det var sånn jeg fikk dem.

Greit. Du vinner!

Ikke ett ord om Pinkberry. Vi hadde en avtale!

-De må betale for dressene. -Da vi brukte dem i showet...

...går de under kostymebudsjettet.

En sjekk. De skylder deg ikke noe.

Jeg vil ikke ha pengene dine.

Ingen får kjøpe lojaliteten vår igjen.

Ja, vi gjør hva som helst for Kermit.

Si,spesielt nå som han har kjøpt dressene til oss.

En applaus for Rupaul, alle sammen!

Vi er straks tilbake.

-Det var morsomt. -Vi går på Red Door.

Piggy, hva er i veien?

Du har ikke sett så trist ut siden restylanen paralyserte trynet ditt.

Deadly, er det så vanskelig å like meg?

Ja, Piggy, du er ikke enkel.

Men en venn som er verdt å ha ville ikke ønske det.

De vil at du skal være deg selv.

Å, Deadly.

Kanskje du allerede har en venn.

En som alltid er der fordi han godtar deg akkurat som du er.

En som står foran deg.

Sweetums? Det går ikke. Han bor helt ute i Garden Grove.

Jeg er bare helt alene.

-Piggy... -Og vi er tilbake...

-...om tre, to... -Og vi er tilbake med litt musikk.

Her for å synge med meg, den nydelige Ingrid Michaelson!

Takk. Takk, Piggy.

Piggy! Se på gjesten!

Skilpadde!

Da jeg sang om en som godtar meg som jeg er, innså jeg noe.

Tenk at Deadly aldri har forstått at han har vært min venn hele tiden.

Merket han ikke at han alltid har stilt opp for meg?

Jeg mener, er han full?

Ikke snakk til meg. Hovedrolleinnehaveren har sluttet.

Men showet må fortsette.

-Fem sekunder til teppet går opp. -Greit.

Vi skal ikke la de tre i salen skjelve av forventning lenger.

Opp med teppet!

Skilpadde.

Dere tenker nok: "Er dette en reklame for kvisekrem, eller?"

Men jeg lever faktisk et helt normalt tenåringsjente-liv.

Jeg står opp, pusser tenner. Jeg velger skoleklær.

Det var snilt av deg å ta med alle sammen. Du er en god venn.

Kan dere være stille? Dionne skal unngå en bilulykke, så hør etter.

-Ja, beklager. -Uansett, jeg var så skuffet...

Mange folk bruker dress.

Jeg gjør en rekke imitasjoner som jeg kaller "folk i dress".

Jeg er forretningsmannfaren som alltid er på kontoret.

Kjøp! Selg! Jeg har en ny familie!

Jeg er revisor. Kjærestens vannseng er ikke fradragsberettiget.

Noen ganger vil jeg gå i kjole, men jeg har et varemerke nå.

Jeg er Diane Keaton! Jeg er Michael Keaton som Mr. Mom.

"Ikke gi meg sparken. Jeg støvsuger ikke."

Jeg er Barack Obama. Jeg får det jeg vil til middag...

Tekst: Tone Hansen