Original subtitles

Biler til 1818 Myrtle Avenue. Mulig drap.

Jeg fulgte et blodspor nedover gaten.

Jeg fant den andre skoen og en lommebok.

Lana Gregory. 1818 Myrtle Street.

Hun var nesten hjemme.

Til alle enheter: En kollega ber om forsterkninger.

En kvinne er drept utenfor 1818 Myrtle.

Jo. Det er Mac. Jeg har mottatt et merkelig bilde på telefonen.

Hva? Beskriv det.

Ja. Det er det samme bildet.

Jeg tror jeg vet hvorfor bildet ble sendt til oss.

Offeret er en av labteknikerne våre.

Hun er plassert slik det første offeret var:

Én sko på det nederste trinnet, én mangler, håret, jakken.

Morderen var nøye med detaljene.

Har det noe med laben å gjøre? Er hun knyttet til forrige offer?

Jeg vet ikke. Forhåpentligvis får vi svar når Adam sporer opp telefonen.

Vi leter etter vitner. Jeg fant disse i en avfallscontainer.

-Akkurat som på det første åstedet. -Alt er likt som drapet i 1957.

Kvinnelig offer i 20-årene. 1818 Myrtle Street. Samme tidspunkt.

-Det snødde til og med i dag. -Og tre knivstikk i magen.

Er dette en bisarr hermekråke 55 år senere?

Nei. Hermekråker ønsker å dra nytte av morderens berømmelse.

Her var det offeret, Lana, som fikk oppmerksomhet.

-Har leiligheten stått tom lenge? -I ni måneder.

Jessica Drake. Identitetskortet hennes.

Jeg kjente henne ikke igjen før jeg så øynene hennes.

Et blått og et brunt.

Et det en grunn til at dere skulle få vite om drapet først?

Vi hadde lite kontakt med henne. Hun jobbet nattskift.

Hun utførte enkle oppgaver. Hun vasket reagensrør og slikt.

Tøft gjort å sende bildet til deres private telefoner.

De fikk vår oppmerksomhet. Det er stor forskjell på de to drapene.

Det første ble ikke oppklart. Denne gangen skal vi finne morderen.

Stetten på et vinglass?

-Hva har vi her? -Labtekniker Jessica Drake.

Hun døde for ca. to timer siden. Dødsårsak: forblødning.

-Går det bra med deg? -Ja.

Jeg traff foreldrene hennes en gang. De kom innom laben.

Jeg husker gleden i øynene deres. De var så stolte av henne.

Kutt og flenger i ansiktet antyder kamp,-

-men det er ingen bloddråper rundt kroppen.

Liket ble ikke flyttet. Angrepet skjedde her.

Det er ikke noe blod i andre retninger,-

- så morderen blødde ikke. -Det er bare to ulike fotavtrykk her.

Det ene er av Jessicas sko.

Disse fotavtrykkene er mine og Macs. Det var ingen andre her.

Det finnes altså ikke bevis på kamp eller at morderen var her?

Det må ha begynt å snø etter at hun ble drept.

Det skjuler blodstenk og ødelegger bevis.

Vi har ingenting.

Kanskje...

Dette er puddersnø. Det er bra. Og det var kaldt i hele dag.

Når man måker, er det alltid lett å få bort puddersnøen.

Under er det et islag; slapset som frøs til is da det ble kaldt.

-I blant kan man se hjulspor. -Så du mener...?

Bevisene ligger skjult under snøen.

-Dette er drapsvåpenet. -Et knust champagneglass.

Du har et godt blikk.

Det har samme form og lengde som kassaspydet som drepte Lana.

Apropos blikk.

Jessica har et praktfullt eksempel på heterokromi: én blå iris, én brun.

Noe som er uhyggelig, er en unik likhet mellom ofrene.

Lanas obduksjonsrapport antyder sektoriell heterokromi på høyre øye.

"Den ene delen av iris har brune flekker."

Øynene hennes var grønne.

Det kan se ut som man har ulik farge på øynene.

Begge ofrene har to øyenfarger.

-For en umulig tilfeldighet. -Det er ikke lenger en tilfeldighet.

Kanskje det er grunnen til at Jessica er offeret.

Det andre som stemmer overens er at begge ble stukket tre ganger-

-i ytre skrå bukmuskel. Nyren og leveren ble skadet. Hun forblødde.

Hvis man skal kopiere et drap ned til minste detalj,-

-hvorfor bytter man ut drapsvåpenet? Man kan kjøpe et kassaspyd.

Det er en fullgod ekvivalent, og det gjør morderen mystisk.

Han ønsker å bli lagt merke til.

Hans prioritet var at kroppen skulle være en eksakt kopi av forrige offer.

"Han"? "Hans"? Er det helt sikkert en mann?

Blåmerker under huden antyder at det er en mann.

-Jessicas håndledd ble holdt hardt. -En sterk kvinne kan gjøre det.

-Er det bokstaver? -Greske bokstaver.

"Phi Gamma Alpha." Det er en mannlig studentforeningsring.

De greske symbolene er opphøyd i ringen.

Derfor tror jeg at det er en mann.

Jessica var fantastisk. Jeg kan ikke tro at noen ville drept henne.

-Hun var annerledes. -Hvordan da?

Hun var stille. Det var vanskelig å få henne til å smile.

-Hun var... -Morsom.

Rengjøring av laben var morsomt med henne.

-Hadde hun kjæreste? -Nei. Egentlig ikke.

-Det må du utdype. -Harlan likte henne.

-Hvilken Harlan? -Harlan Porter.

-Jobber han på laben? -Ja.

-Det var ikke gjensidig. -Hun var hyggelig mot ham, men...

Han ga henne kallenavnet "Lana", som Lana Gregory.

-Hvorfor det? -Harlan kunne alt om saken.

-Han skrev oppgave om det. -Han kalte Jessica "Lana".

Han fortalte om saken og sa at øynene deres var like.

Hun likte det.

Han fikk det til å høres romantisk ut.

Jeg kan ikke forstå at dette har skjedd. Jessica var min beste venn.

-Når så du Harlan sist? -For en uke siden.

-I går. -Jeg så ham i heisen i går kveld.

Jeg prøvde å ringe ham, men jeg fikk ikke tak i ham.

Ingen andre har hørt fra ham.

-Kan du si noe om Harlan Porter? -Smart fyr. Jobber med ballistikk.

-Hvorfor spør du? -Han er fascinert av Lana-saken.

-Gi deg, han drepte ikke Jessica. -Du høres sikker ut.

-Han passer ikke profilen. -Er det et typisk svar?

Jeg kjenner ikke alle der, men jeg har jobbet med Harlan.

Han er den snilleste personen jeg kjenner.

-Ingen får tak i ham. -Det betyr ikke at han er skyldig.

-Hei. -Hei.

Det er kaldt ute.

-Jeg tenkte du ville ha kaffe. -Perfekt.

Jeg har pakket bagels, yoghurt og frokostburritoer.

Jeg setter pris på dette, Christine. Jeg har jobbet hele natten.

Det var leit å høre om drapet. Du nevnte at hun jobbet på laben.

Hun var en tekniker. Jeg kjente henne ikke.

Hun har sprunget mellom DNA- og Obduksjonsavdelingen for meg.

Hun var bare en hvit labfrakk som ga meg en beskjed eller et resultat.

Jeg mumlet sikkert "takk" uten å legge merke til henne.

Det føles som om jeg gikk glipp av sjansen.

Det er mange som jobber på laben, og du har mye å gjøre.

Det er sant, men i dag høres det bare ut som en unnskyldning.

-Unnskyld, jeg mente ikke... -Nei, det er i orden.

Jeg må dra tilbake.

Takk for at du lyttet.

Festen for foreldrene mine i morgen, som du sa ja til... Ikke tenk på den.

-Dumper du meg? -Nei, men du har mye å gjøre.

Familien min vil at du kommer, men du vet hvordan de er.

Jeg kan nok takle det. Jeg kommer.

-OK. Du kunne sluppet unna. -Du får det til å høres farlig ut.

Takk.

Mac Taylor, jeg forguder deg. Jeg verdsetter vennskapet vårt høyt.

Du trenger ikke å føle deg forpliktet til å være sentimental,-

-smilet ditt er tilstrekkelig, men jeg ville bare si det.

Vi jobber hardt, og vi sier aldri hva vi føler for menneskene rundt oss.

Og de ungdommene... Det er en enkel, men vakker hyllest til Jessica.

-Vil du ha et lommetørkle? -Ja takk.

Jeg måtte bare si det til deg. Takk for maten.

Jeg sliter med å finne ut hva jeg skal si til Jessicas foreldre.

Jeg tenker at hvis jeg hadde stilt flere spørsmål, vært observant...

Du kunne ikke endret resultatet.

Nei, men jeg skulle ønske at jeg visste mer om henne.

Jeg har sett på journalen til Jessica.

Hun har tatt eksamen, og vi har to ledige kriminaltekniker-stillinger.

Basert på arbeidsmoral, karakterer og anbefalinger ville hun nok fått den.

Si det til foreldrene hennes. Da blir de stolte.

Jeg har tatt frem Lana Gregory-saken og bevisene. Drapsvåpenet er borte.

Det står i obduksjonsrapporten at kassaspydet ble tatt vare på.

Det er borte.

Jeg har bedt om å få se om noen har skrevet under for å få det ut.

Adam klarte ikke å spore opp telefonen som sendte bildet.

Det var en telefon med kontantkort. Umulig å spore.

Hva er det du tenker på?

-Hva ser du på bildet? -Du og jeg,-

-Sheldon, Danny, Lindsay. -Hvor mange labteknikere?

Tre. De ble bedt om å komme.

Det var kun Danny og Hawkes som tok bilder. Alle vi er med på bildet,-

- så hvem tok bildet? -Morderen? Bildet er en beskjed.

En som fikk tilgang til telefonene, en som kan være på åstedet,-

-en som har tilgang til bevisene og vil leke litt.

Ikke bare jobbet offeret på laben, det gjør morderen også.

Harlan Porter.

Dette er etterforskningsteamet i drapssaken.

Alle bevis skal analyseres kun av dere. Vi begynner på nytt.

Dere skal utføre dokumentasjonen av bevis.

Må noe sendes til DNA, leverer vi det selv og overvåker analysen.

Hvis morderen har hatt tilgang til bevisene, kan de være tuklet med.

Vær oppmerksomme og sjekk resultater.

Blir de andre labteknikerne forhørt?

Vi har bestemt hvem som er skyldig ut fra stilling.

-Harlan fremstår som hovedmistenkt. -Tror du han gjorde det?

-Nei. -Vet du hvem som gjorde det?

Nei.

Vi har et ansvar overfor Jessica. Noen på laben tror de har overtaket.

Er det Harlan, skal vi bevise det. Hvis ikke...

...fortsetter vi å gjøre jobben vår. Vi har en uskreven regel om tillit.

Brytes den... Det er utilgivelig.

Dette er personlig for Mac. Han tar ikke på noen med silkehansker.

Det er personlig for meg også. Jeg tilbrakte mest tid med teknikerne.

Jeg begynte som dem. De vil ikke bli tatt på med silkehansker.

De ønsker å bli behandlet med respekt. Jessica...

Hun er ikke bare en jente i en hvit labfrakk. Hun var en venn.

-Doktor! Har du tid et øyeblikk? -Ja visst.

-Det du fjernet fra offerets jakke... -Det så ut som en del av en pinne.

-Det kan stamme fra morderen. -Ta en titt på det.

-Er det et øye? -Ja, et øyeeple.

-Jeg trodde jeg var gal. -La oss se det på skjermen.

-Phasmatodea. -Pinnedyr.

Dette er dødt, og det hører ikke hjemme i New York på vinteren.

-Hvor kommer det fra? -Nettopp.

Jeg kommer til unnsetning, for du har rynker over hele pannen.

-Det er en bekymringsrynke. -Du ser forvirret ut.

-Hva jobber du med? -Jeg har sjekket alle avtrykkene.

Jeg har fastslått hvilke som tilhører offeret. Disse.

De stemmer overens med skoene Jessica hadde på seg.

-Nå må jeg finne morderens. -Et uregelmessig bevegelsesmønster.

Ikke gjør det slik.

Er det slik du kommer til unnsetning?

-Du ser bort fra noe viktig. -Hva da?

Leiligheten står tom. Eiendomsmegleren kan holde visninger.

-Jeg hater at du har rett. -Skal jeg fortsette?

Se bort fra avtrykkene som går mot døren og tilbake.

-Det kan bety en leilighetsvisning. -Det gjenstår tre typer avtrykk.

-OK. -To store arbeidsstøvler.

De tilhører nok menn. Dette er små sko med høye hæler.

De tilhører en kvinne. De antyder ingen kamp.

Hun hadde blåmerker etter en mannlig studentforeningsring.

Vi tar bort kvinnen. Da har vi to menn med store føtter.

Det er forenlig med mulig høyde på personen som tok bildet.

1,85 m. Er jeg ikke flink? - Messer.

Ja, jeg kommer. Flack har Harlan Porter.

Bra jobbet.

-Hvor har du vært? -Ingen steder.

Vi har ringt deg. Vennene dine er bekymret.

-Jeg må ikke ta telefonen. -Du jobber nattskift, ikke sant?

Jeg er roboten som oppdaterer IBIS med informasjon om kuler.

Du bruker størrelse 45 i sko og er 1,85 m høy, ikke sant?

Du er også medlem av "Phi Gamma Alpha."

-Hva så? -Vet du hva annet som ikke er bra?

Din signatur for å få ut bevis. Hvorfor ba du om Lana-journalen?

Jeg har aldri vært der nede. Dere bør nok sjekke den signaturen.

La oss snakke om blåmerkene på håndleddene til Jessica.

-Harlan! -Jeg prøvde å hjelpe henne.

I blant vet jeg ikke hvor sterk jeg er. Hun tullet.

-Begge hadde drukket for mye. -Hvem?

Jessica og Kim. Vi feiret at vi hadde stått på eksamen.

De danset på bardisken. Jeg dro ned Jessica.

Hun burde ikke oppført seg slik.

Det var sånt Kim gjorde.

Jessica ble sint. Hun sa at jeg dro for hardt og at hun fikk vondt.

-Hva skjedde så? -Ingenting.

-Gikk du hjem? -De gikk fra meg.

Jeg bestilte kaffe, og så tok jeg toget.

Jeg satt bare på toget. Jeg hadde dårlig samvittighet.

Så dårlig at du drepte henne? Du kalte henne "Lana".

Du tok hennes liv på samme måte som Lana døde.

Det ville jeg ikke gjort. Jeg gjorde det ikke.

Jeg var lei meg pga. krangelen og at jeg ikke fikk sagt hva jeg føler.

Jeg fikk aldri sagt at jeg elsker henne.

Jeg fortalte det aldri.

Du sa ikke at du var sammen med Jessica og Harlan-

-den kvelden hun ble drept.

Jeg ville ikke skape problemer for Harlan.

Han skulle vært på jobb, men Jessica overtalte ham til å ta en drink.

-Det ble litt mer enn det. -Jessica likte visst Harlan.

-Jeg sa at hun førte ham bak lyset. -Skulle hun gjøre slutt på det?

-Jeg vet ikke. -Trodde du at han ville bli sint?

Jeg vil ikke gi et feilaktig inntrykk. Han er snill.

Harlan ville ikke gjort noe mot Jessica.

Hvor dro dere etter at dere forlot ham?

Vi forlot ikke ham. Jeg forlot dem.

Jeg gikk hjem.

-Phasmatodea. -Insekt som ser ut som en pinne.

Hawkes fjernet det fra jakken til Jessica.

Denne arten kan ikke overleve vinteren i New York.

Du sa at du ser etter noen som jobber i en lab. Edna er svaret.

Du antyder vel ikke at Edna er en mistenkt?

Jeg har en teori. Vi analyserer for tiden ingen insekter,-

-men insekter er en del av siste oppdatering av Edna.

Det skjedde den dagen og kvelden Jessica ble drept.

Tre labteknikere fikk oppgaven. Jessica var ikke en av dem.

Alle er kvinner.

Du har redusert listen over mulig mistenkte.

Er integriteten til laben satt i et dårlig lys?

Integriteten til laben er ikke satt i et dårlig lys.

Labteknikerne er på jobb igjen, og bevis blir analysert som før.

Kan dommer bli opphevet når vi vet hvem morderen er?

Vi kommer til å være helt åpne.

Bevis som er analysert av den mistenkte, vil bli rapportert.

-Kan jeg hjelpe deg? -Jeg håper jeg kan hjelpe deg.

Jeg er etterforsker Paul Burton. Jeg etterforsket Lana Gregory-saken.

Jeg var 22 år gammel da jeg tok saken.

Jeg pensjonerte meg for ti år siden uten å få svar.

Det er ikke noe jeg er stolt av.

Vi vil finne forbindelsen mellom drapene.

-Har dere lyktes? -Nei.

-Du sa du ville hjelpe meg. -Jeg har et spørsmål.

Vet du hva slags leppestiftfarge offeret brukte?

Jeg måtte søke etter fingeravtrykk for hånd i begynnelsen.

DNA... Det stod for "do not analyse".

Til tross for teknologien, leter jeg fortsatt etter morderen.

Det er tilfredsstillende å vite at gamlemåten fungerer i blant.

Vi fant offerets veske. Det var ingen leppestift i den.

Jeg tror morderen tok den på.

Jeg har drapsvåpenet.

Det er et kassaspyd.

Hun er så ung.

Jeg leste i avisen den morgenen om offerets røde leppestift.

Lana brukte en spesiell farge den kvelden.

Alle fotografiene var svart-hvite, og det stod ikke i noen rapport.

Sekretærene veddet om det.

Jeg har allerede vasket kroppen og tatt bilder,-

-men vi kan gjøre et forsøk på å finne spor etter leppestift.

Hvis leppestiftfargen er lik Lanas,-

-kjente morderen en som visste fargen.

"Stormy Red." Det er nyansen dere leter etter.

Hvorfor avhører ikke Mac de tre mistenkte?

Han vil ha bevis først.

-Vi har bare én kvinnes fotavtrykk. -Og det antyder ingen kamp.

De som stod på trappen var enten på visning eller var involvert i drapet.

Morderen er den med de kvinnelige fotavtrykkene.

Drapet var overlagt. Åstedet skulle være det samme som da Lana ble drept.

Kanskje hun ville øve.

Avtrykkene var ikke spredt utover fordi morderen ville sjekke åstedet.

Derfor gikk hun frem og tilbake.

Hun kan kriminalteknikk,-

-så hun gikk tilbake og fjernet avtrykkene fra drapstidspunktet.

-Hun glemte at hun var der tidligere. -Vi kan lage en gjerningsmannsprofil:

Kvinne, bruker 37,5 i sko, 1,85 m høy.

Ingen av våre mistenkte passer beskrivelsen.

-Ingen av dem er så høye. -Høye hæler.

"Stormy Red" er en leppestiftfarge, men det vet du.

Veldig populær sent på 50-tallet.

Det er fargen som Lana brukte. Det er ikke mange som vet det.

Du sminket Jessicas lepper etter at du drepte henne.

-Jeg drepte ikke Jessica. -Jo, Kim!

-Du var sjalu. -Jeg var ikke interessert i Harlan!

Det var kun to kriminaltekniker-stillinger.

-Du ville fjerne problemet. -Lana-drapet var et fint skalkeskjul.

Leiligheten stod tom, Harlans historier,-

-og din bestemor jobbet som sekretær og fortalte om leppestiften.

Bestemoren din inspirerte deg til å velge dette yrket.

-Hun er nok ikke så stolt nå. -Jeg er uskyldig.

Du overførte spor fra Edna til Jessicas klær.

Harlan gjorde det. Jeg forlot dem.

Vi fant dette i din leilighet. Det originale drapsvåpenet.

Det var borte fra bevisavdelingen. Du signerte med Harlans navn.

Du ville felle ham.

Du visste at du var én av tre som var aktuelle for stillingen.

Jeg var smartere enn Jessica! Jeg hadde jobbet her lenger.

Jeg så hva som skulle skje. Til og med du var fengslet.

Jeg heter Jessica. Jeg jobber vanligvis nattskiftet.

Alle ble forelsket i de øynene. Ingen andre eksisterte.

Hun visste hva hun drev med.

Men jeg ombestemte meg. Jeg skulle ikke gjøre det.

Jeg lot det ligge hjemme, og la planen bak meg.

Og så plutselig var det der. Som en beskjed.

Unnskyld.

Jeg sa til Jessica at Lanas leilighet stod tom,-

-og at vi burde se på åstedet.

Det er merkelig. Harlan har rett. Du likner på henne.

Hva er det du gjør?

Det var så enkelt etter det.

Enkelt?

Det var kanskje enkelt å ta Jessicas liv,-

-men å leve med det... Det blir et helvete. Det lover jeg.

Skal du virkelig prøve å løse det? Alle spor er gått igjennom.

Da blir det en overraskelse for morderen når jeg løser det.

-Skal du ha på deg det? -Hva?

Du sa du skulle treffe Christine.

Jeg sa "en gammel venn og hennes familie". Hva er galt med dressen?

Du må kle deg mer avslappet, ikke jakke og slips.

Du må ha på deg noe som sier... Ikke det i alle fall.

Har ikke du et drap å løse?

Jeg prøver å hjelpe deg med kjærlighetslivet ditt.

Ta av deg slipset i alle fall.

Takk.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal takke deg for at du holder ut.

-Familien din er hyggelig. -Det var et mareritt.

OK, det var en utfordring. Onkel Max er flink til å forhøre.

Han holdt meg sysselsatt i 40 minutter.

Det var en del av min egen, egoistiske plan.

Jeg tenkte jeg skulle slippe å høre om mannen de har funnet til meg.

Jeg trodde de ville være så interesserte i deg at de glemte meg.

-Fungerte det? -Nei.

Du er i et rom fullt av mennesker som er glade i deg.

Jeg vet det.

Men de går meg på nervene. De gransker alt vi gjør.

-Vil du gå? -Er ikke du vertinne for festen?

-Ser det slik ut? -OK.

Men... Kanskje vi skal gi dem noe å snakke om?

Beklager. Jeg mente ikke å gjøre det.

Ikke at jeg hadde noe imot det.

Jeg skal hente jakkene våre.

OK.

OK.

Tekst: Marianne Gylthe www.broadcasttext.com