Original subtitles

Jeg heter Nathan Fielder.

Jeg tok eksamen fra handelsskole med gode karakterer.

Jeg anvender min kunnskap for å hjelpe eiere av småforretninger.

Dette er "Nathan For You".

Se på denne maten. Dere vil spise den, ikke sant?

Det får dere ikke.

Om dere ikke besøker Joe K's i småbyen Vernon i California.

Men i det siste har Steve Mullen hatt problemer med å lokke kunder.

Folk kjenner ikke til oss lenger.

Vi trenger noe nytt. Vi må synliggjøres.

Men sist de fikk omtale var for over ti år siden i en lokalavis.

Jeg besøkte Steve med en plan for å forandre på det.

Jeg ser på det programmet. Var det "Dine and Drive"?

-"Diners, Dive-ins and Drives?" -Det er et bra program.

Dette er ikke det programmet.

-Ja, det vet jeg. -Det er Guy Fieri.

Ja. Man må vel kontakte ham?

For å være med på "Diners, Drive-ins And Dives"? Jeg vet ikke hvordan.

Nei. Men du stilte opp, så...

Jeg jobber mer enn gjerne med deg for å få fart på dette.

Ok.

En sak som alltid får restauranter inn i aviser-

-er når en kjendis gir masse driks.

Hvis vi får en kjendisimitator til å gi 10 000 dollar i driks-

-kommer kjendisen aldri til å benekte det da det gagner dem.

Og da får Joe K's masse omtale.

Steve gledet seg til planen, men for å gjennomføre illusjonen-

-trengte jeg en troverdig imitator, så jeg holdt en åpen audition.

Ikke gå inn dit.

Pokker.

Men ok, da.

Imiterer du Jim Carrey eller Ace Ventura?

Jeg fokuserer på Ace, men jeg er også litt Jim Carrey.

Med alle som kom, var det vanskelig å velge.

Etterpå tok jeg filmene til Steve for å se hvem han likte.

Han ligner ikke på Bill Gates.

-Da jeg grunnla Microsoft... -Han fungerer nok ikke.

Steve var en kresen tilskuer.

-Kjenner du det? -Nei.

Av alle kandidatene, var det bare én han likte.

Jerry. Jeg bønnfaller deg.

Jeg liker ham.

-Kramer fra Seinfeld? -Ja.

Han lignet helt på Michael Richards som spilte Kramer i Seinfeld.

Men hans kjendisstatus bekymret meg.

-Er han ikke litt ute? -Folk kjenner til ham.

Steve elsket ham, så Michael Richards skulle gi driks.

Senere den uken fikk imitatoren treffe meg i et øvingslokale.

-Gjør du dette på heltid? -En stund gjorde jeg det ofte.

Da Michael Richards fikk problemer etter The Comedy Store-

-var min rolle persona non grata en stund.

-Ok. -Michael Richards er en flott fyr.

Han er ingen rasist.

Jeg ba Ostrow vise meg hvordan han ville legge igjen driks som Richards-

-for å sørge for at det var realistisk.

Begynn når du er klar.

Vi hadde mye som måtte jobbes med.

Det er nok litt for ivrig.

Du spiller Michael Richards, ikke Kramer.

Men etter mange timer nærmet vi oss en troverdig innsats.

-Bedre. -Det er min greie.

For å klare dette var detaljene viktige.

Sentralt for hver drikshistorie er et bilde av kvitteringen-

-med kjendisens navn og kontonummer.

Hvis vi feiker kvitteringen, kan en nysgjerrig journalist avsløre oss.

For at det skulle se ekte ut, måtte kortet tilhøre Michael Richards.

Jeg ringte alle Michael Richards i telefonboken-

-for å spørre om vi fikk anvende deres kort mot full erstatning.

Det høres så dumt ut. Skal jeg gi deg mitt kortnummer over telefonen-

-for at du skal trekke 10 000 dollar og senere gi meg 250 dollar.

Men ingen av dem ville hjelpe meg.

Stryk meg fra listen din. Takk.

Jeg trodde at det var over.

Så slo det meg at hvis noen byttet navn til Michael Richards-

-skulle vi kunne åpne en konto og skaffe det kortet vi trengte.

Etter flere annonser fikk vi endelig napp.

-Hva heter du? -Robert Paul Holmes.

Hvorfor vil du bytte navn?

Jeg har hett Paul siden jeg var liten, fem år, tror jeg.

Min familie kalte meg for mitt mellomnavn.

Så du vil bare hete Paul Holmes? Ok.

For dette prosjektet betaler jeg deg for å bytte til Michael Richards.

Hvorfor?

Vi prøver å få det til å virke som om denne mannen ga mye driks.

Jeg er villig til å betale 1 000 dollar for det.

Jeg tenker på at dette vil by på skikkelig styr.

Jeg må vurdere om det er verdt det.

Er dette en loppis? Får jeg gi et motbud?

Hvilken sum kjennes bra?

Jeg tenker meg 14. Legg et motbud på 12.

Gi meg hva som helst over 1 000, så vinner jeg.

1 001 dollar?

-Nøyer du deg med det? -Jada.

-Skal vi si 1 001 dollar? -Greit.

-Så lenge du er fornøyd med det. -Jeg er fornøyd.

Hyggelig å forhandle med deg.

-Jeg er lettforhandlet. -Ja. Takk.

Etter å ha blitt enige om en pris-

-fikk Paul fylle ut de papirene som trengtes for å innlede navnebyttet.

Men jeg innså at vi hadde et problem. For å bytte navn i California-

-må man publisere navnebyttet i en avis fire uker på rad.

Om noen mistenkte at det var falsk, ville det avsløre oss.

Jeg ringte min juridiske rådgiver for å se om det kunne omgås.

Kan man ikke bytte navn i all hemmelighet?

Det står klart og tydelig at det må gjøres.

Men det gikk dessverre ikke, så den eneste måten å gjøre det på-

-var ved å skape en avis ingen ville lese.

Ved å kalle den Diarrhea Times ville ingen kjøpe den.

For å sørge for at avisen virket legitim for retten-

-hyret jeg spøkelseskriveren Austin Bowers som skrev en bok på en uke-

-som avisens redaktør.

-Har du vært redaktør før? -Nei, det er første gang.

Avisen trengte innhold og Austin hadde store visjoner.

Jeg vil absolutt ha med mange emner.

Økonomi, kunst, politikk. Det vil lokke folk som deler det.

Bra. Bare sørg for at det finnes en del for navnebytting.

Jeg syntes synd på Austin siden ingen skulle lese den-

-men forhåpentligvis kommer det til å føre til nye muligheter.

Etter at han presenterte seg for å skape troverdighet...

Jeg er redaktør for Diarrhea Times. Vi er nye.

...begynte Austin å jobbe.

Noen dager senere var førsteutgaven klar.

Din hovedstory er "Nick & Norah's Infinite Playlist".

-Det er min favorittfilm. -Er det sant?

Jeg syns at de nærmet seg hverandre på en vakker måte.

Jeg vil også ha noe sånt en dag.

-Er du singel? -Ja, det er jeg.

Er du det?

Ja, jeg også.

-Vil du se mer? -Ja.

Austin gikk gjennom avisen der det fantes artikler om underholdning-

-nyheter og satiretegninger som han hadde tegnet selv.

-Er det Donald Trump? -Ja.

Med navnebyttet på side tre-

-ved siden av en debattartikkel om Zelda Symphony, kunne den trykkes.

-Begynner du med neste utgave? -Ja.

Med tusenvis av eksemplarer, sendte vi ut førsteutgaven-

-til dusinvis av salgssteder vi hadde kontaktet.

Vi oppfylte minimumskravene for å bli regnet som legitim.

Siden man må publisere navnet i fire uker-

-skrev Austin tre utgaver til på en måned.

Navnebyttet ble publisert i hver sånn at innbyggere kunne lese om det.

Da alle rettslige krav ble oppfylt-

-fikk Robert Paul Holmes møte opp i retten i L.A-

-der hans navnebytte ble godkjent.

Nå er jeg offisielt Michael Richards. Det er merkelig.

Jeg føler ikke mye for det, men det får vel tiden vise.

Med sitt nye navn, åpnet han en konto koblet til et visakort-

-som forhåpentligvis skulle klare granskningen av driksen.

Nå trengte vi bare å sette inn pengene til transaksjonen.

Da produksjonen ikke har så mye kontanter, lånte jeg 10 000-

-fra min Holocaust-veldedighetsinnsamling.

Jeg visste at jeg skulle få det tilbake.

Da jeg ringte Michael for å gjøre et innskudd-

-sa han at sist han hadde så mye penger, så hadde han stjålet dem.

Hva ble du tiltalt for?

Grovt ran. De tiltalte meg for væpnet ran.

-Det får man ti år for i Georgia. -Ok.

Og falsk frihetsberøvelse, som er steget under kidnapping.

Han fortalte at han hadde vært innblandet i væpnet ran.

Selv om det hadde skjedd for nesten ti år siden-

-var jeg redd for at han skulle ta pengene når de sto på hans konto.

Om han byttet navn til Michael Richards for 1 001 dollar-

-hva ville han da gjøre for 10 000?

Jeg skal jo sette inn 10 000 dollar i kontanter på din konto.

Etter vår samtale der du sa at du hadde begått væpnet ran...

-...ble jeg litt nervøs. -Det forstår jeg.

Jeg stoler på deg. Det skjedde for lenge siden.

Men for å gjøre det litt tryggere-

-kunne du kanskje være festet med håndjern til meg til det skal skje.

Nei. Hva? Skal jeg være i håndjern med deg i 24 timer?

Pengene kommer jo til å være på din konto.

Ok. Jeg forstår. Jeg forstår. Vi skal sette pengene inn-

-og så skal vi ta på håndjern sånn at jeg ikke tar dem ut.

-Nettopp. -Nå forstår jeg.

Vi tar på håndjern før vi går inn. Her og nå.

Greit. Ja, jeg har ingenting å gjøre i dag.

Jeg vil at du er ok med det.

Det er et merkelig ønske, men jeg forstår hvordan du tenker.

Jeg forstår det virkelig. Og jeg kan godt gjøre det.

-Takk. Det ville føles bedre. -Kult.

Michael gikk med på å bli satt i håndjern i 24 timer-

-til planen var ferdig dagen etter.

Kanskje det blir best om det ser ut som om vi holder hverandre i hånden.

Da ser det ikke mistenkelig ut når vi går inn i banken.

Greit.

Da Michael var i håndjern, var det tid for innskuddet.

Å gå inn i banken med håndjern er risikabelt.

Jeg håpet at folk skulle se på oss som to gamle venner.

-Hva har dere gjort i dag? -Vi har hengt og sett på skyene.

Det er en fin dag. Det er gjort.

-Ha en flott dag. -Du også. Vi sees.

Dermed var kontoen full.

Men siden jeg var nødt til å være i håndjern til lunsj dagen etter-

-hadde jeg booket hotellrom til oss.

Da vi hadde kommet inn, byttet jeg til håndjern med lang kjetting.

Da fikk vi være i fred, men han ville ikke kunne flykte midt på natten.

-Sov godt. -Du også.

Det var litt ubehagelig, men da vi begge hadde nok med kjetting-

-kunne jeg legge meg og vite at mine Holocaust-penger var trygge.

Etter en dårlig natts søvn, var det den store dagen kommet.

Jeg låste opp håndjernet og snek ut uten å si ifra til Michael.

Så traff jeg imitatoren for å gi ham kredittkortet.

-Føles det bra? -Jeg er klar.

-Nå gjør vi det. Opp i salen. -Ok.

Husk at du er Richards og ikke Kramer.

-Ja. -Ok, bra.

Før Joe K's åpnet, hadde mitt team satt opp kameraer-

-så jeg kunne overvåke alt som skjedde fra en van på gaten.

Michael Richards kom under lunsjrushet.

Vi ville la alle merke driksen sånn at det spredte seg til lokalpressen.

Jeg ba vår imitator om å holde lav profil-

-og bestille en rett som Richards ville spise.

-Er du klar? -Det tror jeg at jeg er.

-Hva skal vi spise i dag? -Vegetarisk varm sandwich.

Vegetarisk varm sandwich.

Personalet visste hva som skulle skje.

Vi øvde nøye for at alt skulle gå som smurt.

-Vegetarisk varm sandwich. -Vegetarisk varm sandwich.

Men det eneste som var viktig var driksen.

For at underskriften skulle se ekte ut-

-bygde jeg en lyseske på en av sjekkblokkene-

-med et overlegg med underskriften til Michael Richards.

Da restauranten hadde dratt kortet, var det tid for planens høydepunkt.

Tusen takk. Ha en fantastisk dag og en flott helg.

Pulsen økte da han fylte ut den største driksen noensinne-

-for en sandwich til 14 dollar.

Han gikk ut i stillhet-

-og det var tid for servitøren å reagere som vi hadde øvd på.

Herregud.

Herregud! En driks på 10 000 dollar?

-Kødder dere? Steve? Linda? -Hva er det?

-10 000 dollar. -Det står 10 000 dollar.

Hvem er han?

Jeg tror at det var Kramer fra "Seinfeld". Michael Richards?

Personalets innsats var feilfri.

Og servitøren gjorde en stor greie ut av det så alle kjente til driksen.

-Utrolig. Kramer fra "Seinfeld". -Herregud.

Michael Richards fra "Seinfeld" var nettopp her.

Jeg håpet at det skulle nå lokalpressen.

Av alle restauranter...

Heldigvis gjorde det det.

Neste historie er som hentet fra "Seinfeld".

Det inkluderer en av skuespillerne fra den serien.

En servitør fra Joe K's i Vernon fikk driks på 10 000 dollar-

-fra Michael Richards, Kramer i "Seinfeld".

Kundene sa at servitøren var så glad at han nesten gråt.

Storyen er ikke bekreftet, men kundene sier at det var Kramer...

-...som la igjen driksen. -Jeg elsker det.

Jeg hadde innfridd mitt løfte om å sette rampelyset på Joe K's.

Steve var så glad man kan bli.

-Du kom som en engel. -En engel? Mener du det?

Med all presse de fikk var jeg sikker på at forretninger skulle blomstre.

"'Seinfelds' Michael Richards legger igjen 10 000 dollar i driks."

Jeg ser ikke helt. "The Diarrhea?"

The Diarrhea Times fikk gitt ut en siste avis-

-sånn at Austins verk kunne vises på en hedersplass.

-Men det var ikke enkelt å ta farvel. -Jeg har hatt det gøy her.

Kanskje vi kan ta en øl en gang. Eller te.

Det hadde vært kult.

-Ok. Vi sees. -Det var fint å jobbe med deg.

-Ha det, Austin. -Ha det.

Sexy. Noen må stoppe meg.

Vent litt, søta. Jeg er sugen på noe godt i kveld.