Original subtitles

-Du juger. -Nei. Michelle har mast i hele dag.

"Hvor er tante Elaine?" Elaine ditt og Elaine datt.

Fire, fem, seks. Der har jeg en vinner.

-Men ikke et ord om onkel Kelvin. -Nei, kastet er ugyldig.

Vi får se hvor populær han blir når han kommer med bursdaggavene.

-Ligg unna pengebunken. -Tving meg.

-Nei. Vi er bare på besøk. -Det er Mary Witherspoons sønn.

De ordner opp i det selv.

Ligg unna!

-Sa de ikke noe om meg? Neppe! -Ikke en ting.

-Ligg unna pengebunken. -Gjør noe, da!

Å, herregud! Nei!

Hjelp!

Ikke gråt. Ikke gråt...

Ikke gå fra meg. Kom igjen!

-Hent hjelp! -Oi.

Ring 911. De har skutt Kelvin. Han blør.

Bli her hos meg.

Nei! Nei!

Kelvin Moore, revisor. Vokste opp i denne blokka.

Han og kona Elaine skulle besøke Alicia med gaver til hennes datter.

-Hva sa kona? -Hun er i sjokk.

Ungdommene i gata så skytteren. Mann, finlandshette, hettegenser.

-Lommeboka er borte. -Hennes også.

Travel bygning, midt på dagen. Ganske modig.

-Eller ganske desperat. -Alle sier han var en helgen.

Da må vi finne synderen.

-Vet du hvilken dag det er i morgen? -Ja. Ikke tenk på det nå.

Når Lucy åpner gavene i morgen, kommer jeg til å tenke på dette.

-Bare gå, du. Jeg tar meg av dette. -Det går bra. Jeg har sett verre.

Jeg klarer meg. Det er trangt her. Jeg kan ikke gjøre tre ting samtidig.

Danny tar gata og fluktveien. Noen må snakke med kona.

Du. Så kom deg av gårde.

Takk.

Døren gikk opp bak oss. Han kom inn. Han var svart.

-Han hadde på seg finlandshette. -Husker du noe rart ved ham?

-Øynene, tennene, gangen? -Jeg husker pistolen.

-Den var sølvskimrende. Han sa: -Lommeboka! Alle smykkene!

-Vi gir deg hva du vil. -Hold kjeft!

-Slapp av! Ta det rolig. -Hold kjeft!

Fort deg med smykkene!

Bitch, jeg sa fort deg!

Nei!

Å, herregud!

Nei!

-Hadde jeg bare fått opp armbåndet. -Ikke si sånt. Det er ikke din feil.

Vi flyttet vekk herfra da vi giftet oss og han fikk jobb.

Kelvin var ikke redd for å leve her. Han var redd for å dø her.

Min søster og Kelvin var så lykkelige sammen. Bestevenner.

De vokste opp sammen. De traff hverandre i første klasse.

Ble sammen på high school.

Gjerningsmannen er ikke herfra.

-Clyde Duvall. -Naboen min. En slags storebror.

Kelvin var spesiell. Alle respekterte ham. Glemte aldri hvor han kom fra.

-Han sponset lekeplass og basketbane. -Så folk visste at de hadde penger?

Folk visste at han hadde bra jobb i byen og en fin bil, ja.

-Hvem andre visste at de kom i dag? -Bare meg. Det var helt spontant.

Med mindre de sa det til noen.

Jeg kan ikke fatte at han er død. Han var en så spesiell mann.

-Alle elsket ham. -Ikke alle.

-Hva har du til meg, Sid? -Det spørsmålet får jeg ofte.

Jeg har visst skjemt bort folk.

Etterforskeren er til stede under obduksjonen-

-for å assistere rettsmedisineren, meg, med å avgjøre dødsårsaken.

-Ikke omvendt. -Regelskriverne kjente nok ikke deg.

-Du er jo den beste. -Og smiger gjør underverker.

Et slags oljebasert stoff. Dødsårsaken er skuddet.

Inn på venstre side av brystet, ut ved høyre skulderblad.

Kula banet seg vei oppover og gjorde store indre skader.

Men dette bekymrer meg:

I Lindsays rapport står det at de sto mot hverandre og sloss om pistolen.

Elaine sier at pistolen gikk av mens den var presset mot brystet hans.

Men se nærmere på inngangssåret.

Ingen rifter eller brannsår. Dette var ikke på nært hold.

Og basert på kaliberet, ammunisjonen og kruttrestene på klærne-

-mener jeg at skuddet ble avfyrt 1,5 til 2 meter unna.

Elaines forklaring stemmer ikke med bevisene.

Teknikken lyver ikke, det gjør folk. Men to meter er ikke på nært hold.

-Kanskje Elaine var oppskaket. -Vi trenger flere beviser mot henne.

-Lommeboken ga resultater. -Den lå jo gjennomvåt i en pytt.

Ikke lenge nok til å fjerne oljene. Jeg fikk et brukbart fingeravtrykk.

Det tilhører Morris Davis. Arrestert flere ganger, og bor ved siden av.

Vi får besøke ham.

Morris Davis?

-Jeg trodde vi måtte løpe. Flott! -Ingen grunn til det.

-Drap er kanskje en grunn. -Det var ikke meg.

-Jo, ditt fingeravtrykk på lommeboka. -Jeg fant den.

-Kom an. Du kan bedre. -Jeg fant den. Jeg sverger.

Jeg tok pengene, men så ikke inni. Jeg visste ikke at den var Kelvins.

Se deg for!

-Så du han som løp på deg? -Nei. Men han var svart.

Høy, med hetta langt nede.

Jeg vil ikke ha pengene hvis de tilhørte Kelvin. Det meste er der.

-Bur meg inne hvis dere vil. -Nei, du har levert inn pengene nå.

-Hvor godt kjente du Kelvin? -Alle kjente ham. Strøkets greieste.

Spilte basket og skilte slåsskamper. Snakket varmt om skolegang.

Til meg også, men jeg var for sta.

Hvis du likte ham så godt som du sier, ring hvis du hører noe.

Jeg skal holde ørene åpne.

En ungdom som prøver å gjøre det rette. Kjøper du det?

Høres rimelig ut. Men ikke at raneren skulle kaste byttet han drepte for.

Hei, folkens. Pulveret på gulvet var en billig porselensmiks.

-Jeg vet ikke om det er relevant. -Høres lovende ut.

Men lappen er lovende. Det tok sin tid å finne ut av det.

Det er ID-nummeret til en innsatt.

Hva er teorien din? Skulle draps- mannen legge igjen ID-nummeret sitt?

Wow, dere er tøffe i dag! Gi meg et øyeblikk.

Min teori er...

Jeg har ingen teori, men han er en bra mistenkt.

Willis Frazier. Yrkeskriminell. Ute på prøve etter fem år i fengsel.

Han vokste opp der. Han møtte ikke på et tilsynsmøte da drapet skjedde.

-Blir han kalt inn igjen nå, da? -Trolig.

Her er billetten din. Flack møter deg der.

-Opp med hendene! -Du også!

-Fortell om ditt forhold til Willis. -Det er ikke noe å fortelle.

Dere var brevvenner da han satt inne. Du skrev to ganger i uka.

-Du sendte ham penger hver måned. -Vi var sammen før.

Ikke så enkelt. Du var hos ham rett etter at din mann ble drept.

-Han trøstet meg. -Av alle mennesker velger du ham?

Dere hadde et forhold.

Dette er Willis' ID-nummer. Vi fant det i vestibylen.

Det lå i vesken min. Det må ha falt ut under ranet.

Jeg tror du holder meg for narr. Tårene og sorgen er bare et spill.

Jeg tror du fikk Willis til å drepe mannen din.

Huff... Væpnet ran, overfall, våpenbesittelse.

-Før fylte 21 år! -Jeg har gjort opp for meg.

Det vil jeg gjerne tro, men dette drapet gir meg tvil.

Tro hva du vil.

Jeg ser at du er en hard mann. Ingen får ta noe som er ditt.

Som Kelvin gjorde da han giftet seg med Elaine?

Jeg satt inne. Elaine gikk videre i livet. Ikke Kelvins skyld.

Så alle de årene du satt inne og visste at Kelvin hadde dama di,-

-følte du deg aldri sjalu?

Willis...

Willis hadde noe Kelvin ikke kunne gi meg. Lidenskap.

-Så du tok til takke med Kelvin? -Ikke si det. Det var ikke sånn.

Han var den kjærligste mannen jeg har kjent. Jeg elsket ham.

Men du elsket Willis mer.

Jeg er ikke stolt, men kan ikke skjule det. Elaine var ment for meg.

Så da jeg kom ut, fortsatte vi der vi slapp.

Bare ett problem. Kelvin.

-Jeg ville ikke drept ham. -Skal jeg tro deg på ditt ord?

Du skulket tilsynsmøtet akkurat da Kelvin ble skutt og drept.

-Jeg jobber om natta. Jeg forsov meg. -Du må finne på noe bedre.

Jeg har ikke alibi.

Men jeg kan bare si deg at Kelvin Moore var en bra mann.

Han var snill mot Elaine. Jeg ville aldri lagt hånd på ham.

-Vi har et alvorlig problem. -Hva da?

Din versjon av hva som skjedde. Du sa at dere sto ved ringeklokka.

At raneren ba om penger og smykker, og siktet på deg fordi du somlet.

-Men det skjedde ikke. -Jo. Jeg fikk ikke av meg armbåndet.

Mannen ble nervøs. Kelvin prøvde å angripe, men ble skutt.

Men da ville det vært brennmerker på såret og skjorta.

Det var det ikke.

Det ville vært kruttrester. Våre analyser indikerer en viss avstand.

Pistolen var minst halvannen meter unna.

Dessuten gikk drapskula oppover. Vet du hva det betyr?

Den gikk lavt inn og høyt ut. Enten var skytteren ekstremt kort.

-Eller så lå han på bakken. -Jeg husker ikke detaljene.

-Han ble drept rett foran meg. -Du bommet på alt. Du lyver.

Jeg må vite hvorfor.

-Elaine hadde ingen forklaring. -Nei, hun lukket seg bare.

Willis også. Han blir ikke tilbakekalt før vi har noe mer.

Jeg ser ingen morder i Elaine. Det må være en bit som mangler.

Tredjemann i vestibylen. Willis hadde motiv, mulighet og rulleblad.

-Nå må vi bare bevise det. -Kanskje jeg kan hjelpe til.

De mørke flekkene på offeret er akselfett. Ganske vanlig.

Men jeg fant spor av nafta og antirust. Flydrivstoff. Jet Fuel B.

Kelvin hadde ingen grunn til å søle med det. Hvordan fikk han det på seg?

-Hei der. -Jeg har en krise i lekebutikken.

Hodet vil velge læringsleker av gjenvinnbare materialer.

Men hjertet vil kjøpe prinsessedukke.

-Lucy blir nok glad uansett. -Har du aldri skuffet en treåring?

-Følg magefølelsen. -Eller vi kan kjøpe ponnier.

-Må du reddes ut? -Hva skal de andre ha med seg?

-Dette handler ikke om Lucy. -Nei. Mye press å møte vennene dine.

Hvis de ser en brøkdel av det jeg ser i deg, så slår du godt an.

Du er en søt mann. Gå og løs krimgåter.

Jeg åpnet alle gavene fra Elaine. Alle var pakket i samme papir.

Det samme som jeg fant ute på gata.

Mistenkte må ha dratt det med seg ut. Men ingen av gavene var revet opp.

-Så papiret kom ikke fra pakkene. -Hva ser du her?

-Et hull i blodsølet. -Formet som en eske.

Ingen av pakkene hadde matchende blod på seg.

-Det var enda en pakke på åstedet. -Som ble tatt, som Elaine ikke sa.

Uansett hva det var, ble visst Kelvin drept for den.

Politi! Lukk opp!

-Ransakelsesordre? -Kan skaffes.

-Eller spør pent. -Kan vi få komme inn?

-Hvor er Elaine? -Vet ikke. Prøv hjemme hos henne.

-Vi har prøvd der og på jobben. -Her er hun ikke.

-Når så du henne sist? -I går kveld.

-Ikke snakket på telefonen? -Hun har ikke svart.

-Bekymret? -Ja.

-Ringt politiet? -Jeg er ikke så glad i dem.

Du må fortelle oss hva som foregår. Vi kan hjelpe dere.

Elaine har vært rar siden før Kelvin ble drept.

Hun hvisker på telefonen. Jeg vil ikke lage trøbbel for henne.

Hun er mistenkt for drap. Mer trøblete blir det ikke.

-Elaine drepte ham ikke. -Men hun løy for oss om drapet.

Folk lyver når de skjuler noe.

Drapet har sammenheng med en av pakkene. Vet du noe om det?

-Gavene til niesen? -Ja.

Elaine var her da jeg kom fra jobb. Men ikke for å se meg.

Hun pakket gavene her. Hun sa ikke hvorfor.

Så dro hun. Noen timer senere var Kelvin død.

Og jeg fant dette.

-Hawkes fant porselen på åstedet. -Så hva betyr det?

Har du hørt om maneki neko? De betyr lykke for butikkeiere.

Ja, men de skal vinke med poten. Denne bare ligger der.

Men den ligner en maneki neko. Det står noe på japansk underst.

-Hva forteller det oss? -Ingenting.

Men porselenet matcher pulveret vi fant i vestibylen.

De andre gavene var leker. Denne passer ikke inn.

Statuen var ikke like viktig som det som var inni.

Jeg fant et hvitt pulver. Kokain.

Statuen er hul og stor nok til å romme ca to kilo narkotika.

Ja, og den var forseglet, så Elaine måtte knuse den.

Så hun pakket inn stoffet, og tok det med til Alicia. Men hvorfor?

Kanskje begge driver med narkohandel.

Kanskje Kelvin også.

Det er galskap. Ingen av dem har rulleblad eller narkobakgrunn.

-Hva med Alicia? -Alenemor med to jobber.

-Ingen Tony Montana. -Men dette drapet handler om stoff.

Narkoavsnittet har ikke hørt om kattestatuesmugling,-

-men han nevnte Maximo og Lieber Webster, to langere.

-Hva er forbindelsen? -De hadde sett noe hjemme hos dem.

To kilo kokain. Men da de ransaket stedet, var det borte.

-Ingen ble tatt. -Elaine hadde to kilo i statuen.

Ja, og ransakelsesordren gjaldt for leiligheten vis-à-vis Alicias.

To dager før Kelvin ble drept.

Alicia, det er Flack. Lukk opp.

-NYPD. Lukk opp! -De er ikke her.

-Hvem da? Alicia eller Websters? -Ingen av dem.

-De stakk dagen etter ransakelsen. -Hva vet du om dem?

De er farlige. De har solgt derfra i månedsvis.

-Har Alicia kontakt med dem? -Det bor to typer folk her.

Rasshøl som dem og folk som meg og Alicia.

-Vi jobber. Vil ikke bli innblandet. -Vet du hvor Alicia er?

Nei. Men de var her tidligere. Hun og ungen løp for å rekke bussen.

-Hun pleier å komme tilbake. -Men ikke i dag?

Jeg har ikke sett dem siden.

Hei. Jeg har prøvd å oversette tegnene på statuen.

For å se hvor stoffet kommer fra. Vet du hvor mange skrifttyper de har?

-Fire, gresshopper. -Massevis.

Jeg har brukt mange timer. Japansk, kinesisk, koreansk. Ingen match.

-Blindspor? -Nei. Gjennombrudd.

Symbolet betyr ingenting. Verken kinesisk, japansk eller koreansk.

-Det er en firmalogo. -Good Luck Ceramics.

De leverer asiatisk keramikk til butikker rundt om i hele byen.

Dette er en maneki neko-kopi. De kaller den "lykkegaupa".

-Selger den bra? -Nei. Unntatt hos Haiku i Chelsea.

-De bestiller fire kasser i måneden. -Ingen trenger så mye hell.

Alt vil gå bra. Snart er det over.

Løp!

Stans!

-Å, herregud! Nei, nei! -Kom deg opp, Alicia.

De har barnet mitt!

Mennene over gangen dreper henne hvis de ikke får stoffet sitt.

Vår gamle venn Vintermannen!

Jeg er redd du vil smelte! Er det bra om vinteren?

NYPD! Ikke rør dere!

Hold hendene synlig. Ned med deg!

Ikke rør dere!

-Nå er alt bra igjen. -Pistol på sofaen.

Det har ikke vært lett. Jeg har vært eneforsørger. Hun trenger meg.

Hvorvidt du havner i fengsel, kommer an på hva du forteller meg.

-Jeg har ikke mer å skjule. -Det viktigste jeg må vite-

- er hvem som skjøt Kelvin. -Jeg vet ikke.

Hvorfor kom Kelvin og Elaine med to kilo kokain til deg?

Kelvin visste ikke noe om det. Elaine hadde med pakken.

-For tre dager siden var vi hjemme. -Kan jeg invitere noen venner?

Ja, tre venner.

Gå på rommet ditt.

-Det hamret på døra. -Lukk opp!

Lukk opp, ellers sparker vi inn døra!

-De ba meg oppbevare stoffet. -Sier du noe til purken, dør du.

-Kom. -Jenta først. Så deg.

Lukk døra.

Så hamret det på døra igjen. Det var politiet.

Et øyeblikk!

Jeg var redd. Jeg dumpet det.

Jeg åpnet.

Politiet ba meg søke dekning i tilfelle skuddveksling.

Jeg var redd. Hva om de fant stoffet?

-De ville beskyttet deg. -Jeg hadde ikke tid til å tenke.

Jeg må bo i den blokka. De mennene har folk.

Hva skjedde da de kom tilbake?

Fortell meg hvorfor jeg ikke skal drepe deg her og nå!

Jeg skal skaffe penger. Ikke gjør oss noe!

-Jeg vil ha kokainen! -Vær så snill...

To kilo vil jeg ha. I morgen. Ellers dør dattera di.

Jeg fortjente ikke dette. Jeg er et godt menneske.

Hvis du snakker sant, vil du ikke bli tiltalt for dette.

Elaine hadde pengene. Hvem hadde narkokontakter?

En jeg vokste opp med. Deron. Også kalt D.

Han har lagt opp nå, men kjente noen fremdeles.

Visste D når du kom for å levere pakken?

Nei. Han bare ga meg nummeret. Ville ikke vite. Han har familie nå.

Hva med han i butikken? Eller Willis?

Han i butikken kunne ikke engelsk. Jeg bare betalte for statuen.

Willis ante ikke hva vi gjorde. Han er bare ute på prøve.

Jeg ville ikke blande ham inn.

Fortell nøyaktig hva som skjedde i vestibylen. Sannheten.

Lommebøker. Og alle smykkene.

-Vi gir deg alt du vil ha. -Hold kjeft.

-Slapp av! Ta det rolig! -Hvor er det?

Hvor er det?

-Hvor er det? -Hva da? Hva snakker du om?

Hva snakker han om? Hvor er hva?

-Flytt dere! -Hva foregår? Hva snakker han om?

Nei!

Nei! Baby!

Se på meg! Gikk det bra?

Ikke gå fra meg. Nei, nei!

Så Kelvin er død og stoffet er borte. Hvorfor gikk dere ikke til politiet?

Vi var redde og villrådige.

Vi skulle gå til politiet senere, når Michelle kom hjem fra skolen.

Men hun kom aldri hjem. De ringte og sa jeg aldri fikk se henne igjen.

-Med mindre jeg fraktet stoffet. -Nå må du tenke deg godt om.

Noen må ha visst om pakken og når den skulle leveres.

-Hva med Clyde? -Jeg hadde ikke sett ham på dagevis.

-Hvem andre kan det ha vært? -Ingen andre visste om det.

Æresord.

Vi vet hvordan og hvorfor, men ikke hvem.

Noen må ha blitt fortalt eller overhørt samtalen.

-Alicia var alene da de snakket. -Det samme sa Elaine.

-Hva tenker du? -Svaret er i Alicias leilighet.

Nøyaktig hvor sto du da du snakket med Elaine på mobilen?

-Her. Jeg så ut av vinduet. -Lente du deg mot veggen?

Ja. Jeg pleier å se etter skolebussen herfra.

Men jeg forstår ikke... Spiller det noen rolle hvor jeg sto?

Jeg aner ikke hva dere prøver på. Men jeg vil at dere går nå.

-Du drepte Kelvin Moore, Clyde. -Jeg har ikke drept noen.

Du hørte Alicia gå i morges. Og du hørte samtalen med Elaine.

-Du hørte det gjennom veggen. -Du visste når stoffet skulle komme.

-To kilo. Det er 40 000 dollar. -Men det var ikke nok for deg.

Du ville ha lommeboken også. Men du sølte flydrivstoff på ham.

Samme type du pleide å fylle på flyene før du mistet jobben.

Du brukte vel arbeidshanskene dine.

Jeg vedder på at de og pistolen finnes her i denne leiligheten.

Hvor tror du den pistolen er nå?

Snu deg.

Det bor to typer mennesker her. Folk som Kelvin, og rasshøl som deg.

Kom igjen.

Clyde så pengeverdien i pakken. Han ga blaffen i deg og din familie.

Mor!

-Er alt bra med deg? -Ja.

Dere synes jeg er fæl som var utro. Men jeg elsket Kelvin.

-Bare ikke på den måten alle ville. -Jeg synes ikke du er fæl.

Men det er trist at du ikke skjønte at han var din største gave.

-Hei. -Hva har du der?

-Er det Mac Taylors actionfigur? -Nei, den var utsolgt. En teddybjørn.

Ja, Mac Taylor! Kom, vi må ikke komme for sent til Lucys bursdag.

-Hei! Christine? Jeg er Jo. -Gleder meg.

-Sheldon Hawkes. -Don Flack.

-Jeg har visst gått litt for langt. -Du kan få komme i min bursdag.

-Er hester og prinsessedukker OK? -Ja, Mac vil elske dem.

-Mac vil elske hva? -Intern humor.

Når du har vært med i gruppen litt lenger, blir du innvidd.

Adam, kan du holde denne litt? Vi kommer rett bak dere.

-Hva var det for? -Fordi jeg hadde lyst.

Du ga meg lyst.

Ved å slippe meg inn i din verden, har du forandret livet mitt.

Jeg klarer ikke slutte å smile eller tenke på deg.

I lang tid har dette stedet og disse menneskene vært hele min verden.

De har hjulpet meg gjennom tøffe tider.

Nå har jeg deg.

Tekst: Henrik W. Johnsen www.broadcasttext.com