Original subtitles

Jeg heter Nathan Fielder.

Og jeg tok eksamen på en god handelshøyskole med gode karakterer.

Nå bruker jeg kunnskapen min til å hjelpe små bedrifter.

Dette er "Nathan for You".

I sesong to hjalp jeg taxisjåfør Andy Farshidian med markedsføring.

Selskapet hans ble knekt av giganten Uber.

Uber ødela taxibransjen skikkelig.

Han skulle skape PR ved å la kvinner føde i bilen hans.

Men jeg ante ikke at bare noen måneder etter episoden vår,-

-så tilbød "tilfeldigvis" Uber gratis body-

-til de som fødte i en Uber-bil.

Forslaget om at kunder skulle føde i bilen var vår idé.

Og da jeg fortalte Andy det, trodde han ikke sine egne øyne.

Ja, du hadde rett.

De stjal idéen vår!

-Visste du om det? -Nei, det var nytt for meg.

Uber hadde allerede stjålet så mye, og nå sank de enda lavere.

Firmaet gikk så dårlig at Andy gjorde om bilen til en mobil karaokebås-

-i et desperat forsøk på å beholde kundene sine.

Vi måtte helt klart gjøre noe, så vi satte oss ned og diskuterte.

Jeg blir aldri sint, jeg holder meg alltid rolig.

Men dette gjør meg rasende.

De stjal alt: Idéen vår, pengene, passasjerene, alt.

Jeg har en idé, men den er ganske sprø.

-Fortell! -Uber kan være et stort selskap...

...men forretningsmodellen har en svakhet: Hvem som helst kan kjøre.

Så om vi fikk en misfornøyd gruppe taxisjåfører til å melde seg,-

-kunne vi skape en sovende celle i Ubernettverket.

Da kunne vi trykke på en knapp, og forvandle førerne til galninger,-

-og skape kaos verden over.

Uber skulle kutte ut bodyene på grunn av trusselen fra vår sovende celle.

-En søvnig celle? -En sovende celle.

-Ikke "søvnig". -Ok, sovercelle.

-Sovende. -Åh, noen som sover.

-Men ingen sover. -Jeg vet det.

Når de skjønner at vi kontrollerer en stor del av førerne deres,-

-må de bare høre på kravene våre.

Og da kan vi si: Slutt med bodyene!

Slå dem ut! Veldig bra tenkt. Jeg elsker deg.

Jeg... elsker deg også.

Ok, det holder for i dag.

Jeg var ny på sovende celler, men leste meg opp på nettet,-

-og fant ut at det avgjørende er-

-å ha en kommunikasjonsstruktur som hemmeligholder ledernes identitet.

Så hvis noen av agentene skulle bli avslørt,-

-ville de ikke kunne angi oss til Uber og slå ut cellene.

Vi kunne ikke lenger bruke våre egne telefoner.

Vi måtte skaffe kontantkortmobiler.

For at kjøpet ikke skulle kunne spores til oss,-

-ansatte jeg noen anonymt på Craigslist til å gå på en butikk,-

-der penger lå i en McDonald's-kopp i buskene utenfor.

Nå kunne han kjøpe hele lageret av mobiler.

Han hadde ordre om å ta telefonene til en forlatt kai,-

-nøyaktig klokka 13:15.

Der lå en vanntett pose i et førstehjelpsskap.

Han skulle legge alle telefonene i posen,-

-feste posen til en betongblokk og kaste alt i vannet.

Der ventet jeg på leveransen iført dykkerutstyr.

Det var det siste steget i et innkjøp-

-som ikke kunne spores til meg eller Andy.

Nå kunne vi nå våre førere og måtte komme på oppdrag å gi dem.

Jeg begynte å lese Uber-anmeldelser på Yelp-

-for å se hvilken føreratferd folk mislikte mest.

Det ble klaget på alt fra illeluktende kjøretøy,-

-til fæl musikk på høyt volum.

Men de mest effektive kombinasjonene måtte testes på ekte kunder.

Så Andy ble hemmelig agent, og meldte seg på Uber med sin egen bil.

Han skulle bare utgi seg for å være en vanlig fyr som ville tjene ekstra.

Jeg er bare en vanlig fyr som vil tjene ekstra.

-Det er vi alle. -Jeg er helt vanlig.

Nå var Andy registrert som Uber-fører.

Vi kunne begynne testen vår.

"Spille dårlig musikk", greit. "Stank, sjåfør", hva?

-Gass. -Å, ja, det er ille!

-Hva er verst? -Det verste er å kjøre feil.

Vil kunden ta 5 nordover og man tar 5 sørover så blir de sprø!

Klarer du disse tingene?

Så klart, jeg er mester på dem!

-Er du en dårlig sjåfør? -Nei, men jeg har mye erfaring.

For å simulere en sjåførpromp,-

-ga jeg Andy en boks plastposer med svovelduftende spray.

En per tur. Det stinker skikkelig.

For å teste dårlig musikk, ga jeg ham en cd-

-med en evig sløyfe av Lou Begas hit "Mambo No. 5" fra 1999,-

-som mange anser som verdens verste låt.

Alt var klart, og Andy slo på Uberappen sin og dro av sted.

-Hei, hvordan går det? -Bra, og du?

-Hva heter du? -Laurie.

Hva med prisen, hvordan ble den?

Unnskyld, kan vi ta ned vinduet?

-Å, det funker ikke. -Ikke? Det lukter så vondt her.

Jeg sitter i en Uber, jeg kan ikke åpne vinduet og det stinker her.

Unnskyld, hallo, jeg sitter i telefonen!

Hallo, jeg sitter i telefonen!

-Jeg går ut! -Turen varte under ett minutt.

-Vi kjørte lista med flere kunder... -Nei, nå har jeg kjørt meg bort.

...og det ble klart hvilken atferd som ble ansett som verst.

Slå av musikken!

Og etter en hel dag med testing, kom resultatet vi håpet på.

-Dårlige anmeldelser. -Fra alle.

Vi hadde aktiveringsplanen og døpte cellen vår etter Andys hund Lucky.

-Han tenkte det ville gi oss hell. -Kanskje det gir oss hell.

Jeg lagde en side der førere kunne melde seg på.

Nå måtte jeg bare spre ordet blant byens taxisjåfører.

Siden jeg måtte forbli anonym,-

-gikk jeg fra et sykehus, utkledd som en nyoperert,-

-og begynte å vinke på taxier.

-Hvor vil du? -Rundt kvartalet. Vi må snakke.

Jeg ville spre ordet om at en anti-Uber-celle søkte medlemmer.

Hvordan går taxiforretningene?

Jeg er med enn så lenge.

-Men det går ikke så bra lenger? -Nei.

-Hvorfor det? -Urettferdig konkurranse fra Uber.

Ring meg hvis du vil hjelpe med å slå ut Uber.

Jeg kjørte taxi hele dagen rundt kvartalet og snakket med sjåfører.

Er det bedre om Uber forsvinner?

-Sannsynligvis. -Det kan ordnes.

På visittkortet sto nummeret til en kontantkorttelefon-

-der de kunne få informasjon om et møte senere i uken.

"Lucky Group"? Ja, jeg kommer.

Interesserte sjåfører fikk adressen til en barnehage jeg leide en kveld,-

-der de ble fortalt at lederne skulle snakke.

Mens sjåførene samlet seg og forsynte seg av maten,-

-gjorde vi oss klare på lagerrommet.

Bra sånn?

Tross forkledningen var Andy redd for å bli kjent igjen på stemmen.

Jeg er den mest berømte sjåføren i Orange County.

Kan du ta en dialekt eller endre stemmen?

Hva med en dialekt fra sørøst?

-Louisiana eller noe? -Klart.

"Hvordan har dagen vært, kompis? Hvordan går firmaet?"

"Taxi er over, mann."

-Er det Louisiana? -Et sted rundt der, sørøst.

Ja, det blir nok bra.

Så begynte vi gjennomgangen.

Jeg ber om unnskyldning for forkledningene,-

-men det er nødvendig i en så risikabel situasjon som dette.

Først og fremst vil jeg takke dere for at dere kom.

Vi er "Lucky Group".

Vi er enige om at Uber har knekt bransjen vår?

-Vi har mistet 60 %. -85 %. Siden Uber kom.

Da Uber ble nevnt gikk det en bølge av frustrasjon gjennom rommet.

Uber tar over alt! Alt! Det er helt urettferdig.

Vi må ha taxilisens og gjennomgå en bakgrunnssjekk.

Det er ofte overskrifter om Uber.

Voldtekter, og "vi leverer valper".

Jeg lar ikke noen i familien min kjøre med Uber.

Ikke fordi de er konkurrenter, men fordi det ikke er trygt.

Jeg kan ikke betale lånet, ikke kjøpe gode sko til barna.

Jeg begynte å forstå prisen for Ubers umettelige ekspansjonssult.

Det er ikke bare meg, men tusenvis som meg.

Jeg håpet at Andy kunne overtale dem.

Jeg har nok mer erfaring enn noen av dere her.

Jeg begynte i taxibransjen-

-i 1984 eller 1985, rundt det.

1980 her.

Ok, du har kjørt i fire år mer enn meg.

Det var en dårlig start, men snart begynte de å forstå.

Jeg vil at dere gir Uber dårlig rykte med dårlige anmeldelser.

-Hvordan skulle det påvirke noe? -Vent litt...

Han mener at vi skal gi kundene dårlig service.

Snart så det ut til at vi hadde fått dem med oss.

Bare fra vårt selskap kan sikkert 250 førere begynne å kjøre for Uber.

Jeg har kontakt med alle.

Så de er sovende celler, alle med taxilisens.

-Du har 250 personer? -Jeg trenger ikke overtale noen!

Jeg kan gi dere navn og nummer i løpet av... 25 minutter.

Møtet var en suksess, sjåførene var ivrige etter å informere vennene.

Jeg har masse venner jeg kan dele ut til.

Etter en uke hadde vi allerede 62 innmeldinger på siden.

Det var på tide å spille inn en kort video og bevisstgjøre Uber på oss.

Hei, Uber. Tillat oss å presentere oss.

Vi er "Lucky Group", og vi har skapt en sovende celle-

-av sjåfører i nettverket deres.

Disse sjåførene er nå på veien-

-og kan ikke skilles fra andre Uber-førere.

Men på vårt signal, vil de slå til.

Uten advarsel. Uten nåde.

Angrepet blir så voldsomt at det ikke bare ødelegger selskapet deres,-

-men truer med å ødelegge selve samfunnet.

Dere har ingen anelse om hva vi er i stand til.

Men dere har en mulighet til å forhindre dette:

Slutt å dele ut bodyer til kvinner som føder i bilene deres.

For den idéen har dere stjålet fra noen andre.

Dere har 24 timer på å svare.

Velg klokt.

Jeg var ganske fornøyd med videoen,-

-men ville høre hva Andy syntes før jeg sendte den.

Det er litt...

-Du går for langt. -Andy virket veldig bekymret.

Saksøker de oss, så havner vi alle i fengsel.

Og da ble jeg bekymret.

Jeg hadde ikke tenkt gjennom de juridiske følgene.

Men som kanadier mister jeg "Green Card" ved minste forseelse.

Jeg ville blitt deportert fra landet jeg har begynt å elske.

Jeg undersøkte hva som kunne redde meg fra deportering.

Og min eneste utvei var tydeligvis å gifte meg med en amerikaner.

Jeg kjente ingen som ville gifte seg.

Jeg spurte Andy, men han ville ikke.

Bare rent juridisk?

Jeg vil ikke gifte meg med en mann.

Tiden gikk, og jeg stod uten mulig partner.

Jeg så ingen annen utvei enn å gifte meg med Andy uten at han visste det.

Planen var å få Andy til å tro at vi skulle hente kinamat en dag.

Jeg leide en restaurant og gjorde om menyen-

-så den bare besto av retter ingen kunne tenke seg å ville ha.

Det eneste unntaket var husets spesialitet: "Ya-a".

Vigsleren min er spesialist på tradisjonelle kinesiske bryllup.

-Jeg er så nervøs. -Ikke vær det.

Så seremonien holdes helt på mandarin?

-Du sier ikke ett ord på engelsk? -Nei, ikke et ord.

-Forstår Andy kinesisk? -Ja, så klart. Helt klart.

Jeg tenkte at du kunne stå her når du gjør seremonien.

Med vigsleren på plass, gikk jeg ut og møtte Andy.

Før vi går inn: Stedet er helt autentisk,-

-og man må vise respekt ved å bestille på mandarin.

Så gikk vi inn for å gifte oss.

-Hva sa han? -Han vil nok at du skal bestille.

"Ya-a".

Jeg ba om å få ekteskapslisensen utformet som en kvittering,-

-som et minne om vår første date da vi delte regningen.

Vi betalte og skrev under på det Andy trodde var en kvittering.

Nå var vi "jie hun", gift, ifølge staten California.

Det føltes litt rart at Andy ikke ante at han var mannen min.

Men nå var jeg juridisk trygg, og vi kunne fortsette med planen.

Jeg var fortsatt nervøs for å sende ut videoen.

Jeg visste at de ville gjøre alt for å spore oss opp.

Så først tømte jeg nettleserhistorikk og slettet cookies,-

-og ødela alt som kunne knytte meg eller Andy til "Lucky Group".

Jeg ville ikke etterlate noen spor.

Til og med barnehagen var falsk og ble flyttet i løpet av natten.

Men da jeg ba Andy om å slette Uber-kontoen, kom sjokket.

-Hva er dette? -Dette er alle... fem stjerner...

Men hvorfor kjører du for Uber? Du kjører jo hver dag!

Andy hadde kjørt hundrevis av turer på kontoen jeg lagde til ham.

Er dette jobben din nå, er du Uber-sjåfør?

-Nei... -Hva mener du?

-Jeg gjorde research om dem. -Du kjører på heltid for Uber.

-Det var jo ikke planen! -Jeg vet det, men jeg må jo overleve.

Andy innrømmet at hele inntekten hans nå avhang av Uber.

Det hadde pågått i hemmelighet i flere uker.

-Hvorfor fortalte du ikke dette? -Jeg vet ikke hva jeg skal si...

Sammenlignet med taxi så er det lettere. Man bare angir mål...

Alt er lettere. Ingen ringer taxi lenger.

Han var urolig for at cellen vår kunne senke rangeringen hans.

Og jeg innså at Andy hadde byttet side.

Da han viste meg at han hadde gjort om karaokemaskinen sin til en Uber,-

-trengte han ikke si mer. Det var slutten på "Lucky Group".

Verdens første karaoke-taxi er nå verdens første karaoke-Uber.

Jeg følte meg forrådt, men vi hadde kanskje startet en umulig kamp.

Akkurat som telegraf erstattet av telefon, hest og vogn av bil.

Det frie markedet hadde valgt sin vinner. Utviklingen var fienden vår.

Hvis ikke Andy fortsatte med cellen, trengte vi ikke lenger være gift.

Så jeg forklarte saken for en skilsmisseadvokat.

Hva trodde han at dere gjorde?

Han trodde han bestilte lunsj på en kinarestaurant.

Heldigvis var ekteskapet lett å annullere.

Der har vi bedraget.

Du tok ham dit under falskt påskudd,-

-og gjennomførte seremonien på et fremmed språk for ham.

Men mens jeg ble lekset opp om feilene jeg hadde gjort,-

-ble jeg minnet på løftene vi ga på kinarestauranten.

Jeg hadde lovet å elske og akseptere Andy for den han var.

Så om Andy ville kjøre for Uber, burde jeg støtte ham.

For hvem han enn jobbet for, måtte han få være seg selv.

Dette er en karaoke-Uber, så du må synge!

Bare så du vet det, vil vi ikke kysse, han har en kjønnssykdom.

-Er det ok? -Klart, man må ikke kysse.

Men papiret må signeres av dere begge.