Original subtitles

Jeg heter Nathan Fielder.

Jeg gikk ut fra én av Canadas handelshøyskoler med toppkarakterer.

Nå bruker jeg min kunnskap til å hjelpe mindre bedrifter.

Dette er "Nathan for You".

Liker du chili, kan du ha hørt om Lie-N-Den Bar & Grill-

-i Bakersfield i California, der Robert Bryan har servert chilien sin-

-i flere årtier.

Han har lenge drømt om å selge chilien sin til sultne hockeyfans-

-som følger Bakersfield Condors i Rabobank Arena like ved.

Men hittil har han ikke lykkes.

Jeg spurte Rabobank Arena hvordan man kom med på deres selgerliste.

"Vi har våre egne selgere, det fins ingen liste."

Jeg prøvde chilien for å se om den var så god som han påsto.

Smakene føltes fantastiske på tungen min.

Arenaens avvisning forbauset meg, men jeg ville nok kunne hjelpe ham.

Jeg har ganske god kunnskap om lover fra egne erfaringer.

Og om de ikke vet at du selger chili, så-

-hva kan skje?

Hvordan kan jeg selge noe uten at de vet det?

Det er imot arenaens policy, men ikke imot noen lov-

-å snike inn chili for salg under en hockeykamp.

Lager vi en spesialbygd kroppsdrakt som kan fylles med chili-

-kan Robert endelig selge chilien sin på arenaen-

-uten at ledelsen noensinne merker noe.

Interessant idé...

-Jeg lurer på hvordan det vil se ut? -Jeg har tenkt mye på dette.

Og hver gang jeg tenker gjennom det, funker det perfekt.

Robert var med meg, så jeg leide en skredder-

-for å skape drakten ut fra min detaljerte skisse.

Jeg antar at det blir lettest å fylle chilien...i halslinningen.

Tanken var å la chilidepotene etterligne en manns kroppsfett-

-så det ikke skulle se mistenkelig ut.

Skredderen tok alle målene han trengte på en mann fra Craigslist.

Chilien lagres her, og så her nede også.

Man kan sikkert få en kopp der også, ikke sant?

-Vi ses. -Ja, takk skal du ha.

Noen dager senere fikk vi prototypen i fluorplast-

-designet til å romme drøyt 100 porsjoner nylaget chili.

Depotene ble forbundet med slanger-

-og ble koblet til en peristaltisk pumpe til chilileveransen.

Via ladeslangen tok vi inn nesten 14 kg av Roberts produkt-

-som ble mikset til en fin pasta for å lette serveringen.

Jeg aktiverte pumpen for å se om det funket.

Som jeg håpet, ble chilien matet ut i jevn takt.

Jeg innså at vi hadde oversett en avgjørende detalj.

Chilidrakten umuliggjorde dobesøk, og var for tung til å tas av.

Jeg utviklet en løsning som lot meg gjøre mine behov i gummitruser-

-som ble koblet til et pumpesystem som ble tømt via høyre hånd.

Men med klærne på innså jeg risken for en ubehagelig feil.

Draktens nederste del ble forsynt med strategisk plasserte hull-

-slik at bæreren kunne gå på do uten å ta av seg drakten.

Men så var det varmen. Næringsmiddeltilsynets regler anga-

-at chiliens temperatur aldri fikk bli lavere enn 57 grader Celsius.

Men da ble det for varmt å bære drakten etter bare noen sekunder.

Jeg sporet opp en varmebestandig og isolerende polymer-gel.

-Den tålte ekstreme temperaturer. -Du kjenner ingenting? Bra.

Jeg testet den med blåselampe på ulike kroppsdeler-

-for å sikre at gelen beskyttet selv de mest følsomme kroppsdelene.

Da jeg var smurt inn fra topp til tå, forsvant varmeopplevelsen helt.

Vi hadde løst alle problemene, men ett spørsmål gjensto å løse:

Pumpen på brystet mitt besto av metall-

-og for å komme inn på arenaen, går man gjennom en metalldetektor.

Jeg tenkte at om jeg kunne vise vaktene at jeg hadde pacemaker-

-ville de ikke ane uråd.

Jeg teipet en pacemaker på brystet og dro for å få en røntgenundersøkelse-

-for å få legen til å skrive en attest.

Jeg må undersøke deg for å se hvorfor du trenger en røntgenundersøkelse.

-Jeg må se på årsaken. -Men jeg betaler jo for det.

Hvilken rolle spiller det?

Jeg må... Av juridiske årsaker blir slikt fulgt opp-

-for å se hvorfor røntgenundersøkelser bestilles.

Hva er det minste som må til?

Enten at du kjenner brystsmerter...

-...eller hoster. -Ja vel, ok.

-Hva er det du opplever? -Begge symptomene.

Stå så nær du kan, og så må du ta av skjorta.

Jeg er litt sjenert av meg, kan jeg beholde undertrøya på?

Det går bra, men knappene er i veien.

Pust dypt inn.

-Og da legen så pacemakeren... -Den ser ut til å ligge riktig.

-Ingen problemer. -...skrev hun en legeattest.

Det innebar at jeg endelig kunne kjøpe en matchbillett.

Én time før droppen fylte jeg drakten med nylaget chili.

Jeg tok på meg ekstra store klær, så jeg så ut som en hockeyfan-

-og samtidig kunne bære med meg tingene jeg trengte.

I en spesiallomme lå begre og skjeer.

Jeg hadde en stokk med økologisk crème fraîche.

I capsen var det et rivjern til fersk cheddarost-

-og i en bukselomme hadde jeg gressløk.

Det er en liten ettersmak, men det kan være gressløken.

-Det er nær. -Jeg dro til Rabobank Arena-

-og sto litt nervøs i køen for innsjekking.

Her er legeattesten min på at jeg har pacemaker.

Pacemakeren kan gjøre at metalldetektoren reagerer.

Ja, det var pacemakeren. Ok.

-Vær så god. -Mange takk.

Jeg kom inn, en stor seier.

Men nå måtte jeg selge chili under hele kampen uten å bli oppdaget.

Jeg begynte øverst, der det var færre vakter.

-Har dere lyst på fersk chili? -Nei, takk.

Chili?

Det ble flere nei i begynnelsen, men snart fikk jeg min første kunde.

-Hva er det der? -Chili.

-Vil du ha? -Nei, takk.

Jeg ble varm i klærne og solgte en andre porsjon i seksjon 109.

Med min store kropp skjulte jeg serveringen.

-Vær så god. To dollar, takk. -Vær så god.

Jeg følte meg uovervinnelig.

Jeg beveget meg gjennom arenaen som en ninja, så ingen sporet meg.

En vakt var visst ute etter meg, men jeg gikk inn på handikapdoen.

Så gled jeg ut igjen og fortsatte.

-Jeg kan servere her og nå. -Nei, takk.

Jeg solgte 16 porsjoner lekker chili den kvelden, rett foran vaktene.

Og nå hadde Robert mulighet til å selge chilien sin på arenaen.

Jeg solgte for 32 dollar, og billetten kostet tolv.

-20 dollar i overskudd på én kamp. -Ok.

Jeg lar alt ligge igjen her til deg.

-Ha det. -Ha det.

Ingenting føles bedre enn en massasje. Ingenting.

Og derfor kan Anna Davis på Swan Day Spa i Los Angeles-

-leve av det, men konkurransen er hard.

Hun er blitt tvunget til å senke prisene og det går knapt rundt.

Konkurransen er hard, så kundene ser etter lavere priser.

Dypmassasjen koster 50 dollar.

-Jeg tar nok den til 40. -Det går bra.

Kunder søker billigere behandlinger og overser de dyrere.

Det var et problem, så jeg kom med et forslag til løsning.

Trikset er å lokke folk med en lav pris-

-men sørge for at kundene vil oppgradere når de ser produktet.

Fikk kundene vite at rabattmassasjen til 40 dollar-

-ble utført av personale med for eksempel smittsomme vorter-

-ville de trolig velge en dyrere behandling.

Planen: Få kunder til å oppgradere gjennom å tilby vortemassasje.

Jeg tror...at du har rett.

Ingen vil ha vortemassasje. Definitivt ikke.

Anna var fascinert, men urolig for hva kundene ville syns.

De kan jo bli opprørt. De kan stevne meg, stevne selskapet.

Jeg forsikret henne om at ingen klager dersom det gjelder en god sak.

Har du jobbet med veldedighet?

Jeg skapte en organisasjon med hensikten å gi vorterammede jobb.

Så spredte jeg flygeblader på alle hudklinikkene i byen-

-og søkte folk med smittsomme vorter på Craigslist-

-som søkte jobb, og traff så de to som svarte.

Jeg tror at jeg har hatt alle vortene som er blitt oppfunnet. Jeg vet ikke.

Det verste vorteutbruddet var nok på penisen min.

-Ok. -De var rundt hele...

Det gjorde jo at... Ja, sex var det ikke tale om.

Jeg forstår, for...

Jeg brente dem bort selv med en loddebolt, akkurat slik legene gjør.

-Jeg brente dem bort. -Mistet du noe?

-Det er min lille greie. -Greia di?

-Hva er det der? -Det er...en sunnhetsstav.

-Hva er det? -Jo, slik denne virker...

Hvis jeg legger den sånn, avgir den et signal-

-som når bordkanten, kanskje litt utenfor.

Signalet matcher de behovene man har angitt her.

-Er du healer eller noe sånt? -Ja.

Jeg sjekket at kandidatene hadde minst én vorte-

-og rekrutterte dem til CityWarts.

Men før de kunne begynne å massere, måtte vi løse én ting:

Sponsorskap. All veldedighet hadde visst minst én kjent sponsor.

Som en ordfører. Og uten sponsor, ville kanskje ingen godta tanken-

-på en massør med vorter.

Derfor leide jeg ballsalen på Oxford Palace Hotel-

-og inviterte alle byens politikere som æresgjester på en galla-

-for en ny organisasjon.

Etter noen dager fikk vi svar fra byråd Ed Reyes-

-som hadde sittet tolv år i byrådet i Los Angeles.

På dagen for eventet smykket jeg ballsalen så fint jeg bare kunne-

-i håp om at gallaen ville få Reyes til å bli CityWarts sponsor.

-Å, så fin du er. -Takk.

-Hyggelig å se deg. -I like måte.

-Hva syns du? -Bra! Kjempefint.

Da Anna hadde slått seg ned, slapp vi inn folkemassene-

-som jeg hadde betalt for å delta, slik at Reyes skulle bli imponert.

Ekte gallaer ledes gjerne av skjønnhetsmisser-

-så jeg leide Miss California 2013, Mabelynn Capeluj.

Dere holder til i Los Angeles og vil skaffe vorterammede arbeid?

-Det er formålet deres? -Ja. Er du nervøs før oppdragene?

Iblant. Men dette burde gå bra. Bank i bordet...

Du er så vakker at du nok kan si "bla-bla" uten at noen merker noe.

-Takk. -Vel bekomme.

Folk tok plass og byråd Reyes ankom-

-med all den sikkerheten man forventer seg av en folkevalgt.

Bare gallaen var nok til å vinne hans støtte.

En barndomsvenn hadde faktisk en vorte på hånden.

Og jeg tror at moren hans sa at han hadde fått den fra en frosk.

Han søkte legehjelp og de klarte å fryse den bort.

Nå har han det bra. Så jeg er stolt over å kunne presentere CityWarts.

Deres hensikt er å sette vorter i arbeid. Her kommer noen vorteengler-

-som skal snakke om sine liv med vorter.

Jeg heter Daniel, og jeg har vorter.

Jeg håpte at deres historier ville vekke Reyes sympati.

Jeg hadde en vorte her. Ni vorter i formen av et sekstall.

En ring av genitalvorter rundt penisen min.

Husk: Vortestolthet! Takk, CityWarts.

Jeg er takknemlig for alt CityWarts har gjort for oss.

Takket være dem har jeg nå fått arbeid som massør.

Ha det bra. Takk.

Talene gjorde suksess, og etter at Swan Day Spa ble utnevnt-

-til CityWarts nyeste partner, var det på tide å snakke med Reyes.

Hei, kan vi kanskje få et bilde av deg sammen med Anna?

-Hyggelig. -Følg meg.

Med et bilde av Anna med en respektert byråd-

-var det klart at han støttet arbeidet vårt.

Takk for din støtte.

Og med beviset på vår troverdighet på Swan Day Spas vegg-

-kunne vorteenglene møte sin nye sjef.

Det er en sånn ære å få komme hit-

-der du skaper et vortepositivt miljø.

-Takk. -Takk skal du ha.

Før vi gikk videre, ville Anna være sikker på at de kunne utføre jobben.

Er dere utdannet i massasje, har dere massørlisens?

Jeg har ikke noen lisens, nei-

-men jeg øver med kjæresten min, hun får fotrefleksologi hver kveld.

Jeg jobber meg opp fra anklene. Trykker, slipper, masserer litt.

Hver kveld. Hun har flaks.

-Fint. Og du? -Jeg har erfaring.

Jeg pleide å massere bestemor.

Bare litt av gangen.

Hovedfokuset var at hun skulle ha det bra, ikke at jeg skulle...

Massasje skal jo ikke være voldsom, den skal være... Du vet?

Man skal få personen til å slappe av.

Godkjenner du dem, holder de nivået?

-Inntil videre, vi må utdanne... -Vi får se.

Anna var fornøyd, og englene tok plass-

-mens Anna og jeg ventet på kunder.

Jeg vil gjerne ha massasje.

-Hva vil du ha? Vi har mange typer. -Tilbudet til 40 dollar.

Som vanlig valgte kunden det billigste alternativet.

Da hun var klar, var tiden inne for å se om planen fungerte.

Hei. Jeg vet ikke om du vet at massasjen til 40 dollar-

-gjennomføres i samarbeid med veldedighetsorganisasjonen CityWarts.

De hjelper folk med vorter å komme i arbeid.

-Går det bra? -Ja, vorter smitter jo ikke.

-Jo, det gjør de faktisk. -Gjør de det?

Smitter de? Har han hansker?

Tynne hansker, ja.

Med informasjon om behandlingene, innså kunden verdien av de dyrere.

-Hvor mye koster de andre? -15 dollar mer.

-Da tar jeg en annen. -Planen funket.

Her er din massør Mamie.

Hun har ingen vorter. Ha det fint.

-Anna var lykkelig. -Hun oppgraderte.

Stadig flere kunder valgte å oppgradere til dyrere behandlinger.

Jeg vil nok ha noen uten vorter.

Anna solgte dyrere massasjer som aldri før.

Og var en kunde skeptisk, hadde vi jo en sponsor.

Her står jeg og byråden.

Hvor mye mer troverdig kan man bli enn å stå sammen med ham-

-som sponser veldedighetsvirksomheten?

Det virker jo som at det er sikkert og trygt om kommunen er med.

Det føltes litt trist at ingen ville ha noe med vorteenglene å gjøre.

Men de hadde i alle fall hverandre.

Jeg elsker å bake kaker og paier.

Er det selve bakingen du liker-

-eller er det gleden i personens øyne du har bakt til?

Begge deler.

Hvilken type pacemaker har du?

Jeg tror det er...

...en Sony.