Original subtitles

Jeg er Nathan Fielder.

Jeg gikk ut av handelsskole med toppkarakterer.

Jeg bruker min kunnskap til å hjelpe små forretningseiere.

I "Nathan For You".

Den beste måten å tjene på døden på er gjennom et begravelsesbyrå.

Folk dør daglig av hjerteanfall eller når de tar arkivbilder.

Så bransjen er innbringende.

Det vet Candy Boyd. Hun har hatt sitt begravelsesbyrå i 15 år.

Og i dag kom jeg innom med en idé som skal hjelpe forretningen.

Candy visste ikke at jeg kvelden før avla et anonymt besøk.

Men skjegget satt løst, og jeg torde ikke å gå inn.

Så til slutt fant jeg informasjonen på deres nettside.

-Din bransje er døden. -Korrekt.

Det må være en blandet fornøyelse.

Det er det.

Dels fordi folk dør.

Men på den andre siden, lever dere av det.

Det er vanskelig fordi dere gleder dere når noen dør-

-fordi dere tjener penger på det. Men det er trist med døden.

Det er en balanse.

Penger sto Boyds hjerte nær.

Og jeg så at hun hadde oversett noen innbringende tjenesteytelser.

Planen: Hennes kunder skulle ha mulighet til å kjøpe flere venner.

Kjøpe flere venner?

Man ønsker mange mennesker i sin begravelse. Man virker godt likt.

Du kan gi folk muligheten til å hyre skuespillere-

-som spiller familie og venner.

Så det blir fullt hus.

Det kan bli en innbringende service.

Det høres veldig interessant ut. Jeg vet ikke om...

Jeg vil gjerne prøve å demonstrere hvordan det kan se ut.

Jeg er ikke avvisende. La oss prøve og se.

Til demonstrasjonen hadde jeg bruk for skuespillere-

-som kjente til begravelser. Jeg snakket med forskjellige.

Denne enken har nettopp mistet sin mann. Trøst henne.

Jeg beklager ditt tap. Jeg kondolerer.

Gi henne en klem og et kyss.

Ring hvis du trenger noe.

Hyret

Du kan manger dialekter.

Jeg fanger opp folks måte å snakke på. Helt ubevisst.

Kan du canadisk?

Canadisk. Det minner om engelsk.

-Jeg er fra Canada. -Virkelig? Du høres helt normal ut.

Hyret

Et barn løper i midtgangen under begravelsen. Hva gjør du?

Din lille dritt. Sett deg ned, ellers får dine foreldre høre det.

Hyret

Jeg er Sean Connery. Jeg vil ha en massasje.

Hyret

Jeg bor i ørkenen.

Med skuespillerne-

-ville jeg vise Candy en begravelse med falske pårørende.

Jeg brukte hele natten på å skrive en begravelsesscene.

Og sendte den til skuespillerne.

Neste dag ankom vi kapellet i kostymer og i rollene.

Med folk på plass, brakte vi mrs. Boyd inn.

Damen med den sorte hatten er enken.

Hun har hyret syv skuespillere-

-så det ser ut som om at den døde, som legger seg i kisten-

-var mer elsket enn i virkeligheten.

Vi er visst klare.

Vi er samlet her i dag for å minnes Sid Howard Doubletree.

Og å dømme etter fremmøtet, så var Sid en elsket mann.

Vil noen si noe?

Sid var en fin fyr.

En gang ga han meg 1000 dollar uten grunn.

Jeg er så trist.

Jeg er så trist. Jeg er så trist.

Jeg kan ikke skjule det lenger.

Jeg var Sids elskerinne. Vi har hatt en affære de siste syv årene.

Jeg visste det!

Når han gikk i butikken, så dro han egentlig hjem til deg.

Unnskyld.

Vi kan ikke være sinte. Sid var forbannet.

Han led under å ha for mye kjærlighet.

Og nå synger vi "Death Happens":

En begravelsessang av Nathan. Og dere kan ta avskjed med avdøde.

Døden er så trist

Døden er så trist

Dine øyne er åpne. Du skal holde dem lukket.

Du beveger deg. Du er død.

Jeg trodde at jeg lå stille.

Du må heller ikke snakke.

Du må ikke... Jeg lukker den, for det er visst bedre sånn.

Døden er så trist

Døden er så trist, men den forekommer

Og alt blir bedre for venner

Når skal du innføre det?

Jeg trenger litt mer tid for å tenke over det.

Men som sagt, heller jeg mest mot et ja.

Jeg vet ikke om du har gjort det-

-men noen ganger, når jeg gir ut ideer, så får jeg en takkegave.

Jeg har ikke en.

Men vi har alltid en klar til slike tilfeller.

Så kanskje du kan gi meg den til ære for kameraet?

-Ok. -Jeg skal bare hente den.

Jeg kommer inn igjen.

-Hvordan går det? -Bra. Hva har du der?

Det er en liten takk for idéen som du delte med meg.

-Det var ikke nødvendig. -Jo.

En saks?

Hvorfor får jeg en saks?

En saks er alltid praktisk.

-Er den brukt eller ny? -Ny.

Flott. Takk for saksen, og jeg håper at du vil bruke min idé.

Folk gjør alt for det beste.

Så hvorfor er den beste burgerbaren i byen helt mennesketom?

Gustavo eier L.A. Burger i Los Angeles.

Han serverer byens beste burger.

Korrekt.

Jeg stakk innom med en idé for å selge flere.

Min idé er en garanti: Prøv burgeren.

Er den ikke best? Så gir Gustavo 100 dollar av egen lomme.

-Det er den beste? -Jo.

Flott? Hva er så problemet?

-Jeg er nervøs for... -Med mindre den ikke er best.

-Er din burger best? -Selvfølgelig.

For ingen burgerbar har påstått dette før.

Men det kan du, for du er den beste.

Det høres bra ut.

Gustavo ville bruke sine egne penger til idéen.

Og tilbudet fikk lett Gustavo med på de lokale radiostasjonene.

95.5 KLOS

Prøv våre burgere. Hvis dere ikke liker dem, så får dere 100 dollar.

Det er modig, Gustavo, 100 dollar. Når skjer tilbudet?

-I dag. -Han tror på det.

Jeg stoler på ham. Jeg har ikke smakt burgeren.

Når han sier at det er den beste, så tror jeg ham.

Hvor mange lytter nå?

Millioner. Millioner av folk.

-Det er vanvittig. -Ja.

Vi tar Freddy på linje to. Hva sier du om L.A. Burgers tilbud?

En fryktelig idé. La meg fortelle litt om bakgrunnen min.

Det bryr vi oss ikke om, Freddy. Neste lytter.

Steve på linje to. Hva syns du om idéen?

Jeg kan respektere at han står inne for sitt produkt.

Men folk kan være uærlige og lyve om burgeren-

-og påstå at de har smakt bedre.

Gustavo ble urolig under sendingen.

Så jeg tok en prat med ham.

-Jeg så at du ble nervøs. -En smule.

Du skal ikke få stress av dette.

Så selv om det er tvilsomt at noen ber om pengene-

-så betaler jeg dem selv.

Men kun fordi jeg stoler på at du har de beste.

-Den er best, ikke sant? -Jo.

-Så vi skal ikke betale så mye? -Vi betaler ikke så mye.

Så du løper ingen risiko. Det er kun meg.

Nå ble jeg litt nervøs.

Radiosendingen ga resultat.

For da vi kom tilbake til L.A. Burger, var det lang kø.

-Hva sier du? -Flott.

Da lager vi noen burgere.

Gustavo gikk i gang, og jeg fikk fyret opp under publikum.

Velkommen til L.A. Burger. Tilbudet starter om litt.

Og etter de første par burgerne, virket det som om Gustavo hadde rett.

Jeg hørte om det på KLOS. Men det er en god burger.

Jeg fikk en av de beste burgerne i L.A.

Det var flott at noen mennesker var ærlige.

Men jeg mistenkte at andre løy for å få pengene.

Jeg er ikke glad i sennep og ketchup. La McD ta seg av det.

Den har en ekkel ettersmak. Jeg vil hjem og pusse tenner.

Den er ikke god.

Den beste måten å avgjøre det på er ved å iaktta folks ansikt.

Vil du ha 100 dollar eller en Oscar?

-100 dollar. -Noen folk var bare uærlige.

Så jeg hadde hellige skrifter fra alle de store religionene med.

Det er ikke den beste burgeren i L.A.

Jeg likte den ikke. Jeg sverger.

Jeg likte ikke burgeren.

Har noen tannpasta?

Men bøkene hjalp ikke. Så jeg måtte utbetale-

-og utbetale og utbetale massevis av mine egne penger.

Jeg kunne ikke avsløre løgnerne, og folk ble fornærmet.

Jeg kan godt ringe til en advokat.

-Hvorfor er du sur? -Du sier at jeg lyver.

Det er ikke den beste burgeren i L.A.

De kunne kun beroliges med penger.

Jeg er gjerrig, så det var vondt.

-Det er min andre. Kjempegod. -Hva mener du med andre?

-Nummer to? -Deilig.

Mot slutten av dagen gjorde jeg alt for å beholde mine penger.

Burgerne var ikke så gode. Og jeg har ikke spist frokost.

Vi er nådd det punktet at hvis vi gir deg 100 dollar-

-så er vi nødt til å sparke folk, og vi starter med Raquel.

-Hvem er Raquel? -Hun jobber på kjøkkenet.

Her er 100 dollar til hver av dere.

-Det er ille. -Hei, Raquel.

Skulle du ut hit?

-Hei, hvordan går det? -Bra, og med deg?

Tilbudet er dyrere enn forventet, så vi er nødt til å avskjedige deg.

Det er urettferdig.

Det går bra. Ta pengene deres.

Nei, for hvis det ender sånn, så er det ikke verdt det.

-Skal jeg ta dem? -Hva skal du gjøre med dem?

Vi kan beholde deg.

Takk. Tusen takk.

-Det var snilt av dere. -Bare hyggelig.

På slutten av dagen gikk kundene glade derfra, og salget var flott.

Alle hadde vunnet, bortsett fra meg.

-Hvordan var dagen? -Bra.

-Det var brutalt for meg. -Virkelig?

-Jeg er 6 000 dollar fattigere. -6 000 dollar?

Ja, av min egen lomme. Av å betale folk.

Det var mye penger-

-men billig for å se Gustavos glede.

Men senere kunne jeg mistet noe enda mer dyrebart:

Mitt liv.

Før jeg hjelper noen, er det viktig å få kundeopplevelsen.

Og av og til er kundeopplevelsen ganske stilig.

Scott driver Skydive Perris i Perris i California.

Han elsker å falle, men profitten skal ikke gjøre det.

Det hadde vært fint med en mer stabil inntekt.

Skydiving er kult. Og jeg var gira på å hjelpe ham.

-Du er Nathan. Hyggelig å møte deg. -Flott å møte deg.

Skydiving er en kul business. Fortell meg litt om det.

Skydiving er vår jobb, men også en lidenskap.

Jeg vil gjerne prøve et hopp for å forstå det hele bedre.

Det er rene rock'n'roll, og sånt.

-Du må fylle ut noen papirer. -Fett.

Jeg var tent før mitt første hopp. Det ville gi meg et godt inntrykk.

Men mest av alt ville jeg ut der og sluke litt vind.

Hvor høyt skal vi? 150 meter?

Nei, vi skal opp i 3800 meter. Det er en smule høyere.

La meg bare justere denne.

Tiden var inne til en masse vill moro.

Og selv om hoppet var en bagatell for meg, så var jeg helt gira.

Så er det oss.

Hold fast i selen.

Snu deg og gå ned på høyre kne.

Høyre kne. Hodet bak. Er du klar?

Ok, vent.

Jeg har en lunsjavtale, så...

Å hoppe går fortest.

Men jeg sa klokken tre. Jeg kommer for sent.

Jeg vil gjerne hoppe, men jeg vil ikke svikte min venn.

Vi kan møte ham fort.

Nei, jeg skal møte en venn.

Jeg vil gjerne, men...

Jeg hadde glemt den avtalen helt. Det var dårlig planlegging.

Jeg kunne ikke hoppe. Jeg ville ikke la min venn vente.

Jeg burde ha husket at jeg hadde en lunsjavtale.

Det går bra.

Det høres ut som et påskudd. Som om jeg ble redd, men det er ikke sånn.

-Hvorfor ler du? -Jeg ler ikke.

-Jeg har faktisk en avtale. -Det er i orden.

-Men du tror meg ikke? -Det spiller vel ingen rolle?

Bli med, så kan du møte ham.

Jeg ville gjerne hoppe.

-Vi kan gjøre det en annen gang. -Klart det.

Har du beltet på?

Da vi ankom restauranten, så var ikke min venn kommet.

Irriterende.

Men så fikk jeg øye på ham.

Forsinket som vanlig.

Hvordan går det? Hyggelig å se deg.

Kan du hjelpe? Du må late som om du er min venn.

Jeg kan betale 40 dollar. Er det i orden?

Jeg skyldte min venn 40 dollar, så dem fikk han.

-Navnet ditt? -Nathan.

Det er viktig at han tror at du er min ven.

Kom. Hyggelig å se deg. Ikke overdrive. Du overdriver.

-Dette er Scott. -Hyggelig.

Dere skulle møte hverandre fordi dere begge liker skydiving.

Jeg elsker det.

Hvor hopper du normalt?

Her i Perris.

-Har du sett ham før? -Nei.

Hvilke dager er du oppe?

Jeg er der stort sett hver dag.

Jeg er der tirsdag og onsdag.

Men det var mest i Tyskland?

Der hopper jeg som oftest. Jeg har kun tatt et par her.

Hvor i Tyskland? Hvilken plass?

Scott møtte min venn. Nå visste han at jeg ikke kom med unnskyldninger.

Så vi gikk på restaurant med min gamle venn.

Fortæell Scott om den gangen du kom ut av skapet.

Det var pinlig, men...

Jeg kom ut av skapet...

Etter lunsj spurte Scott om jeg hadde lyst til å hoppe.

Mitt svar: Gjett om.

Vi dro tilbake, hoppet i utstyret og videre ut i flyet.

Jeg var gira. Endelig kunne jeg sluke litt himmel.

Det var ingen nøling.

Tre, to, en og jeg var ute.

Vent.

Det var fett å endelig få hoppe. For en opplevelse.

Oppe i luften med fuglene: Helt uberørt.

Jeg innså at Scott ikke trengte min hjelp.

For deres jobb er å gi folk ekte opplevelser.

Og det blir ikke mer virkelig enn dette.

På denne siden er den saftig. Denne siden er saftig.

Men på denne siden kan jeg ikke få neglen inn.

På denne siden kan fingeren min skli rett inn.