Original subtitles

Jeg heter Nathan Fielder.

Jeg gikk ut fra én av Canadas handelshøyskoler med toppkarakterer.

Nå bruker jeg min kunnskap for å hjelpe småbedrifter å lykkes.

Dette er "Nathan for You".

Ingenting er morsommere enn å sitte på et dyr som er større enn en selv.

Derfor tar Joy Lazarus ved Park Place Stable i Malibu betalt-

-for å tilby nettopp det.

Hvis du ikke er overvektig...

Vi vil ikke skade hestene våre, det er derfor.

Vi lar ikke en person på 200 kilo ri.

Men jeg syns at alle burde få ri.

Så jeg kom med et forslag.

Det er fint å tenke på hestene, men mennesker har også følelser.

Jeg vil ikke nekte noen, men jeg kan ikke gjøre noe med det.

En hest får bære maksimum 100 kilo.

Hvis Joy lar en tyngre person ri, er det risiko for-

-at hesten synker sammen og rammes av alvorlige eller dødelige skader.

Men om tungvektere kan kompensere vekten med heliumballonger-

-kunne Joy øke kundekretsen i dette nye markedet.

Planen: Bruke ballonger slik at overvektige skal kunne ri.

Så du vil feste ballonger på folk?

-Ja. -Ok.

Det handler ikke alltid om å tjene penger, men å gjøre det rette.

Tenk om du hadde det eneste stedet der sykelig fete kunne ri.

Jeg vil ikke at det skal vise seg at du gjorde feil.

Joy var med. Neste dag bestilte jeg værballonger-

-og en last med helium for å utføre en foreløpig vekttest.

Jeg oppdaget at hver heliumballong utlignet 10 kilo av min vekt.

Det gjaldt å legge til så mange at man havnet under vektgrensen.

Men jeg måtte fortsatt overveie det vanskelige terrenget.

Da vi var ute, så jeg to ting som kunne ødelegge ballongene.

De skarpe greinene over stiene samt rovfuglene.

Hvis de kom i kontakt med ballongene, kunne det ende med katastrofe.

Hestens liv sto på spill. Jeg tenkte ikke å ta noen sjanser.

Jeg kom på at man kunne ha to pizzaspadelignende grenblokkerere-

-som skulle beskytte ballongene fra punktering.

Dette funker for trærne, men fugler er i bevegelse-

-og da trengs det noe mer presist, så jeg dro til en våpenhandler-

-for å se om det fantes en måte å slå ut en fugl uten å drepe den.

Jeg leter etter et våpen som kan bedøve en fugl uten å drepe den.

Det fins ikke. Den dør eller blir lemlestet.

Jeg ville ikke drepe. Jeg forklarte planen og ville høre forslaget hans.

Da ble han sur.

Du vil feste heliumballonger på folk for at det skal gjøre dem lettere?

Jeg tror ikke på "klem verden"- scenarioet du beskriver-

-der alle har rett til å gjøre alt, bare fordi de har lyst.

Selv syns jeg at alle skal kunne gjøre alt.

Jeg har ikke noe tyggegummi og sol-syn på verden.

Får ikke folk igjen for idiotiene, lærer de null.

Det var telefonen, jeg fikk en SMS. Jeg glemte å sette den på lydløs.

-Er det alltid den lyden? -Ja.

Kan man velge lydsignal selv? Og du valgte det?

Det var tydelig at han ikke hadde tenkt å hjelpe meg med beskyttelsen.

Da slo det meg at jeg kunne bruke en metode som var utprøvd blant bønder.

Et flygende fugleskremsel. Det var den fredelige løsningen.

Jeg kunne dra tilbake til stallen og teste idéen min.

En overvektig mann som het Heath, ville teste konseptet mitt.

-Vi veide ham inn... -125 kilo.

...og det ville kreve tre ballonger for å komme under maksgrensen.

Da vi begynte å spenne ham fast, så jeg at to kunder-

-som også ville ri, så på ham og fniste.

Jeg hadde alt fortalt hva det gjaldt, så oppførselen var upassende.

Før vi red av gårde, ville jeg prate med dem.

Hva er det som er så morsomt?

Det er tre kjempeballonger festet til en mann.

Dette er eneste måten han kan ri. Ville dere le av en rullestol?

-Det er et medisinsk apparat. -Ok. Du har helt rett.

Kun fordi han har heliumballonger festet til seg, innebærer det ikke...

-Unnskyld? -Det er ikke morsomt.

Nettopp. Hvis dere så mye som flirer fra og med nå-

-er rideturen deres over.

-Oppfattet? -Ja.

De normale rytterne lovte å være snille og Heath veide under 100...

-Hvordan føles det? -Bra. Jeg føler meg lett.

...og da kunne han stige opp på hesten og begynne rideturen.

Jeg så på. For første gang kunne en overvektig mann ri.

Med mine grenblokkerere og det flygende fugleskremselet-

-var vi klar for alt Moder Natur kunne utsette oss for.

Og straks ble mitt ballongsystem satt på prøve.

Grenblokkerer-teamet guidet Heath gjennom en smal passasje.

Alt vi kunne gjøre nå, var å be.

Systemet funket perfekt.

På resten av rideturen lyktes teamet mitt å holde ballongene intakte.

Rideturen var en suksess.

Da kveldståken la seg over åsene føltes det som Guds åndedrag-

-da han åpnet munnen for å si: "Godt jobbet!" Jeg gratulerte Joy.

-Dette er et stort øyeblikk. -Jeg antar det.

Takket være deg kan overvektige mennesker overalt ri.

Dette kommer du til å bli husket for.

Jeg håper at jeg blir husket for VM-ene jeg vant, for å være ærlig.

-Ikke for ballongene. -Du bør være stolt over dette.

Jeg er enormt stolt.

Dette er noe fint å bli husket for.

Jeg håper at folk husker meg for flere ting.

Spesielt hestene og hundene. Og jeg har fotografert også.

Ikke ta det ille opp, men jeg tror ikke at noen husker deg for det.

Det er vanskelig å si.

Arv er ikke alltid noe man kan velge-

-og jeg tror at dette vil bli det eneste du etterlater deg.

Det er ikke mer å diskutere.

Ser dere ofte på mitt show, har dere nok merket min heftige klesstil-

-som er både profesjonell og vennlig.

Men når jeg har på meg et klesplagg som er typisk for meg-

-kan jeg ubevisst ha begått en hatforbrytelse mot det jødiske folk.

Det er ikke bra.

Min favorittjakke det siste tiåret er en vindjakke fra Taiga.

Et populært friluftsfirma med base i min fødeby Vancouver.

Jeg elsker jakken og har den på meg i nesten hvert eneste program.

Jeg fikk frysninger da jeg nylig oppdaget at Taiga hyllet-

-den beryktede Holocaust-fornekteren Doug Collins-

-ved siden av fleecesokker og balaklavaer.

Da en jødisk avis ba om en kommentar, nektet de å uttale seg.

Faren min, som også er fan av vindjakken, ble utskjelt-

-av en i synagogen fordi han gikk med en av jakkene.

Han ville nok at jeg skulle rive av merket. Han var opprørt.

Han ville ikke at jeg skulle ha den på meg på tv.

Du burde ikke gjøre reklame for noe antisemittisk.

Det var åpenbart at jeg ikke kunne bruke jakken mer.

I jakten på en erstatning, kunne jeg ikke være sikker på at andre merker-

-ikke hadde hemmeligheter.

Den eneste måten å være sikker på, var å starte et eget jakkefirma.

Jeg kom på navnet Summit Ice og fikk skreddersydd en softshell-jakke.

For å nulle ut skaden jeg forvoldte, måtte mitt merke stå for noe.

Jeg skapte en nettside for å lansere Summit Ice-

-som det første friluftsmerket som åpent snakker om holocaust.

Det var viktig at alle som jobbet med merket-

-helt ned til modellene, delte selskapets verdigrunnlag.

Omtrent seks millioner jøder ble drept under holocaust.

-Hvor mange jøder døde? -Seks millioner.

Nå skal vi selge jakker.

Med et team uten holocaustfornektere-

-og proffe bilder som fikk jakken til å se kul ut, hadde jeg nesten alt-

-til å begynne å markedsføre min softshell-jakke.

For å virke troverdig, trengte jeg støtte av en jødisk leder.

Jeg bestilte et møte med rabbineren Shalom Denbo i LA-

-og viste ham mitt materiale og ba om veiledning-

-i hvordan formidle Summit Ices verdigrunnlag.

"Benekt ingenting". Du fokuserer ikke på noe spesifikt.

-Er det for vagt? -Ja, du kan ha et bilde-

-som direkte antyder at dette ikke bare er en jakke.

Kanskje et bilde som gjør at man tenker på holocaust.

-Et armbind. Eller en svastika. -Bør de se bilder av det?

Ja, ovnene, gasskamrene og gropene-

-der de stilte opp folk som skulle skytes før de ble gasset.

Men vi prøver jo å selge jakker?

Ja. Man må se bilder for å vite. Men kan ikke stikke hodet i sanden.

Disse tingene har skjedd.

Rabbiner Denbo foreslo skilter-

-med utdanningsmateriale til konsumentene.

Jeg dro til en lokal friluftsbutikk og sjefen der var interessert.

Bare så du vet det: Firmaet vårt vil spre kunnskap om holocaust.

-Jeg vil vite om det er ok. -Ja visst. Absolutt.

Han var interessert og vi bestemte at vi skulle vise ham skiltingen.

Vi kommer tilbake til det straks. Men først:

Susan Kim er eier av Elizabeth Albert-

-en butikk i Burbank som selger elegant damemote.

Men i den senere tiden har salget sunket.

Folk handler mindre. Det har strammet seg til.

I et område der det bor mange unge par-

-glemte Susan helt mennene.

Jeg dro dit med en idé om hvordan par ble fornøyd i butikken.

Ærlig talt, for meg som mann, er denne butikken kjedelig.

-Fordi vi selger dameklær. -Akkurat.

Hvis jeg kom inn hit med kjæresten...

Hypotetisk sagt. Jeg har ingen kjæreste.

Jeg ville nok mase for å komme meg ut herfra.

Menn liker ikke å være i klesbutikker for damer.

Helt til nå.

Når en mann ikke har noe å gjøre, føler kvinnen press til å dra derfra-

-noe som hindrer henne i å bli lenger og kjøpe mer.

Løsningen: En mannesone der mennene kan slappe av...

-...mens kvinnene shopper. -Det høres logisk ut.

Stol på meg. En øl og en kompis er alt vi trenger.

Jeg har aldri hørt menn si det.

Jeg hører hva du sier, men jeg tar hånd om guttegreiene.

Susan var med på det og rommene i butikkens bakre del-

-var perfekt til mannesonen, så dagen etter kom teamet mitt-

-med alle nødvendigheter som skulle gjøre det til et gutterom.

Da alt var på plass-

-ventet vi på det første paret for å se om mannesonen min funket.

Bare så dere vet det: Elizabeth Albert har en mannesone.

Mens damen handler, har du et sted du kan være-

-som er både bekvemt og innrettet for dine mannlige behov.

Vil du være der mens hun shopper? Det er opp til deg.

Ikke la denne kompisen vente, bror.

Vi morer oss, så ta den tiden du trenger.

-Takk. -Ikke noe problem.

Jeg visste at de ikke ville være vanskelig å overtale.

Da de så at det hadde alt, håpte jeg at de ville bli.

Endelig fri, hva?

-Føler du deg fri? -Ja.

Det startet bra. Kjæresten handlet friskt mens i mannesonen...

Vet du hva jeg føler for? En forbaska øl.

Guttene gjorde det gutter pleier å gjøre.

To fyrer som gjorde det menn er best til.

Henge, ta seg en øl og se på sport.

Tampa Bay Bandits mot Houston Gamblers.

Ha det hyggelig. Her kommer en skikkelig takling.

Jeg trodde at han hadde det gøy, men da skjedde det noe trist.

-Jeg må gå. -Ok.

Mannen bestemte seg for å forlate sonen og dra tilbake til kjæresten.

Like etter forlot de butikken. Dette var ikke hva jeg hadde lovet Susan.

Hvis jeg mistet én mann til like raskt, ville hun mistro meg.

Da neste par kom inn, måtte jeg komme på en måte å holde på mannen-

-ellers var mannesonen min sjanseløs.

Vet du hva jeg føler for? En forbaska øl.

Jeg skulle bare trikse litt. Vær så god. Nyt.

Så langt var alt vel med min andre kar.

-Dette var ikke bra. -La det synke.

Han var avslappet og nøt ølen.

Men da jeg satte på football, så var ikke han heller interessert.

Der feirer han touchdownen sin. Jeg elsker den gesten.

Etter noen minutter var han på vei bort.

Siden kjæresten akkurat hadde begynt å shoppe, måtte jeg gjøre noe.

Da kom jeg på at jeg ikke hadde tatt opp det som alle menn tenker på.

-Vet du hva jeg liker best av alt? -Nei.

-Sex. -Ja visst.

Sex kan man ikke få for mye av.

-Helt klart. -Ja.

Hvilken er din yndlingsstilling?

Bakfra. Ja, bakfra. Hardt, bror.

Min favoritt er misjonærstillingen. Ja, mannen oppå og jenta under.

Det er ingenting galt med det. Ingenting galt med det.

Sexpraten funket og fyren elsket hvert eneste minutt.

-Med eller uten kondom? -Uten. Det er den eneste måten.

Det føles mye bedre uten, hva? Det er mye prat nå.

"Du må bruke beskyttelse." Alt sånt.

-Alt går bra om man drar den ut. -Ja, bare man drar den ut.

-Det må man gjøre. -Ja.

Iblant er jeg nær, om du skjønner?

Iblant er jeg veldig nær.

Det lyktes. Så lenge vi pratet om sex, gikk han ingen steder.

Og kjæresten hans kunne gå igjennom hele butikken uten avbrytelse.

Bakfra er...

Jeg vil kunne se alt. Det kan ikke bli feil.

Han ble 17 minutter i mannesonen før han gikk.

Jeg følte seierens sødme.

Hva gjorde du der?

Jeg drakk en øl.

Drakk du en øl i butikken?

Kvinner forstår ikke hva det er menn trenger.

-Hvorfor drakk dere øl? -Det er hva menn gjør.

De får gjøre hva de vil alene. Hun gikk fordi han drakk øl.

Det som betyr noe, er at Elizabeth Albert har et sted-

-der menn kan være seg selv.

Enkelte ganger har jeg kunnet ejakulere i andre stillinger.

Nå når jeg er eldre og tykkere, er det den eneste stillingen som funker.

Det høres logisk ut.

Dagen da jeg skulle selge inn Summit Ice til A16s sjef var kommet.

Teamet mitt kom tidlig for å fikse skiltingen med rabbinerens hjelp.

Jeg tvilte litt på noen av elementene i designet-

-men det var viktig at jeg fulgte rabbinerens instrukser.

Utstillingsdokkene skal stå omtrent som to bokstøtter.

Og snart syntes han at det var klart for presentasjon.

-Det er helt klart et standpunkt. -Ja, definitivt.

Ok, jeg lar deg styre dette.

Ja, det eneste er at jeg føler litt ubehag. Det er kanskje bra.

Med rabbinerens velsignelse var det på tide å hente Eric-

-for å vise hva Summit Ice handlet om.

Det er litt mye for...

Jeg syns det er en sammenblanding av detaljhandel og historie-

-og det er forferdelig.

Eric var ikke direkte entusiastisk.

Jeg ba rabbiner Denbo forklare hensikten litt mer inngående.

Folk går gjennom livet med hodet i sanden.

Ingen vil stå opp mot ondskapen. Folk nekter for holocaust-

-fordi de ikke vil si at ondskapen eksisterer, men vi må fortelle det.

Tror du at holocaustfornektere er typiske softshell-jakkekunder?

Overskuddet går til å spre kunnskap om holocaust.

Dette er en butikk.

Her lærer man ikke om de mørkeste øyeblikkene i historien.

Jeg er ikke enig. GAP hadde en kampanje mot brystkreft.

-Det er ikke noe problem... -Det var en aids-kampanje.

Jeg har ikke tillit til deres kompetanse i denne bransjen.

Det eneste jeg vet om omdømmet deres, er at det mangler totalt.

Jeg lot ham styre dette.

Jeg kan gå med på at jeg til en viss grad styrte det hele.

-Men idéen var ikke min. -Ikke idéen...

-...men butikkskiltingen. -Skiltingen. Den funker, syns jeg.

Presentasjonen vår gikk ikke så bra.

Og Eric var ikke interessert i produktet mitt.

Finn på noe annet, for dere er ikke god til dette.

Dere forstår dere ikke på folks følelser og hva som opprører.

Det var et hardt slag.

Jeg spurte meg selv om jeg noensinne kunne selge softshell-jakkene mine.

Men jeg visste at de jeg brydde meg om aller mest-

-kunne gå rundt i Vancouver og holde hodet høyt.

-Summit Ice. -Hva syns dere?

Jeg elsker den. Den har mange glidelåser. Det er kjempeviktig.

Ellers mister jeg alle småpengene og jeg vil ha ting der.

Man kan gjøre ermene videre også.

Summit Ice. Benekt ingenting.