Original subtitles

To husstander, begge deler i verdighet,

i rettferdig Verona der vi legger scenen vår,

fra eldgamle nag bryte til nytt mytteri,

hvor sivilt blod gjør sivile hender urene.

Fra og med de dødelige lendene av disse to fiendene ...

et par stjernekryssede elskere ta livet sitt,

hvis feilgrep piteous velter

gjøre med deres død ... begrave foreldrenes strid.

Men krangelen er mellom våre mestere og oss deres menn.

Ah, det er alt sammen.

Her kommer huset av Montagues.

Ah, god morgen.

God morgen til deg, sir.

Krangle, Jeg vil støtte deg.

Ikke sant.

Mislyktes meg ikke.

Biter du tommelen mot oss, sir?

Jeg biter min tommel, sir.

Biter du tommelen mot oss, sir?

Nei herre.

Jeg biter ikke på meg tommel mot deg, sir

men jeg biter min tommel, sir.

Krangler du, sir?

Krangel, sir? Nei, nei, nei, sir.

Hvis du gjør det, sir, Jeg er for deg.

Jeg tjener som god en mann som deg.

Ikke bedre?

Ja, bedre, sir.

Du lyver.

Tegne!

Tegn hvis du er menn!

Gregory, husk ditt skurrende slag!

Drep kapulettene!

Del, tullinger! Sett opp sverdene dine!

Du vet ikke hva du gjør!

Prinsen har uttrykkelig forby

denne bandiseringen i Verona gater!

Her kommer kapulettene!

Tybalt, Capulets frender!

Hva, er du trukket blant disse hjerteløse hindene?

Vend deg, Benvolio. Se på din død.

Det gjør jeg, men beholder freden.

Ta opp sverdet ditt

eller klarer det å skille disse mennene fra meg.

Hva, tegnet og snakke om fred?

Jeg hater ordet,

som jeg hater helvete, alle Montagues og deg.

Ha på deg, feige!

Capulet!

Montague!

Capulet!

Nå hadde du hjem, fragment.

Din skurk!

Capulet!

Gi meg mitt lange sverd! Ho!

Capulet!

Ned til torget!

Capulet!

Følg meg! Følg meg!

Drep den skurken Montague!

Min edle onkel! Min edle onkel!

Hva?

Mitt sverd! Mitt sverd!

Du skal ikke røre en fot for å søke fiende!

Hold meg ikke! Slipp meg!

Montague!

Montague!

Drep skurken!

Jeg slår deg, feige.

Prinsen!

Prinsen kommer! Sett ned våpnene dine!

Prinsen!

Prinsen!

Her kommer prinsen!

Legg ned våpnene dine! Prinsen!

Opprørske fag, fiender til fred,

kaste din mistempered våpen til bakken ...

Nede med våpnene dine.

Og hør setningen av din flyttet Prince.

Tre sivile bråk avlet av et luftig ord,

av deg, gamle Capulet ...

Nei nei.

Og Montague ...

Har forstyrret tre ganger stille i gatene våre.

Hvis noen gang du forstyrrer gatene våre igjen,

livene dine skal betale tapt for freden.

For denne gang resten blir borte!

Du, Capulet, skal gå sammen med meg.

Og, Montague, kom deg i ettermiddag.

Nok en gang på dødssmerter, alle menn går av.

Hvor er Romeo? Så du ham i dag?

Helt glad jeg er han var ikke på dette møtet.

Fru, en time før den tilbedte solen

kikket frem østens gylne vindu,

et urolig sinn kjørte meg å gå utenlands:

hvor, under lunden av sycamore

så tidlig å gå så jeg sønnen din.

Mot ham laget jeg; men han var vare på meg,

og stjal inn trekket til treverket.

Mange en morgen har han der ble sett.

Se hvor han kommer.

Så vær så snill, skritt til side.

Jeg kjenner klagen hans, eller bli mye nektet.

Jeg vil du gjøre så glad av ditt opphold,

å høre ekte spenning.

Kom, fru. La oss vekk.

God morgen, kusine.

Er dagen så ung?

Men nye slo ni.

Å meg!

Triste timer virker lange.

Var det faren min som gikk derav så fort?

Hmm?

Det var.

Hvilken tristhet forlenger Romeos timer?

Ikke å ha det, som å ha gjør dem korte.

Hmm. Hmm!

Men, Romeo ...

Farvel, Coz.

Gud er meg, hvilken strøk var her?

Likevel, fortell meg ikke,

for jeg har hørt alt.

Her har mye å gjøre med hat, men mer med kjærlighet.

Myk, jeg vil være med.

Men Montague er bundet så vel som l,

i straff,

og det er ikke vanskelig, tror jeg,

for menn så gamle som vi for å beholde freden.

Åh...

Av hederlig regning er dere begge,

og synd det er deg levde i odds så lenge:

men nå, min herre,

hva sier du til drakten min?

Men å si ellers hva Jeg har sagt før,

barnet mitt er ennå en fremmed i verden.

Hun har ikke sett forandringen på fjorten år.

La to somre til visne i sin stolthet,

Det kan hende vi tror henne moden for å være en brud.

Yngre enn hun er lykkelige mødre laget.

Og for tidlig marred er de så tidlig laget.

Jorden har slukt alle håp, men hun,

hun er den håpefulle damen av min jord.

Men be henne, blide Paris, få hjertet,

min vilje til hennes samtykke er bare en del.

Åh Peter!

Denne kvelden holder jeg en gammel vant fest

som jeg har invitert mange en gjest.

Sånn som jeg elsker, du blant butikken,

en til, hjertelig velkommen, gjør nummeret mitt mer.

Sykepleier, hvor er datteren min?

Kall henne frem til meg.

Nå av jomfruen min 12 år gammel,

Jeg ba henne komme.

Hvor er jenta? Juliet! Juliet!

Hvor er jenta? Juliet!

Hvor er jenta? Juliet!

Hvordan nå, hvem ringer?

Moren din! Damen din mor!

Juliet, det er moren din, din damemor.

Skynd deg, jente. Gjør hastverk.

Hvor var du?

Fru, jeg er her. Hva er din vilje?

Dette er saken.

Skynd deg, jenter. Kom igjen kom igjen.

Sykepleier, um ...

gi permisjon en stund, vi må snakke i det skjulte.

Sykepleier, kom tilbake igjen. Jeg har husket meg.

Du hører rådene våre.

Du kjenner datteren min i en pen alder.

Jeg kan fortelle hennes alder til en time.

Hun er ikke fjorten.

Jeg legger meg fjorten av tennene mine.

Og ennå til tenåringen min, det snakkes,

Jeg har bare fire, hun er ikke fjorten.

Hvor lang er den til Lammastide?

Fjorten dager og rare dager.

Lik eller rart, av alt dagene i året,

kom Lammas Eve om natten skal hun være fjorten.

Susan og hun--

Gud hviler alle kristne sjeler var i en alder.

Susan er med Gud. Hun var for god for meg.

Men som sagt, på Lammas Eve

om natten skal hun være fjorten.

Det skal hun, gifte seg! Jeg husker det godt.

Min herre og deg var da på Mantua!

Nei, jeg har en hjerne.

For da kunne hun, hun kunne stå høyt ensom.

Nei, ved veien hun kunne ha løp og vattlet rundt,

til og med dagen før hun brakk brynet;

og så mannen min-- Gud hviler sjelen sin, 'a var en lystig mann--

tok opp barnet.

"Ja," sier han, faller du på ansiktet ditt?

"Du vil falle bakover når du har mer vidd;

vil du ikke, Jule? "

Sykepleier!

Og etter ferien,

den ganske elendige igjen gråt og sa: "Ja."

Nok av dette, Jeg ber deg om fred.

Ja frue.

Nå, Juliet.

Gud markerer deg til hans nåde

Du var den peneste baben det pleide jeg.

Og jeg lever kanskje å se du giftet deg en gang,

Jeg har mitt ønske.

Gifte seg, at "gifte" er selve temaet Jeg kom for å snakke om.

Fortell meg, datteren Juliet,

hvordan står din disposisjon å være gift?

Det er en ære som jeg ikke drømmer om.

En ære, var jeg ikke din eneste sykepleier,

Jeg vil si at du hadde sugd visdom fra spenen min.

Tenk, tenk av ekteskapet nå.

Yngre enn deg, her i Verona, damer av aktelse,

er laget allerede mødre.

Etter min telling Jeg var moren din

mye på disse årene at du nå er en hushjelp.

Å ja, jeg husker det.

Så i korte trekk ...

det tapre Paris søker deg etter hans kjærlighet.

En mann, ung dame! Dame, slik som hele verden--

Hvorfor han er en voksmann.

Veronas sommer har ikke en slik blomst.

Nei, det er han en blomst i tro.

Shh.

Hva sier du? Kan du elske mannen?

Madam! Madam!

Gjestene har kommet, kveldsmat serveres,

du ringte, min unge dame ba om!

Vi følger.

Snakk kort kan du like av Paris 'kjærlighet?

Jeg vil se ut, hvis du ser smak flytte.

Men ikke mer dyp vil jeg starte mitt øye,

enn ditt samtykke gir styrke for å få den til å fly.

Juliet, fylket blir værende.

Fru, jeg kommer.

Gå, jente, søk lykkelige netter for glade dager.

Gi meg en sak å sette visumet mitt inn;

et visir for et visir.

Hvilken omsorg jeg hva nysgjerrig øye siterer deformiteter.

Her er billbrynene skal rødme for meg.

Ahh!

Hva skal denne talen bli snakket for vår unnskyldning?

Eller skal vi fortsette uten unnskyldning?

Datoen er ute av slik proliksitet.

La dem måle oss etter hva de vil.

Vi måler dem et tiltak og være borte.

Kom, banke og gå inn, og ikke før,

men hver mann slå ham til beina.

Og vi mener godt inn går til denne masken,

men det er ingen vidd å gå.

Hvorfor, kan man spørre?

Jeg drømte en drøm i kveld.

Ho, og det gjorde jeg også.

Hva var ditt?

At drømmere ofte lyver.

I sengen sov mens de drøm ting sant.

Å, da ser jeg dronning Mab har vært med deg.

Dronning Mab?

Hun er ... Hun er feenes jordmor.

Og hun kommer i tilstand

ikke større enn en agatstein

på pekefingeren av en ordfører,

trukket med et lag av små atomier

athwart herrer mens de sover.

Vogn eikene hennes er laget av lange spinner bena;

og dekselet, av vingene til gresshopper;

sporene av den minste edderkoppnettet;

og kragene, mm, av moonshines vannholdige bjelker;

pisken hennes, knekk!

Er en cricket bein; vippene til film;

og i denne tilstanden

hun galopperer natt for natt gjennom elskernes hjerner,

og så drømmer de om kjærlighet,

damer 'lepper, som rett på kyss drømmer,

som ofte den sinte Mab med blemmer plager,

fordi pustene deres med, er,

søtpålegg er besmet.

Snd en gang kommer hun med en tiendegris hale,

kiling pastorens nese mens han sover,

og drømmer han av en annen fordel.

Amen.

Noen ganger kjører hun en soldats hals,

og drømmer så han

å kutte fremmede halser, av brudd,

ambuscadoes, spanske kniver, trommer i øret hans,

hvor han begynner og våkner;

og blir dermed redd prøver en bønn eller to ...

og sover igjen.

Dette er veldig Mab

som fletter manene av hester om natten,

og baker alfesperrene i stygg, sluttlig hår,

som en gang løsnet mye ulykke bodes.

Dette er haggen, når hushjelpene ligger på ryggen,

som presser dem og lærer dem først å bære

gjør dem til kvinner av god vogn.

Dette er hun ...

Dette er hun som ...

Dette ... er hun.

Fred, Mercutio, fred.

Du snakker om ingenting.

Du snakker om ingenting.

Ekte.

Riktig nok snakker jeg om drømmer;

som er barna av en ledig hjerne ...

Begynte om ingenting men forgjeves fantasi;

som er like tynn av stoff som luften,

og mer inkonstant enn vinden

som woos selv nå nordens frosne bryst,

og bli sint puffer bort derfra,

snur hans side mot duggfallet sør.

Denne vinden du snakker om blåser oss fra oss selv.

Slå tromme. Kom, begjærede herrer.

Romeo, det skal vi kommer for sent.

Jeg frykter for tidlig ...

For mitt sinn misgives ...

Noe konsekvens, likevel hengende i stjernene,

skal begynne bittert hans fryktelige date

med nattens revels,

og utløper begrepet av et foraktet liv

lukket i brystet mitt,

av noe sjofelt forspilt av utidig død.

Men den som har styringen av kurset mitt ...

Direkte seilet mitt.

Gå inn i mitt stakkars hus. Vido, vido, velkommen.

Å, min kjære Helena, min nydelige niese.

Velkommen alle sammen! Vær lystige, herrer.

Vær livlig, damer. Ahoy! Ahoy!

Velkommen, herrer.

Jeg har sett dagen at jeg har båret et visir

og kunne fortelle en hviskende historie i et rettferdig dame øre,

slik som vil.

'Jeg er borte,' er borte. Dere er velkomne, herrer.

Damer, ho, ho!

Hun lærer faklene å brenne lyst.

Det virker som om hun henger på kinnet om natten

som en rik juvel i et Ethiopos øre ;,

skjønnhet for rik for bruk, for jorden også kjære.

Så viser en snødekt due tropper med kråkene,

som dame hennes andre viser.

Elsket hjertet mitt til nå?

Forswear det synet,

for jeg så ingen sann skjønnhet til i natt.

Dette av stemmen hans skal være en Montague.

Onkel, dette er det en Montague, vår fiende;

en skurk som er kom hit til tross,

å håner på vår høytidighet i natt.

Unge Romeo er det?

Tør slaven komme hit dekket i et antisk ansikt,

å frykte og hån på vår høytidighet?

'A bærer ham som en høflig herre;

og for å si sannhet, Verona skryter av ham

å være en dydig og godt administrert ungdom.

Jeg ville ikke for formuen av hele denne byen

her i huset mitt gjør ham uenighet.

Derfor har tålmodighet, legg ikke merke til ham.

Moureska!

Moureska!

Hvorfor, onkel, det er synd!

Gå til.

Du er en saucy gutt.

Du vil gjøre et mytteri blant gjestene mine!

Er jeg mesteren her, eller deg?

Jeg vil ikke tåle ham.

Du vil ikke tåle! Han skal tåle!

Eller jeg vet hva!

Vel sagt, hjertene mine.

Du er en prinscox.

Vær stille eller ...

Ah.

For skam! Jeg skal gjøre deg stille.

Leonardo vil synge!

Leonardo, syng.

Hva er en ungdom?

Impetuous brann

Hva er en hushjelp?

Is og lyst

Verden vifter

En rose vil blomstre

Den da vil visne

Det samme gjør en ungdom

Det gjør også den rettigste hushjelpen

Kommer tiden

Når et søtt smil

Har sesongen sin en stund

Da er kjærligheten forelsket i meg

Noen tenker kanskje bare å gifte seg

Andre vil erte og holde på

Min er den aller beste parry

Cupid han styrer oss alle

Kapre kaperen, syng meg sangen

Døden kommer snart å hive oss med

Søtere enn honning og bitter som galle

Kjærlighet er et tidsfordriv som aldri vil bli blek

Søtere enn honning og bitter som galle

Cupid han styrer oss alle

En rose vil blomstre

Og da vil visne

Det samme gjør en ungdom

Det gjør også den rettigste hushjelpen

Hvis jeg vanhelliger med min uverdige hånd

denne hellige helligdommen,

den milde synden er dette;

leppene mine, to rødmende pilegrimer, klar stand

for å jevne det røffe berøringen med et forsiktig kyss.

Åh.

God pilegrim, du gjør feil hånden din for mye

Hvilken hengivenhet viser i dette;

for hellige har hender at pilegrimshender berører

og håndflate til håndflate er hellige palmers kyss.

Har ikke hellige lepper, og hellige palmers også?

Ja, pilegrim, lepper det de må bruke i bønn.

Åh...

O da, kjære helgen,

la leppene gjøre hva hender gjør ...

De ber, gi deg,

for ikke tro slå til fortvilelse.

Hellige beveger seg ikke,

selv om tilskudd for bønnens skyld.

Så flytt ikke ...

Mens bønnen min effekt jeg tar.

Således fra leppene mine, av din,

min synd er renset.

Så har leppene mine synden som de har tatt.

Synd fra leppene mine!

O overtredelse søt oppfordret!

Gi meg min synd igjen.

En rose vil blomstre

Den da vil visne

Det samme gjør en ungdom

Det gjør også den rettigste hushjelpen

Juliet!

Lady Juliet!

Sykepleier?

Moren din higer etter et ord med deg.

Gjør hastverk, hastverk!

Hva er moren hennes?

Hmm. God, ungkar,

moren hennes er husets dame,

og en god dame, og klok og dygdig;

Jeg ammet datteren hennes som du snakket med.

Hmm.

Jeg sier deg det skal ta tak i henne

skal ha hakkene.

Er hun en kapulett?

Ah, kjære konto!

Mitt liv er fiendens gjeld.

Hva, mine elskerinner?

Hva, vil du være borte?

Det virker slik, stakkars Gud, det er så veldig sent.

Vi kaller det tidlig, etter hvert.

God natt, søt, min Frue Juliet.

Kom hit, sykepleier.

Hmm?

Hva er du herre?

Telle Paris.

Nei. Hva er han? som følger der?

Åh! Jeg vet ikke.

Gå, spør navnet hans.

Hmm. Romeo, av huset til Montague.

Hva?

Han heter Romeo, og en Montague;

den eneste sønnen til din store fiende.

Min eneste kjærlighet spratt fra min eneste hat,

for tidlig sett ukjent, og kjent for sent!

Åh!

Kjærlighetens vidunderlige fødsel det er for meg

som jeg må elske en avskyelig fiende.

Juliet!

Fruen Juliet!

Madam!

Romeo!

Juliet!

Romeo!

Lady Juliet!

Juliet!

Romeo!

Romeo!

Romeo!

Romeo!

Romeo!

Romeo!

Romeo!

Romeo!

1, 2, 3.

- Romeo! - Romeo!

Han er klok,

og på mitt liv har jeg det stjal ham hjem til sengs.

Han sprang denne frukthageveggen.

Ring, gode Mercutio.

Romeo!

Romeo! Lidenskap! Lover!

O-hooo! Galning!

O-hooo! Romeo!

Han hører ikke, han rører ikke, han beveger seg ikke.

Apen er død.

Han maser med arr som aldri følte et sår.

Romeo, det er i orden.

Men myk,

hva lys gjennom i løpet av vindusbrudd?

Det er min dame,

åh, det er min kjærlighet.

Åh...

O at hun visste at hun var.

Hun snakker, likevel sier hun ingenting.

Hva med det?

Øyet diskurser, Jeg vil svare på det.

Jeg er for dristig,

Det er ikke meg hun snakker.

To av de vakreste stjernene i alle himmelen,

ha litt virksomhet, be henne for øynene

å skjule i kulene sine til de kommer tilbake.

Se hvordan hun lener kinnet på hånden hennes.

Å, det var jeg en hanske på den hånden,

at jeg kanskje berører det kinnet.

Å meg!

Hun snakker.

Å, snakk igjen, lys engel.

O Romeo, Romeo,

hvorfor er du, Romeo?

Nekt faren din, og nekt navnet ditt.

Eller hvis du ikke vil, vær men sverget min kjærlighet,

og jeg skal ikke lenger være en kapulett.

Skal jeg høre mer,

eller skal jeg snakke om dette?

Det er bare navnet ditt det er min fiende.

Du er deg selv, men ikke en Montague.

Hva er Montague?

Det er verken hånd eller fot, verken arm eller ansikt

heller ingen andre deler tilhører en mann.

O være noe annet navn.

Hva er i et navn?

Det som vi kaller en rose

med noe annet navn ville lukte som søtt;

så Romeo ville, ble han ikke kalt Romeo,

beholde den kjære perfeksjonen

som han skylder uten den tittelen.

Romeo, dør navnet ditt,

og for det navnet som ikke er en del av deg,

ta alt selv.

Jeg tar deg etter ditt ord.

Ring meg men kjærlighet, og jeg blir ny døpt;

fremover jeg aldri blir Romeo.

Hvilken mann er du, som dermed skjermet om natten

så snublest på mitt råd?

Ved et navn vet jeg ikke hvordan jeg skal gjøre det fortell deg hvem jeg er.

Mitt navn, kjære helgen, er hatefull mot meg selv,

fordi den er en fiende for deg.

Hadde jeg skrevet det, Jeg ville rive ordet.

Ørene mine har ikke drukket enda

hundre ord av den tungens ytring,

ennå kjenner jeg lyden.

Er du ikke Romeo, og en Montague?

Heller ikke, rettferdig hushjelp, hvis du ikke liker.

Hvor cam er du hit, fortell meg og hvorfor?

Frukthageveggene er høyt og vanskelig å klatre,

og stedsdøden, med tanke på hvem du er,

hvis noen av mine frender finn deg her.

Med kjærlighetens lette vinger

gjorde jeg ikke abbor disse veggene,

for steinete grenser kan ikke holde kjærligheten ute,

og hva kjærlighet kan gjøre, som tør kjærlighetsforsøk.

Derfor dine frender er ingen stopp for meg.

Sshhh!

Hvis de ser deg, de vil drepe deg.

Jeg har natta kappe til gjem meg for øynene deres.

Og du elsker meg ...

La dem finne meg her

livet mitt var bedre endte med hatet,

enn døden forut, som ønsker din kjærlighet.

Elsker du meg?

Jeg vet at du vil si ay, og jeg vil ta ditt ord;

men hvis du sverger,

du kan bevise usann;

på elskernes skader de sier jove ler.

O milde Romeo,

hvis du elsker uttale det trofast.

Eller hvis du tror Jeg er for fort vunnet,

Jeg rynker pannen og blir pervers, og si deg nei,

så du vil beve men ellers ikke for verden.

I sannhet, rettferdig Montague, Jeg er for glad ...

Og derfor kan du tenke mitt haviour lys.

Nei.

Men stol på meg, herre, Jeg skal bevise mer sant

enn de som har mer utspekulert å være rart.

Jeg burde ha vært det mer rart,

Jeg må tilstå,

men du hørte det, er jeg var,

min ekte kjærlighets lidenskap;

tilgi meg,

og ikke beregne dette avkastningen å tenne kjærlighet,

som den mørke natten har oppdaget det.

Dame, i det hele tatt salig måne, sverger jeg.

Å sverger ikke ved månen,

den faste månen,

at månedlige endringer i den sirklede kulen hennes,

for ikke at din kjærlighet skal bevise på samme måte variabel.

Hva skal jeg sverge ved?

Ikke sverge i det hele tatt.

Eller hvis du vil ...

Sverge ved ditt elskverdige selv,

som er guden av min avgudsdyrkelse,

og jeg skal tro deg.

Hvis mitt hjerte er kjær, Jeg sverger...

Å, Juliet!

Søt, god natt.

Denne kjærlighetsknoppen ved sommerens modne pust

kan vise seg å være en vakker blomst når vi møtes neste gang.

God natt god natt.

Som søt hvile og hvile kom til ditt hjerte

som det i brystet mitt.

O, vil du forlate meg så utilfreds?

Hvilken tilfredshet kan du ha i natt?

Din utveksling av din kjærlighet trofast løfte for meg.

Ahh.

Jeg ga deg min før du ba om det.

Og likevel ville jeg det å gi igjen.

Vil du gjøre det? trekke den tilbake?

Til hvilket formål, kjærlighet?

Men for å være ærlig og gi det deg igjen.

Og likevel ønsker jeg det men for den tingen jeg har,

Min dusør er så grenseløs som havet,

min kjærlighet så dyp.

Jo mer jeg gir deg, jo mer jeg har,

for begge er uendelige.

Juliet!

Anon, god sykepleier!

Søte Montague, vær sant.

Madam!

Bli bare litt, Jeg kommer igjen.

Madam! Lady Juliet!

O velsignet, velsignet natt!

Åh! Jeg er hørt, å være i natt,

alt dette er bare en drøm,

for smigrende-søt å være betydelig.

Tre ord, kjære Romeo, og god natt.

Hvis det er din kjærlighet vær hederlig,

ditt ekteskapsformål, send meg beskjed i morgen,

av en som jeg anskaffer å komme til deg.

Hvor og hvilken tid du vil utføre rite,

og alle formuer ved din fot skal jeg legge meg

og følg deg, min herre, i hele verden.

Madam!

Jeg kommer, anon.

Men hvis du ikke mener det, Jeg ber deg--

Lady Juliet!

Innom kommer jeg!

For å opphøre drakten din og overlatt til min sorg.

I morgen sender jeg.

Så trives sjelen min.

Tusen ganger god natt!

Romeo!

Klokka er i morgen skal jeg sende til deg?

Klokka ni.

Jeg vil ikke mislykkes.

Det er tjue år til da.

Romeo!

jeg har glemt hvorfor jeg ringte deg tilbake.

La meg stå her til du husker det.

Jeg skal glemme å ha du står fortsatt der,

husker hvordan Jeg elsker ditt selskap.

Og jeg vil fortsatt være,

å ha deg glem fortsatt,

glemme noe annet hjem, men dette.

Ahh.

God natt god natt!

Avskjed er så søt sorg

at jeg skal si god natt til det er morgen.

Woo!

Woo!

Friar Laurence!

Hvilken tidlig tunge så søt hilser meg?

God morgen, far!

Ha ha ha!

Hei!

Unge sønn, argumenterer det et forsvunnet hode

så snart å by god morgen til sengen din.

Derfor din tidlighetsgrad forsikrer meg

du er opprørt av noe distemperatur.

Eller hvis ikke, så her la jeg det riktig

vår Romeo har det ikke vært i sengen i kveld.

Det siste er sant. Den søtere hvile var min.

Gud tilgi synd! Bort du med Rosaline?

Med Rosaline, min spøkelsesaktige far, nei.

Jeg har glemt det navnet og navnet er ve.

Det er min gode sønn.

Vel, hvor har du det? var du da?

Jeg skal si deg det spør du meg igjen.

Jeg har festmåltid med min fiende,

hvor plutselig en har såret meg.

Vær vanlig, god sønn, og hjemmekoselig i din drift.

Riddling tilståelse finner men gåtevis.

Da kjenner du helt klart mitt hjerte kjære kjærlighet er satt,

på den rettferdige datteren av rik kapulett.

Som min på hennes, så hennes er satt på meg,

og alt sammen, redd det du må kombinere

ved hellig ekteskap.

Når og hvor, og hvordan vi møttes,

vi woo'd, og laget utveksling av løfter,

Jeg skal si det når vi passerer.

Men dette ber jeg,

at du samtykker å gifte oss i dag.

Hmmm?

Hellige Saint Francis!

Er Rosaline, at du elsket så kjære,

så snart forlatt?

Du håner meg ikke, far!

Unge menns kjærlighet lyver da ikke virkelig i deres hjerter,

men i øynene.

Hør meg, far.

Jesu Maria! For en god del saltlake

har vasket de svale kinnene dine for Rosaline!

Og er du forandret?

Uttal dette setning da.

Kvinner kan falle når det er ingen styrke hos menn.

Du chidst meg ofte for å elske Rosaline.

Prikker, ikke for å elske, elevgruve.

Ja, for kjærlig og, og det verste meg begrave kjærligheten.

Ikke i en grav å legge en i,

en annen å ha.

Kom, ung vakker,

kom, gå med meg.

På en måte Jeg vil være assistenten din.

O far!

For denne alliansen kan så glade bevise

å slå husstandene dine rancor til ren kjærlighet.

O, la oss derav!

Jeg står på brått hastverk.

Hysj! Klokt og sakte,

de snubler som kjører fort.

Ha ha ha!

Hysj!

Hvor djevelen skal dette Romeo være?

Hmm?

Kom han ikke hjemme i kveld?

Hmm?

Hu h?

Kom han ikke hjemme i kveld?

Hvem?

Romeo.

O nei, ikke til farens. Jeg snakket med mannen hans.

Hei, Tybalt, frenderen til gamle Capulet,

har sendt et brev til farens hus.

En utfordring, på livet mitt.

Romeo vil svare på det.

Enhver mann som kan skrive kan svare på et brev.

Nei, han vil svare brevets mester,

hvordan han tør, våget.

Akk, stakkars Romeo, han er allerede død;

knivstukket med en hvit wenchs svarte øye;

løp gjennom øret med en kjærlighetssang;

selve pinnen av hjertets kløft

med blinde bue-guttens buttshaft.

Og er han en mann å møte Tybalt?

Hvorfor, hva er Tybalt!

Mer enn Prince of Cats, Jeg kan fortelle deg.

Ah, god morgen til dere begge.

At vi skulle være det dermed plaget

med disse rare fluer,

disse motemotorene,

disse pardonnez moi's.

Ah, Signor Romeo,

Bonjour.

Bonjour.

Det er en fransk hilsen til din franske bakke.

Hu h?

Du ga oss forfalskningen ganske i går.

Hva forfalsket ga jeg deg?

Slippen, sir, glippen,

kan du ikke bli gravid?

Unnskyld, gode Mercutio.

Virksomheten min var flott--

Åh! Ha ha ha!

I et slikt tilfelle som mitt

en mann kan belaste høflighet.

Kom mellom oss, god Benvolio;

min vidd faints.

Din vidd er veldig bitter søtning

det er mest skarp saus.

Åh! Åh! Åh! Åh!

Ha ha ha!

Hvorfor er ikke dette bedre nå

enn å stønne etter kjærlighet?

Nå er du omgjengelig,

nå er du Romeo;

nå er du hva du er,

av kunst så vel som av naturen.

For denne dryppende kjærligheten er som en flott natur

som driver malling opp og ned

å skjule kåsen hans i et hull.

Stopp der, stopp der.

Du ønsker meg å stoppe i historien min mot håret?

Du ville ellers har gjort historien din stor.

Nei nei nei, du er lurt;

For jeg var kommet til hele dybden i historien min,

og ment å okkupere argumentet ikke lenger.

Her er godt utstyr.

Her er en fin lekter.

Et seil.

Et seil, et seil.

To, to; en skjorte og en smokk.

Hysj!

Peter.

Anon.

Min fan, Peter.

Bra, Peter, å skjule ansiktet hennes,

for hennes fan den rettferdigere av de to.

Ha ha ha!

Åh!

Gud god morgen! herrer.

Gud dere gode hiet, rettferdig blid kvinne.

Er det bra hiet, Jeg ber?

Vel, det er ikke mindre Jeg forteller deg,

for den uklare hånden av skiven

er nå på stokken kl.

Ha ha ha! Åh!

På deg, hva er en mann?

En blid kvinne, at Gud har fått seg til å mar.

Ved min troth det er vel sagt,

for seg selv å mar quoth 'a?

Hmm.

Gentleman, kan hvem som helst av det du forteller meg

der jeg kanskje finner unge Romeo?

Romeo, Romeo.

Hei!

Hysj!

jeg er den yngste av det navnet

for skyld i verre.

Hvis du er han, sir,

Jeg har lyst på noen konferanse med deg.

Hun vil ankjenne ham til kveldsmat.

Et bawd, et bawd.

Et skjegg!

Aah!

Du skitten varme deg!

Her kommer hun!

Mercutio, nei!

Aah!

En gammel harehare

Og en gammel harehare

Er veldig godt kjøtt, i utlånt

Men en hare det er et ho

Er for mye for en poengsum

Når det skurrer er det brukt

Aah!

Ooh!

Farvel, eldgamle dame.

Ooh!

Skjørbuknapp, skørbukse.

Jeg er ingen av flørt-gjellene hans.

Jeg er ingen av hans nøste kamerater.

Er, cur, elendig skikkelse,

elendig, elendig knapp.

Jeg ber deg, sir.

Hva saucy kjøpmann var dette

det var så fullt av hans eiendom?

En gentleman, sykepleier, som elsker å høre seg snakke,

og vil snakke mer om et minutt

enn han vil stå imot om en måned.

Jeg tar ham ned,

en var lustier enn han er,

og tjue slike knekt;

og hvis jeg ikke kan, Jeg finner de som skal.

Ha ha ha!

Ha ha ha!

Og det må du stå også

og lider hver eneste sjanse

å bruke meg på hans glede.

Ooh ...

Punk frodig!

Be deg, sir, et ord.

Ooh!

Oksekjøtt.

Den unge damen min ba meg spør deg ut.

Det hun gjorde bud meg si,

Jeg vil holde for meg selv ;,

men først la meg si dere,

hvis dere skulle lede henne i et tullens paradis--

Sykepleier.

Hysj! Som de sier,

det var veldig grovt slags oppførsel ;,

for den blide kvinnen er ung;

og derfor hvis du skulle takle det dobbelte med henne,

det var en dårlig ting å være tilbys enhver mild kvinne,

og veldig svak omgang.

Sykepleier, ber meg til din dame og elskerinne,

Jeg protesterer mot deg.

Be henne tenke,

noen midler å komme til sprit i ettermiddag,

og der skal hun på Friar Laurences celle

bli rystet og gift.

Åh!

Åh!

Her er for dine smerter.

Nei, nei, sir, ikke en krone.

Gå til, Jeg sier du skal gjøre det.

Nei.

Vi vil...

Min elskerinne er den søteste damen.

Herre, Herre, når hun var en liten prating ting.

Ha det. Åh!

O det er det en edel mann i byen,

Én Paris, som ville besvime lå kniv ombord.

Jeg sinne henne noen ganger og sier at Paris er den ordentligere mannen.

Sykepleier, ber meg til din dame.

Tusen ganger.

Ooh! Ooh!

Klokka slo ni da jeg sendte sykepleieren,

om en halvtime hun lovet å komme tilbake ...

muligens hun kan ikke møte ham;

ahh, det er ikke slik,

åh, hun er halt,

kjærlighets heralds skal være tanker!

Hadde hun hengivenheter og varmt ungdommelig blod,

det ville hun være så raskt i bevegelse

som en ball.

Men gamle folk, mange føles når de var døde,

tung, treg, tung ...

Og blek som bly.

O Gud, hun kommer.

Kjære sykepleier, hvilke nyheter?

Herre, hvorfor se? er du trist?

Åh!

Skjønt nyheter er triste,

ennå fortell dem lystig.

Send mannen bort.

Peter, vær ved porten.

Fortsett.

Har du møtt med ham?

Åh, jeg er forferdelig.

Gi meg permisjon en stund.

Fie, hvor beinene mine verke!

Ooh!

Søt søt...

Søt sykepleier.

Si meg, hva sier min kjærlighet?

Ha ha ha!

Kjærligheten din sier som en ærlig gentleman,

og høflig, og snill,

og kjekk, og jeg garanterer ham,

en dydig--

Hvor er moren din?

Hvor er moren min?

Hvorfor, hun er innenfor.

Hvor skal hun være?

Hvor merkelig replikerer du!

"Kjærligheten din sier som en ærlig gentleman,

hvor er moren din?"

Herregud, er du så varm?

Gift deg, kom opp jeg slenger.

Er dette fjørfe for mine verkende bein?

Fremover gjøre meldingene dine selv.

Her er en slik spole!

Komme! Hva sier Romeo?

Har du permisjon å gå til spenning i dag?

Jeg har.

Så hadde du derav til Friar Laurences celle,

der blir en mann å gjøre deg til en kone.

Ha ha ha!

Nå kommer det mangelfulle blodet opp i kinnene dine.

De vil være i skarlagen rett på alle nyheter.

Hei til kirken!

Jeg skal på middag.

Ærlig sykepleier, farvel!

Ha ha ha!

Så smil himlene ved denne hellige handlingen,

det ettermiddagen med sorg chide oss ikke.

Amen, amen.

Kom hva sorg kan,

det kan ikke motvirke utvekslingen av glede

det ene korte minuttet gir meg i sitt syn.

Disse voldsomme herlighetene ha voldelige ender,

og i triumfen deres dør,

som ild og pulver,

som som de kysser forbruker.

Den søteste skatten er avskyelig

i sin egen ...

Deliciousness.

Deliciousness.

Og i smaken forvirrer ...

Appetitt.

Appetitt.

Derfor elsker moderat ...

Lang kjærlighet gjør det.

Ah, her kommer damen.

O, så lett en fot vil ikke bruk den evige flint.

Juliet!

Bra selv til min spøkelseske bekjennelse.

Romeo skal takke deg, datter, for oss begge.

Ah, Juliet,

hvis målet på din glede bli dynget som min,

at din dyktighet er mer for å blazon det,

deretter søte med pusten

denne nabo luften.

De er bare tiggere som kan telle verdien av dem.

Men min ekte kjærlighet er det vokst til et slikt overskudd,

Jeg kan ikke oppsummere summen av halvparten av formuen min.

Tsk tsk tsk!

Kom, kom med meg ...

Vi vil gjøre kort arbeid.

For ved bladene dine,

det skal du ikke være alene

til hellig kirke innlemme to i ett.

Bla, bla, bla, bla, bla, bla.

Bla, bla, bla, bla, bla, bla.

Jeg ber deg, gode Mercutio, la oss trekke oss.

Bla, bla, bla, bla bla.

Dagen er varm.

Bla, bla, bla.

Kapulettene i utlandet!

Ha ha ha!

Hvis vi møtes skal vi ikke skaper et slagsmål.

For nå disse varme dagene,

er gal blod omrører.

Mercutio, la oss trekke oss.

Bla, bla, bla, bla, bla, bla!

Du er som en av disse stipendiatene

det når han kommer inn begrensningene til en taverna

klapper meg sverdet på bordet,

og sier: "Gud send meg ikke behov for deg: "

bla bla, bla bla;

og av operasjonen av den andre koppen,

trekker ham på skuffen,

når faktisk det trengs ikke.

Er jeg lik en slik fyr?

Nei, det var det to slike

vi burde ha ingen innen kort tid,

for den ville drepe den andre.

Hvorfor har du det? kranglet med en mann

for hoste i gata,

fordi han har vekket hunden din som har sovet

i sola.

Bla, bla, bla!

Og du vil veilede meg fra krangel! Hah!

Mercutio ...

I hodet mitt, her kommer kapulettene.

Ved hælen min, Jeg bryr meg ikke.

Herrer.

God hiet.

Et ord med en av dere.

Og bare ett ord med en av oss.

Par det med noe,

gjør det til et ord og et slag.

Du skal finne meg passende nok til det, sir

og du vil gi meg anledning.

Kan du ikke ta noen anledning uten å gi?

Mercutio, du konsortest med Romeo.

Consort? Ha ha ha!

Hva gjør du gjøre oss til minstreller?

Ha ha ha!

En du lager minstreller av oss,

du ser for å høre ingenting annet enn splittelse.

Her er spillelisten min.

Her er det skal få deg til å danse.

Zounds! Consort!

Vi snakker her inn det offentlige tilholdsstedet for menn.

Enten trekke seg tilbake til noe privat sted,

eller grunn kaldt av klagene dine,

eller ellers vike;

her ser alle øyne på oss.

Menns øyne ble gjort for å se,

og la dem se på.

Mercutio!

Jeg vil ikke buge for ingen manns glede, jeg.

Vel, fred være med deg, sir

her kommer mannen min.

Mercutio!

Tybalt.

Romeo, kjærligheten Jeg bærer deg

har ikke råd til noe bedre begrep enn dette--

du er en skurk.

Tybalt, grunnen til at Jeg må elske deg

ikke mye unnskyldning det tilhørende raseriet

til en slik hilsen--

skurk er jeg ingen.

Derfor farvel,

Jeg ser du vet det ikke meg.

Ha ha ha!

Gutt...

Dette skal ikke unnskylde personskadene du har gjort meg,

snu derfor og tegne.

Jeg protesterer Jeg har aldri skadet deg,

men elsker deg bedre enn du kan tenke.

Til du skal vite det grunnen til min kjærlighet.

Og så, gode Capulet,

hvilket navn jeg ønsker så dyre som min egen,

vær fornøyd.

Ha ha ha!

Nei nei.

Ugh!

Ugh!

Ha ha ha!

Nei, Mercutio.

O rolig, vanærende, sjofel innsending!

Nei, Mercutio, nei!

Forlat meg...

Tybalt, du ratcatcher!

Hva ville du har med meg?

God kattekonge,

ingenting annet enn en av dine ni liv,

som jeg mener gjøre dristig med ...

Og som du skal bruk meg heretter ...

Tørr-slå resten av de åtte.

Vær så snill, gode Mercutio.

Vil du plukke sverdet ditt? ut av pilcheren sin

ved ørene?

Gjør hastverk,

for ikke mine skal være om ørene dine er det ute.

Jeg er for deg, sir.

Ha ha ha!

Skånsom Mercutio, legg rapperen din opp.

Kom kom.

Benvolio, slå ned våpnene deres!

Mine herrer, for skam! Tål denne forargelsen!

Prinsen har uttrykkelig det forbyr denne bandingen

i Verona gater.

Tybalt!

Mercutio!

Forlat oss!

La oss være borte, du feige!

Gå og heng deg selv.

Uh!

Ha ha ha!

Ha ha ha! Hei!

Ha ha ha!

Ha ha ha!

Hei!

Aah!

Klipp håret, Tybalt!

Ha ha ha!

Hei!

Hold avstand, Tybalt.

Hyah! Hyah! Hyah!

Hold deg unna, feige!

Gjør hastverk, Tybalt, vi kan ikke vente hele dagen.

Ah, mors baby har falt sverdet sitt.

Hei!

Tybalt, nei!

Avstå fra dette korstoget!

Tybalt, gå!

Mercutio, kom ned!

Begone, begone ...

Fly, Tybalt. Fly avgårde.

Jeg er skadet.

Uh!

Jeg er skadet.

Hva! Har du vondt?

En skramme, en skramme,

gifte seg er nok.

Mot, mann, vondt kan ikke være mye.

Nei, det er ikke så dypt som en brønn,

heller ikke så bredt som en kirkedør,

men det er nok;

spør du etter meg i morgen,

og du skal finne meg en grav mann.

Hvor er siden min?

Gå, skurk, og hent meg en kirurg.

Hent meg en kirurg!

Ha ha ha!

Har han skadet deg?

Hvorfor djevelen kom du mellom oss?

jeg var skadet under armen.

Jeg trodde alt for de beste, jeg ...

Hjelp meg inn i et hus, Benvolio,

eller så skal jeg besvime.

Jøss!

Jøss!

Jøss!

Jøss!

Jippi!

En pest o ' begge husene dine!

De har laget ormens kjøtt av meg.

Jeg har det,

og lydig også ...

Husene dine!

Han masker!

Mercutio!

Romeo, Romeo ...

modige Mercutios er døde.

Denne svarte skjebnen i dag,

på flere dager avhenger det.

Dette men begynner vei andre må slutte.

Han gikk i triumf!

Og Mercutio drept!

Bort til himmelen, respektive lenitet,

og ildsynt raseri vær min oppførsel nå!

Tybalt!

Tybalt!

Romeo!

Tybalt!

Romeo!

Denne måten!

Tybalt!

Romeo!

Tybalt!

Nå, Tybalt ...

Ta skurken tilbake igjen,

så sent ga du meg;

for Mercutios sjel

er bare en liten vei over hodene våre,

blir værende for deg for å holde ham selskap:

enten du eller jeg, eller begge deler,

må gå med ham!

Aah!

La ham gå! La ham gå!

Sverd, Romeo.

O elendige gutt,

det gjorde det samle ham her,

derfor skal du med ham.

Dette skal bestemme det.

Treff føttene, Romeo!

Beskytt øynene, Romeo!

Gi meg ditt sverd.

Se føttene hans!

Hyah!

Gi meg sverdet!

Sverdet!

Sverdet!

Romeo! Romeo!

Sverdet!

Sverdet!

Gi det til meg!

Ditt sverd, Romeo!

Sverdet, Romeo!

Aah!

Tybalt!

Romeo, borte, vær borte.

Innbyggerne er oppe.

Stå ikke overrasket,

prinsen vil døm deg død,

hvis du er tatt.

Gå derfor bort!

Romeo!

Å, jeg er formuerens tosk!

Åh, Romeo! Bort, borte!

En forbannelse på Montagues!

Åh, Tybalt!

Tybalt! Tybalt!

Den beste vennen jeg hadde,

åh, høflige Tybalt, ærlig gentleman,

at jeg noen gang skulle leve å se deg død!

Å gud!

Gjorde Romeos hånd kaster Tybalt blod?

Det gjorde, det gjorde det, akk dagen, det gjorde det!

Å sykepleier,

åh, slangehjerte, gjemte seg med et flytende ansikt!

Var noen gang bok inneholder slik sjofel sak

så ganske bundet?

Det er ingen tro, ingen tillit,

ingen ærlighet hos menn;

alle perjured, all forsworn,

alt intet, alle dissemblere.

Skam kommet til Romeo.

Blæret være din tunge for et slikt ønske.

Han ble ikke født å skamme seg.

På hans skam skammer seg over å sitte.

Vil du snakke godt om ham som drepte kusinen din?

Skal jeg snakke dårlig om ham det er mannen min?

Stakkars herre,

hvilken tunge skal glatt navnet ditt

når jeg din kone på tre timer

har manglet det?

Men hvorfor skurk, drepte du søskenbarnet mitt?

Capulet! Til prinsen!

Snakk, Benvolio, snakk!

Fortsett, snakk.

Prins! Som du er sann,

for blod av oss tappet blod fra Montague.

Benvolio, som begynte denne blodige kremen?

Tybalt, her drept.

Nei!

Romeo gjorde det snakk ham rettferdig,

bud ham om å tenke på hvor fint krangelen var,

og oppfordret med din høye misnøye.

Det er sant, Prince.

Bildet gjør ham falsk.

Han snakker ikke sant.

Jeg ber om rettferdighet,

som du, Prince må gi.

Romeo drepte Tybalt, Romeo må ikke leve.

Romeo drepte ham.

Han drepte Mercutio.

Hvem nå prisen skylder han hans kjære blod?

Ikke Romeo, Prince ...

Han var vennen til Mercutio.

Hans skyld konkluderer men hva loven skal slutte.

Livet til Tybalt!

Og for den krenkelsen,

øyeblikkelig gjør vi det eksil ham derav.

La Romeo derav i hastverk,

ellers, når han er funnet ...

Den timen er hans siste.

Ah, forvisning ...

Vær barmhjertig, si død!

Ikke si forvisning.

Oppstå.

Man banker på; gode Romeo, gjem deg selv.

Hvem er der?

Hvem banker så hardt?

Hvor kommer du?

Hva er din vilje?

La meg komme inn,

og du skal vite det mitt ærend.

jeg kommer fra Lady Juliet.

Velkommen da.

Hellig friar, o fortell meg, hellig friar,

hvor er min herres herre, hvor er Romeo?

Der, på bakken.

Med sine egne tårer gjort full.

Det er ingen verden uten Verona vegger.

Likevel ligger hun,

sprudlende og gråtende,

gråt og sprudlende.

Stå opp!

Stå og deg vær en mann.

For Julies skyld, for hennes skyld,

reise seg og stå.

Hvorfor skulle du falle inn i en så dyp ole?

Sykepleier.

Ah, sir, døden slutten på alt.

Snakker du om Juliet?

Hvordan har det seg med henne?

Tror hun ikke meg en gammel morder?

Hvor er hun? Hvordan har hun det?

Hva sier min skjulte dame

til vår kansellerte kjærlighet?

Hun sier ingenting, sir men gråter og gråter,

og Tybalt samtaler, og så på Romeo gråter.

Som om det navnet drap henne.

O fortell meg, friar, Fortell meg,

i hvilken svak del av denne anatomi

lurer navnet mitt seg?

Si til meg at jeg kan sekke det hatefulle herskapshuset!

Hold din desperat hånd.

Av himmelen! La det være!

Du har overrasket meg.

Er du en mann?

Din form roper du er.

Tårene dine er kvinnelige,

dine ville handlinger betegner urimelig raseri av et dyr.

Har du drept Tybalt?

Vil du drepe deg selv, og drepe din dame,

som i ditt liv lever,

ved å gjøre forbannet hat på deg selv?

Oppvåk deg, mann ...

Din Juliet er i live.

Der er du lykkelig.

Tybalt ville drepe deg,

men du slo vest Tybalt;

der er du lykkelig.

Loven som truet døden blir din venn,

og gjør det til eksil;

der er du lykkelig.

En pakke velsignelser lys på ryggen ...

Stig opp kammeret hennes, derav og trøst henne.

Men se at du blir ikke før klokken er satt,

for da kan du ikke pass til Mantua,

hvor du skal bo til vi finner en tid

å blusse ditt ekteskap, forsone vennene dine,

be om tilgivelse fra prinsen, og kaller deg hjem,

med tjue hundre tusen ganger mer glede

enn du gikk ut i klagesang.

Gå før, sykepleier ...

Gi meg lov til din dame,

og ba henne skynde seg hele huset til sengs,

hvilken tung sorg gjør dem treffende for

Romeo kommer.

Vil du være borte?

Det er det ennå ikke nær dag.

Det var nattergalen, og ikke lerken,

som stakk gjennom den fryktelige hula av ditt øre.

Om natten synger hun på granatepletrær.

Å, tro meg, kjærlighet,

det var nattergalen.

Det var lerken ...

Herald of the morn,

ingen nattergale.

Nattens stearinlys er utbrent ...

Og jocund-dagen står tuppene på de tåkete fjelltoppene.

Jeg må være borte og leve,

eller bli og dø.

Yond-lys er det ikke dagslys ...

Jeg vet det, jeg.

Vær derfor ennå,

du trenger ikke å være borte.

Å, la meg bli tatt,

la meg bli drept.

Jeg er tilfreds så du vil ha det slik.

Jeg sier ja grått er ikke morgens øye,

det er det heller ikke lerken

hvis notater slår de hvelvede himlene

så høyt over hodene våre.

Jeg har mer omsorg å bli enn vil gå.

Kom død, og velkommen, Juliet vil det.

Det er...

Det er, bli borte.

Romeo, det er det.

Det er lerken som synger så uaktuelt,

anstrenge harde uoverensstemmelser, og ubehagelige skjerp.

Noen sier lerken gjør søt deling;

åh, dette gjør ikke det, for hun deler oss.

Så nå være borte,

mer lys og lys det vokser.

Mer lys og lys,

mer mørkt og mørkt våre elendigheter.

Madam!

Damen din mor kommer til kammeret ditt.

Sykepleier.

Damen din mor er kommer til kammeret ditt.

Dagen er blakk, se seg rundt.

Å, er du gått slik,

mannen min, venn?

Jeg må høre fra deg hver dag i timen,

for om et minutt det er mange dager,

o ved denne tellingen Jeg skal være mye om år,

Jeg ser igjen min Romeo.

Jeg vil utelate ingen mulighet

som kan formidle mine hilsener, kjærlighet, til deg.

Å, tror du? skal vi noen gang møtes igjen?

Jeg tviler ikke på det,

og alle disse elendighetene skal tjene

for søte diskurser i vår tid fremover.

Farvel, farvel,

Et kyss og jeg kommer ned.

Adieu.

Adieu!

Å gud!

Vi vil ha hevn for det,

frykter du ikke ...

Nei!

Så gråter ikke mer.

Jeg sender til en i Mantua,

hvor det samme forvist runagate lever

skal gi ham slikt en uvanlig dram,

at han snart skal beholde Tybalt selskap.

Nei!

Men nå skal jeg si deg det gledelige budskap, jente.

Vel, da har du det en forsiktig far,

en som skal sette deg fra din tyngde

har sortert ut en plutselig dag med glede.

Og glede kommer godt i en så trengende tid.

Gift meg, mitt barn, tidlig neste torsdag,

den galante, unge og edel prins,

fylket Paris, ved Peterskirken,

skal gjerne lage deg der en gledelig brud.

Nå ved St. Peters kirke, og Peter også,

han skal ikke gjøre meg der en gledelig brud!

Nei! Nei!

Så konkluderes det.

Sønn, Paris.

Hvordan nå, kone, har du det levert henne dekretet vårt?

Ja, sir, men hun vil ingen,

hun takker deg.

Jeg ville lure var gift med graven sin.

Myk... ta meg med deg.

Ta meg med deg, kone.

Hvordan? Vil hun ingen?

Gjør hun ikke det takke oss?

Er hun ikke stolt?

Teller hun ikke sin velsignet, uverdig som hun er,

at vi har gjort så verdig en herre for å være brudgommen hennes?

Elendig tull! La meg se henne!

Utakknemlig bagasje!

Si hva du vil, Du skal ikke hus hos meg!

Fie! Hva er du sint?

Heng deg, ung bagasje!

Ulydig elendighet!

Jeg forteller deg hva, ta deg til kirken på torsdag,

eller aldri etter se meg i ansiktet.

Å, far, god far, Jeg ber deg.

Snakk ikke, svar ikke, ikke svar meg.

Fingrene mine klør.

Du har skylden, herre, å rangere henne slik.

Og hvorfor, min fru visdom?

Hold tungen!

God forsiktighet, smatter med sladder, gå!

Jeg snakker ingen forræderi.

Må ikke en snakke?

Snakke! Du mumlende tosk!

Ytre tyngdekraften ellers en sladderbolle,

for her trenger vi det ikke.

Du er for varm.

Guds brød, det gjør meg sint.

Torsdag er nær.

Legg hånd på hjertet, gi råd.

En du er min, Jeg gir deg til min venn;

en du ikke er,

henge, tigge, sulte, dø i gatene.

Nei!

For av min sjel, Jeg vil ikke erkjenne deg,

for det som er mitt skal aldri gjøre deg godt.

Far!

Stol på å ikke, tenk på deg, Jeg blir ikke forsvunnet.

Å nei! Nei!

Å, søt, moren min, kast meg ikke bort.

Forsink dette ekteskapet i en måned, en uke, oh!

Snakk ikke med meg, for jeg skal ikke snakke et ord.

Gjør som du vil, for jeg har gjort med deg.

Å gud!

Å, sykepleier?

Hvordan skal dette bli forhindret?

Hva sier du?

Har du ikke det? et gledeord?

Noe trøst, sykepleier.

Tro, her er det.

Romeo er forvist ...

Og hele verden til ingenting,

at han ikke tør komme tilbake å utfordre deg;

eller hvis han gjør det, må det være av stealth.

Da saken er slik som nå,

Jeg synes det er best du gifter deg med fylket.

Ekte.

O han er en nydelig herre.

Romeos en oppvaskmaskin til ham.

En ørn, fru, har ikke så grønt,

så raskt, så rettferdige øye som Paris har gjort.

Beshrew mitt hjerte,

Jeg tror du er lykkelig i denne andre kampen.

Det utmerker det første.

For hvis det ikke gjorde det, din første er død,

eller 'var like god han var som bor her,

og du bruker ikke ham.

Snakker du fra ditt hjerte?

Og fra min sjel, også ...

Ellers beset dem begge.

Amen.

Hva?

Du har trøstet meg fantastisk mye.

Gå inn og fortell min dame Jeg er borte,

etter å ha mislikt faren min,

til Laurences celle,

å lage tilståelse og bli frifunnet.

Gifte meg, det skal jeg, og dette er klokt gjort.

Gå!

Du sier at du ikke vet det damens sinn.

Ujevn er kurset, Jeg liker det ikke.

Undersøkende gråter hun for Tybalt's død,

og derfor har jeg lite snakket om kjærlighet,

for Venus smiler ikke i et hus med tårer.

Åh!

Heldigvis møtt, min dame og min kone.

Det kan være, sir når jeg kan være en kone.

Kom deg å lage tilståelse til denne faren?

Er du på fritid, hellig far, nå,

eller skal jeg komme til deg på kveldsmasse?

Min fritid serverer meg, ettertenksom datter, nå.

Min herre, vi må be tiden alene.

Gud skjold jeg burde forstyrre andakt.

Juliet, torsdag tidlig vil jeg vekke deg.

Inntil da, adieu ...

og hold dette hellige kyss.

Å, lukk døren, og når du har gjort det,

kom gråt med meg, fortidens håp,

tidligere omsorg, tidligere hjelp.

Å, Juliet, jeg allerede kjenn din sorg.

Si meg ikke, Friar, at du hørte om dette,

med mindre du forteller meg det hvordan jeg kan forhindre det.

Hvis i din visdom du kan ikke gi noen hjelp ...

Hold, datter.

Jeg spionerer et slags håp,

som det er desperat som vi ville forhindre.

Hvis heller enn å gifte seg fylke Paris,

du har det viljens styrke til--

O bud meg sprang, heller enn å gifte seg med Paris,

fra bataljonene av noe tårn,

eller bud meg gå inn i en nyprodusert grav

og gjem meg med en død mann i hylsen.

Hold da.

Gå hjem.

Vær glad.

Gi samtykke å gifte seg med Paris.

Å nei.

Onsdag er i morgen.

I morgen kveld se at du ligger alene,

la ikke sykepleieren lig med deg i kammeret ditt.

Ta deg dette fliset, å være i senga ...

Og denne destillerende brennevin drikk av ...

Når nå alle dine årer skal løpe

en kald og døsig humor;

for ingen puls skal holde hans innfødte fremgang,

men surcease;

ingen varme, ingen pust skal vitne om at du lever ...

Og i denne lånte likheten av krympet død

du skal fortsette to og førti timer ...

Og så våken som fra en hyggelig søvn.

I mellomtiden, mot deg skal du våkne

skal Romeo av brevene mine kjenner drivet vårt,

og hit skal han komme,

og han og jeg vil se på at du våkner,

og akkurat den kvelden skal Romeo bære deg derfra til Mantua.

Gi meg, gi meg!

Fortell meg ikke om frykt.

Hold, da.

Få deg borte.

Vær sterk og velstående i denne beslutningen.

Hvordan nå, headstrong min.

Hvor har du vært gadding?

Hvor jeg har lært meg

å omvende synden av ulydig motstand.

Unnskyld meg, fremover l,

Jeg blir noen gang styrt av deg.

Hvorfor, det er jeg glad for!

Dette er vel. Stå opp.

Dette er som det skal være.

Kjærlighet gi meg styrke.

Gi dette brevet i Romeos hånd,

i Mantua.

Aah!

Min herre! Min herre!

Hun er død, Juliet er død!

Min dame Juliet, min herre. Hun er død, hun er død!

Juliet!

Juliet!

Juliet!

Babyen min, hvor er hun?

O beklagelig dag.

Døden ligger på henne som en utidig frost

på den søteste blomsten av hele feltet.

Herre.

Balthasar!

Hvordan koster Juliet min?

For ingenting kan være syk, hvis hun har det bra.

Hvor langt går damen min?

Hun er død, min herre.

Hun er død.

Kroppen hennes sover i kapellens monument.

Jeg så henne ligge lavt i familiens hvelv.

Da trosser jeg dere, stjerner!

Bo...

og være velstående.

Farvel, gode fyr.

Julie.

O min elsk ...

Min kone.

Døden som har sugd pustens honning,

har ikke hatt noen kraft ennå på din skjønnhet.

Du er ikke erobret ...

Beauty's ensign ennå er rød i leppene dine

og i kinnene dine.

Dødens bleke flagg er ikke avansert der.

Tybalt.

Lyver du der i ditt blodige ark?

Hva mer fordel kan jeg gjøre mot deg,

enn med den hånden som kuttet din ungdom i tvil

å sunder hans det var din fiende?

Tilgi meg, kusine.

Ah, kjære Juliet.

Hvorfor er du ennå så rettferdig?

Skal jeg tro det usikker død er amorøs,

og at den magre avsky monster

holder deg her i mørket å være hans viktigste?

I frykt for det, Jeg vil fremdeles bo hos deg.

Aldri fra dette palasset av svak natt avreise igjen.

Her, her vil jeg forbli,

med ormer som er dine kammerkvinner.

Øyne, se på det siste.

Våpen, ta din siste omfavnelse.

Og lepper, o du dørene til pusten,

sel med et rettferdig kyss

et dateless kjøp til oppslukende død.

Her til min kjærlighet.

Dermed med et kyss ...

Jeg dør.

Hvem er der?

En venn, og en som kjenner deg godt.

Balthasar. Hvor lenge har du vært her?

Hele en halv time.

Gå med meg til hvelvet.

Jeg tør ikke, sir.

Min herre vet ikke at jeg er borte derav.

Bli da, Jeg går alene.

Frykt kommer over meg.

O mye frykter jeg noen uheldige ting.

Romeo!

Å, hvilken uvennlig time

er skyldig i dette beklagelig sjanse?

Ohh!

O komfortabel Friar, hvor er min herre?

Jeg husker godt hvor jeg skulle være,

og der er jeg.

Hvor er min Romeo?

Jeg hører litt støy.

Åh, hvor er min Romeo?

Å, dame, kom fra dette reiret av død, smitte,

og unaturlig søvn.

En større makt enn vi kan motsi

har hindret våre hensikter.

Bli med. Klokken kommer.

Hvor er min Romeo?

Komme. Gå, gode Juliet.

Nei.

Jeg tør ikke lenger bli.

Nei!

Jeg tør ikke lenger bli.

Juliet!

Jeg tør ikke lenger bli.

jeg våger ikke lenger bli!

Hva er her?

Gift, ser jeg, har vært hans tidløse slutt.

O kjære!

Beruset alle, og etterlot ingen vennlig slipp

å hjelpe meg etter!

Jeg vil kysse leppene dine;

haply litt gift men henger ikke på dem

for å få meg til å dø med en gjenopprettende.

Leppene dine er varme!

Å, nei, nei!

Bly, gutt, hvilken vei?

Søk om kirkegården.

Gå, noen av dere ...

Ja, støy?

Nei!

Så skal jeg være kort, o glad dolk!

Dette er ditt skjede;

hvile og la meg dø.

Hvor er disse fiendene?

Capulet!

Montague!

Se hva en svøpe er lagt på hatet ditt ...

at himmelen finner betyr å drepe glederne dine med kjærlighet;

og l, for å blinke på din disposisjon også,

har mistet en stag av frender.

Alle blir straffet.

Alle blir straffet!

En glofull fred i morges med den bringer.

Solen for sorg vil ikke vise hodet,

for aldri var en historie av mer vei

enn dette av Juliet og hennes Romeo.