Afrikaans
Akan
Albanian
Amharic
Armenian
Azerbaijani
Basque
Belarusian
Bemba
Bengali
Bihari
Bosnian
Breton
Bulgarian
Cambodian
Cebuano
Cherokee
Chichewa
Chinese (Simplified)
Chinese (Traditional)
Corsican
Croatian
Czech
Danish
Dutch
English
Esperanto
Estonian
Ewe
Faroese
Filipino
Finnish
French
Frisian
Ga
Galician
Georgian
German
Greek
Guarani
Gujarati
Haitian Creole
Hausa
Hawaiian
Hebrew
Hindi
Hmong
Hungarian
Icelandic
Igbo
Indonesian
Interlingua
Irish
Italian
Japanese
Javanese
Kannada
Kazakh
Kinyarwanda
Kirundi
Kongo
Korean
Krio (Sierra Leone)
Kurdish
Kurdish (Soranî)
Kyrgyz
Laothian
Latin
Latvian
Lingala
Lithuanian
Lozi
Luganda
Luo
Luxembourgish
Macedonian
Malagasy
Malay
Malayalam
Maltese
Maori
Marathi
Mauritian Creole
Moldavian
Mongolian
Myanmar (Burmese)
Montenegrin
Nepali
Nigerian Pidgin
Northern Sotho
Norwegian
Norwegian (Nynorsk)
Occitan
Oriya
Oromo
Pashto
Persian
Polish
Portuguese (Brazil)
Portuguese (Portugal)
Punjabi
Quechua
Romanian
Romansh
Runyakitara
Russian
Samoan
Scots Gaelic
Serbian
Serbo-Croatian
Sesotho
Setswana
Seychellois Creole
Shona
Sindhi
Sinhalese
Slovak
Slovenian
Somali
Spanish (Latin American)
Sundanese
Swahili
Swedish
Tajik
Tamil
Tatar
Telugu
Thai
Tigrinya
Tonga
Tshiluba
Tumbuka
Turkish
Turkmen
Twi
Uighur
Ukrainian
Urdu
Uzbek
Vietnamese
Welsh
Wolof
Xhosa
Yiddish
Yoruba
Zulu
Jeg heter Nathan Fielder.
Jeg gikk ut fra én av Canadas handelshøyskoler med toppkarakterer.
Nå bruker jeg min kunnskap for å hjelpe småbedrifter.
Dette er "Nathan for You".
Det er ikke lett å være røyker.
Da røyking er forbudt overalt i USA, må man gå ut og røyke.
De som rammes hardest, er barene. Bareiere som Ellen Sancer-
-på 1881 Club i Pasadena sier at forbudet har redusert overskuddet.
Vi mistet mange gjester. Omsetningen ble halvert.
Som røyker, er hun ikke glad.
Jeg kom med et forslag til hvordan Ellen kunne øke profitten igjen.
-Røykere bør ikke særbehandles. -Jeg er enig.
De burde behandles bedre enn oss andre, for de dør unge.
Eller i alle fall like bra.
-Burde folk få røyke her inne? -Ja.
Jeg vet kanskje hvordan det kan gjøre det mulig.
I California er det forbudt å røyke i bedrifter-
-hvis det ikke er en teateroppsetning der røyking inngår i handlingen.
Så om Ellen organiserte en publikumsdel i baren-
-og gjorde gjestene til skuespillere-
-ville 1881 Club bli den eneste baren i byen der røyking var tillatt.
Det er nok mulig å gjøre. Jeg har aldri tenkt på at man kan gjøre det.
-Teater pleier å være fælt. -Jeg har sett en del dårlig, ja.
Hvem sier at en bar full av røykere ikke kan være en teateropplevelse?
-I lovens øyne. -Det er en idé. Helt klart.
Ellen var oppspilt over utsikten til å få tilbake røykerne.
Neste dag kom vi med et par teaterstoler for publikummet-
-og hang opp et teppe for å gjøre det genuint.
Jeg valgte tittelen: "Røyking tillatt".
Skiltet skulle også trekke folk.
På døra hengte vi opp et skilt om at dersom de gikk inn, gikk de med på-
-å være med i et teaterstykke.
Om kvelden dro jeg til andre barer for å spre ryktet-
-om byens heiteste nye sted for røykere.
Bare røyking utendørs, hva?
-Har dere vært på 1881 Club? -1881 Club...
-Der får man røyke. -Hvordan foregår det?
-Er det et smutthull? -Ja.
-Hva er det da? -Teaterloven.
-Jaså? -Ja.
Mine reklameframstøt hadde effekt. Røykere, foren eder.
Etter noen minutter dukket det opp gjester-
-for lovlig innendørsrøyking.
For sikkerhets skyld inviterte jeg to damer fra teaterdistriktet-
-som ville se et spennende nytt skuespill.
-To personer? -To, ja.
-Vi har to plasser helt forrest. -Superbra.
Publikummet ville gjøre produksjonen legitim.
Med kvinnene på plass, kunne showet begynne.
Velkommen. Takk for at dere kom.
Denne produksjonen tok sin tid. Jeg vil ikke si for mye.
Jeg håper at dere nyter det like mye som vi gjorde.
Vær så god: "Røyking tillatt".
Takk.
Planen min funket. Nå kunne folk røyke fritt-
-uten at baren trengte å uroe seg for noen følger.
Da publikummet satt i hjørnet, var det få som la merke til det.
Og jeg har aldri sett Ellen lykkeligere.
Etter 1 time og 20 minutter, når gjestene begynte å forsvinne-
-trakk jeg for teppet. Slutt.
Det var det. Takk for at dere kom.
Håper dere nøt "Røyking tillatt".
Det var en vellykket kveld, men så skjedde det noe uventet.
Publikummet så ut til å like stykket.
-De var kjempeflinke. -Ja, virkelig.
Det er morsomt, for egentlig er det ingenting på en måte. Men dypt.
-Det minnet om Sam Shepard. -Hva skulle jeg tro nå?
Kanskje damene var helt sprø, men tenk om det faktisk var noe i det?
Det kunne bli en helt ny inntektskilde for 1881 Club.
Jeg fikk et møte med lederen for teateravdelingen på et college-
-for å høre om det kunne bli noe av skuespillet mitt.
Mannen som står alene, peker seg ut, for han ser ensom ut.
Paret peker seg ut, for de forteller en historie. Kanskje et nytt forhold.
Nysgjerrigheten får meg til å ville fortsette å se.
Syns du at det har kunstnerisk verdi?
Ja, det viser oss en del av livet. På den måten kan det ha en verdi.
Det overrasket meg at Jeanette så en verdi her.
Det minner om John Patrick Shanley.
Hun sammenlignet det med arbeider av kjente manusforfattere.
Det skjedde noe som jeg ikke kunne overse.
Neste dag dro jeg tilbake til Ellen for å eventuelt tilpasse idéen.
Jeg vet ikke hvorfor, men folk likte det.
-Jeg hadde fullt opp å gjøre. -Du kan tjene godt på røykere.
Men du kan tjene millioner med et hipt skuespill.
-Det er mulig. -Suksess er vanskelig å forutse-
-men vi er dumme om vi ikke prøver.
-Ja, vi burde prøve. -Det var bra at Ellen likte planene.
Jeg gikk gjennom det vi hadde filmet om kvelden, men kunne ikke finne ut-
-hvorfor stykket var så interessant.
Helt til jeg så noen øyeblikk som publikummet kan ha falt for.
Ved et bord var det et par som kysset, så romantikken fantes.
En mann viste fram skateboardet sitt og tre personer tok en selfie.
Den perfekte actionscenen.
Nå merket jeg at stedet hadde alle bestanddeler til et hipt skuespill.
For at det skulle bli suksess, skulle vi gjenskape alle øyeblikkene.
Jeg satte sammen alle lydene og alle bildene.
Jeg leide transkriberere som skrev ned alt som ble sagt.
Det var en langsom prosess, så jeg prøvde å gjøre det bekvemt for dem.
-Eplejuice. -Nei.
-Vil du ha eplejuice? -Nei takk.
Da transkriberingen var ferdig, laget jeg et manus av dialogen-
-og forstørret bilder av alle, for å finne skuespillere til rollene.
Da det var viktig at de skulle være som de ekte personene-
-fikset jeg prøvespillinger.
Rollen som Ellen kunne hun enklest spille selv. Hun måtte prøvespille.
-Du leser til rollen som bareier? -Ja.
-Vil du begynne med navnet ditt? -Jeg heter Ellen.
Begynn når du er klar.
-Sa du virkelig det? -Ja.
-Ok. Vær så god. -Takk.
-Unnskyld, skatt. -Topp. Vi tar kontakt.
-Bra. Takk. -Takk.
Ellen var flink, men jeg ventet med beskjeden til alt var klart.
Du leser til rollen som bargjest nummer 6. Begynn når du er klar.
En Bud Light, takk.
-Det var kjempebra. Du får rollen. -Topp.
Flere skuespillere kom og snart hadde jeg folk til alle rollene.
Jeg ble begeistret for en som var veldig god i rollen som Ellen.
-Sa du virkelig det? -Ja.
-Ok. Vær så god. -Takk
-Unnskyld, skatt. -Jøss, det var kjempebra.
Rollene var besatt og skuespillerne fikk én uke på seg til å lese manus.
Jeg samlet dem i en kirke jeg hadde leid til en intensiv gruppeprøve.
Klar? Kjør.
De fleste aktørene hadde god kontroll på replikkene. Med litt øvelse-
-begynte de å sette nøkkelscenene fra originalkvelden.
Men jeg bekymret meg for hvor samspilte det romantiske paret var.
Kjemien var avgjørende, men hittil kjøpte jeg det ikke.
Da resten gikk den dagen, ville jeg jobbe med paret én og én.
Jeg vil gjerne gi datteren din et søsken.
-Hun ville si: "Pappa..." -Det gjør jeg gjerne.
-Jeg elsker deg. -Og jeg elsker deg.
Stopp. Jeg vil at det skal føles som en ekte kjærlighetshistorie.
Jeg får ikke den følelsen nå. Vi skal teste en øvelse.
Ok? Gabriel, kom og sett deg her.
Vi tester den: Se meg i øynene og si: "Jeg elsker deg".
-Jeg elsker deg. -Jeg tror ikke på det.
-Gjenta det. -Jeg elsker deg.
-Én gang til. -Jeg elsker deg.
-Én gang til. -Jeg elsker deg.
-Én gang til. -Jeg elsker deg.
-Én gang til. -Jeg elsker deg.
-Én gang til. -Jeg elsker deg.
-Én gang til. -Jeg elsker deg.
-Én gang til. -Jeg elsker deg.
-Én gang til. -Jeg elsker deg.
-Én gang til. -Jeg elsker deg.
-Én gang til. -Du har tårer i øynene.
Har jeg det?
Jøss. Unnskyld.
-Det føltes ekte. -Bra.
Føltes det mer ekte med meg enn med ham?
-Det var flere ganger med deg. -Ja, men gjorde det det?
-Ja. -Så det gjorde det? Mer enn med ham?
Så...
-Forstår du? -Ja.
-Hva lærte du av å se det? -At hun elsker deg.
Hun spiller.
Så det er bra.
Det er det vi vil ha i den scenen. Vi vil ha den kontakten.
-Forstår dere? -Ja.
Bra, da prøver vi det.
Med min ekspertise og flere prøver-
-var kjemien dem imellom tydelig.
-Jeg elsker deg. -Jeg elsker deg også.
Skuespillerne var i fin form og vi dro til 1881 og premieren.
Med flere stoler og salgseffekter kunne vi maksimere inntekten.
Og drinkprisene ble øket for å speile teaterpriser.
Etter litt reklame...
Stykket heter "Røyking tillatt". Det er som en del av livet.
-Håper vi ses der. -Kanskje.
...var endelig premieredagen kommet.
Jeg ante ikke om det ville komme noen, men det virket utsolgt.
Køen besto mest av familie og venner av skuespillerne.
Bak scenen øvde skuespillerne på replikker og ble sminket.
Men først måtte jeg dessverre si til Ellen at hun ikke fikk rollen.
-Nå er det premiere. Spennende? -Ja, jeg ser fram til den.
Før vi kjører i gang, vil jeg bare si at auditionen din var kjempebra.
Dessverre var det ikke det jeg søkte når det gjaldt rollen som bareier.
Det er ikke noe problem. Jeg forstår.
Når det er sagt, vil jeg presentere Amy for deg.
Hun er skuespilleren som skal spille deg.
Hun går virkelig inn for rollen.
Amy, vil du vise henne din Ellen?
-Vil du ha noe å drikke? -Utmerket.
-Ok, vil dere bytte plass? -Ok.
Ellen var ikke med, men jeg ville at hun skulle se stykket.
Derfor hadde jeg reservert en plass helt forrest til henne.
Jeg sjekket for å se at skuespillere og rekvisitter var på plass.
Da alt var på plass, var vi klar til å begynne.
Hei på dere. Takk for at dere har kommet hit. Vi ser fram til dette.
Jeg vil ikke si for mye, for jeg vil ikke avsløre noe.
Håper dere liker stykket like godt som vi gjorde da vi skapte det.
La meg få presentere: "Røyking tillatt".
Det var en strålende følelse å se stykket bli spilt.
Etter 20 minutter var det tydelig at prøvene ga resultater.
Skuespillerne var trofaste mot originalkvelden-
-og matchet dialog og handlinger veldig bra.
I stedet ser jeg "The Real Housewives of New York". Har du sett den?
Publikummet kom virkelig inn i stykket.
Paret mitt fant endelig kjemien som det virkelige paret hadde.
Men alt ville vært forgjeves dersom stykkets klimaks slo feil:
Mannen som viste skateboardet sitt mens tre personer tok en selfie.
Publikummet ventet med spenning på det lille ekstra.
Jeg er glad for å kunne si at vi leverte.
Det var veldig bra spilt av hele ensemblet.
Jeg håpte at det ville bli en kassasuksess for 1881 Club.
Da ensemblet takket, ville jeg uttrykke min takknemlighet.
Takk for at dere kom, på ensemblets og mine egne vegne.
Vi er glad for hvor bra det ble.
Selv om mange av personene i stykket røykte, er det viktig å huske-
-at røyking dreper over 400 000 amerikanere årlig-
-og 8,6 millioner lever med sykdommer forårsaket av røyking.
Så tenk før dere røyker. Takk for at dere kom, og god kveld.
Stykket var en suksess og jeg var stolt av ensemblet-
-for at publikummet hadde fått se noe de aldri ville glemme.
Jeg ville nok ikke anbefale det som en kjempebra forestilling.
Jeg forsto meg ikke på stykket...lenger
Responsen var overveldende, men det var Ellens mening som betydde noe.
Da baren var tom, spurte jeg om hennes mening.
Så, hva syntes du om stykket?
-Ok. Litt kjedelig, syntes jeg. -Så du likte det ikke?
Nei. Det var... De satt bare der. Ingen gjorde noe.
-Så det blir ikke noe mer her? -Det tviler jeg på.
Gjestene kommer hit for å se på sport se på tv, ikke for å se folk røyke.
-Ok. Jeg setter pris på ærligheten. -Jeg setter pris på forsøket ditt.
At Ellen ikke ville fortsette med skuespillet mitt, var et hardt slag.
Etter alt slitet følte jeg meg trist og avvist.
Men det var kanskje en måte å få fram følelsen jeg håpte på.
-Hva syntes du om stykket? -Jeg syntes det var strålende.
-Gjorde du det? -Ja, virkelig.
-Kommer du til å fortsette med det? -Uten tvil.
-Så du likte det? -Jeg elsket det.
-Si det igjen. -Jeg elsket det.
-Én gang til. -Jeg elsket det.
Si det igjen.
Jeg visste at det ikke var virkelig, men da hun sa de ordene-
-føltes det tilfredsstillende.
Jeg vet at det er på liksom, men det føles veldig fint å høre.
Det er helt sant. Jeg elsket det.
Virkeligheten er jo hva man gjør den til.
I en grusom og sårende verden, hvem sier at min ikke kan være fin?
Ok. Takk.
Oversettelse: Bente Eie VSI
Can't find what you're looking for?
Get subtitles in any language from opensubtitles.com, and translate them here.