Original subtitles

Tenk at du overtalte meg til å shoppe.

Det er jo bare et stormagasin.

Det handler ikke om varene, men vindusutstillingen.

Jo...

Nå? Seriøst?

Jeg beklager, sir.

Ålreit. Øyeblikket dere har ventet på, er her.

På vegne av Stonefield's vil jeg ønske dere velkommen–

–til den 67. årlige avdukingen av vintervinduene våre.

La oss telle ned fra ti, så starter vi handlesesongen med stil.

Etterpå kan dere alle komme inn til tilbud i hele butikken. Klare?

Da gjør vi det.

–Hvor er vesken? –Hvilken veske?

Kom igjen, du blir med oss.

...tre, to, en.

Shopp for harde livet!

Er det ikke fantastisk? Jeg snakket ikke til deg.

Derfor hater jeg shopping.

Tekst: Ståle Waren www.broadcasttext.com

Offeret var butikksjefen, Richard Grossman.

Hans ansatte hadde andre navn på ham.

Det var nedskjæringer her, og han likte å smelle med pisken.

–Det setter vår sjef i et godt lys. –Ikke overdriv.

Det hørte jeg.

Det er helt klart stump vold.

Et ganske betydelig brudd langs kilebenet,–

–og et merkelig mønster i såret.

–Kanskje han falt mot noe. –Eller ble slått hardt.

–Fengslet du lommetyven? –Jakken med blodet på er på laben.

–Jeg sjekker de ansatte på jobb. –Hva med alle kundene?

Det åpnet klokka 10 og har vært fullt siden.

Levertemperaturen viser at Grossman døde for under en time siden.

–Skal jeg stenge hele stedet? –Åstedet er sikret, det holder nå.

–Det er tegn til kamp her. –Samme her.

Mac, ser du andre sår på offerets overkropp?

–Nei. –Blodet kan tilhøre gjerningsmannen.

Vedkommende tråkket i mer på vei ut. Er du klar til shoppe?

–Etter hva? –En morder.

–Det sporet ble raskt kaldt. –Da får vi varme det opp.

–Det går blod denne veien. –Det er overføring.

Det avtrykket er ikke likt det i vinduet.

Men dette avtrykket virker lovende.

Her er vi.

–Hei, jeg kommer straks. –Vi må snakke med deg straks.

Unnskyld meg. Hvis det gjelder mr Grossman, så vet jeg ingenting.

Så du noe mistenkelig i kveld?

–Kanskje en med hastverk? –Alle har hastverk på denne tiden.

Og Grossman kunne ha dødd rett foran meg uten at jeg så det.

–Hvorfor? –Vi ga bort gratis skjønnhetspakker.

Disse. De inneholder ultragel, UV–fuktighetskrem og en porerenser.

–Gratis? –Det var en del av vindusavdukingen.

Pass på bak dere. En per person.

Vær så god, takk. Ha en god jul.

–Er alle kundene kvinner? –Nei, alle elsker å få noe gratis.

Tracy, kan jeg ta en rask titt på skoene dine?

–De er så søte. Er de herfra? –Jeg kjøpte dem i et fabrikkutsalg.

Du skal få fortsette arbeidet. Men si fra hvis du kommer på noe.

–Og du kan få en av disse. –Så fint, tusen takk.

Den er gratis. Jeg gir den til jentene.

Danny.

De høyhælte skoene passer ikke, og hun virker ikke skadet,–

–men det er blod på dispenseren, og rensevæsken er 80 % alkohol.

Så jeg tror at morderen gikk rett hit av en grunn.

Hvis han ble skadet, trengte han førstehjelp.

La oss finne toalettene.

Familiebadene kan ofte låses.

Jeg så på CV–en din, Howie. Du har sonet tre dommer for tyveri.

–Kanskje du er i feil bransje. –Lommetyveri er ikke din styrke.

–Dere kan ikke holde meg her. –Er du advokat?

Dere har ikke noe tyvegods.

Jeg så deg stjele lommeboken. Det er bevis på grovt tyveri.

Vel, det står vel ord mot ord.

Den sjansen tar jeg gjerne.

Og hvis du frikjennes for tyveri, så hjelper det ikke med drapet.

Mener du det blodbadet i butikkvinduet?

Nei, dere gir meg ikke skylden for det.

Så forklar hvordan blod fra åstedet endte på jakkeermet ditt.

–Jeg aner ikke. –Du kan jo juss. Hva med drap?

Drepes noen under en forbrytelse, så kan alle siktes for drap.

Hør her, jeg skumpet bare borti henne.

–Hvem da? –En dame.

Jeg var i butikken og varmet meg, og hun kom løpende fra doen.

Hun løp rett på meg. Så gikk hun bare videre, som jeg.

Jeg er en lommetyv, ikke morder.

Se her, Jo.

Dette er rett etter drapet. Lommetyven støtte borti noen.

–Jeg ser ikke om hun blør. –Spill det igjen.

Stopp, og spill av.

Sett på pause, Danny. Zoom inn på ansiktet.

Jeg har sett henne.

Utrolig at du fortsatt er her.

Herregud.

Går det bra?

Du er sikker glad for å være inne, men du har ikke sagt ett ord.

Da ambulansefolka bandasjerte såret, så de at du har mange blåmerker.

Så jeg vil gjerne ta noen prøver fra under neglene dine.

Det gjør ikke vondt. Er det greit, Alena?

Du heter Alena? Alena Maybrook.

Ifølge stormagasinet er du nestleder hos Stonefield's.

Drepte du Richard Grossman, Alena?

Greit. Siden du ikke vil snakke, kan jeg si hva jeg vet.

Grossman var sjefen din,–

–ditt blod ble funnet der han ble drept, og du flyktet fra åstedet.

Du gikk til sminkedisken og doen for å vaske deg.

Hvorfor?

Fortell hva som skjedde, Alena.

Ifølge bakgrunnsjekken er hun ren. God ansatt, betaler regninger i tide.

Jeg aner et "men".

Det virket ikke som hun prøvde å rømme fra byen,–

–men for to uker siden tømte hun kontoen–

–og kjøpte enveisbillett til Aruba. Avreisen er i morgen.

–Det er neppe en ferie. –Det er en fluktplan.

Hvis hun drepte Grossman, var det trolig overlagt.

–Har vi noe om USB–pluggen Jo fant? –Nei.

Det den kommer fra, tilhørte nok offeret.

–Fingeravtrykkene var Grossmans. –Vi fant ingenting på ham.

–Kanskje Alena tok den? –Hun hadde ingenting da hun kom hit.

Se her.

Denne smijernsgrenen er fra utstillingen.

–Den ser ut som de i vinduet. –De var loddet fast.

Denne ble funnet under bordet, og dette er blodsprut.

Så den ble brukt som en klubbe.

Og mønsteret stemmer med såret i Grossmans hode.

Kanskje morderen tok den fra reservedelene og slo ham ned.

Og slapp den.

–Pinner og steiner kan brekke ben. –Denne var visst drapsvåpenet.

Hei, Mac.

–La meg tippe: Hun tilsto alt. –Nei, hun sier fremdeles ingenting.

Men jeg fant noe på åstedet.

En glassbit fra en lampe hadde menneskehud brent inn i overflaten.

Jeg fikk et treff på Pascal Denton. Han er utstillingsdesigner.

Før det sonet han seks måneder for vold mot en politimann.

–Noen forbindelse til offeret? –Vi fant avtrykkene på drapsvåpenet.

–Og Grossman ga ham sparken. –Det forklarer ikke Alena.

Hun og Pascal forlovet seg for seks måneder siden.

Vi trodde hun var alene med Grossman. Kanskje forloveden også var der.

Hvor er han nå?

Pascal Denton, politi.

Han kommer mot deg, Danny!

–Bli liggende. Ikke rør deg. –Har du ham?

–Jeg gjorde ikke noe. –2,5.

Vi gir hverandre 100 fantasidollar når folk sier at de ikke gjorde noe.

–Nå er det 2,5 millioner. –Jeg liker ikke politi.

Var det derfor du brakk en betjents kragebein?

–Jeg drev stort innen gatekunst. –Kjent som hærverk.

Han jaget meg og falt.

Skjedde deg med Richard Grossman? Slo han seg med utstillingen din?

–Nå spiller du uskyldig igjen. –Den dritten levde sist jeg så ham.

Hvordan endte din svidde hud på en knust lampe?

Jeg prøvde å brekke nakken hans.

–Kan du forklare det? Hvor er julen? –Det er min tolkning.

–Tolk dette: Du har sparken. –Det kan du ikke gjøre!

–Der tar du feil. –Det var siste gang jeg så ham.

Så hvordan endte din forlovede der?

Alena? Jeg har ikke snakket med henne siden hun brøt forlovelsen.

En dag planla vi et bryllup, og så ville hun aldri snakke med meg igjen.

Pascal snakker sant. Vi sjekket med selskapslokalet.

Depositumet ble sendt tilbake. Bryllupsreisen ble også avlyst.

Skorpen på Pascals arm viser at han ikke fikk brannsåret i går.

Visste han hvorfor Alena brøt forlovelsen?

Jeg kan fortelle dere at offeret også var en angriper.

–Hvordan det? –Se på sårene.

Det er kloremerker i ansiktet og på halsen.

Så er det bitemerker på hånden.

For ikke å nevne hevelse i skrittet.

Sammen med Alenas forsvarssår, så vet dere hvordan det ser ut.

Han var 30 kg tyngre og 10 cm høyere. Kanskje hun ikke hadde noe valg.

Da er Alena Maybrook bare skyldig i selvforsvar.

Jeg lærte at man skal respektere de døde.

Men folk som Richard Grossman gjør det vanskelig.

Stormagasinet ga oss til slutt en bunke med trakasseringsklager.

Nå vet vi at han overfalt deg også.

Du har vært gjennom så mye. Du avlyste bryllupet ditt.

Nå må du takle dette. Fortell meg hva som foregår.

Jeg kan virkelig føle smerten din.

Jeg skulle bare ønske at jeg kunne lese tankene dine.

Det var kanskje ikke overlagt, men hun drepte noen.

–Si det til den nye statsadvokaten. –Krasnoff? Tuller du?

Det virker som selvforsvar, og ikke overlagt, så han vil ikke tiltale.

Forklarte du at han er en dust?

Du kan reglene, Don. Hun har vært i varetekt i et døgn.

Registrer henne og la henne gå.

Men hva om vi løser gåten, og hun allerede har reist til Aruba?

Den tid, den sorg.

Hun jobbet mye.

For seks måneder siden gikk Alena fra under 40 timer til over 70 i uka.

Hvorfor jobbe så mye når sjefen er et svin?

–Leverte Alena en klage mot ham? –Nei.

Men hun var vitne til seksuell trakassering av Tracy Parker.

–Det er jenta fra sminkedisken. –Hun ville få ham sparket,–

–men klagen ble avvist, og han beholdt jobben.

Butikksjefen vant. Det gjør en rasende.

–Det gjorde nok Alena forbanna. –Vi fant blodet hennes på disken.

Begge hadde dårlige erfaringer med offeret.

Snakk med Tracy. Hvis Alena ville drepe Grossman, kan hun vite noe.

Han sa at hvis vi ikke gikk ut, ville han kutte timene mine.

–Så du gikk med på å date ham? –Jeg er alenemor med to små barn.

Jeg dømmer deg ikke, det han gjorde var utilgivelig.

Jeg dømte meg selv. Jeg burde vært sterkere.

Jeg burde ha stått på mitt, men jeg var for redd og flau.

Før Alena kontaktet deg.

Hun overhørte Grossmans tilnærmelser og ville gi ham som fortjent.

–Sa hun det? –Du forstår ikke.

Hun ønsket ham ikke død, men ville hindre at han utnyttet andre.

Da Stonefield's ikke ville straffe ham, fant hun en annen måte.

–Nei, hun er ikke sånn. –Hvordan er hun?

Alena lot meg gå tidlig hver kveld for å legge barna.

Hun gjorde til og med opp kassa.

Jeg er helt sikker på at hvis Alena drepte Richard,–

–så var hun helt nødt.

Hei. Den brukne USB–pluggen som Jo fant, fant jeg kilden til.

Et videokamera.

Det er et Rivio 1080p lommekamera, det nyeste innen HD–filming.

Jeg tror USB–pluggen brakk av under slåsskampen.

Grossmans avtrykk var på pluggen.

Hvis kameraet var hans, inneholdt det kanskje noe som Alena ville skjule.

Men det var ikke blant eiendelene hennes.

–Kanskje hun kastet det i butikken? –La meg se det.

Jeg vet hvor det er.

–Han dukket ned her borte. –Fy søren.

Takk.

Lommetyven tok kameraet fra Alenas genser da de støtte borti hverandre.

–Han dumpet vesken før han ble tatt. –Men hva hjelper det nå?

Hei, Adam. Fikk du kameraet til å virke?

Selv ikke Gud kan fikse det. Spillvann og elektronikk går dårlig.

Så vi kan ikke se opptakene?

Slike kameraer lagrer data på minnekort.

De tåler normalt mer enn andre følsomme kretser.

Jeg brukte tørkemiddel for å absorbere mest mulig fukt.

Her er sannhetens øyeblikk.

Alena lot meg gå tidlig hver kveld.

Hun gjorde til og med opp kassa.

Dette handlet ikke om hevn, men penger.

Jeg sjekket kassarapportene med Alenas arbeidstid.

–Noen store mangler? –Bare noen dollar her og der.

Hvorfor gransket ikke butikken det?

Mange store varehus har akseptable avvik.

Alle mangler under 10 dollar avskriver de bare.

Som nestleder hadde Alena ansvar for mange kassaapparater.

Helt nøyaktig 112.

Hvis hun tok sju dollar per kasse to ganger om dagen i seks måneder...

Så hadde hun stjålet over 250 000 dollar.

Grossman oppdaget at hun stjal, og hun drepte ham.

Be Flack etterlyse Alena for tyveri. Alle skal lete etter henne.

–Gjennomsøk flyplasser og butikken. –Hun kommer ikke langt.

Jeg strevde med å forsterke DNA–et i blodprøven,–

–så jeg så i mikroskopet og fant store nivåer av leukocytter.

Fikk du legejournalen hennes?

Hun har diagnosen lymfocytt–leukemi.

Hun er døende.

Takk for at du ville møte meg.

–Jeg er glad vi endelig kan snakke. –Jeg også.

Vi vet om sykdommen din.

Hvor lang tid har du igjen?

Legene ga meg tre måneder. Det er seks måneder siden.

Jeg var for opptatt med bryllupet til å tenke på magesmertene.

–Det må ha vært behandlinger. –Ja visst.

Operasjon, strålebehandling, cellegift.

Alt ga ett års levetid for under 15 prosent.

–Du ville hatt en sjanse. –Til hva?

Sykne hen i en sykehusseng, torturere kroppen for å utsette det unngåelige?

–Ellers takk. –Jeg ville ønske å leve lengst mulig.

Det trodde jeg også først.

Men jeg bestemte at for meg var kvalitet viktigere enn kvantitet.

Kassaapparatene sier noe annet.

Så lenge du holdt summene lave, merket ingen at du stjal.

Ingen unntatt Richard Grossman. Han brukte det til å utpresse deg.

Hva ba han om for å holde på hemmeligheten?

Du må ikke slutte for min del.

Jeg vet alt om forbrytelsene dine og har også lagd en film om det.

Vær så snill, Richard. Jeg kan ikke miste jobben.

Nei da, det trengs ikke. Dette blir mellom oss.

Ingen trenger å vite det.

Jeg vet at det er tøffe tider, man må ta det man kan.

Jeg forstår virkelig.

Men hvis jeg skal hjelpe deg...

...så trenger jeg kanskje litt hjelp selv.

Det er nok til å gi hvem som helst motiv.

Jeg trodde det bare ble én gang, men ikke for ham.

Jeg kunne ikke leve med det.

For hver dag mistet jeg livet, og han ville frata meg menneskeligheten.

Bare anmeld meg, jeg gjør ikke dette mer.

–Men jeg redder jo livet ditt. –Du redder meg ikke fra noe.

–Det er bedre når du kjemper imot. –Hva gjør du?

–Slutt! –Ja da, kjære.

Jeg visste at jeg var skadet, men måtte bare ta meg sammen.

Det var litt av en ironi.

Jeg er døende, og så dreper jeg en fyr.

Grossmans død løste problemene dine.

Jeg tenkte ikke på mine problemer.

Når man finner ut at man er døende, tenker man på mye.

For første gang hadde livet en sluttdato.

Det siste jeg ønsket, var at folk så meg visne bort.

Så jeg bestemte meg for å si opp.

Jeg vet hvorfor du er her, og jeg lover at jobben din er trygg.

Det har vært et tøft kvartal. Mange må finne ny jobb etter julen.

Men de har familie.

Men du er fortsatt en del av vår familie.

Det var lett for ham å si. Folk i butikken jobbet ræva av seg.

De ville miste jobben uten noe varsel.

Ingen bonuser eller en sjanse til å finne en ny jobb før nyttår.

Og samtidig brukte butikken tusenvis på utstillinger.

Etter det sluttet jeg å synes synd på meg selv.

Jeg kunne ikke si opp.

Jeg ville fortsette i jobben, og hjelpe på en eller annen måte.

Det er noe så poetisk ved snøfall.

Snøflak har ikke et langt liv.

Men de gir et uforglemmelig inntrykk.

Du ville ikke snakke fordi du halte ut tiden.

Når man innser at man snart skal dø,–

–vil en del av en vil sørge for at ens liv hadde en mening.

Jeg overlot saken til ransavsnittet.

Når de får sett på den, er hun kanskje død.

Derfor elsker jeg vindusshopping.

Hun stjal fra butikken, men prøvde å hjelpe folk.

Man må ikke kjøpe alt man ser. Iblant kan man stoppe opp,–

–bruke tid til å kikke og prøve å finne noe å beundre.

Og så gå videre.

Det kjøper jeg.