Original subtitles

Jeg heter Nathan Fielder.

Jeg har en eksamen fra en av Canadas beste handelshøyskoler.

Jeg bruker kunnskapen min til å hjelpe små bedrifter å lykkes.

Dette er "Nathan for You".

Er man i Pomona i California på forretningsreise,-

-kan det hende du bor på Hilltop Hotel.

Sjefen Kenny Pang vil gjerne lokke til seg en ny type kunder: familier.

Vi vil gjerne ha flere familier her.

De blir mye lengre enn andre typer gjester.

Men hvis man skal lokke familier, må man holde foreldrene fornøyde.

Jeg møtte Kenny med en idé.

Når par bor på hotellet alene og forholdet er bra, pleier de å ha sex.

-Det gir mening. -Men når hele familien er med...

...er det vanskelig for foreldrene når de ikke kan ha samleie.

-Fordi barna er der. -Det har jeg aldri tenkt på.

Men det kan jo være sånn.

Foreldre vil ikke ha sex på ferie fordi barna kan se dem.

Sånne opplevelser kan gi barna varig mén.

Men hvis hotellet kunne tilby en lydisolert boks-

-som isolerer barnet fra foreldrenes aktivitet,-

-blir det det mest populære hotellet bland seksuelt aktive foreldre.

Planen: Lokke foreldre med sjansen til å ha sex med barn på rommet.

Ville de altså fortsatt være i rommet? Oi, beklager.

Barna ville ikke sett på det som et fengsel.

Det ville vært en morsom isoleringsboks som barn hadde likt.

Hvis du sier det... Teoretisk sett er det kanskje mulig.

Kenny begynte å se potensialet i forslaget mitt og hadde egne idéer.

Alt barn liker kunne vært i den boksen.

Små lommelykter, små stjerner som tennes om natta.

Men først ville han se en prototype.

Jeg begynte å bygge en isoleringsboks som kunne romme en sekstenåring.

Men lydisoleringen var viktigst, så vi isolerte med 15 cm isolasjon.

Så lagde vi et indre kammer som skulle eliminere vibrasjoner.

For å gjøre boksen lufttett, bygde vi et system som pumper inn oksygen-

-og ut karbondioksid, så barnet ikke kveles.

Jeg skapte regnskogslyd som skulle spilles i boksen,-

-med dyrelyder som skulle kamuflere eventuelle sexlyder.

Nå var boksen ferdig og dekorert for å lokke barn.

Prototypen var klar.

Men hvis én eneste sexlyd skulle bli hørt,-

-kunne et uskyldig barn bli traumatisert.

Etter å ha installert boksen, ansatte jeg to pornoskuespillere-

-for å teste den under virkelige omstendigheter.

Begynner dere å kysse og så blir det mer og mer?

Det spørs på scenen. Noen ganger kyss, andre ganger rett på suging.

Tony og Holly gjorde seg klare, og jeg hentet inn testpersonene.

Hei. Jeg heter Nathan.

-Bradley, 8, er barneskuespiller. -Hva er det?

Kult, eller hva?

Bradley elsket boksen. Jeg viste nødalarmen han kunne bruke.

-Ser du alarmen? -Så stengte jeg ham inne.

Jeg passet på at han ikke kunne komme seg ut på egen hånd.

Selv om Bradleys foreldre visste hva som skulle skje, ville de være med.

Dette er en test. Det kommer til å bli ganske heftig her.

Jeg tok Jurgen og Marie inn på rommet så vi kunne begynne.

Er dere klare? Bra, da kan dere starte.

-Jeg elsker deg sånn, Marie. -Du vet hva jeg liker, Jurgen.

Jeg ga dem navnene deres for å gjøre det realistisk.

Se og lær, elskling.

Du liker når jeg ber om pikken, eller hva, Jurgen?

Etter et par minutter bestemte Jurgen og Marie seg for å gå.

-Hvis han vil ut... -Det er en alarmknapp.

-Bare si ifra. -Jeg fikser det.

Jeg måtte overvåke resten av testen på egen hånd.

Åh, Gud, Jurgen!

Da paret hadde fått orgasme, visste jeg at lydnivået ikke ble høyere.

De fikk avslutte, og så kom jeg med badekåper.

Nå var det på tide å se om boksen hadde funket.

-Hvordan var det i rommet? -Gøy.

-Hørte du noe? -Dyrelyder.

-Ikke noe annet? Ingenting? -Nei.

Boksen hadde bestått testen.

Men jeg ville forsikre meg om at den taklet ekstreme omstendigheter.

For den ultimate testen,-

-fikk jeg inn fem pornostjerner til, for en orgie på sju personer.

Dette er noen av vennene mine. Si hei til dem.

Du vet hvordan det er, ikke sant?

Da drar vi!

Hvis boksen klarte dette, ville den taklet alle slags gjester.

Da gruppesesjonen var over, snakket jeg med Bradley.

Hvordan var det?

-Kjempegøy. -Hørte du noe rart denne gangen?

Nei. Ingenting.

Det funket. Boksen var helt lydtett.

Nå kunne jeg dra til Kenny med bevis på at produktet funket.

Det ser ut som en romrakett.

Vi testet den i alle slags scenario.

Fra et par som elsket, til gruppesex med sju personer i bildet.

Barnet var der inne hele tida. Han hørte ingenting.

Vi setter boksen i lobbyen. Si fra hvis du vil bestille flere.

-Takk, men... -Det er en gave til deg.

Vi setter den i lobbyen.

Ok, sett den i lobbyen.

Jeg er stadig på vei fra sted til sted i denne serien.

Jeg prøver å høre på musikk som jeg kan tenke meg å ha med i programmet.

Trafikken er så fæl sør i California at man ofte står stille.

Derfor blir jeg forsinket dit jeg skal. Det funker ikke i bransjen min.

Jeg kom på en løsning som gjør at jeg kommer tidsnok uansett.

Sånn funker det: jeg tar med meg to praktikanter på motorsykkel.

Når det blir kø, vinker jeg dem fram til bilen min.

Da tar min ubetalte praktikant over bilen,-

-og jeg hopper opp på motorsykkelen.

I California kan man kjøre mellom filene, så jeg kan kjøre på-

-og kommer på den måten fram i tide.

Min ubetalte praktikant sitter i kø og leverer bilen der jeg stopper.

Men jo mer jeg brukte dette, jo mer misunnelse så jeg.

Det var da jeg innså at det kanskje fantes en forretningsmulighet her.

Hvis jeg kunne arrangere at hundrevis av bilførere kunne bli hentet,-

-kunne alle unngå trafikkork. Konseptet kunne blitt stort.

Det krevdes en del jobb. Vi kommer tilbake til det.

Rose Ilandrian har et reisebyrå i Glendale i California.

Men selskapet hennes er på vei til å slås ut av moderne teknologi.

Plutselig kom Internett, og alle booker selv på nettet.

På grunn av dette er de eneste kundene som nå er igjen-

-de eldste av de eldste. Jeg møtte henne med en god løsning.

Snart kommer Roses kunder til å være så gamle-

-at den eneste reisen de planlegger er den ned i bakken.

Rose kan utnytte kunderegisteret ved å booke begravelser.

Hun kunne fått nye inntekter ved å selge kister og gravplasser.

Planen: Å forvandle Roses reisebyrå til et begravelsesbyrå.

-Hva snakker du om? -Selskapet kommer til å dø.

-Reisebyråer vil forsvinne. -Det tror jeg og.

Dette er et siste forsøk på å få ut så mye som mulig av kundene dine.

Rose virket interessert i å tjene penger på sine døende kunder.

Men ingen av oss visste noe om begravelsesbransjen.

Jeg avtalte tid på ett av områdets mest populære byråer.

Jeg ville ikke avsløre at vi var kommende konkurrenter.

Rose spilte min døende kone hvis begravelse vi planla.

-Hva skal du gjøre der inne? -Hva vil du?

Ja, det er en som er syk, nesten død.

-Men jeg er veldig sterk. -Ja, men nå skal du spille syk.

Vi snakket med Breanna Gallagher om deres forretningsmodell.

Min kone Rose er rammet av Kleins, og har ikke lenge igjen.

Vi prøver å ordne alt rundt begravelsen...

Hva slags muligheter har du?

Kan du fortelle om det som fins? Det ville vært til stor hjelp for oss.

Så klart.

Hun kjøpte historien, og viste alle produktene og tjenestene.

Jeg noterte alt. -Hvem er det som er distributør?

Aurora. Vi bruker deres kister.

Rose skulle få den informasjonen hun trengte.

Men til min overraskelse begynte det å bli slutt på kister.

Kremering er populært.

Hvis Rose skulle konkurrere, måtte hun kunne tilby kremering.

Men krematorieovner var latterlig dyre på nettet.

Den eneste ovnen vi hadde råd til var en pizzaovn.

Først måtte jeg forsikre meg om at den kunne brenne opp et lik.

Jeg spurte en pizzeria om jeg kunne ta en test i ovnen deres.

Jeg kunne ikke ta et kadaver, så jeg lagde en kropp av deig.

Jeg fylte innsida med svinebein og alt som minnet om et menneske.

Vi dro til pizzeriaen for å se om ovnen klarte å brenne det opp.

Jeg fikk høre at det var en calzone dere skulle steke, ikke noe så stort.

Med klær, stoff og lær, hår og sånt.

Er det greit hvis vi tar av klærne?

Ja, hvis den skal inn i ovnen.

Etter litt forhandlinger fikk vi bruke ovnen, hvis han var naken.

Deretter la George og jeg kroppen inn i den 340 grader varme ovnen.

Så kunne vi bare vente.

-Er du gift? -Ja.

-Gratulerer. -Takk. Er du gift?

Nei.

Jeg skal ta et glass vann.

Etter 1,5 time skulle George åpne. Vi tok den ikke oppbrente kroppen ut.

Men han trodde det skulle funke. -Etter noen timer er den brent opp?

Ville det funket på et menneske?

Til slutt blir alt brent i den varmen.

Eksperimentet lyktes. Rose kunne nå tilby budsjettbegravelser.

Jeg satte opp markedsføringsmateriale som viste alle de nye tjenestene.

Nå gjensto det å se om Rose kunne få kunder til å planlegge begravelser.

Jeg vil gjerne dra til Las Vegas i Nevada igjen.

Da reisen var booket fikk jeg Rose til å ta opp selskapets nye tjeneste.

Lei for å måtte ta det opp, men vi har begravelsespakker.

Hvis du har planer i den retningen, så har vi ulike ferdige pakker.

Jeg har ingen sånne planer akkurat nå, men...

Det er godt å vite, i tilfelle.

Når du trenger det, bare si ifra.

Ja, ok. Greit.

Men kunden var ikke interessert. Etter det begynte Rose å tvile.

Det må komme fra hjertet. Jeg må like det jeg gjør.

-Så det er ikke noe for deg? -Nei, for det er ikke fra hjertet.

Snakket om begravelser har fått meg til å tenke på min egen dødelighet.

-Skjønner du? -Ja.

Det handler ikke om hvor mye penger man tjener,-

-eller hvor mange jenter man har ligget med.

-Det handler om de små øyeblikkene. -Ja.

-Som dette. -Ja, dette øyeblikket er fint.

-Lykke til med alt, Rose. -Takk.

Dere så meg komme på en måte å unngå trafikkork.

Men først måtte jeg ansette mc-førere som var interesserte i å kjøre.

Bikers har jo flokkmentalitet, så det var best å prøve å passe inn.

Jeg gikk til en mc-bar for å lokke par som kjørte sammen.

Etter å ha gjort mitt beste for å passe inn...

Livet mitt.

...møtte jeg Sean og Laura. De var interesserte.

Jeg har en forretningsidé og leter etter par som kan kjøre.

Jeg tok dem med inn på kontoret for å se om de var rette for jobben.

Jeg leter etter sterke par, for hvis jeg ansetter dere og dere slår opp,-

-så er dere ubrukelige. Har dere noen problemer i forholdet?

-Vi har det bra. -Jeg er ikke ute etter noen andre.

Hvis jeg ansetter dere og dere, Gud forby, skulle slå opp,-

-hvor fort ville dere da kunne møte noen nye?

Det er... Det kan jeg ikke svare på.

-Det kan ta år, eller en dag. -Så fort?

Det har jeg gjort. To på én dag også.

Hva betyr det?

-Ja, fortell. -Jeg hadde det gøy med to kvinner.

-En trekant? -Nei, separat.

Samme dag, samme fest men ikke samtidig.

Hadde du sex med en, så en annen etterpå?

-Omtrent. -Da ville du funnet noen fort.

-Ja. -Dere virker kjempebra.

Med Laura og Sean var jeg ett skritt nærmere redningstjenesten.

Men først måtte jeg undersøke om bilistene var interesserte.

Jeg sendte Sean og Laura ut for å se hva allmennheten syntes.

-Åpne vinduet. Hvordan går det? -Hei.

Kjæresten min kan kjøre bilen dit du vil og du hopper på her...

-...så kommer du dit fortere. -Nei, takk.

Jeg ble overrasket over at det ikke slo an.

Bare si hvor du vil dra.

Du vil ikke, men vis litt respekt når jeg snakker med deg.

Hopp på motorsykkelen.

Jeg ringer politiet.

Du plager meg.

Først da innså jeg at idéen min hadde en alvorlig brist.

I denne post-Pearl Harbor-verdenen stoler vi ikke på hverandre som før.

Folk er så redde for ukjente mennesker.

-Det er vanskelig å få kontakt. -Akkurat.

En trist konklusjon på en revolusjonerende idé.

Men vi kunne i alle fall feire at vi hadde gitt alt.

-Hva skal dere gjøre i kveld? -Jeg tar henne med på middag.

-Hvor? -Kanskje en fiskerestaurant.

-Krabbe. -Høres bra ut.

Vil dere at jeg blir med?

-Nei, det går bra. -Er det bare dere to?

Ja, jeg tar henne med ut. Jeg trenger ikke selskap.

-Jeg vil ikke være femte hjulet. -Det ville vært sånn.

-Det var fint å jobbe med dere. -Like måte.

Sean og Laura var omtrent som alle andre.

For redde for det ukjente til å slippe inn en ukjent.

Men vit én ting: jeg vil heller være tillitsfull enn for sent ute.

-Jeg er nede. -Leit å høre.

-Det går bra. -Vi har alle vært der.

Det ensomme livet på veien.