Original subtitles

Det er The Muppet Show med vår spesielle gjest, Miss Ruth Buzzi.

Jeg fant endelig en sikker måte å gå ned i vekt på.

Jeg kjøpte en vekt som lyver.

Miss Ruth Buzzi.

Hei alle sammen, velkommen til showet.

Jeg føler meg bra i kveld av to grunner.

Én, Scooters onkel har forlenget leieavtalen for teateret

som gir oss et sted å være.

Og to, vår spesielle gjest er Miss Ruth Buzzi,

noe som får alle til å føle seg bra.

Men nå, la oss få showet i gang med litt musikalsk kaos.

Sett i gang, gutter.

For sakte!

Raskere!

Greit!

Raskere!

Hva skjer?

Hva foregår?

Hva foregår?

Vent litt.

-For raskt. -Fint. Bra jobbet.

-Be ham slappe av, mann. -Ja, det skal jeg.

Ta det med ro, Dyr.

-Hei, Kermit. -Scooter.

-Scooter, hva er dette? -Det er en kasse.

Jeg ser det er en kasse, men hvem er ansvarlig for den?

-Det er meg. -Scooter!

Hva får deg til å tro at du kan ta med en kasse bak scenen?

-Onkelen min eier teateret. -Og en sånn fin kasse.

Kan jeg spørre deg hva som er i den?

-Klart, sett i gang. -Hva er i den?

Vel, det er en mekanisk trekkopp TV-show vert.

-En mekanisk trekkopp TV-show vert? -Riktig.

Scooter, det er den dummeste, villeste,

mest idiotiske ideen du noensinne har...

Kjære vene.

Scooter, du er gal!

Vær forsiktig, frosk. Onkelen hans eier teateret.

Vent litt.

Jeg skulle ønske de hadde rock på 40-tallet.

-Hvorfor? -Da ville vi vært døde nå.

Skjønner du ikke? Du må være sterk. Du må stå på egne ben.

-Men det er problemet. -Hva da?

Jeg har tre ben.

Min kjære, du er så nydelig. Har jeg sett deg på kino?

Vel, jeg tror ikke det. Jeg går svært sjeldent.

Føler du deg ikke dum med tre ben?

Klart, men det andre kom ikke tilbake fra renseriet.

Vet du, jeg har en høne å plukke med deg.

For sent, jeg har spist den allerede.

Har du virkelig tre ben?

Klart. Ett, to, tre.

Tre ben og én brukket rygg.

Vel, jeg tror jeg skal gå og strekke på bena.

Jeg skal gjøre det for deg.

Snart på tide for denne kjekke frosken å gjøre en ny introduksjon.

Jeg skal sjekke meg selv i speilet.

Scooter, hvor fikk du tak i denne latterlige trekkopp TV-show verten?

-Jeg var en gave fra onkelen hans. -Velkommen til showet.

Med et par unntak, er karakterene på dette programmet

merkelige og bisarre og kan ikke stoles på.

Ett av disse unntakene, annet enn meg selv, så klart,

er den fantastiske syngende duoen Wayne og Wanda.

De har virkelig øvd på denne, så de vil garantert få det til.

Her er de, Wayne og Wanda, med "Ro, ro, ro".

Her er siste nytt fra Muppetene.

Atlanterhavet har nettopp blitt kidnappet.

Havets forsvinning ble først rapportert

av fyrvokter Murray Patterson.

Han ble vekket i går kveld da 500 fisk banket på døren hans og ba om vann.

Myndighetene mistenker at havet blir holdt fanget

i en leilighet et sted i Newark.

Et løsepengekrav har visstnok blitt mottatt.

Kidnapperne krever to julaftener hvert år,

og en klem fra mamma hver kveld.

Mine damer og herrer, damen dere elsket på Laugh-In og hundre andre show,

komiker, skuespillerinne, sanger, danser og full av liv på fester,

vår gjestestjerne, Miss Ruth Buzzi.

Det er min type kvinne.

Du vet kanskje ikke dette, men jeg er en svært sentimental hund.

Jeg gråter ofte.

Løk, for eksempel, får meg alltid til å gråte.

Vel, Ruth, jeg tenkte vi bare skulle sitte her og drøvtygge en stund.

Kermit, jeg drøvtygger aldri.

-Ja, vel... -Nei, drøvtygging er ikke bra for deg.

Drøvtygging er fælt. Faktisk, hver gang jeg ser drøvtygging, "Blæh!"

-Ja, vel, jeg... -Du ser på en kropp, Kermit,

som ikke noensinne har drøvtygget.

-Vel, ja... -Helt slank.

El leano, Kermit, min froskete venn.

Ja. Ja, jeg kan se alt det...

Kermit, jeg hadde en gang en venn som drøvtygget så mye

at hun så ut som en hest,

og hun bestemte seg for å leie seg selv ut for å trekke vogner.

-Skjønner du, Kermit? Trekke vogner? -Ja.

En liten spøk.

Jeg mister helt kontrollen her.

Ruth, det jeg mente da jeg sa alt det der,

det jeg mente var, la oss snakke litt.

Jeg elsker å snakke, Kermit. Hva skal vi snakke om?

Vi vet alle at du hater drøvtygging, men hva elsker du?

Vel, jeg elsker å spise.

-Men du sa nettopp... -Jeg spiser sunn mat,

organisk mat, meieriprodukter...

Meieriprodukter. Nei takk.

Meieriprodukter drepte onkelen min.

-Det er forferdelig. -Ja, han ble truffet av en meieribil.

-Det er grusomt. -Hans siste ord var:

"Ta osten av brystet mitt."

Det er forferdelig, Kermit.

Vel, ikke skyld på meg. Jeg skrev det ikke.

-Det er en spøk. -Ja, bare en spøk.

Og der har du lattersporet.

Når vi snakker om latter, Ruth, du får meg virkelig til å kile.

-Det er sånn jeg får alle til å le. -Hvordan da?

Jeg kiler dem.

-Fantastisk. -Glimrende.

At du skulle bry deg om meg.

Damer og herrer, her er det dere har ventet på.

Mannen med pelsen og spøkene, vår egen Fozzie Bjørn.

Tusen takk.

Elsker dere alle.

Det vil bli en flott kveld i kveld.

Ja, ett eller annet sted, men ikke her.

Dere kan virkelig glede dere.

Mener du at du er ferdig?

Hei, kom igjen, karer.

Hei, mange av disse folkene vil se meg.

-Vel, det vil vi også. -Vil dere se meg opptre?

Nei, pensjonere deg.

Hør her, om dere ikke liker meg, hvorfor komme hit?

Fordi du er én av de beste komikerne i bransjen.

-I verden. -I bransjeverdenen.

Hvem opptrer på dette showet? Dere eller jeg?

Vel, vi får all latteren.

Dette er min opptreden.

Og du er den største streitingen i bransjen.

-Du har aldri vært morsommere. -Aldri.

Virkelig?

Takk, dere er et fantastisk publikum. Kyss.

-Hva gjorde vi nettopp? -Opptredenen hans.

Vel, vi har aldri vært morsommere.

Greit. Nå, gi oss informasjonen ellers kan vi få deg til å snakke.

Ja, sir. Jeg er WAC-løytnant Jane B. Smithers.

Første bataljon, femte armé. Basert på den andre siden av elven.

Vi har over 15 000 soldater,

tungt bevæpnet med 40 tanker og tre kampfly.

Bra, tusen takk.

Det var informasjonen vi trengte. Takk.

Vær så god. Nå, hør.

Vi har nok mat og ammunisjon for tre uker.

Kommandanten heter Frank Irving.

Han er våpenekspert og tidligere kontoansvarlig

hos et reklamebyrå i Philadelphia.

Greit. Det bør være nok. Takk.

Han er 43 år gammel og har to barn,

og han kjører en 1963 Dodge stasjonsvogn.

Og piloten som flyr fly nummer én er Mike Kelly.

Å, ja. Han gikk på West Point, og bruker tupé.

Det er nok! Nok, sier jeg.

Han fikk tre B-er og en A i avgangsåret.

Og han datet generalens datter, Maggie.

-Jeg bryr meg ikke. -Hun hadde føflekk på venstre skulder.

Jeg advarer deg. Vi kan få deg til å slutte å snakke.

Hør her, den andre piloten er en dekoderekspert,

og flott gin rummy-spiller. Jeg mener, virkelig fantastisk.

Vær så snill, ikke snakk mer. Stopp. Ikke snakk.

Vær så snill, ikke snakk. Stopp, vær så snill.

Lyset i mitt liv, frosken i mine armer.

Endelig er vi alene.

Endelig er du alene, Piggy.

Jeg skal på scenen foran tusen mennesker.

Men...

Elendige dag for en gris i sin beste alder å bli avvist slik.

Hvordan jeg lengter etter å høre min elskede hviske søt lidenskap.

Hallå, søta. Hvor har du vært hele livet mitt?

Kermit?

Hei, hør her, du. Hei, du.

Hva om du og jeg skaper litt dampende hete, kosekanin?

Kosekanin? Men...

Ja, hør her. La meg ta deg bort fra alt dette.

Et velsignet ekteskap. En frosk og en gris.

Vi kunne få hoppende babyfriser.

-Babyfriser? -Klart, la meg hviske...

La meg hviske søte småord i øret ditt.

Søte småord.

Hvordan våger du si det til en gris!

Piggy. Piggy, la meg forklare.

Forklar dette.

-Hør her, jeg tror du bulket ham. -Jeg har ikke...

Å, vel. Frosken tok av for fallet.

Jeg hører sønnen din, hotellet, har blitt interessert i religion.

Interessert er ikke ordet.

Han tenker seriøst på å bli et kloster.

Kermit har bedt meg introdusere den siste opptredenen denne uken.

Så det er med stor glede...

Unnskyld meg. Ikke bry deg om meg, Miss Buzzi.

Jeg står bare her, sjekker innholdet av dette programmet,

for å sørge for at det er moralsk upåklagelig.

OK.

Det er med stor glede jeg presenterer Gogolala Jubilee Jugband.

Det høres ikke kulturelt oppløftende ut.

Send den krukken over hit.

Det er igjen på tide å heve det intellektuelle nivået på programmet.

-Og det er virkelig på tide. -Bare slapp av der, Sam.

I kveld vil vårt anerkjente ekspertpanel

inkludere vår spesielle gjest, Miss Gloria Goodbody.

-Takk. -Du er svært velkommen.

Og i kveld diskuterer vi det omstridte temaet: "Er menneskekroppen avleggs?"

Jeg antar diskusjonsspørsmålet har noe å gjøre med viktigheten,

eller mangelen på, fysiologisk tapperhet,

i denne alderen med økende teknologi

og stadig eskalerende kybernetisk ingeniørkunst.

Det var fantastisk.

Jeg skjønte det ikke.

Nå, faktisk, alle sammen,

jeg sa at jeg tror vi skal snakke om fysisk form.

-Fysisk form. -Ja, fysisk form.

-Vel, jeg er i form. -La oss bli fysiske.

-Jeg er gal etter fysisk form. -Virkelig?

Jeg prøvd alle treningsprogram som finnes.

-Akkurat nå driver jeg med yoga. -Yoga?

-Ja, yoga. -Er ikke det den rare sure melken?

Nei, det er yoghurt. Dette er yoga.

Hva gjør du?

Gjør ikke det vondt?

Vel, det var tiden vi hadde.

Hva skjer?

Er du i orden, Miss Goodbody?

Hvor skal du? Vi skal ha en diskusjon her.

Det er ingenting.

Se på dette. Dette er fysisk form. Vingeslag.

Én, to, tre, fire.

-Vil du klargjøre? -Vil jeg?

Panelet ser ut til å være for opptatt til å fortsette diskusjonen.

Men følg med neste uke når emnet er mengdekontroll og opprørsundertrykkelse.

-Bravo! -Fantastisk.

Det var alt for i kveld. Takk for at dere så på,

og spesiell takk til vår fantastiske gjest, Miss Buth Ruzzi.

Buth Ruzzi.

Jeg visste at denne onde innretningen ville bryte sammen.

En maskin kunne aldri erstatte en ekte frosk.

-Du er en god person, Ruth. -Takk.

Og jeg håper vi har kilt deg like my som du har kilt oss på showet.

-Det har dere, Kermit. -Ikke sant, karer?

-Kile. -Ikke!

Følg med neste uke på The Muppet Show.

-Vel, likte du showet? -Nei, det gjorde jeg ikke.