Original subtitles

–Du skulle ikke gi ham støt i halsen. –Han puster fremdeles.

Det bør han gjøre.

Ned på kne.

Ned på kne, din jævel!

Den veien du følger, leder hit. Men neste gang trekker jeg av.

Tekst: Ståle Waren www.broadcasttext.com

–Nødsentralen, hva gjelder det? –Dette er Mac Taylor.

Sett meg over til krimlaben og Jo Danville.

48 TIMER TIDLIGERE

Fråde i nese og munn stemmer med overdose.

Ingen kontanter eller identifikasjon. En pose med spor av heroin.

En masse godteripapir. Sukkersug.

Det kommer noen måneder etter at man har sluttet.

–Kanskje hun sprakk. –Sprøytene er rene for fingeravtrykk.

Hun har ikke hansker, og jeg finner ikke engang delvise avtrykk.

–Tror du de er tørket av? –Det var noen andre i dette smuget.

Narkomane, tyver, uteliggere. Det er fullt av biologiske spor–

–fra en haug med skapninger.

Et par betjenter rykket ut til en melding om bråk, og fant liket.

NN er misbruker, det ser ut som en vanlig overdose.

Hun er ingen NN. Hun heter Tessa James.

Nå er det nok med denne tausheten. Går det bra med deg?

–Jeg forventet ikke å se Tessa sånn. –Har du lett etter henne?

Av og til, men det var mer venting. Hun pleide å finne meg.

Det er litt kryptisk. Hvis jeg snoker for mye...

Nei, da.

Jeg møtte Tessa for et år siden.

Det kan kalles en rekke merkelige møter.

–Førstebetjent Taylor? –Ja.

–De følger etter meg. –Hvem da?

Kan jeg stole på deg?

–Jeg så deg i avisen. –Hva heter du?

Kvinnen med lilla fjær, jeg så henne med blod i ansiktet.

Er hun skadet? Hvor er hun?

Jeg leverte papirer, for jobben.

Jeg gikk for å vaske hendene,–

– og han gråt. –Ta det rolig, hvem er han?

Jeg så inn i rommet.

Det var et vakkert lys.

Og en engel. De bar henne bortover gangen.

Den hvithårede mannen gråt.

Og nå er hun der ute.

Det er så kaldt.

Hvor skjedde dette? Jeg vil hjelpe, bare si hva du heter.

Jeg heter Tessa James.

–Hvem er skadet, Tessa? –Hun er ikke skadet, men død.

Jeg prøvde å finne henne, men hun hadde ikke førerkort eller adresse.

Jeg hadde bare navnet hennes.

Hun var assistent i et advokatbyrå, men fikk sparken for ujevnt frammøte.

Gni hendene, snakke fort og i delte setninger.

Det høres ut som tvangsnevrose. Og det kan omfatte fantasier.

Jeg fant ingen bevis for historien, men det var noe ved henne.

–Jeg trodde på henne. –Basert på..?

Magefølelsen min.

Du sier alltid at man skal bruke hodet, ikke hjertet.

Jeg sa ikke hjertet mitt, men magefølelsen min.

Prøven var positiv på diacetylmorfin.

–Heroin. –Nok til å drepe henne.

Misbruker og narkoman beskriver ikke den kvinnen jeg kjente.

Tessa var litt annerledes, men ingen misbruker.

Det kan forklare at det ikke finnes andre stoffer.

Hos de fleste brukere finner man THC eller alkohol.

Ingen arr etter gamle nålemerker.

Ingenting tyder på at hun var avruset og sprakk plutselig.

Bare ett sprøytemerke.

Hva med histologien?

Alle indre organer virket friske. Ingen tegn til stoffmisbruk.

Alt stemmer med det du tror, hun er ikke narkoman.

Så hva har vi? Våknet hun i dag og bestemte seg for å prøve heroin?

Det er én ting som taler mot det.

Injeksjonen var i venstre arm, men træler og muskler i hendene–

–viser at hun var venstrehendt.

Hun hadde satt skuddet i høyre arm.

Noen andre satte sprøyten, dumpet liket og etterlot sprøytene.

–Det skulle se ut som en overdose. –Eller skjule et drap.

Dette kan være fett.

Det får du håpe, med tanke på hvor vi fant henne.

–Du er ekkel. –Det var du som ville ha kåpen.

Jeg skilte ut lagene i malingflakene fra Tessas bukser.

Det første laget inneholdt bly.

Blymaling ble forbudt etter 1956.

De nyere lagene var blyfrie.

Rød granitt, skogsgrønt og Hudson–musegrått fra senest 1983.

En gang var Tessa i en bygning som ble malt før 1956,–

–og så malt igjen fram til 1983. Det er mange muligheter.

De nyeste malingene inneholder alkyd og er industrimaling.

Jeg analyserte denne flekken på Tessas kåpe og fant svoveldioksid.

Det finnes normalt i dødelig smog, som oppsto i 1953 og 1966.

En temperaturinversjon dannet et lokk og fanget kjemikalier fra eksosen.

Altså svoveldioksid. Flekkene på Tessas kåpe viser–

–at hun var i kontakt med disse dødelige mengdene.

Så vi ser etter et sted som fanget nok smog til å etterlate rester.

Genseren til Tessa var kasjmir. Den hadde fortsatt prislappen.

–Bare 5,99. –Brukt eller et røverkjøp.

Jeg tror ikke det. Prislappen ble laget på 70–tallet.

Den ble solgt til hundrevis av varehus, bare halvparten finnes nå.

Svoveldioksid er bevart og innestengt et sted.

Trolig over bakken for å fange stigende eksos.

Det ble malt før 1956 og ikke etter 1983.

Og klær til en absurd lav pris.

Kanskje hun sov i et gammelt kleslager.

–Eller et overbygg nær mye trafikk. –Eller en forlatt høyblokk.

Jeg heter Tessa James.

–Hvem er skadet? –Hun er ikke skadet, men død.

Eller alt sammen.

–Hvordan kom hun inn usett? –Bygningene på hver side står tomme.

–Hva gjorde hun her? –Det ser ut som Tessa bodde her.

Jeg tror ikke heisen går helt opp, hvis du skjønner.

Det er utrolig.

Et sted her finnes svaret på hva Tessa prøvde å fortelle meg.

Hun må ha brukt lang tid på å samle dette.

Hvem er alle disse mennene?

Med alt Tessa fortalte deg og etterforskningen din,–

–fantes det konkrete bevis for at Tessa bevitnet et drap?

Det var ingenting som motbeviste det.

Tessa hadde ikke vrangforestillinger–

–og trodde ikke hun fikk beskjeder fra tv eller romvesener.

Tessa var på sporet av noe, og det kan ha drept henne.

Det er en L.

L står for "lojalitet".

T står for "tillit".

Jeg søkte på ikonet. Det er mottoet til Vonner–klubben.

Vonner–klubben.

Der man må være milliardær og kunne håndtrykket for å komme inn.

En sørstatsjente misliker herreklubber?

Jeg misliker herren som kan ha begått drap.

Den hvithårede mannen gråt bare. Og nå er hun der ute.

Det er så kaldt.

Det var kaldt. Lindsay?

På veggen med aviser og blader, var det en bestemt årstid?

Her er det. Ja.

Hun var besatt av 17. februar.

Kriminalsider, artikler om drap på kvinner,–

–savnede personer og selvmord.

Nekrologer, også fra 17. februar. Så hun etter noe om kvinnen hun så?

Vent litt, Mardi Gras! Det kan ha vært rundt 17. februar i fjor.

Vi må finne ut hvordan Vonner–klubben feiret fetetirsdag.

Beklager, det var Mardi Gras.

Alle har på maske. Det er vanskelig å gjenkjenne noen.

Vi må se gjestelisten for den kvelden.

Jeg kan hente den nå. Det holdes vel fortrolig?

–Kan vi se oss rundt? –Vær så god.

Dette kan virke rart, men har dere et rom med sterke lys og engler?

Ja, faktisk.

Dette er VIP–rommet vårt.

Det er mye sex i dette rommet.

VIP–rom betyr visst noe annet.

Sex er ikke kriminelt, men det er drap. Vi må finne blod.

Bingo.

Blodspruten antyder et skuddsår. Tessa hadde rett.

Kvinnen med lilla fjær hadde blod i ansiktet.

Kvinnen som ble båret ut, kan ha blitt drept.

Går det bra med henne?

Dette er Mac Taylor.

Sett meg over til krimlaben og Jo Danville.

Jeg så en svart SUV, med xenon–lykter.

Inni følte jeg et baksete med luke i, lasterommet var rundt 180 cm.

Hva med kvinnen som hoppet foran bilen?

Hvit, svart jakke med hette.

Jeg husker stemmen hennes. Hun snudde hodet vekk.

Jeg hørte bildøren bli åpnet,–

– og så fikk jeg støt i halsen. –Var det politiets sjokkpistol?

Det kom bakfra, jeg så den ikke.

–Sikker på at du ikke vil til lege? –Det går bra, Jo.

–Jeg trakk ut fiber fra teppet. –Det er nok til å veve et nytt.

Hvem har baller til å prøve å skremme sjefen for krimlaben?

Noen veldig dumme eller veldig mektige.

Baki bilen følte jeg metall under skulderen.

Det kan ha blitt overført partikler til skjorta.

–Hvilken skulder? –Den venstre.

–Et bilskilt. –De må ha satt på falske skilt.

Det er alle de små detaljene som kriminelle aldri tenker på.

Bare én liten ting de glemmer, og så tar vi dem.

Jeg elsker denne jobben.

–Hei. –Hvordan går det?

Det går bra. Hvor står vi?

Tessa fotograferte halvparten av mennene på Manhattan.

Adam identifiserte dem, men ingen sto på gjestelisten.

Hvis dette er menn som liknet gjerningsmennene... VIP–rommet.

–De ovenpå deltok ikke på festen. –De hadde en egen fest.

Det forklarer hvorfor det kvinnelige offeret heller ikke var registrert.

–Det var tre menn som bar jenta? –Ja, tre menn.

–Tre menn. –Og så var det den gråtende mannen.

–Med hvitt hår. –Gråtende mann med hvitt hår.

–En muskelmann med en tiger. –Muskelmann med en tiger.

–Og en annen. –Jeg fant ham ikke.

En haug med godtepapirer. Sukkersug.

Stratford sjokolade.

Var alt godtepapiret i smuget som dette?

De liknet på det.

–De tilhørte Tessa. –Derfor ga de ingen mening.

Comiskey. Ja, kjenner du ham?

Det er et baseballstadium. Charles Comiskey.

–Chicago Black Sox, 1919? –Du er besatt av baseball.

Hvorfor sette navnet på papiret?

–Tessa nevnte andre navn. –Ja, kodenavn som hun fant.

–George Weaver og Billy Gleason. –Hvem av dem er den hvithårede?

Jeg vet ikke.

Jeg sjekket alle, men fant ingenting.

–Hun var forvirret. –Hva var de andre navnene?

–George Weaver. –George "Buck" Weaver, tredje base.

Hvorfor velge disse navnene på menn hun så på Vonner–klubben?

Black Sox tapte World Series med vilje i 1919. De var skurkene.

–Hva gjorde Comiskey med laget? –Han eide det.

–Hvem eier Stratford Confection? –Det kan jeg si med en gang.

Eieren av Stratford Confection er–

–Matthew Stratford. Se her.

–Den hvithårede mannen. –Han sa bare...

"Jeg mente det ikke, jeg ville bare få henne til å tie stille."

Hun har ikke nevnt George Weaver på veggen.

Alle artiklene omhandlet død eller savnede personer, unntatt én.

Derek Perry.

Jeg tror vi har funnet Weaver. Perry spiller tredje base.

Han la seg inn for kokainavhengighet og ble utestengt fra laget.

En firmaeier og en proffspiller. Det høres ut som VIP–er.

Det var George Weaver og Billy Gleason. Og Gleason så meg.

–Billy Gleason. –"The Kid". Manageren til Black Sox.

Manageren på Vonner–klubben, Keith DeYoung.

Da jeg dro, hadde vi en interessant samtale.

–Har du et øyeblikk? –Selvsagt.

Klubben og medlemmene...

–Det er mektige mennesker her. –Ja?

Hvis de fant ut at jeg ga deg listen og slapp deg inn–

–uten å snakke med styret eller noe, så kan jeg miste jobben.

De tar lojalitet og tillit på alvor.

Gi meg kortet ditt, så får du mitt. Hvis du har noen spørsmål,–

–så ring meg. Jeg ringer hvis styret bør være bekymret.

–Keith DeYoung så Tessa. –Takk, førstebetjent.

Hent han inn. Ja?

Vil du leie limousin i kveld, Mac? Jeg fant firmaet som har bilskiltet.

–Det er på West 57th. –Vi møtes der.

–Kan jeg hjelpe dere? –Ned på kne, din jævel.

Slipp den.

Ned på kne, din jævel.

Peter Grant, sjåfør for Vonner–klubbens beste medlemmer.

Og politikidnapper. Det er en grov forbrytelse, som drap.

Sammen med overfall og truslene jeg husker tydelig, får du livstid.

Lengden på dommen din avgjøres av hvor mye du samarbeider.

Der er partneren din. Hun jobber også på verkstedet.

Jobber, leker og kidnapper dere politi sammen?

Den første som snakker, får avtalen. Hvem hyret dere?

Spar deg. Hvis jeg sier det, er jeg død.

Gi meg alt du har.

Praten med Taylor var egentlig en trussel.

Nei, nei. Han skulle bare vite...

Hvor pompøse klubbvennene dine er? Tror du penger hjelper mot drap?

Nei. Jeg vet ingenting.

–Jeg gjør bare som de sier. –Så du er en pompøs lakei?

Keith, du vil ikke havne i mer trøbbel.

–Du var der da den jenta døde. –Nei.

–Du så henne. –Nei.

Jeg slapp inn ei jente for å levere papirer til sjefen.

Tessa James leverte papirer den kvelden. Du sa du ikke husket henne.

Jeg er dårlig på ansikter. Helt sant.

–Jeg må spy. –Helt i orden, jeg har to barn.

Halve livet har jeg vært dekket av oppkast.

Keith, gi oss navnene på mennene i VIP–rommet.

Jeg var vert for Mardi Gras–festen. Det er alt jeg kan si.

Den ukjente kvinnen Mac spurte om, kvelningen fra 16. februar.

Kom det inn ukjente kvinner med skuddsår rundt 17. februar i fjor?

Ja, det kom en ukjent, men hun døde av kvelning.

Sjekker du blodet fra Vonner–klubben mot hennes DNA?

Hennes DNA stemmer med blodet fra Vonner–klubben.

Hun ser ut til å ha dødd av kvelning.

Det var tegn til nylig seksuell aktivitet, og to DNA–donorer.

Og hun hadde store mengder kokain i kroppen.

Rettsmedisineren fant blod i neseborene.

Offeret kan nyse eller hoste, så blodspruten var symptom på overdose.

Overdose og så kvelning. Neppe den kvelden hun ønsket seg.

Hva er det?

Hun hadde en tatovering.

Tatoveringen. Det er det symbolet som Tessa tegnet gang på gang.

–Dette er kvinnen med lilla fjær. –Vi har klærne fra ukjente i ett år.

Jeg må se klærne hennes.

–Ga klærne oss noe? –Ingenting.

Jeg fant ett avtrykk på den øverste knappen på kåpen.

–Fikk du treff i databasen? –Nei, alle sporene er blindveier.

Nå er hun der ute, det er så kaldt.

Kanskje ikke.

Medlidenheten din felte deg.

–Hva behager? –Det var kaldt, du kneppet knappen.

De andre var store, så du hadde hansker, men den øverste var liten.

–Jeg vet ikke hva du mener. –Jeg fant avtrykket ditt på kåpen.

–Hvordan fikk du mine fingeravtrykk? –Du ga meg dem.

Da vi hadde den fortrolige praten.

Jeg håndterer mange kåper hver dag, også medlemmers.

Hvor mange er luksusprostituerte som sniffer så mye kokain–

–at de friker ut rett før de blir kvalt?

–Jeg tror ikke du var i rommet. –Nei.

Jeg var vert og var ikke i det rommet.

Men ovenpå brøt helvete løs.

Ei jente får overdose foran VIP–ene. En av dem får panikk og kveler henne.

Og så tilkaller de deg, den lojale og pålitelige manageren.

Jeg var opptatt med andre gjester.

Jeg mente det ikke, jeg ville bare få henne til å tie.

–Hold kjeft. –Jeg mente det ikke.

–Trekk opp gylfen og få med tingene. –Vi bør ringe etter ambulanse.

På vei nedover gangen så Tessa deg, Matthew Stratford og Derek Perry.

De lot deg rydde opp rotet. Du kjørte til et tomt område og dumpet henne.

Men du orket ikke se henne der, helt alene i kulden.

Så du kneppet igjen kåpen hennes.

En siste medlidende handling.

–Jeg synes nesten synd på deg. –Jeg drepte henne ikke.

Ikke jenta i rommet, men du så Tessa.

Og du beskrev henne.

Du gjorde det mulig for dem å leie mordere for å finne henne.

Du kunne like godt ha satt sprøyta på henne selv.

–Har noen stått fram? –Nei, dessverre ikke.

Det er alltid tyngre når de bare får en furukiste på Potter's Field.

Hun er ingen NN, Sid.

Uten en slektning eller venn som identifiserer henne,–

–må jeg ta denne avgjørelsen.

Jeg fant deg. Jeg fant deg.

Jeg er vennen hennes.

Hun heter Tessa James.