All language subtitles for CSI.NY.S07E09.NORDiC.1080p.WEB-DL.H.264.DD5.1-TWASERiES.no

Tidligere på "CSI: New York":

–Du meldte aldri fra.
–Søsteren min pleide å forsvinne.

Vi gjør alt for å finne morderen.

–Er den fra Roni Parkers grav?
–Saker med kolleger er alltid tøffe,–

– men Carver følger med hele tiden.
–Søsteren hans ble drept og begravd,–

–og noen graver henne opp.
Da hadde jeg også fulgt med.

Dette kan være morderen. Folk stjeler
identiteter i noen uker. Men år?

De tok over Roni Parkers liv
fordi de visste at hun var død.

Hun stjal min søsters identitet.

Vær så snill.
Du må ikke gjøre dette.

Jeg er så lei for det. Ikke skad meg.

Nei!

Nei, nei...

Vær så snill.

Nei!

Nei...

Det er helt sikkert henne.

Den julingen viser rent raseri.

–Julingen drepte henne ikke.
–Skutt i hjertet. En følelsesytring?

Noen prøvde å tynge henne ned,
og knuten løsnet.

Et par fiskere så henne ved daggry.

Ingen punktblødning.

Hun har ikke ligget lenge i vannet,
kanskje et par timer.

Det var stille vann for en
halvtime siden. Hun fløt ikke langt.

Hun er kledd i nattklær
og ble trolig drept der hun sov.

Vi sjekker hoteller og moteller etter
alle som betalte kontant siste døgn.

–Går det bra, kriminalsjef?
–Ja.

Jeg forventet ikke dette, og
håpet hun visste noe om Ronis drap.

Hun levde som søsteren din i årevis,
så foreløpig har vi få svar.

–Hun fant vel noen fra fortiden.
–Og som ikke var glad for å se henne.

Vannet har vel fjernet
alt håp om å finne den skyldige.

Ikke alt håp.

Morderen etterlot seg noe.

Tekst: Ståle Waren
www.broadcasttext.com

Hva kunne du ikke si over telefonen?

Du er vel smart nok
til å ikke bruke ditt eget våpen?

Pass deg, Mac.
Du tror vel ikke at jeg drepte henne?

Sid Hammerback fant en kule i henne
som kom fra en pistol som du eier.

Jeg mistet den for mange år siden.

Mister du ikke begge tjenestevåpnene?

Jeg forventer ikke at du tror meg,
men bare den pistolen.

Skal jeg ikke tro at du drepte
den mistenkte for din søsters drap?

La oss ta en kjøretur.

–Hva er dette?
–Søsteren min bodde her med tre barn.

Narkomane og prostituerte.

Søsteren min var en av dem.
Og hun var en fryktelig mor.

Hadde du spurt om jeg hadde en
søster, ville jeg sagt at hun var dø.

Når så du henne sist?

En kveld ventet hun utenfor,
rusa og på jakt etter penger.

Jeg slapp henne inn, det var
bare da hun kunne ta pistolen.

Det er 15 år siden,
hvorfor meldte du ikke fra?

Det tok et par måneder
før jeg oppdaget det.

Da hadde jeg ungene.
Jeg ville ikke ha henne tilbake.

Hvis du meldte fra, kunne noen lete.

Jeg tenkte at hun og pistolen ville
dukke opp, og da ville jeg gjøre noe.

Mac, jeg lover at jeg ikke var
innblandet i drapet på den kvinnen.

Offeret brukte Roni Parkers navn for
å skjule seg fra en voldelig mann.

Hun het Marcella Gomez og kom
til New York på visa fra Colombia.

Hun søkte om familiegjenforening.
Mitch Barrett var hennes forlovede.

En innvadringssvindel. De gifter seg,
og Marcella får bli i landet.

Hun var sikkert en desperat kvinne
som søkte et bedre liv.

I stedet ble hun
Barretts boksesekk med frynsegoder.

Mitch Barrett, det er politiet.

–Hvem?
–Vi må snakke med Mitch Barrett.

Har du en arrestordre?

Da hadde du ligget i jern
og pustet inn hybelkaniner,–

– og vi hadde ikke stått utenfor.
–Det tror jeg ikke.

Hva tror du ikke?

Mitch, vi vil bare spørre om
ei jente du kanskje kjenner.

–Skudd avfyrt!
–Det er skutt ved Albemarle 1754.

–Gikk det bra med dere?
–Ja da.

Kom inn, døra er åpen.

En, to...

–Legg deg ned nå.
–Gjør det!

–Vil dere skyte en ubevæpnet mann?
–Legg deg ned på magen, nå!

Vil dere legge meg i jern,
så må dere ta meg.

Kom an!

Hei, der.

Passer de nye smykkene?

Hvordan vet dere
at jeg drepte Marcella?

Vi var usikre før du skjøt.

Refleksmalingen som du la igjen
etter å ha banket henne halvt i hjel.

Den eneste som har merket veier
og som liker å slå kvinner.

–Hvorfor drepte du henne?
–Jeg holdt bare et løfte.

Jeg sa at hvis hun prøvde å rømme,
så ville jeg drepe henne.

Det tok 15 år, men her er vi.

–Ufattelig at hun fikk kalde føtter.
–Da vi møttes, hadde hun ingenting.

Jeg ga henne en bolig, klær og mat.

Og hun stakk av. Var det takken?

Ro deg ned, Mor Teresa.

Hvordan visste du
at hun var på Parker Hotel?

Slik som dere vet ting.
En liten fugl hvisket meg i øret.

–Ga fuglen deg pistolen?
–Hun hadde den.

Jeg er lei for det.
Du må ikke gjøre dette.

–Hadde hun pistolen?
–Det er sannheten.

Jeg trenger ikke våpen.
Jeg ville gi henne juling.

Pistolen var bare en bonus.

Da Flack kom til rommet der Marcella
ble drept, var vesken hennes tømt.

Vi fant ikke
Barretts fingeravtrykk på noe.

Så Marcella lette etter noe i vesken.

Trolig Carvers pistol. Jeg fant
Barretts avtrykk oppå Marcellas.

–Men hvor fikk Marcella pistolen fra?
–Hun stjal den vel med identiteten.

Dette var ikke vanlig ID–tyveri.

Hun misbrukte ikke bare kredittkort,
men overtok Ronis identitet.

Hun måtte ha visst at Roni var død.

–Så Marcella drepte Carvers søster?
–Nei.

Roni ble slått og knivstukket
på en personlig måte.

Marcella virker ikke som en morder.
Hun flyktet bare fra mannen.

Så hvem drepte da Carvers søster?

–Carver lyver.
–Det er ingen forbrytelse.

–Tror du Carver drepte søsteren?
–Han var innblandet.

–Han vet mer enn han sier.
–Hvis du tar feil, får det følger.

–Jeg kan takle følgene.
–Ikke gå før du har hørt på meg.

–Følelsene dine svekker dømmekraften.
–Den har aldri vært bedre.

Det er for mye som ikke gir mening.
En politimann vil melde våpenet tapt.

Carver får ikke sove hvis
han vet at pistolen hans er der ute.

Jeg ønsket å tro at Ted Carver var
en god mann som ikke løy.

Carver tar ungene
og melder ikke søsteren savnet.

Hvordan visste Marcella at
ingen ville lete etter Roni Parker?

Det er gode spørsmål som krever svar.

Og hvorfor var ikke Marcella der
da vi kom til leiligheten?

Han advarte henne, og hun stakk.
Rett inn i nevene til Mitch Barrett.

Dette er kriminalsjefen på Manhattan.

–Han er som alle andre.
–Nei, han er sjefen.

Derfor trenger vi mer, og det vet du.

Bare gi meg litt tid, Mac.

Jeg så hvordan han kikket på henne.

Han vet hvem Marcella Gomez er,–

–og han vet
hvem som drepte Roni Parker.

Jeg må vite
hvor vi står og hva vi vet.

Jeg finner ingen forbindelse mellom
Roni Parker og Marcella Gomez.

Marcella hadde ikke motiv
for å drepe Roni Parker.

Marcella bodde i Carvers distrikt
da hun kom til landet.

Det er ingen anmeldelser
eller arrestasjoner.

–Noe nytt fra bevisene?
–Saltet i jorden bevarte Ronis kropp.

Det hindret også at mikrober
ødela DNA på tyggisen i graven.

Jeg klarte å hente ut en profil,
men fikk ingen treff i databasen.

Denne jakken dekket Ronis ansikt.

Typisk når morder og offer
står hverandre nær.

Den ble håndsydd av en skredder.

En Mario Bottone.
Han kjente alle kundene personlig.

Vi viste ham jakken, og han knyttet
den til kunden Richards Hudson.

–Hawkes og jeg snakket med ham.
–Skal jeg kjenne henne?

Gi deg, du fikk nesten hjerteinfarkt.
Hvordan kjenner du henne?

–Hva med denne jakken?
–Herregud.

–Trenger jeg en advokat?
–Bare hvis du drepte henne.

Dette må ikke kona mi få vite,
eller arbeidsgiveren min.

–Hvordan kjente du henne?
–Det er 15 år siden.

Det gikk ikke så bra med kona,
vi hadde små barn.

Spar det til Dr Phil.

Vi datet.

–Hvor mye betalte du for "datene"?
–Mat, drinker og en lykkelig slutt?

Men det endte ikke så lykkelig.

–Jeg traff henne iblant.
–Hva skjedde den siste gangen?

Vi hadde noen drinker på Mantle's
og gikk en tur i parken.

Det var kjølig, så hun fikk jakken.
Jeg glemte kredittkortet i baren.

Da jeg kom tilbake,
snakket en politimann med henne.

Vil du gjenkjenne ham nå?

Det er lenge siden.
Jeg så aldri ansiktet.

Han er ikke pålitelig,
men snakker nok sant.

Kniven fra Ronis grav har også
en interessant historie.

Bladet stemmer med stikksårene
og merkene i Ronis brystkasse.

Jeg fikk
en delvis DNA–profil fra kniven.

Det var fra denne fyren,
Jimmy Valdez.

–Han var 15 år på det bildet.
–Her er han i dag.

Han havnet i trøbbel som tenåring,
men ikke noe etter det.

–Noen forbindelse til ofrene?
–Nei, men det er hans DNA.

–Noe som knytter ham til drapet?
–Nei, men Flack hentet ham.

–Han venter til jeg er ferdig her.
–Du er ferdig.

–Hvor fikk dere den?
–Fra henne.

–Hvem er det?
–Roni Parker, hun ble drept i 1995.

Sier du at den kniven ble brukt?
Tror du at jeg drepte henne? Umulig.

–Hvordan er det umulig?
–Jeg glemmer aldri den kniven.

Den lå i vinduet i jernvarehandelen.

Jeg så på den i lang tid,
og broren min ga meg den.

Han ba meg ha den i lomma
og ikke vise den fram.

Men jeg måtte vise den
til vennene mine. En stor tabbe.

Du må finne politimannen.

–Vil du gjenkjenne ham?
–Jeg vet ikke, kanskje.

Ta den tiden du trenger, Jimmy.

Jeg tror han snakker sant.
Han ville ikke funnet på noe sånt.

Det virker riktig.
Den gang hadde alle konstabler–

– en skoeske full av kniver i skapet.
–Har du en skoeske full av kniver?

Jeg lover å ikke sladre.

–Du kommer ikke til å si det.
–Det var mye mer kriminalitet.

Det var ikke lurt å forlate patruljen
for å levere en lommekniv.

Da hadde vaktsjefen klikket.

Man fikk trolig
nattevakt på Brooklyn Bridge.

Vi har vist ham alle som patruljerte
i området da han mistet kniven.

–Han gjenkjente ingen.
–Viste dere ham et bilde av Carver?

Carver ikke i nærheten den dagen.
Han ble sendt til 11. distrikt.

–Sjekket dere om han skulle i retten?
–Hvorfor tror du det er Carver?

West og Chambers er
t–banestasjonen ved tinghuset.

Ble han innkalt,
ville han gått forbi.

–Og det noteres ikke i oppropet.
–Jeg lager et bildesett med Carver i.

Jeg har noen flere bilder å vise deg,
så kan du dra.

Der er han. Han tok kniven fra meg.

Sånn, bra!

Heia Kyle.

Jeg ser grandnevøen min spille,
det bør være bra.

–Jeg vil ikke kalle det bra.
–Hva kan jeg hjelpe deg med?

Du kan fortelle
hvorfor du drepte søsteren din.

Han identifiserte bildet av deg.

Tror du jeg tok kniven fra Valdez
og drepte søsteren min med den?

Greit, legg meg i håndjern
og sperr meg inne.

–Har du ikke nok?
–Du vet hva som skjedde med henne.

–Nå kan du fortelle din versjon.
–Kom du hit for å få en tilståelse?

Hør godt etter, Mac. Nå er det nok.
Ingen flere uanmeldte besøk.

Dette forsvinner ikke.
Jeg gir meg ikke før jeg har bevis.

Da får du sette i gang.

Jeg vil bare si
at dere var fantastiske i dag.

–Dere gjorde deres beste.
–Men vi tapte, trener.

Det er greit,
for vi jobbet hardt og hadde det gøy.

Og vi hadde respekt
for oss selv og motstanderne.

Hallo, sjef.

Er alt i orden, sjef? Du så...

Sammenligne DNA–et fra tyggisen
i Ronis grav med hennes egen profil.

Men jeg har sjekket det.
DNA–et i tyggisen er fra en mann.

Jeg vet det, bare gjør det.

Sid, jeg må vite om Ted Carvers
fysikk stemmer med offerets skader.

Ted Carver var kjent her i årevis.
Utrolig at han er drapsmistenkt.

Vi spøkte med
at han burde vært rettsmedisiner.

Eller en morder
som liker å bruke kniv.

Men jeg tror ikke han er skyldig.

Roni Parker var 175 cm høy.
Carver er 193 cm.

Og alle stikksårene er i buken,
under det sjuende ribbenet.

Merkene er på undersiden av ribbena,
så kniven gikk trolig oppover.

Det er mange variabler, som
kroppsstilling til mistenkt og offer.

Men de stikksårene
sammen med dette...

Volden mot hodet var i bakhodet.

En med Carvers høyde ville
trolig ha truffet isselappen.

Imponerende.
Og slaget i bakhodet var–

–fra en massiv og stump gjenstand,
kanskje en stein, nedenfra.

Og det ga bare en liten sprekk.
En som Carver hadde knust skallen.

Sid mener vi ser etter
noen mindre og svakere enn Carver.

En som Marcella Gomez.

Jeg trenger motiv og bevis.
Hvorfor ville Marcella drepe Roni?

Jeg tror ikke hun gjorde det.
Vi har et treff.

Ok, sånn vil det foregå:
Bruden og faren går opp gulvet,–

–musikken spiller... Veldig bra.

Nå overleverer du bruden og blir
spurt om hvem som gir henne bort.

Faren går tilbake,
men setter seg ikke.

Onkel Ted.
Gå til Julie, hun vil trenge deg.

Vær så snill.

Jeg gjorde det, førstebetjent.

Jeg drepte moren min.

Hvor fikk du kniven fra?

Onkel Ted kom innom noen ganger
i året, ofte på bursdager.

Iblant hadde han med en gave.

Han visste at jeg likte treskjæring,
så jeg fikk den.

Jeg måtte aldri gå ut med den, og
det gjorde jeg ikke før den kvelden.

Jay, hva faen gjør du?

Din lille...

–Hjalp Carver deg med å fjerne liket?
–Nei, det gjorde jeg alene.

–Hvorfor ville du grave henne opp?
–Jeg leste i avisen–

–at de skulle
utvide sykkelstien i det området.

Jeg fryktet bare at de ville
finne liket, så jeg ville flytte det.

Da du dro til parken,
var det for å drepe moren din?

Jeg vil ikke lyve.

Jeg har tenkt lenge på dette.

Ja, det gjorde jeg.

Jeg planla det
og dro dit for å drepe henne.

Takk, Mac.

Hvordan skjønte du det?

DNA fra en tyggis i din søsters grav
stemte med Jay.

–Jeg trodde det ville være ditt DNA.
–Det skulle jeg nesten ønske.

–Når fant du det ut?
–Han ringte meg og gråt.

Han klarte ikke å fortelle det,
men ventet på meg da jeg kom hjem.

Da fortalte han meg
at han hadde drept Roni.

Han ville overgi seg til meg.

Se på ansiktet ditt.
Kom igjen, bli med inn.

Jeg tok ham med inn
og fikk vasket ham.

Hvorfor vil en 14–åring drepe moren?

Hvorfor?

Jeg skal vise deg hvorfor.

Kjære vene.

Herregud, Jay.

Jay, Jay, det går bra. Sett deg.

Det er leit at det måtte skje deg.

–Jeg ble nesten vant til det.
–Gjorde hun det mot søsknene dine?

Lenge var det bare meg,
men så ble de eldre.

Jeg kom hjem fra skolen og så...

Jeg så hevelsene, svimerkene
og blåmerkene på kroppen deres.

Jeg tenkte
at jeg var deres eneste sjanse.

For det var
ingen andre som beskyttet dem.

Jeg så ingen annen utvei.
Jeg fryktet at hun ville drepe oss.

Vi hadde ingen.

Jeg visste hvilket monster
de barna bodde med.

–Jeg burde ha vært der.
–Du kan ikke endre fortiden.

Jeg ga Jay den kniven.
Han likte å skjære i tre.

Det var ikke kniven som drepte, men
Jay. Han ville bare brukt noe annet.

Det måtte ikke skje.
Jeg kunne ha stanset det.

Du tok inn ungene og adopterte dem.
Du forvandlet livet deres.

Jeg skulle ønske
det hadde vært enklere.

Noe jeg ikke forstår...

...er forbindelsen din til Marcella.

Jeg gikk patrulje,
og hun satt på fortauskanten og gråt.

Hun snakket om å ta livet sitt
for å unnslippe Barrett.

Jeg skjønner
at du ga henne Ronis identitet,–

–men hvorfor ga du henne pistolen?

Senere hadde jeg en prat med Barrett.

Han var en sånn fyr
som skremmer vannet av en.

Jeg visste at han ville drepe henne.

Du hadde rett.

Jeg må leve med
at han brukte min pistol.

Jeg venter fortsatt.

–På hva da?
–På at sorgen skal komme.

På skyldfølelse for det jeg gjorde.
At jeg aldri ville ha gjort det nå.

Men jeg er ikke lei for det.

Verden er bedre uten min...

Uten henne.

Litt av en sak.

Det er trist å se
en som Carver ende slik.

Han var en dyktig politimann.

Det kunne vært verre.
Han kunne blitt arrestert og siktet.

Etaten var livet hans. Å få sparken
er verre enn noen siktelser.

–De gjorde det rette.
–Du må være litt av en pokerspiller.

–Hva mener du?
–Gi deg, Mac.

"De gjorde det rette?"
Jeg kom fra et møte om Jays sak.

Sørstatssjarmen er en stor fordel.
Folk vet ikke helt hva de skal gjøre.

De åpner seg og forteller ting.

Ting som at du overtalte dem
til ikke å sikte Carver.

Jeg sa bare
at Ted Carver har begått tabber,–

–men at vi må huske
alt det gode han har gjort.

Hva synes du om Jay?

Jeg forstår hvorfor han drepte henne.
Roni var tvers gjennom ond.

Men han planla det, og jeg kan ikke
rettferdiggjøre overlagt drap.

Etter å ha intervjuet barna vil ikke
statsadvokaten føre Jay for retten.

Han godtar uaktsomt drap uten soning.

Hva synes du om det?

Min mening er ikke viktig.

Det viktige er at Ted Carver tok
noe fryktelig og skapte noe spesielt.