Original subtitles

Venter du på noen?

–De kommer visst ikke. –Synd for dem.

Jack Daniel's, takk.

Så hva fortrekker du? Klassisk eller R&B?

Ingen av delene. Rock.

–R&B, altså? –Drinken din, sir.

Det betyr at du har god smak.

–Og hva om jeg svarte klassisk? –Da tror du på skjebnen.

Som i "skjebne mot fri vilje". Klassisk handler om skjebne.

En uunngåelig oppbygging mot en uunngåelig slutt.

–Er ikke all musikk bygget opp slik? –Nei, ikke R&B.

R&B handler om hvilke følelser man får.

Alt til takten av et bra basskomp.

Så hva slags type er du?

Unnskyld meg et øyeblikk.

Velkommen til Y and Dot Lounge.

Tre døde er ikke det ryktet man ønsker.

Hvert av ofrene ble skutt to ganger, i brystet og hodet.

Det ble ikke brukt lyddemper, trolig med vilje.

Vitnene ble så skremt av skuddene at ingen så skytteren skikkelig.

Vi har bare vage beskrivelser.

Afroamerikaner, middels høyde og kroppsbygning.

Legg til enda en detalj. Kaldblodig profesjonell morder.

Tekst: Ståle Waren www.broadcasttext.com

–Takk. –Helt i orden.

Vitnebeskrivelsene er konsekvente. Da skytingen startet og alle dukket,–

–gikk en mann og en kvinne ut herfra.

Kelneren husker en kvinne i baren. Hun kan være et offer.

Vi må finne henne, og sette en stopper for morderen.

Det første offeret er George Parker, nylig løslatt etter en voldsdom.

Julian Grace har ikke rulleblad,–

–og bartenderen er Ken Marion, en collegestudent.

Det høres ut som en dårlig vits. En morder og en straffedømt i en bar.

Jeg tok to glass fra baren. Et martiniglass og et whiskyglass.

De kan ha fingeravtrykk og DNA. Se hva mer jeg fant.

Da vi kom, sto pizzaovnen på 370 grader,–

–men det luktet ikke pepperoni.

Ingen bestiller pistol på pizzaen.

Denne fyren kommer inn, prater i baren før han skyter–

–og kaster pistolen i ovnen.

De to ofrene ved bordene ventet på noen. Kanskje morderen lurte dem.

Bartenderen var kanskje nærme nok til å se morderens ansikt.

Den ukjente kvinnen så ham. Hvorfor ikke skyte henne?

Morderen har en grunn til å holde henne i live. Han er ikke ferdig.

Hvem ringte?

Ja?

Greit.

Det har du ikke noe med.

Det er meg. Jeg tok meg av to av dem,–

–men denne andre tingen... Vi må reforhandle prisen.

Ifølge tekstmeldingene til ofrene,–

–ble både George Parker og Julian Grace–

–invitert til utestedet. De ble trolig lokket dit for å bli drept.

I motsetningen til bartenderen som skulle hjem og lese.

Kanskje disse hjelper. Kulene fra ofrene er 9 mm.

Kanskje vi kan knytte dem til pistolen fra ovnen og andre drap.

Jeg fant tre små hår på George Parkers hals.

De tilhører ikke offeret.

Morderen kan ha sjekket pulsen hans for å sikre at han var død.

Og du synes kanskje at dette er ironisk.

Julian Graces bortgang var betimelig, om enn bittersøt.

Leveren viser skader fra leverkarsinom, en aggressiv kreft–

–som det var for sent å behandle.

Han ville ha bukket under for sykdommen innen noen måneder.

Mr Graces kone sa at han jobbet som pastor i sju år.

Og så har vi George Parker.

Arrene på kroppen viser at han ikke var en fredens mann.

En voldelig straffedømt. Hvorfor gå etter en synder og helgen?

Hei, Mac. Kulene fra ofrene ga ingen treff.

Så sammenlignet jeg dem med pistolen. Riflingen stemmer ikke.

La morderen igjen en annen pistol?

Nei, jeg tror ovnen var så varm at den ikke bare smeltet plasten,–

–men også myket opp løpet.

–De kan ha endret riflingen. –Varmen ødelegger også alle DNA–spor.

Pistolen er visst en blindvei. Morderen er grundig.

Jeg fikk DNA fra martiniglasset,–

–men ingen avtrykk på whiskyglasset. Derimot fant jeg akrylflekker.

Jeg tror han brukte neglelakk på fingertuppene.

–Hva med asken fra ovnen? –Jeg jobber med det.

Han er smart, men tenkte ikke på alt. Håret som Sid fant på Parker,–

–er fra William Dowd. Han sonet sammen med Parker.

Han ble løslatt for fem måneder siden.

George Parkers bakgrunn forfulgte ham.

Jeg ringte tilsynsføreren og fikk en adresse.

Den mistenkte er bevæpnet og ekstremt farlig.

William Dowd, det er politiet!

Kom igjen.

Hendene på hodet nå!

Han er sikret.

Vaktmesteren, jeg skal sjekke brannalarmen.

–Det passer ikke nå. –Hvor er han som bor her?

Han er ikke tilgjengelig akkurat nå.

Vi er opptatt med noe.

En smart avgjørelse. Du valgte å samarbeide.

Jeg samarbeidet ikke, men ville ikke se ham bli drept.

Hvorfor skulle jeg drepe ham? Det er ingen penger i det.

Hvorfor førte du meg hit? Du skjøt bartenderen fordi han så deg.

Du vet hvorfor du er her. Du er i live fordi jeg trenger informasjon.

Hvis du tror at du kan bruke meg før du dreper meg, så er du gal.

Du må ikke fortsette å samarbeide. Men hvis ikke, så vil flere dø.

Først du. Jeg må finne ting og møte en person.

Og du skal hjelpe meg.

–Tror du jeg drepte George Parker? –Du liker å sitte inne.

Du har tilbrakt mer av livet i fengsel enn utenfor.

Vi har sett arbeidet ditt. Overfall og drapsforsøk.

Og det var før du slapp ut.

Tre drap er nok til å sende deg tilbake. Det gir livstid.

Fikk dere mitt DNA fra Georges hals? Jeg så ham på gata i går.

Det er ikke som dere tror.

Veldig morsomt.

Hva skjer, kompis? Godt å se deg.

Jeg hadde aldri problemer med George. Jeg hilste bare på en bekjent.

Jeg gjorde mitt og sonet dommen. Jeg skal ikke tilbake.

Jeg vil bare leve livet mitt. Leit at George ikke får den sjansen.

Hør her. William Dowd snakket sant. Vitner så ham og George på gata.

Jeg har navnet på den ukjente kvinnen.

Ti minutter før skytingen bestilte noen martini med kredittkort.

Camille Jordanson? Jeg vokste opp med henne.

Noen hadde hastverk. De ramponerte stedet.

–Noen anelse om hvem? –Nei.

Hva de enn så etter, kan være grunnen til at hun ikke ble drept.

–Når snakket du sist med Camille? –Hun la igjen en beskjed forrige uke.

Se her.

En platekasse. Camille likte musikk.

–Er hun en gammel flamme? –Nei, vi var bare venner.

Jeg torde aldri å prøve meg. Hun var alltid festens midtpunkt.

Hva driver denne jenta med?

Camilles DNA fra tannbørsten stemmer med martiniglasset.

Hun hadde over hundre glass med reseptmedisin. Ingen var til henne.

Camille er pleier på Pleasant Green.

Nei, hun fikk sparken for tre uker siden fordi hun stjal medisiner.

Det forklarer alle reseptene.

Smertestillende, antidepressiva. Noe til 50 dollar per pille.

Hun solgte det trolig.

Nei, Camille har ikke rulleblad, og ikke noe viser at hun trengte penger.

Det er en grunn til at hun ikke ble drept.

–Hun tok seg vann over hodet. –Hun ringte meg sikkert for hjelp.

Vi har ikke knyttet Camille til ofrene.

Julian Grace hadde leverkreft, men ingen av navnene står på reseptene.

La oss granske alt nøye. Noe vil føre oss til morderen.

Camille Jordanson var dyktig. Jeg ønsket ikke å gi henne sparken.

–Hva med at hun stjal medisiner? –En pasient klagde på symptomene.

–Han ble ikke bedre, men dårligere. –Vet du hvorfor?

Han sa at han tok medisinene, men de hadde ingen virkning.

Et sted mellom at vi utstedte pillene og han fikk dem,–

–ble den ekte medisinen byttet mot falske piller.

Camille leverte medisinene, men det var ingen bevis mot henne.

Da en andre pasient klagde på det samme, så...

Da var det åpenbart.

–Anmeldte du det til politiet? –Jeg valgte å la være.

En etterforskning kan stenge dette stedet.

Jeg kunne ikke gjøre det mot pasientene.

Jeg antok at vi kunne feie det under teppet.

Dere ba om pasientene hennes. Og her er mobiltelefonen hun lånte.

Jeg sjekket de navnene dere nevnte. Vi har hundrevis av pasienter,–

–men George Parker og Julian Grace er ikke behandlet av klinikken.

Takk.

Så Camille stjal ikke bare medisiner, men ga pasienter falske medisiner.

–Det er sjukt. –Ja, og ganske avansert.

Man kan ikke lage falske piller hjemme. Hun må ha jobbet med noen.

Og det kan være morderen vår. Eller den som hyret ham.

Får du nok å spise? Bra.

Jeg tenkte du ville ha litt mat og et klesskift.

Skal jeg ta på meg denne?

Hvis det er greit.

Dette er ikke vennlighet, men en påminnelse om hvor kostbart livet er.

Du stjal noen medisiner og gjemte dem.

Jeg spurte hvor de var, og du sa at du ikke visste det.

I mitt yrke reiser jeg over hele byen. Så jeg kjenner folk.

Noen av dem fortalte meg at politiet besøkte leiligheten din.

Og gjett hva de fant? Du løy.

Løgnere står i veien for at jeg tjener penger.

Hvorfor skulle jeg svare når du ikke svarer på mine spørsmål?

–Tror du på skjebne eller fri vilje? –Jeg skjønner at du haler ut tiden.

Det er veldig nobelt. Du får én sjanse til ikke å lyve.

Jeg fant ikke medisinene, men jeg skal finne Janice Scott.

Fordi du skal fortelle meg hvor hun er.

Greit, jeg skal spille leken din.

Det var det jeg trodde.

Vet du hemmeligheten bak dårlig medisin? Såpeskum.

Jeg gransket pillene. Alle var tynnet ut med magnesiumstearat.

Som i ringen man får rundt badekaret.

Det er også et bindemiddel i sukkertøy, aspirin og piller.

Men ikke så mye.

Det er så mye av det at legemiddelet nesten er borte.

Det må ha vært de falske medisinene pasientene fikk.

–De så helt ut som de virkelige. –Så hvor er den ekte medisinen?

Fortsett med pillene, de kan gi en ledetråd til morderen.

–Noen nye ledetråder, Adam? –Asken i pizzaovnen var...aske.

Men jeg fant også dette. Det er galvanisert stål.

Det samme som brukes i slagskip, og jeg vet ikke hva det gjorde i ovnen.

–Denne minner meg om Sterling. –Nei, det er en kopperlegering.

Nei, Jason Sterling, en gammel venn som samlet på pins.

Se den smeltede nålen på baksiden. Det betyr at morderen har stil.

Du har nok å granske. Hva har en pyntepins med stål å gjøre?

–Du kan gjerne hjelpe meg. –Skulle ønske jeg kunne.

Sid ga meg legejournalene til ofrene.

Ikke bare Julian Grace var syk, George Parker var bipolar.

Kanskje de kjøpte medisiner fra Camille.

Men ingenting viser at Camille kjente dem.

Jeg håper at dette kan kaste lys over saken.

Både Parker og Grace hadde små mengder uran i blodet.

Som i atombomber? Hvordan får man radioaktivt blod?

Det gleder jeg meg til å finne ut. Si fra.

–Ok, takk. –Du hadde noe?

Jeg sammenlignet Camilles jobbtelefon med den private.

Ett nummer ringte ofte.

Janice Scott. Hun var en av Camilles pasienter.

Det gir mening at hun ringte Camille, pasienter knyttes ofte til pleierne.

Det stemmer, men politiet fant Janices leilighet ransaket.

De kan være ute etter Janice Scott.

Husverten har ikke sett henne på to dager.

Hun eier en bodega, et trykkeri og en nattklubb.

–Hun kan gjemme seg der. –Vi deler oss og ransaker alle.

Mac, jeg vil gjerne være med.

Er Camille skyldig, så tar jeg feil. Men først må vi finne henne.

Hvis denne kvinnen vet hvor hun er, vil jeg snakke med henne.

Ok.

Er kontoret hennes der?

Den veien.

Flack.

Hawkes, jeg ser ham. Han er kledd som dørvakt. Politi.

Hei! Politi, se opp.

Alle unna vei! Politi, unna vei, unna vei!

Hvor ble han av?

Jeg mistet ham, Hawkes.

Det er ikke alt vi mistet. Janice Scott er død.

Hei, Mac.

Jeg etterlyste morderen. Vi har patruljer hos Camilles pasienter.

Det er tegn til innbrudd, men ikke til kamp.

Blødningene i Janice Scotts øyne tyder på at hun døde av slag.

Hun var trolig død før morderen kom. Vet du hva han ville med henne?

Janice hadde legejournalen her. MR–skanningen viser en hjernesvulst.

Alle de tre ofrene var alvorlig syke.

Janice Scott fikk falske medisiner, for svulsten vokste tross medisinene.

Så et offer fikk falske medisiner, og de to andre hadde uran i blodet.

Det kan finnes en sammenheng.

Vennen din Janice Scott er død.

–Hvorfor forteller du dette? –Hun var død da jeg kom dit.

–Får du ikke betalt uansett? –De jeg dreper, velger døden.

Ikke Janice Scott! Hun var ingen kriminell eller morder.

Hun var bare en uskyldig kvinne som kjempet med en sykdom.

Vi vet hvordan man får radioaktivt blod.

Vi sjekket 25 piller fra Camilles leilighet. Alle inneholdt uran.

Medisin mot kreft og diabetes, antidepressiva, alt mulig.

Er uran en felles urenhet, så tok Parker og Grace falske medisiner.

Janice Scott også. Sid fant uran i blodet hennes.

Alle de tre ofrene tok falske medisiner.

Hvorfor er morderen ute etter Camille?

Svaret kan ligge i uranet.

Fin hatt, Adam.

Det er en trilbyhatt? Jeg kan litt om hatter. Hva har du?

Stålbiten fra ovnen. Med kurven kunne jeg anslå hva den var festet til.

En ring av galvanisert stål er ingen nyhet.

Men det er en ring med en diameter på 56 cm.

Det er en vanlig hattestørrelse.

Det er mange hattebutikker som bruker ståltråd.

Men det er få butikker som også selger pyntepins i kopper.

–Nærmere bestemt en knapphullspins. –En trilbyhatt og en kopperpins.

Morderen måtte endre utseende,–

–så han tok av hatten og jakken, la pistolen inni og la det i ovnen.

Jeg sporet hatten og pinsen til en butikk.

–Eieren fikk en skisse... –Fikk du et navn?

Nei, morderen betaler bare kontant og bruker aldri navnet sitt.

Men jeg fikk navnet på den som anbefalte butikken.

Theola Kumi. Hun er sjef på Pleasant Green–klinikken.

Jeg kjenner ingen leger som anbefaler ting til leiemordere.

Du sa ikke at målene var pasienter.

Du ville reforhandle prisen. Med tanke på improvisasjonen din...

Si hva du ønsker. Men jeg vil ha Camille fjernet.

Jeg aner en nøling. Du er vel ikke forelsket i henne?

Hvis du ikke kan gjøre det, så kan jeg godt velge plan B.

Vi gravde litt etter en grunn til at Camille hadde stjålne medisiner.

–Hun stjal ikke medisiner, men bevis. –Theola Kumi.

Hun har ikke rulleblad i USA, men i Armenia ble hun dømt for svindel.

Hun brukte uautoriserte leger og forfalsket inngrep.

Camille ga ikke pasientene falske medisiner.

Det fantes ingen ekte medisiner. Klinikken solgte falske medisiner.

Journalene til George Parker og Julian Grace kan ha blitt slettet.

Dr. Kumi hadde motiv til å fjerne løse tråder, som med en leiemorder.

Uran er sjeldent, men jeg fant det i Queens.

En gammel fabrikk brukte uran til å farge løstenner.

Jo, vi drar dit. Dere får Danny og Flack til å besøke klinikken.

Denne gangen med en ransakingsordre.

Det er helt tomt. Ingen pasienter eller dr. Kumi.

De må ha flyttet ut straks vi hadde dratt.

Politi!

Politi, opp med hendene.

–Kvitter du deg med bevis? –Eller makulerer bare papirer.

Legg hendene på hodet. Bli liggende!

Hvor er Camille Jordanson?

Hvis hun er alt du har, blir dette en kort samtale.

La oss vente på advokaten min.

Maskinene dere lastet opp, hadde spor av magnesiumstearat.

Du lagde falske medisiner der.

Du solgte falske medisiner til syke, og satte grådighet foran pasientene.

For mange av dem tapte kampen før den hadde startet.

Du skal sone for det som skjedde med dem.

Dr. Kumi snakker ikke, men det gjør samtaleloggen.

Det er flere samtaler til en mobiltelefon.

–Omtrent da morderen var på åstedene. –Han vil ikke bruke telefonen lenge.

Vi kan aktivere GPS–en og triangulere telefonen.

Kom igjen, kom igjen.

Vi har et sted.

Du ante nøling hos meg tidligere. Du tok feil om meg.

Hva?

–Du må ikke gjøre dette. –Det er allerede gjort.

–Nei, nei, nei. –Skudd avfyrt!

Mac, jeg hørte skudd over dr. Kumis telefon.

Han gikk inn i smuget i nordøst.

Camille...

Hei, det går bra.

–Sheldon... –Går det bra?

Vi hørte skudd.

Ingen puls.

Jeg skal få deg ut herfra. Alt blir bra.

Stans! Ned på kne.

Sakte.

Slipp bagen.

Hendene bak hodet.

Hei.

Lurer på hva han sier.

–Det angår oss ikke. –Gi deg, Mac.

Du er etterforsker, ser du aldri på folk?

–Hun ville sikkert bare takke ham. –Det er mer enn det.

Se på henne. Hun vil gå ut med ham.

–Hva gir deg det inntrykket? –Ser du ikke at hun liker ham?

Vurder bevisene.

Se på tegnene hun gir ham. Hun strekker ryggen når hun snakker,–

–berører halsen nervøst, stryker håret bak øret.

Noen har sett for mye på folk.

Det kan være gjenopptakelsen av et vakkert vennskap.

Eller bare dampende sex.?