All language subtitles for CSI.NY.S07E08.NORDiC.1080p.WEB-DL.H.264.DD5.1-TWASERiES.no

Bark.

Hun ble funnet
under et tre i Central Park.

Da jeg kom dit, trodde jeg hun levde.

–Det er det stirrende blikket.
–Ingen ID eller jakke. Hun var stiv.

Ikke av kulde.
Det er en sjokkerende likstivhet.

Uoffisielt ser det ut som
om hun ble skremt i hjel.

Tekst: Ståle Waren
www.broadcasttext.com

Hun brakk en skohæl, det stemmer
med bildene fra obduksjonen.

Disse bevegelsene antyder at hun
gikk seg bort eller var forvirret.

Hei, jeg fikk skoavtrykk
av arbeiderne som fant offeret.

Flott, vi sprer oss og eliminerer
avtrykk for å finne overfallsmannen.

Ingen avtrykk viser at hun ble fulgt.

Vi burde finne tegn til kamp et sted.

–Jeg ser ingenting.
–Så hva eller hvem løp hun fra?

Et spøkelse?

–Dr Sheldon Hawkes, sa du spøkelse?
–Ja, det var det han sa.

Mange tror at det spøker her.

Det vannet der borte, i årevis
ble to kvinner sett på skøyter.

Rosetta og Janet,
søstre som døde på 1800–tallet.

De glir bare over isen,
og forsvinner hvis man går nærme.

Jo, og en eiendomsfyr
ble sløyet ved elven.

Samt Belvedere–slottet.
Mange har hørt legemløse stemmer.

Det er tenåringer som har seg.

Til dette området nekter
enkelte i legeenheten å dra.

De sender meg.
Og noen ganger har jeg følt noe.

–En tilstedeværelse?
–Gi deg, Doc.

Du kan ikke si at
ditt utdannede, vitenskapelige sinn–

–ikke kan forklare
paranormal aktivitet.

En kveld hørte jeg en kvinne skrike.
Jeg løp mot lyden som ble sterkere.

Men da jeg kom fram,
var det ingen der.

–Hva tror du det var?
–Jeg har ingen forklaring på det.

Sinnet kan ha spilt meg et puss,
eller lyden ga ekko mellom trærne.

Men jeg følte noe merkelig her,
og kanskje offeret også følte noe.

Punktblødning stemmer med kvelning.
Men jeg har ikke en dødsårsak ennå.

–Den ytre undersøkelsen ga ingenting.
–Det er ingen kvelningsmerker.

Røntgenbilder viste at tungeben,
luftrør og strupehode var intakte.

Mild blåsott.

På hendene også.
Det antyder også kvelning.

Jeg fant ingen fibrer i nese og munn,
og ingen merker på leppene.

Jeg mistenker at dette skrubbsåret
er fra før hun døde.

Det er mer et utslett enn blåmerke.

Som friksjon mot en solid flate.

Ellers er det ingen skader
som kan peke mot noe kriminelt.

Men det var noe merkelig.

Hun hadde svart undertøy
med en hvit kjole som var for stor.

Og skoene var også hvite.

Hele antrekket var bare rart.
Som om noen andre kledde på henne.

Adam kunne ikke si hva flekken er,–

–men formen fengslet meg,
så jeg ville prøve en teori.

–Mønsteret kom fra denne handlingen.
–Noen grep henne bakfra.

En virkelig person, ikke et spøkelse.
Jeg vet ikke om det skjedde i parken.

Ingenting tyder på noe annet.
Bevisene kan være der ute.

Vi må finne dem før regnet gjør det.

Begynn ved sperringen og gå utover.

–Det bør ikke være giftsumak.
–Da ler jeg meg i hjel.

–Prærieulver midt på Manhattan.
–Hva er det for noe?

De har angrepet folk midt på dagen.

–Sammen med edderkoppene...
–Er du redd for edderkopper?

Giften til sort enke
dreper på to minutter.

Din reddhare.

–Det kan være dødsårsaken.
–Er du vitenskapsmann nå?

Et bitt fra sort enke gir oppkast
og krampe, men er sjelden dødelig.

Dessuten døde jenta av kvelning,
ikke lille Petter Edderkopp.

Bare pakk bevisene.

Det er brukne grener her.

Jeg har fotavtrykk her. Det kan
være offeret før hun brakk hælen.

Jeg så et spøkelse en gang.
Jeg besøkte en venn på sykehus.

Jeg leste for henne,
så opp, og der var han.

Jeg sa ikke at jeg tror på spøkelser,
men at jeg ikke kan motbevise dem.

Jeg er helt alvorlig. Han hadde
hvit frakk og en beroligende energi.

Jeg så ham legge hånden på henne,
og så bare...forduftet han.

Senere fortalte hun at faren hennes
var død, og at han hadde vært lege.

–Og hun beskrev den mannen jeg så.
–Tror du andre krefter spiller inn?

Nei, bare de levende begår drap.

Hun gikk gjennom her.

–Er alt i orden?
–Ja, det går bra.

Skjerp deg.

Det er noen der ute.

Jeg hørte deg ikke. Mac?

Mac?

Stans!

–Den mistenkte er 175 cm høy.
–Så du ansiktet?

Han hadde en hette over hodet.
Det var en middels stor mann.

Vi sjekker overvåkingskameraer,
kanskje vi ser ham løpe fra parken.

Ridende politi var her for
halvannen time siden og så ingenting.

Henger sakene sammen?

Drapene er i samme område,
det er alt. Disse kvinnene er ulike.

En er brunette, en er blond.
En er begravd, alderen er ulik.

Begge er kvinner.

Hun har vært død i minst to uker.
Det er lenge å vente.

Jeg tror ikke han begravde henne, Jo.

Jeg tror han gravde henne opp.

Du har visst like mye som jeg.
Ingenting.

21 gram.

–Vekten som forsvinner når man dør?
–Sjelens vekt.

Den studien manglet bevis.

Jeg tenker mer på hvordan den lever.
Hvor den går etterpå, er personlig.

Hvor mange ganger har du
sett etter søstrene i parken?

Hver gang jeg er der.

Jeg trenger en forfremmelse, for
jeg jobber for hardt og er genial.

–Bare gi oss faktaene.
–Svovel.

Svovel?
Det mystiske gule stoffet på kjolen.

Men svovelet lå
oppå jorden og bladene.

–Hvor finner man det?
–Jeg vet om noen steder.

Som frivillig lege
vet man hvor gærningene holder seg.

Jøss.

Jeg visste det. Hjelm og legeveske.
Jeg hadde ikke trodd du var politi.

Sett deg.

Dette er Sully.
Det overnaturliges Ken Burns.

Jeg er filmskaper
og dokumenterer gjenferd i parken.

Vi snakket med gartnere, arbeidere,
alle som kan ha jobbet med det.

–Og du kommer med Ghostbuster?
–Hva mener du?

Du bruker svovel, ikke sant?

Til en beskyttende sirkel
ved høy aktivitet.

Du forstyrret den,
så en ånd kan følge oss hjem!

Du kan legge havsalt rundt hjemmet,–

– men det er ikke garantert.
–Vi fant en død kvinne i parken.

Hvor interessant er det om svovelet
stemmer med alvestøvet ditt?

Er jeg arrestert?

Din nyeste film om ånder
solgte ikke mange billetter.

Men hvis noen ble drept på
et hjemsøkt sted, så vil den neste...

–Skal jeg ha drept noen for filmen?
–En ung kvinne i 20–årene.

Jeg er veldig smart, men jeg har
uansett nok vitenskap bak meg.

Det er lett å bevise
at håndavtrykket å kjolen er ditt.

Snakker du om jenta i hvit kjole?

Jeg prøvde å hjelpe henne.
Først trodde jeg hun var en parkånd,–

–men så løp hun på meg.
Da visste jeg at hun var et menneske.

Jeg ville hjelpe,
men hun hadde panikk og stakk av.

–Hvorfor skal vi tro deg?
–Jeg filmet hvert eneste sekund.

Vi må få en førpremiere.

Dette er offeret fra parken.
Organene viser at hun døde–

– i 1995.
–Hva? For 15 år siden?

–Har hun ligget begravd så lenge?
–Den ytre forråtnelsen ble forsinket.

Salt.

De hvite krystallene
på åstedet var salt.

De setter ut salt
ved gangveier om vinteren.

–Det kan ha trukket ned i jorden.
–Så 15 år ser ut som to uker.

Hvem ville grave henne opp
etter så lang tid?

–En som var gal nok til å drepe?
–Folk vender tilbake til åstedet.

–Kanskje etter noen år, men 15 år?
–Tror du samme fyr drepte NN?

Det andre offeret døde av stump vold.
Eller hun døde av knivstikking.

–Det stemmer med klærne.
–Det første offeret døde av kvelning.

Ja, ingen synlige skader, mens det
andre offeret ble stukket og slått.

Nært og personlig.

Det eneste ofrene har felles,
er at de ble funnet i parken.

–To ulike saker, ingen sammenheng.
–Og begge morderne er på frifot.

"Paranormal" betyr bare
hinsides normalt.

Men det finnes ikke
et endelig uttrykk for normalt.

Så frykt er irrelevant,
en egosentrisk mekanisme.

En paranormal eksistens er
like naturlig som et tre.

Eller en stein.

Ok, folkens.
Vi er her for å møte andre.

Jeg vil nødig
bruke ordet "spøkelser"...

Hei, du er virkelig.
Hun er virkelig. Vent!

Stans der. Det er retningen NN kom
fra. Kan vi se den delen av parken?

Hun kom visst
fra inngangen ved 72nd Street.

Vent, kan jeg snakke med deg?

Filmet han hele natten uten pause?

Bildene kom fra kameraet,
videofilen er ren og uklippet.

Hvis vår paranormale forfatter
snakker sant, hvem drepte NN?

Jeg vet ikke hvem, men hvordan.
Dinitrogenoksid–forgiftning.

Den ble forsterket av antidepressiva.
Gassen kvalte henne.

Før det kan hun ha hallusinert
og sett ufattelig skremmende ting.

–Det forklarer skrekken i øynene.
–Jeg ville se etter tannlegearbeid.

Men da jeg hentet liket,
fant jeg noe dere bør se.

Kjølingen fikk fram merkene
som oppsto rett før hun døde.

De har en klar form av en hånd,
som om kroppen ble løftet.

Omfanget antyder at
hun var dødvekt i personens hender.

Hun ble flyttet som bevisstløs.

–Siden hun var våken i parken...
–Så fikk hun gassen et annet sted.

Hun ble ikke voldtatt, men han kledde
av henne og etterlot kanskje avtrykk.

La oss finne det ut.

Superlim fester seg til aminosyrer,
men hva er det i håret og hodebunnen?

NNs fingeravtrykk kom tilbake.
Hun var lærer og het Isabel Wilde.

Jeg sjekket blodflekker fra kjolen.
To prøver ga treff i databasen.

–Har du et navn?
–Dwight Parsons, dømt for overfall.

–Han høres ut som en god mistenkt.
–Men han døde for fem år siden.

Da er han et spøkelse.

Ja da, hvem er pappa?
Kom igjen, gi meg det.

–Gi meg det. Der traff jeg blink!
–Er du på en grisete nettside?

Jeg isolerte gjerningsmannens
avtrykk fra Isabels hud.

Adam, du er så genial.
Sjekk det i databasen.

Tilhører det den døde
Dwight Parsons, har vi problemer.

Aminosyren i Isabels hodebunn og hår
er en begravelsessminke.

Liksminke?

Det er forbindelsen
til Dwight Parsons. Han er død.

Merket på Isabel nakke kan
komme fra en hodestøtte.

Kanskje Dwight og Isabel var
innom samme begravelsesbyrå.

–Hun var ikke død for fem år siden.
–Det måtte hun ikke være.

Vi må finne ut hvor
Dwight Parsons ble balsamert.

Hei, vi har en mulig ledetråd
i Isabel Wilde–saken.

Godt jobbet.

Det sier jeg
når Ellie spiser opp gulrøttene.

–Du virker ikke så glad.
–Sid oppdaget noe.

Offeret i parken var operert.

Organene kan ikke analyseres,
men jeg fant stingene.

–Jeg testet stingene fra offeret.
–Var de for vanlige?

Nei, polypropylen og ikke–oppløselig.
Jeg kontaktet produsenten.

Jeg fant ut hvilke leger som utførte
gastriske operasjoner rundt 1995.

–Og likevel ingen identitet?
–Jo.

Bare én kvinnelig pasient hadde
en operasjon for magesår–

–som ble så komplisert
at de måtte bruke fire sting.

–Roni Parker.
–Hun var gift, pikenavnet er Carver.

Hun er
kriminalsjef Ted Carvers søster.

–Roni...
–Jeg kondolerer.

–Dette er så rart.
–Jeg forstår.

–Vi må ikke gjøre dette nå.
–Det går bra.

Det gjør det virkelig. Jeg begynte
å glemme hvordan hun så ut.

Fryktet du aldri at noe hadde skjedd?

Jeg trodde ikke hun var savnet.
Søsteren min pleide å forsvinne.

Roni og jeg var veldig ulike.

Jeg var glad i henne, men
hun fikk problemer allerede som barn.

Kan du si hva du husker
fra de siste månedene?

Vi mistet kontakten.

En dag ringte Jay
og sa at hun hadde reist. Nevøen min.

Han sa at Roni var borte og hadde
forlatt ham, broren og søsteren.

–Lette du aldri etter henne?
–Først var jeg sint, og så flau.

Til slutt gikk jeg videre. Jeg var
verken en god bror eller politimann.

–Jeg vil gjerne snakke med barna.
–Jeg skal ordne det. De er voksne nå.

De kan huske noen detaljer
som peker oss i riktig retning.

–Vi gjør alt for å finne morderen.
–Det kan du banne på.

Hei, Mac...

Jeg hadde satt pris på om
vi holdt dette mellom oss, foreløpig.

Takk.

–Flack.
–Vi må besøke de døde.

–Håper det er jobb.
–Sprouse begravelsesbyrå.

Isabel kan ha vært der
før hun løp inn i parken.

Dette stedet er så nifst.
Men det er jo et begravelsesbyrå.

–Hvordan kan det gå dunken?
–Eierne døde for fire år siden.

Sønnen Gordon arvet bedriften.
Han stengte byrået, men bor her ennå.

Det er ingen avtrykk i støvet.

–Det ser ikke ut som noen bor her.
–Eller har dødd her.

Fy faen...

Du har funnet åstedet vårt.

Hawkes, jeg har noe her.

Hva er dette for noe?

Han stengte begravelsesbyrået,
men fortsatte med balsamering?

Til personlig bruk. Det er ingen tegn
til kamp, så Isabel var bevisstløst.

Så hva gjorde han så?

Han kledde på henne.
Den ser ut til å være fra 50–tallet.

Hvis vi ser et gammelt dameskjelett
i en gyngestol, så er dere alene.

Gordon tok på kjole og sko,
og sminket henne.

Mens hun var bevisstløs.
Fullstendig kontroll.

Fantasiene hans er så sterke
at han ikke takler noen interaksjon.

–De må være hjelpeløse.
–Slik han så andre kvinner pyntes.

Så han kan bare
forholde seg til døde. Det er trist.

–Jeg ville brukt et annet adjektiv.
–Han prøvde å vaske av sminken.

Det er ikke uvanlig at slike
overgripere føler skam i ettertid.

Han ville vaske bort bildet.

Jeg må takke ham for partiklene.
Ellers hadde vi ikke funnet stedet.

Det er personlige eiendeler her.

Det er Isabel.

Hørte dere noe?

–Ikke skyt.
–Hold hendene der jeg ser dem!

–Kom deg opp! Vis hendene.
–Kjenner du Isabel? Her er Miranda.

Du har rett til å tie.
Alt du sier, kan brukes mot deg.

Du har rett til å snakke
med en advokat. Har du ikke råd...

Jo...

Jeg fant noe rart i Parker–saken.
Jeg sjekket kredittkort–

–for å finne ut
nøyaktig når hun forsvant.

Hun har ikke sluttet å bruke dem.
Bankkort og personnummer.

Etter mageoperasjonen i 1994 har det
vært bruk daglig, og alt er betalt.

–Noen stjal identiteten hennes.
–Dette kan være morderen.

De fleste stjeler identiteter
i dager eller uker. Men flere år?

De tok over Roni Parkers liv
fordi de visste at hun var død.

–Har du en adresse?
–Ja.

Carver. Det er
langt å dra for et rutineavhør.

–Ikke si at du er overasket.
–Oppdateringen var av høflighet.

Men hvis min søsters morder er der,
må jeg være her. Takk for respekten.

–DVD–en spiller fortsatt.
–Soverommet er tomt.

Skuffene er åpne, men tømt.
Det er kleshengere på sengen.

Kriminalsjef?

–Hun stjal min søsters identitet.
–Hun visste at vi kom.

Gordon Sprouse er arrestert
for drap på en ung kvinne–

–ved Central Park.

Han framstilles siktet for overlagt
drap. Rettsdatoen er ikke satt.

–Du drepte Isabel Wilde.
–Nei, jeg ville aldri drepe noen.

Tilstå. For vi vet hva som skjedde.
Du skjenket henne full,–

– og ga henne antidepressiva og gass.
–Mord er galt.

Død og ekstase kan være nære.
Noen tror det er samme opplevelse.

Du bodde i et begravelsesbyrå,
og ting ble forvridd.

Fikk du din første kribling da du så
pappa jobbe med en død jente?

Moren min var begravelsesagenten.

Hva er fantasien?
Jomfrubrud? Mamma i hvit nattkjole?

–Dra til helvete, du er motbydelig!
–Er jeg motbydelig?

Du har rett. Jeg foretrekker
at jentene er ved bevissthet.

Du forstår ingenting av dette, hva?
Jeg skal prøve å forklare.

Hvitt–

–er fargen til snø og melk.

Den er så ren
at den ikke engang er en farge.

Så du ville at hun skulle ha fred.
Derfor sminket du henne som et lik.

Nei, ikke som et lik.

Som en perfekt utgave av henne.

Jeg skulle bare ønske hun
kunne se seg slik jeg ser henne.

–Det jeg gjør, er bra.
–Hva snakker du om?

Du dopet den kvinnen,
la henne på en kald metallbenk–

–og lekte med henne.
Hva er bra med det?

Jeg vet det.
Jeg kjenner en frik når jeg ser en.

–Jeg gjør ikke det jeg tenker.
–Eneste forskjell på deg og andre,–

–er at du la offeret på benken
før du drepte henne.

Hvis jeg gjorde det jeg tenkte, ville
de blitt skåret opp og skylt ned.

Dere ville aldri finne dem,
men jeg gjør ikke det!

Jeg leker bare med dem!

Jeg møtte Isabel på en bar.

Hun ble med meg hjem.

Hun ville prøve gassen
og tenkte det var gøy.

Visste jeg at hun tok antidepressiva,
så hadde jeg endret dosen.

Så omtenksomt.

–Hva skjedde så?
–Isabel hadde det bra.

Så våknet hun og skrek,
som om hun hallusinerte.

Hun hoppet av bordet og løp ut.
I live.

–Lot du henne løpe i den tilstanden?
–Jeg jager dem ikke, bare leker.

Og når de begynner å våkne,
lar jeg dem gå.

På grunn av gassen
husker de ikke hva som skjedde.

De?
Hvor mange andre er det, Gordon?

Vi fant disse i et begravelsesbyrå.

Ja, dette er klærne mine.

Vær så god. Te pleier å hjelpe.

Jeg husker ikke.
Det ene øyeblikket danset jeg,–

–og så var jeg hjemme
i en gammel, hvit kjole.

Den var ikke min. Jeg var kvalm.

All tiden imellom er bare blank.

–Vet du hva som skjedde med meg?
–Jeg kan fortelle hva vi vet.

Vil jeg vite det?

Og jeg som trodde
at jeg arbeidsnarkoman.

Er den fra Roni Parkers grav?

Du har det samme distraherte blikket,
men nå blir jeg bekymret.

Saker med kolleger er alltid tøffe,
men Carver følger med hele tiden.

Søsteren hans ble drept og gravd ned,
og noen graver henne opp igjen.

Da hadde jeg også fulgt med.

Jeg vet ikke.

Kanskje spøkelseshistoriene får
min sjette sans til å overreagere.

Hva med å ta kvelden? Garasjen er
litt skummel, vil du følge meg ut?

Jeg er rett bak deg.?