Original subtitles

-Andy? Har du sett det blå slipset? -Ja, andre skap, øverst oppe.

-Dokumentmappen? -Ved ytterdøra.

Jeg drakk litt i går, men var det ikke fullt av esker da jeg kom hjem?

-Pakket ut. Vil du se hvor alt er? -Nei, jeg får bare lete hver morgen.

-Hva er i veien? -Jeg skal i retten.

-Er du nervøs, betjent? -Jeg er nervøs for å vitne.

-Du er flott. -Du også.

-Vet du hva? Jeg er lykkelig. -Det er jeg også.

Jeg håper at det ikke er Dovs hender.

-Vet dere hva jeg håper? -Stemmen vil bli dypere i puberteten.

Nei, at jeg får bruke badet i leiligheten min. Jeg betaler leie.

Beklager, kompis.

Flott å kunne jobbe igjen.

Blir Gail lenge? Jeg vil ikke ha flere romkamerater.

-Hva? -Ingen hårbørster i skuffen min.

-Det kommer hår i fuktighetskremen. -Beklager, skatt.

-Hva? -Jeg skal gå og tisse på rommet ditt.

-Hva er det? -Et innflyttningskort.

-Leo er i en lilla fase. -Så søtt. Takk.

-Har du kommet til orden? -Ja, alt går bra.

-Jeg har pakket ut alt. -Hva?

Jenta som brukte et halvår på å henge opp et maleri?

Det føles bare som om jeg vet hvor alt skal være.

-Er det Boyd? -Ja.

-Hva gjør han her? -Han vil ha Swarek til gjengenheten.

-McNally. Nash. -Sir.

Supernova solgte 1000 armbånd, men kan bare ta imot 800 personer.

-Du leder ferskingene. -Herlig! Hvem spiller?

En vanlig dag på jobben.

-Jeg sa ned! -Jeg lette etter vennen min.

-Du sto oppe på politibilen min. -Sto? Jeg danset.

-Hva er du rusa på, sleivkjeft? -Naturlig godt humør.

Ja, særlig. Bli med her!

-Greit, greit. Det holder. -Takk.

Hva gjør jeg med etternølerne?

De som har armbånd, får stå i kø. De andre må bli på fortauet.

Jeg lurte på noe. For meg spiller det ingen rolle,-

-men hvor lenge skal du bo hos oss?

-Var det du som lurte på det? -Legg igjen alkohol og stoff nå.

Vi ransaker veskene deres. Det bør være vann i den flaska.

Betjent Epstein.

-Dov Epstein. -Mark Johnson?

-Hvordan går det? -Flott! Utrolig at du er snut.

-Jeg har ikke sett deg siden... -...din brors 25-årsdag.

-Da grillen brant. -Ja.

-Hvordan går det med Adam? -Flott.

Jeg vet ikke hvorfor jeg sa det. Han døde for fire år siden.

Det var hyggelig å se deg, Mark.

Kom igjen, alle sammen. Dere får gå nå og tvitre senere.

Vi slipper inn ti av gangen. Hold resten i ro.

Det skjer når man skriver "gratis" foran "konsert".

Flott. Kultur for massene.

Ingen kultur på bilen min, kompis. Ja, gå dit.

Trener du på "slem purk" til du skal gjengenheten?

-Hva er det som hindrer deg? -Du.

-Jeg liker å jobbe med deg. -Der kan du bruke hårgelé igjen.

-Vi har problemer ved inngangen. -Jeg kommer.

Vi ses.

-De tar bare inn 50 til. -Folk vil bli gale.

Jeg håper det, så jeg får skyte med vannkanon.

-Hva feiler det deg? -Jeg trenger litt action.

Så gå bak til de som iallfall ikke slipper inn.

Rolig alle sammen. De som dytter, må gå hjem.

Unnskyld, med sikkerhetsvakten sa at køen var her. Jeg ventet der.

Jeg ville ikke gå derfra...

Jeg skulle bare passe en venninnes plass, og nå er jeg ikke i køen.

Vi har armbånd.

-Hvor er venninnen din? -Rundt hjørnet.

Hun gikk for å kjøpe kakao på Artie's.

Jeg ble forvirret. Fyren sa til høyre.

-Adlyder du alltid folk? -Ja.

Jeg også. Jeg gjorde det iallfall før.

-Artie's har god kakao, men somler. -"Den som venter på noe godt".

-Greit. Jeg slipper dere inn. -Takk. Det var så snilt.

Romkameraten min vil så gjerne inn.

Sjef? Jeg tar hånd om køen Hvis det er greit for deg.

-Kjæresten din? -Nei, han var treneren min.

Han er kjekk. Jeg hadde en labpartner som var så...

Ligg ned!

1509. Skyting ved Supernova.

To skadde, en konstabel er skutt! Send ambulanse øyeblikkelig!

Rolig, rolig. Pust ut.

McNally! Du klarer deg. Bli liggende. Ikke reis deg.

Kula sitter i vesten. Fortsett å puste.

Kula i vesten slo pusten ut av deg, Andy.

Jeg kommer snart.

Nash, Diaz. Få den hit.

-Der. -Skuddsår i bakhodet. Rød kåpe.

Bakhodet. Jeg trykker på det.

-Jeg er her. -Nei, nei.

Bli liggende nede, McNally. Slapp av.

-Du må undersøkes. -Jeg har det bra.

Greit. Blodet og kula er beviser. Pust.

Epstein! Bli hos jenta.

Få samlet de folkene, Diaz. Ingen får gå herfra.

Ett skritt bakover, alle sammen.

-Hva har skjedd? Herregud! -Rolig.

-Min Kate! -Rolig. Vær rolig nå.

Du skal bli hos henne inntil videre, Epstein. Noter alt.

Ankomst, operasjonstid, navn på legene,-

-når hun blir erklært død, hvis hun blir det.

Jeg skal kontakte familien.

-Vent. Hva heter hun? -Kate. Jeg tror hun heter Kate.

Hjelp meg med respiratoren. Høyeste prioritet. Skuddsår i hodet.

3 på komaskalaen, der om 5 minutter.

-Hva skjer? -Har dere varslet de pårørende?

Skuddene kom derfra. Vi har tre hylser, men våpenet er borte.

Peck og Diaz samler vitner.

-Hvem kommer fra drapsavsnittet? -Vi får ikke tak i Callaghan.

-Dette er ikke et drap. -Det blir nok det.

Og vi skal behandle det som det. Velkommen.

Jeg hørte det meste på radioen. Jeg kan godt hjelpe til.

Jo Rosati fra drapsavsnittet.

-Sam Swarek. -Oliver Shaw.

-Ferskingen som ble skutt? -Andy McNally. Der borte.

Greit. Jeg begynner med henne. Dere har resten under kontroll.

-Bra jobbet, McNally. -Frank!

Dette er kriminalbetjent Rosati. Hun skal stille noen spørsmål.

-Gjør det vondt? Går det bra? -Ja da.

-Først må vi ha vesten din. -Greit.

Det var Walter, hva?

Det går bra. Bare rolig.

-Får jeg se? -Unnskyld meg?

-Du må på sykehus. -Jeg har det bra.

-Hvor ofte har du sagt det i dag? -Hundrevis av ganger.

Du må nok si det hundre ganger til. Bra jobbet.

-McNally, hva? -Ja.

Kan du fortelle meg hva som skjedde?

-Ja, jeg... -Ikke stress. Det er ikke så farlig.

Jeg ble skutt en gang. Truffet i vesten.

Jeg spydde i tre dager. Sykemeldt i en måned.

Dronningen av smertestillende. Så alle såpeoperaene i 33 dager.

Hun var veldig hyggelig. Det var en snill jente.

Jeg burde ikke sluppet henne inn. Jeg kunne sendt henne hjem.

Hvis hun var snill, slapp du henne så klart inn.

Så vi snakket sammen.

Hun sto bak meg.

Vi snakket om kakao. Og...

Og så...ble hun skutt. Herregud.

Du er veldig flink.

-Hvordan går det? -Bra.

Det var veldig nifst, Sam.

Jeg har det bra, men jeg har et blåmerke, og...

Sam.

Du må tulle. Still deg bak den lastebilen.

-Opp med hendene. -Greit, greit.

-Har du et våpen? -Nei.

Har du noe på deg, skal du få svi.

Swarek her. Jeg har pågrepet en mann med en .380.

Jeg er bak satellittbilen.

Det er noen andres våpen! Noen la den der! Let etter ham.

Jeg var bare ute og gikk tur og fant den.

Hvor mange ganger må jeg si det? Den lå på fortauet!

Det er nok. Du kan holde kjeft nå.

-Jeg skulle levere den inn. -Er det ham?

-Oscar Benson, 17 år. Beckett 422. -Da setter vi i gang.

Vi skal sjekke kruttslam. Han må ikke vaske hendene.

Hva fanken er kruttslam? Jeg har det ikke!

Rolig, Oscar. Det er ren rutine. Du vil snart være ute igjen.

Men du skal få sette deg, så skaffer jeg noe å drikke.

Bli med meg.

Hun ga dere nettopp 20 minutter før han krever advokat.

-Hun er flink. -Ja, det er hun.

Sykehuset er veldig nær. Det går fort å kjøre dit.

Du vet den talen du skulle holde?

-Hvilken tale? -Den første dagen.

Vi skulle drikke kaffe, og så skulle du holde "talen".

-Det er lenge siden. -Egentlig ikke.

Greit. Jeg heter Oliver. Oliver Shaw.

Det er jeg som skal trene deg.

Ikke rør noe i bilen før jeg sier det.

Ikke noter noe før jeg sier fra.

Ikke snakk med noen andre. Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør.

Du syns nok at jeg er litt for barsk.

Men hvis det blir stressende, blir jeg det.

For jobben min er å beskytte deg.

Dette merket på skulderen min representerer deg, McNally.

Og vi skal begge komme hjem i dag.

Det var en fin tale.

-Andy! Andy! -Hei.

Det er ikke mitt blod. Jeg har det bra.

-Beklager. Beklager. -Det går bra. Jeg er bare øm.

McNally. Beklager. Romkameraten vil...

-Betjent Callaghan. -Hva gjør du her, Jo?

Romkameraten vil snakke med deg. Hun er på sjefens kontor.

-Vi tok skyteren? -Ja, det virker sånn.

Du trenger ikke gjøre dette.

Jeg forstår det, men jeg klarer meg. Jeg vil og må være her.

Ja.

Vi hadde stått i kø en time.

Hun frøs, så jeg gikk for å kjøpe kakao.

Jeg burde ikke gått. Eller ventet på kakaoen.

Det ville ikke endret noe, Miranda.

Hun ville ikke være med i dag engang.

Hun hører bare på klassisk musikk. Det hjelper henne med å lese.

-Går det bra? -Ja. Vi snakker om Kate.

-Benson. Broren er gjengmedlem. -Han trenger ikke være det.

-Kan det være en innvielse? -Å skyte på en snut gir respekt.

Vi tar dette, Luke.

-Mener du alvor? -Du var i retten, så hun tok det.

-Han har skutt en snut. -Som er kjæresten din.

Hvis du da ikke kliner med alle søte skuddoffer.

Det er en interessekonflikt. Dere bor sammen.

Jerry. Dette er min jobb. Jeg vil gjøre noe.

-Greit. Men bare uoffisielt. -Det går bra.

Jeg går først. Jeg er ikke i humør til å spille snill snut.

-Dere var vel et lag før? -Ja.

-Spilte hun noen gang snill purk? -Nei.

Jentas tilstand er kritisk.

-Og du skjøt en politibetjent. -Jeg har ikke skutt noen.

-Vet broren din hvem du ville ta? -Han er ikke innblandet.

-Så du gjorde dette alene? -Nei.

Du siktet nok ikke på Kate Novatski. Det er dumt å skyte i folkemengder.

Jeg så et våpen på fortauet.

-Men du kom ikke til oss? -Jeg ville selge den. 500 daler.

-Fant du den? -Ja.

Operasjonen begynte klokka 14.43. Det ser ikke bra ut.

Hva mer kan jeg gjøre? Jeg ringer tilbake.

-Mrs. Novatski? -Hvor er Katie?

Hun blir operert nå.

-Var du der? Var hun våken? -Legen tar det med deg.

Vær så snill. Jeg er sykepleier. Jeg vet hvordan det foregår.

Jeg havner på et venterom, og alle tier til etter operasjonen.

Så jeg må vite noe.

Hun var utenfor en konsertsal. Det ble skyting, og hun ble truffet.

-Hvor? Hvor ble hun skutt? -I hodet.

-Hadde hun noen hjerneaktivitet? -Du må snakke med en lege om det.

Katie ville være organdonor. Det var veldig viktig for henne.

Og hun er ung og frisk.

Med et skuddsår i hodet kan hun bli en god donor. Du må hjelpe meg!

Greit.

Noen må ha sett noe. Vi får få fart på hjernene deres.

-Så sjarmerende. -Ikke døm meg.

Sitt ned der borte.

Dere stakk ikke av, og dere har ikke våpen, så ingen av dere er mistenkte.

Men dere blir her til dere har fortalt alt.

Hver detalj. Vi blåser i om det tar hele natta.

Jeg blir her i hele natt med deg.

Du må vaske av pepperspray i hele natt hvis du ikke slipper meg.

Hvem vil begynne?

-Hvem har drukket under 6 glass? -Du begynner, lettvekter.

-Dette vil dere ikke like. -Prøv meg.

Kl. 14.33, da det ble skutt, sto Oscar Benson i telefonen.

-Med broren i gjengen? -Den religiøse moren. I 11 minutter.

-11 minutters samtale med moren. -Da ville jeg også skutt noen.

-Jeg sa dere ville mislike det. -Jeg liker svar.

-Så han kan ha funnet den. -Ja. Det var ballistikklaben.

Pistolen hadde kilt seg, men kula kom fra Oscars pistol.

-Kilt seg? -Ja, fjerde kule ble sittende.

Det er slutt. Kate Novatski overlever ikke. Får jeg snakke med dere?

Novatski skulle bli lege og skrev oppgave om organdonasjon.

Donorkortet er fylt ut. Det er alt moren ønsker.

Så snart de slår av respiratoren, blir dette et drap.

Beviskjede, obduksjon. Vi trenger liket intakt.

Hun ble skutt i hodet. Hva har lungene med det å gjøre?

Dov. Jeg forstår det. Du var der sammen med moren. Det er fælt.

Men det trenger ikke være meningsløst. For nå blir det det.

Men vi har en sjanse til å gjøre noe for moren og familien. Vær så snill.

Greit. Vi skaffer en tilståelse i dag, før de slår av respiratoren.

Så legger vi fram bevisene for rettslegen. Jeg mener alvor.

-Allerede i dag? -Det er bra å ha et mål.

Venninnen lo høyt da jeg spurte om Kate var en lovbryter.

Hun er toppstudent, med stipend. Ingen kjæreste, ingen fiender.

-Dra hjem, McNally. -Nei, det vil jeg ikke.

Hva skulle jeg gjøre der? Se på tv? Sove?

Hvis jeg skal komme over dette, må jeg forstå hvorfor...

Hva vil du forstå? Du ble truffet, og hun ligger i respirator.

Kate, ikke "hun"! Hun sto ved siden av meg. Jeg må vite hvem hun er.

Kjør romkameraten hjem, og snakk med henne på veien.

Hvis hun ligger i respirator så lever hun jo fremdeles.

Egentlig ikke. Maskinen puster for henne.

Jeg kan kjøre deg til sykehuset, så du får se henne.

Nei, moren hennes er der.

Det er min feil at datteren hennes er død. Eller nesten død.

Jeg ba henne om å bli med!

Jeg slapp henne inn, og jeg trodde at jeg var snill.

Hvis Kate er sånn som du sier,-

-så var det ikke henne de skjøt på. Det var en ulykke.

Det var ikke din feil.

Jo.

Du høres ut som studieveilederen min i filosofi.

Han vil gi alt en mening ved å si at ikke noe har en mening.

Men hun ble uansett skutt, og hun er nesten død.

-Hvorfor så han mistenkelig ut? -Jeg sa han oppførte seg mistenkelig.

Personer er ikke mistenkelige. Oppførselen deres er det.

-Jeg tar mastergrad i kriminologi. -Så fint, da.

-Hva var mistenkelig, da? -Han var ikke rusa.

Jeg så pistolen i hånden hennes. Eller så var det en mobil.

Det var en sånn klappmobil. Lignet en pistol.

-Har noen hostet opp noe? -Én spydde en pølse.

-Vi har én dag på oss. -Greit.

-Nå løser vi saken. -Greit.

Den som har tvitret, tekstet eller lastet opp bilder fra Supernova,-

-får de ta et skritt fram nå.

Larry. Din tur.

-Gi meg telefonen din. -Det krenker privatlivet.

Hør her, din oppblåste student. Ei jente er drept.

Enten viser du bildene, ellers tar jeg deg for å hindre rettens gang.

Det var så sexy.

Få se hva du har.

-Du tror det er en gjengsak? -Hva tror du?

Våpenet er for verdifullt til å kaste.

Det er ikke hevn.

-Er det verken hevn eller penger... -...så er det kjærlighet.

Jeg har sett henne skrive dagbok, men jeg vet ikke hvor den er.

-Kan du passordet til pc-en hennes? -Nei, jeg ville aldri bedt om det.

-Hun hadde den kåpen i dag. -Den er min. Hun frøs.

-Bruker du den ofte? -Hver dag. Vel, ikke nå mer.

-Vi har ikke snakket om deg. -Hva?

Kate har ingen ekskjærester eller fiender.

I motsetning til min perfekte venn har jeg utallige som hater meg.

Ekskjærester og studieveiledere. Men jeg bryr meg bare om venninnen min.

Og hun hadde kåpen din på seg.

-Skriver de ut? -Ja. De skriver ut nå.

-Sender du bildet fra den fyren? -Ja.

Vi bruker tvitringer, tvitrebilder, Hootsuite, Facebook og mobilbilder.

-Jeg aner ikke hva du mener. -Alle ble tatt like før skytingen.

Noen kan ha fått med seg skytteren.

Greit. Hent dem inn.

Ta en penn, og se på bildene.

Hvis dere har sett noen av dem sammen med denne jenta,-

-hun som ble skutt, så sett ring rundt fjeset.

Men bare hvis dere er sikre. Ikke ellers.

Har du noe, glupulf?

Han er med i studentforeningen.

Jeg så ham i dag og hilste, men han gikk bare forbi meg.

-Har du sett ham med henne? -Jeg tror ikke det.

-Men henne. -Kates venninne.

-Vi ringer Andy. -Jeg sier fra til Rosati.

-Lærlingen tar over for mesteren. -Jeg vil ikke ta så hardt i.

Adrian Sparks, 27. Doktorand og studieveileder i filosofi.

Vi har Andy på tråden.

-Spør Miranda om Adrian Sparks. -Jeg er ikke hos henne nå.

-Hvor er du? -På studentkontoret.

Miranda har levert inn noen klager. Jeg ville sjekke dem.

-Høres Adrian Sparks kjent ut? -Ja.

Miranda har levert to klager på ham.

Det er vanlig. Favorisering, trakassering, forfølgelse, avvisning.

Takk.

Adrian Sparks var studieveileder i filosofi.

De var sammen, og hun slo opp.

Trakassering, trusler. Hun byttet til og med lås.

Adrian skulle bli lektor, men fikk avslag på grunn av granskningen.

-Takk. -Vær så god. Lykke til.

Kate gikk i Mirandas røde kåpe. Veldig særpreget.

Miranda går med den hver dag. De ligner på langt hold.

-Hent Miranda. Vi kommer. -Det høres bra ut.

Miranda?

Vær så snill, lukk opp. Jeg vil bare snakke.

-Nei. -Miranda! Slipp henne!

-Adrian? -Rolig. Vi er venner.

-Eksen din. -Fortalt du om meg?!

-Jeg sa ikke noe... -Hold kjeft!

-Var du på konserten i dag? -Nei.

-Jeg trenger ikke svare. -Jo. Opp med hendene.

-Hjelp meg! Han vil drepe meg! -Bli her!

Stopp, Adrian!

Stopp!

Ikke rør deg!

Ikke rør deg, sa jeg!

Nå gjelder det, Adrian.

-Snu deg. -Hvorfor det?

Skal du prøve å overtale meg til ikke å hoppe?

-Er ikke det jobben din? -Nei. Du kan hoppe hvis du vil.

-Hvorfor sikter du på meg, da? -Jeg vet ikke.

-Det er ganske ulogisk. -Så nå kan vi snakke?

-Greit. Hvorfor gjør du dette? -Det var dette jeg ville.

At hun og jeg skulle være ferdige.

Men det mislyktes. Både Miranda og du lever.

Det er ynkelig!

Og Kate Novatski er død fordi hun frøs.

Du er så naiv. Du er akkurat som...

Slipp! Slutt!

-Jeg ville gjøre slutt på det! Hoppe! -Det blåser jeg i.

Slipp meg!

Jeg ville at det skulle ta slutt!

-Han er der oppe. -Andy?

Den mistenkte er på taket.

Den er nok tom nå.

Vi tok Kate Novatskis drapsmann. Han tilstår nok snart.

Jeg hadde befalet i dag.

Jeg hadde befalet, og ei jente ble skutt.

Det ble du også.

Jeg tenkte at hvis vi tok ham,-

-så ville jeg forstå det og ha det bedre.

Men det gjør jeg ikke.

Det er fordi du ikke kan gjøre noe mer.

Alle andre vil leve videre og glemme dette, men ikke du.

-For en deprimerende oppmuntring. -Beklager.

Epstein? Du skal til Franks kontor.

-Jeg har det bra. -Det kommer til å bli bra.

Jeg tar hånd om det nå. Greit, takk.

Peter McKee, 42. Har ventet på hjertetransplantasjon i to år.

Ambulansen trenger en eskorte.

Ikke kollider på veien, Epstein.

-Jeg ante ikke at Dov hadde en bror. -Adam. Noen år eldre enn Dov.

-Var han syk? -Dov liker ikke å snakke om det.

Han tok livet av seg. Han hengte seg.

Da ble Dovs foreldre skilt.

Chris. Du har jo begynt å jobbe,-

-så jeg trenger ikke ta hånd om deg mer.

-Kanskje jeg bør flytte ut? -Nei.

Jeg liker å ha deg der.

-Luke? -Vi var flinke.

Vi fikk en tilståelse på seks timer. Det er første gang.

-Cardello-saken med motorsaga. -Saga var jo fremdeles varm.

Husker du fiaskoen med Ivan Wallace?

Vi bygde opp åstedet hjemme. Det var som å bo med krittkonturer.

-Men vi tok fyren til slutt. -Jeg tok ham.

Husker ikke du det sånn?

-Er det noe ekkelt i ølet? -Nei, jeg tenkte på Andy.

Hva om han ikke hadde tatt vesten? Hvis den hadde truffet litt høyere?

Men det gjorde den ikke. Du kan ikke tenke sånn.

-Vil noen ha noe å drikke? -Jeg spanderer visst.

-Du var utrolig flink i dag. -Takk.

-Jeg vil ikke bo sammen med deg. -Jeg bryr meg ikke.

-Jeg vil ikke ta permisjon. -Kom igjen. Det gikk jo rekordfort.

Hva med Cardello-saken?

Jeg hørte dere to snakke.

-Det er lenge siden. -Jeg vet det.

Jo og jeg jobbet sammen i tre år.

-Hvor lenge bodde dere sammen? -To og et halvt.

-Angrer du på noe? -Nei.

Bra.

-Hei. -Hvordan går ...?

Pent. Du har ikke brukket noe?

-Hyggelig å jobbe sammen med deg. -I like måte.

-Det vil kanskje skje igjen. -Jaså?

Det er vrient midt i sesongen, men plikten kaller.

-Blir du hos oss? -Jeg har bedt om overføring hit.

Skulle du over til gjengenheten?

Jeg har ikke bestemt meg ennå.

Skål.

Tekst: Tor Hundstad www.sdimedia.com