Original subtitles

–Jeg blinket til venstre. –Ikke faen!

Sier du at jeg lyver?

Hjelp til her.

Åpne den.

Jøss.

Herregud, det må ha vært 20 mennesker der da de traff vannet.

–De kom seg ut gjennom den luken. –Et mirakel at vi bare har to døde.

Nei, tre.

Tekst: Ståle Waren www.broadcasttext.com

–Hva skjedde her, Don? –En trailerfest skar seg.

Det er siste mote innen nachspiel. De omgjør trailere til nattklubber–

–og legger ut tid og sted på nettet.

–Festen startet neppe på elvebunnen. –Traileren skulle vel stå stille?

–Så hvem flyttet den? –Drosjesjåførene så ikke sjåføren.

Men de sa at han gasset på gjennom gjerdet. Det er ingen bremsespor.

Sjåføren kan ha druknet eller være en overlevende.

Dykkerne leter etter flere lik, og de andre blir tatt inn til avhør.

Jeg tipper at sjåføren hoppet ut før plasket og stakk av.

Uansett ble ikke festen avbrutt ved et uhell.

Hei. Den som låste bakdøren, kjørte også traileren.

Jeg fant nøkler til låsen i hanskerommet på førersiden.

Vannet fjernet dessverre alle biologiske spor.

Men jeg fant også denne ved siden av førersetet.

Etiketten var borte, så Adam sjekket en prøve. Det var acetylen.

–Det brukes til å skjære metall. –Eller sveise igjen nødluken.

Jeg fant punktsveiser rundt rammen og metallbiter i førersetet og teppet.

Flere kan ha planlagt dette, men bevisene peker mot én gjerningsmann.

–Det var overlagt. –Han brydde seg ikke om at folk led.

Hvis luken var forseglet, hvordan kom folk seg ut?

Dårlig arbeid og urene overflater gjorde sveisene sårbare for spenning.

Vanntrykket og kulden ordnet resten.

Hadde han visst hva han gjorde, så ville alle vært døde.

Jeg snakket med Flack. Traileren ble leid under et alias.

Eieren fikk en bunke kontanter for en uke siden.

De satte den på gata og skulle hente den neste morgen.

–La de igjen nøklene? –Nei, den var tjuvkoblet.

–Han tenkte på alt. –Men vi må vite hvorfor.

Det skal være eksklusivt. Blir man invitert, så er man viktig.

Jeg kommer aldri til å glemme den lyden.

Og skrikene...

Så du noen ved førerhuset, Abigail? En som kan ha kjørt den?

Traileren sto parkert. Jeg antok at den skulle forbli det.

–Hvem arrangerte festen? –Ei jente på jobb fortalte om den.

Så lenge man ser bra ut, slipper man alltid inn.

Det var sprøtt. Jeg sjekket opp ei søt blondine, og så...

Flott fest, hva?

–Kjente du folka på festen? –Jeg går ikke ut så ofte.

Jeg ville gjøre noe nytt, men døde nesten.

–Når ble bakdøren lukket? –Jeg danset og så det ikke.

–Vet du hvem som lukket den? –Hvem som helst. Vi storkoste oss.

Og plutselig føltes det som om verden gikk under.

Vannet var så kaldt. Det føltes som om kroppen brant.

Tiden rant ut.

Jeg visste at vi måtte få alle ut.

–Bakdøren rikket seg ikke. –Den var låst.

Låst? Sier du at noen gjorde dette med vilje?

–Hvorfor? –Det skal vi finne ut.

Nødluken var vårt siste håp. Jeg måtte få den opp.

Ble du møtt av noen da du ankom festen? Var det en vert?

Nei, jeg fulgte bare musikken.

Den fyren der borte er en helt.

–Jeg vet ikke engang hva han heter. –Chris. Han heter Chris.

Jeg skylder ham livet mitt. Det gjør vi alle.

Var det noen i vannet som du ikke gjenkjente fra festen?

Det var for mørkt. Jeg lukket øynene og sparket fra.

–Hva med på brygga? –Jeg tenkte bare på familien min.

Da jeg var ute av traileren, svømte jeg mot lyset.

Det første åndedraget var som å bli født på ny. Det høres vel sprøtt ut.

–Du er en av de heldige. –Kom ikke alle seg ut i live?

Nei, ikke alle.

Cameron Marshall, 27 år.

Rikelige mengder elvevann i lungene og magen bekrefter drukning.

Offer nummer to fikk knust strupen.

Brett Hollister, 25 år.

Han fikk slag mot strupen som løsnet ringbrusken fullstendig.

–Vann i lungene? –Han sluttet å puste før de sank.

Han fløt nok opp gjennom luken. Offer tre var ikke like heldig.

–Doktor. –Takk.

En høy promille førte til utvidelse av blodkarene og hypotermi.

Hun opplevde nummenhet og søvnighet og kunne ikke hindre at hun druknet.

–Hun døde med store smerter. –Er hun identifisert?

Jeg har fått fingeravtrykkene. Hun hadde ingen lommebok i baklommen.

Treff i databasen takket være en gammel fyllekjøring.

NN er egentlig Victoria Enzo fra Queens.

Kvinnen er datteren til Carmen Enzo.

Fagforeningssjef for renovasjonsarbeiderne.

–En gangster man helst vil unngå. –Festen kan ha vært et skalkeskjul.

Morderen kan ha vært ute etter Enzos datter.

To renovasjonsarbeidere ble drept i fjor av defekt utstyr.

Enzo støttet arbeidsgiverne og svek en haug med medlemmer.

–Drapet på datteren kan ha vært hevn. –Det er mye utilsiktet skade.

Ikke hvis beskjeden skal høres godt.

–Du aner ikke hvem som gjorde dette? –Ikke ennå.

Da Vicky var liten, elsket hun å kle seg ut.

Favoritten hennes var å kle seg i–

–en hvit brudekjole som moren hadde sydd til henne.

–Jeg fulgte henne opp kirkegulvet. –Jeg kondolerer.

Jeg har ingen bruk for medfølelse.

Vi gjør alt for å la rettferdigheten skje.

Rettferdighet?

Det betyr ulike ting for ulike mennesker.

Mr Enzo...

Det er alvorlig å hindre politiets etterforskning.

Så slutt å kaste bort tiden, så jeg slipper å gjøre det.

Vi tror at Victoria kan ha vært et mål på grunn av arbeidet ditt.

Drapet kan ha vært en advarsel.

Du og familien din kan fortsatt være i fare.

Jeg har fått mange fiender gjennom årene.

En yrkesrisiko.

Men min kone og mine barn...

–De skal ikke røres. –Ikke alle bryr seg om reglene.

Jeg trenger navnene på dine største motstandere.

Det er en lang liste.

Sett deg.

Du må møte noen.

Vicky skulle ikke være på den festen.

–Hvordan vet du det, Jessica? –Det var jeg som var invitert.

Ikke hun.

Jeg ba henne dra i stedet. Det er min feil at hun er død.

Det skulle ha vært meg!

Jeg fikk invitasjonen i posten for et par måneder siden.

–Det sto at jeg var VIP–gjest. –Sto det hvem som sendte den?

–Returadresse eller nummer for svar? –Nei, jeg tenkte at det var merkelig.

Men den er jo et kunstverk.

Hvis invitasjonen var så bra, måtte selve festen være sinnssyk.

Når fortalte du Victoria om festen?

Et par timer før den startet.

Jeg sto fast i baren på jobb.

Hvis jeg ikke kunne dra,–

–så ville jeg at hun kunne. Instruksene var veldig klare.

–Ingen kom inn etter midnatt. –Eller ut.

Vi må vite hvem andre som verten inviterte personlig.

Ni gjester hørte rykter om festen, noen fikk tekstmeldinger.

Men ingen fikk en invitasjon eller vet noe om sjåføren.

To beskrev håndlagde invitasjoner, Chris Boyle og Abigail West.

–Neal Cooper også. –Hawkes sjekket de to døde mennene.

Begge hadde planer, men endret dem for å dra på en fest.

–Da kan vi eliminere dem foreløpig. –Da har vi fire VIP–gjester.

Morderen brukte formelle invitasjoner for å sikre at de kom.

–Finner vi en forbindelse... –Vet vi hvem som ville drepe dem.

–Hva vil du gjøre? –Splitt og hersk.

De sitter alle på en viktig bit, men vet det bare ikke ennå.

Her.

Alle virker kjente.

Men jeg er bartender og ser flere hundre ansikter hver dag.

Hun. Ja, jeg så henne på festen.

–Hva med før det? –Nei.

–Er du sikker? –Jeg hadde husket det ansiktet.

Jeg vil ikke ta feil.

Det er ingen test.

Lukk øynene, det kan hjelpe med å visualisere et møte.

Jeg beklager, jeg husker ikke.

–Var alle disse på festen? –Ikke alle.

Jeg er ikke flink til sånt.

Foreldrene mine lærte meg å se forbi utseendet.

–De virker smarte. –Det var de.

–Er det noen som ville skade deg? –Noen fra fortiden din?

–En du kanskje tråkket på tærne? –Er det noen som bærer nag til deg?

Jeg er en husmor fra Jersey. Jeg hadde ikke festet på lenge.

Det eneste jeg kommer på, er telefonsamtalene.

Tulleringing midt på natten fra det som lød som samme mann.

Han sa ikke navnet sitt, men ba meg passe på.

Jeg skulle anmelde det, men det sluttet. Jeg tenkte han gikk videre.

Tulleringing? Ja, noen ringte meg mange ganger.

–Han sa ikke noe, bare lo. –Noe annet uvanlig?

–Søppelkassene. –Hva med dem?

De var rotet gjennom og veltet hver dag i en uke.

Det kan ha vært et dyr.

Mannen min bandt fast lokkene, og det fortsatte likevel.

Noen ransaket livet mitt, min families liv.

Men dette var for mange år siden. Har noen overvåket meg hele tiden?

Jessica Thompson hadde sju bilinnbrudd. Ingenting ble tatt.

Alle fire opplevde trakassering i like lang tid.

–Alle hadde en forfølger. –Men ikke nødvendigvis den samme.

Forfølgelse handler om besettelse. Normalt rettet mot ett objekt.

Med flere ofre er det nesten alltid et konsekvent mønster.

Våre ofre er både menn og kvinner.

Men hvis de ble forfulgt av samme person, må vi grave dypere.

Men nå er invitasjonen den eneste bekreftede forbindelsen.

–Hva i...? –Fant du noe?

Se her. Papiret er velinpapir. Fra det franske ordet for kalveskinn.

Det er vegetabilsk og koster mye. Jeg fant ingen fingeravtrykk.

–Hva med blekket? –Japansk, lagd av furu og kamfer.

Det er også latterlig dyrt, men det inneholdt noe annet.

Menneskeblod. Jeg tror det er fra kunstneren.

Eller noen som rørte invitasjonen.

Metningen er lik overalt. Det ble blandet inn før blekket tørket.

Unnskyld oss.

Akiko Haruka?

–Hvem er dere? –Kunstpolitiet, vi har noen tanker.

Hvordan går det?

–Lagde du denne invitasjonen? –Jeg lager kunst.

DNA–et i blekket tilhører den straffedømte Wanda Cole.

Det navnet er ikke så eksotisk, men det er heller ikke falske sjekker.

–Det var en misforståelse. –For å unngå flere, prøver vi igjen.

Er dette ditt verk, Wanda?

Jeg har blod i blekket for å bekrefte ektheten.

–Bestilte en kunde invitasjonene? –Jeg lager normalt ikke brevark.

Men denne fyren betalte 20 000 kontant. 5000 dollar stykket.

–Hva het han? –John et eller annet. Kanskje Smith.

Hva med en beskrivelse?

Han møtte knapt blikket mitt. Jeg gjør visst menn nervøse.

Hva husker du?

Han hadde mørkt hår og lys hud.

–Og stammet. –Det er veldig hjelpsomt.

Kanskje vi kan friske opp hukommelsen på en bedre måte.

Vær så god.

Det likner vagt, men kan utløse et minne.

Jeg ville ikke si noe, for jeg trodde jeg var paranoid.

Jeg kom ut fra en kino og stoppet for å kjøpe mat.

Da så jeg ham.

Han stirret på meg. Det var noe i blikket hans.

–Kan dette være mannen? –Ja, men...

Øynene sto lenger fra hverandre.

De satt dypere.

Og jeg tror håret var lengre på sidene.

Og han hadde et arr. Det er jeg sikker på.

Toalettet er rundt hjørnet. Jeg venter her.

Hva er det, Jessica?

Det er Johnny.

–Kjenner du den mannen? –Vi var forlovet.

Jeg traff John på college. Vi gikk på én date–

–og mistet kontakten etter det.

–Når møttes dere igjen? –For tre år siden.

En felles venn arrangerte en blind date.

Vi datet litt etter det, og i fjor fridde han overraskende.

–Og du sa ja? –I starten, ja.

Men jeg så en side av ham som gjorde meg ubekvem.

–Hvordan? –Han ble eiesyk og trengende.

Hvis jeg ikke tok kontakt, beskyldte han meg for utroskap.

Han fulgte til og med etter meg.

Forholdet ble...skikkelig dårlig.

Jeg vet hva du tror, men du tar feil.

Jeg dumpet ikke Johnny, han slo opp med meg.

–Atferden stemmer med forfølgelse. –Johns forsøk på forsoning.

–Hvorfor nevnte ikke Jessica det før? –Hun så ikke sammenhengen.

Jeg sjekket John Everett og fant bare noen ubetalte parkeringsbøter.

–Et stort sprang til massemord. –Ikke med rett motivasjon.

Vi har knyttet ham til Neal Cooper og Jessica Thompson.

Abigail West sa at han kan være pervoen som hang rundt i parken.

Chris Boyle tok en fyr som brøt seg inn i garderobeskapet.

Han løp etter fyren, men så ikke ansiktet.

–Hvorfor angripe dem? –De må ha krysset spor et annet sted.

John Everett, politi!

–John Everett? –Dette stedet er tomt.

Han kan være på flukt.

Send bildet hans til alle stasjoner.

Mac, det er litt mange sikkerhetslåser i et så bra strøk.

Han må ha vært redd for noe.

Eller verden generelt. Sosial isolasjon.

Det tyder på paranoid schizofreni.

Jeg er straks tilbake.

Hva er det?

–Det er tørket blod. –Kanskje fra et annet offer.

–Førstebetjent. –Sa jeg ikke klart fra?

Jeg godtar ikke innblanding i saken.

Everett har ikke vært her eller hos moren.

–Hvordan vet du navnet hans? –Jeg har også øyne og ører på gata.

Bare dra hjem. Jeg ringer deg når vi har arrestert den mistenkte.

Hvis jeg finner ham først, ringer jeg kanskje deg.

Jeg undersøkte blodflekken hos Everett og fikk dette.

–To profiler. –Blodet kom fra to menn.

Jeg lånte Everetts tannbørste til en referanseprøve.

Den stemte med en av profilene.

Den andre var ikke i databasen, men han lagde hullet i veggen.

Hårstråene jeg fant i gipsen, stemte med blodet.

–Så Everett sloss med noen? –Hullet tyder på at han slo fra seg.

Kanskje et av ofrene konfronterte ham.

Danville.

Er du helt sikker? Jeg kommer straks.

–Har noe dukket opp? –John Everett.

Kystvakten fant Everett langt nede i elven.

–Strømmen er sterk på denne tiden. –Hvor lenge lå han i vannet?

Den løse huden tyder på minst et døgn. Hei sann.

Jeg tipper at stikk gjennom kraniet er dødsårsaken. Det er noe i såret.

Se på klærne hans. Sjåføren gjorde alt for ikke å bli sett.

Han ville legges merke til. Jeg tror han var en gjest.

Kan han også ha vært verten?

Bare hvis han inviterte seg selv. Denne lå i baklommen.

En femte invitasjon. Kunstneren sa at hun lagde fire.

Så et av ofrene har løyet.

Everetts samtalelogg viser hundrevis av samtaler på under fem sekunder.

–Han ble også trakassert. –Det forklarer låsene.

Husverten sa at John kom hjem og tok en fyr på fersken.

Jeg hentet anmeldelsen. Fyren var tynn og i midten av 20–åra.

De sloss, men fyren slapp unna.

John Everett var ikke forfølgeren, men et offer.

–Han var egentlige fjerde målet. –Vi sjekket Everetts klær.

Inkludert mc–støvlene.

Tåen hadde nagler i en halvsirkel, samme mønster som på døren.

–Så han sparket i traileren. –Eller sparket fra.

Hva om sjåføren ikke kom seg ut av førerhuset før det traff vannet?

Hva om han også var fanget?

John så en mann og dro tilbake for å redde ham.

Hvis Everett gjenkjente ham, ville han ha meldt fra til politiet.

Han risikerte livet for å redde fyren, og blir drept som takk.

Firmaet som leide ut traileren, er Demon Dog Deliveries.

De bruker en demonhund som panserpryd.

Men den på vår trailer mangler det venstre hornet.

John ble ført bort av strømmen, mens morderen spilte offer.

–Så ett av ofrene er sjåføren. –Vi har en morder blant oss.

Jessica Thompson var ikke på festen, men kan ha gjort det.

–Fordi forloveden dumpet henne. –Nei, det går ikke.

Sjefen bekreftet at hun sto i baren,–

–og kunstneren sa at hun solgte invitasjonene til en mann.

Det eliminerer også Abigail West.

Og så var de to.

–Vi trenger invitasjonen som bevis. –Jeg har den vel et sted.

Jeg tok den med på festen. Nå ligger den vel på elvebunnen.

Du fortalte Messer at du følte et ansvar for å redde alle.

–Det var det rette å gjøre. –Det var heltemodig.

–Jeg er ingen helt. –Det blir du.

Når verden får høre om alle du reddet. Blader og tv–programmer.

–Du vil få mye oppmerksomhet. –Det er det siste jeg ønsker.

–Hvorfor? –Jeg var toppspiller på high school.

Og første–quarterback på college. Idretten var enkel, men...

Jeg taklet ikke å være i rampelyset.

Det ødela sjansen til å bli proffspiller.

–Foreldrene dine er døde. –De døde i en ulykke i fjor.

Det må ha vært vanskelig for deg. Fikk du hjelp fra en terapeut?

–Det er ikke noe galt med meg. –Det sa jeg ikke.

Vent. Kan du sette det på bordet?

Vent litt.

Skjenk et glass til mr Cooper.

Neal?

–Har du kjæreste, Neal? –Hvorfor er det viktig?

Det var mange kvinner på festen. Vakre kvinner langt over ditt nivå.

Det så jeg ikke.

Si meg, Neal. Hvorfor tror du at en fyr som deg–

–ble invitert til å være sammen med alle de vakre menneskene?

–Jeg vil ikke snakke med henne. –Svar på spørsmålet.

–Jeg vet ikke. –Det må ha skjedd en feil.

Du er jo bare et vanlig null.

En taper. Den typen som kvinner som jeg ikke vet at eksisterer.

Hurpe!

Du tror vel at du er bedre enn meg?

Ikke bedre enn deg, Neal, bare ikke en morder.

Vi ransaket leiligheten din og fant dine foreldres livsforsikring.

Du har planlagt hevn i årevis.

–Pengene gjorde det mulig. –Du vet ingenting.

–Vi vet at du underviste Chris Boyle. –Resten av tiden festet han,–

– men du tilbrakte all tiden alene. –Han inviterte meg aldri.

Og Abigail West vokste opp over gata og var bestevennen din før skolen.

–Da fant Abigail nye venner. –Hun forlot meg!

Jessica Thompson visste ikke engang hva du het.

Men du kjente henne.

Vi fant diktene og skissene dine. Bildene du tok av henne og John.

Jessica var forelsket i ham, og han vraket henne. Han fortjente å dø.

Da du ikke kunne få henne, fortjente også Jessica det.

Ingen ville ha meg, jeg var lei av å være alene.

Derfor skal jeg sørge for at du tilbringer resten av livet på isolat.

Helt alene.

Neal Cooper mente at verden hadde forrådt ham,–

–og ville drepe de ansvarlige.

Han innså ikke at han selv var fienden.

–Oppfatning kan være farlig. –Her kommer han!

–Mr Cooper, har du en uttalelse? –Kan jeg stille noen spørsmål?

Han drepte datteren min!?