All language subtitles for CSI.NY.S07E07.NORDiC.1080p.WEB-DL.H.264.DD5.1-TWASERiES.no

Jeg fikk et memo fra mine
overordnede rett før dette møtet.

Det står som følger:

"Det er ingen snikskytter."

Ikke tro noe annet, New York har
en snikskytter. Og han er dyktig.

Offeret ble skutt i går morges.

Ballistikken viser
at skuddet ble avfyrt–

–fra omtrent 300 meters hold,
fra et høyt og ikke fastslått sted.

Snikskytteren avfyrte ett skudd
fra en ekstremt kraftig rifle.

Såret er unikt
og noe jeg aldri før har sett.

Han er presis, besluttsom,
og han etterlater ingen vitner.

Vi håper dette var en enkelthendelse,
og at skytteren snart er arrestert.

Det er det
sjefene ønsker at folk skal tro.

Men jeg vet ikke,
vi kan ikke vite,–

–når eller hvor
morderen slår til neste gang.

Tekst: Ståle Waren
www.broadcasttext.com

Sekstifem.

Sekstiseks.

Sekstisju.

Sekstiåtte.

Og sekstini.

–Hvor er skiltet med "fullt"?
–Det er bare ståplasser igjen.

Tre ofre for fyllekjøring,
et ransoffer–

– og et par selvmord der borte.
–Perfekt tid for en snikskytter.

–Er dette første offer?
–Elizabeth Grant.

Her er offer nummer to,
Vanessa Walters.

Mac hadde rett, to lik på to dager.
Det er en dødelig takt.

Inngangssåret er mye mindre
enn på det første offeret.

Det er større sjanse for
at kulen er intakt.

Forhåpentlig gir den
en ledetråd til skytteren.

–Kulen er bare litt deformert.
–Det er vanskelig å se på huden,–

–men jeg tror vi...

Sid!

Går det bra, Sid?
Tilkall en ambulanse.

Ser du meg, Sid?

–Doc, hva skjedde?
–Har du sjekket pupillene hans?

Det kommer til å gå bra.

Han er litt fortumlet,
men det går nok bra.

Uten disse hadde han blitt blind.

Han hentet kulen fra det andre
offeret, og så eksploderte hodet.

–Eksploderte?
–Nå er inngangssåret likt.

–Alle ballistiske bevis er borte.
–Teknikerne samler fragmenter.

De har skannet etter sprengstoff.

Nitroglyserol?

Ikke bare dreper han folk,
men han bruker eksploderende kuler.

–Jeg hørte om utbruddet ditt.
–At jeg snakket sant?

Jeg regner med at
du ikke river opp ting foran pressen.

–Nei, de sendte ingen papirer.
–Ingen av oss skal si "snikskytter".

Det er en direkte ordre
fra politimesteren.

–De har rett til å vite.
–Så de kan legge det ut på bloggen?

Og frokost–tv har et innslag
om snikskytterens psykologi?

–Folket får vite det vi sier.
–Jeg vil ikke lyve for noen.

Jeg patruljerte også, men å holde
tilbake sannheten er ikke løgn.

Jeg er uenig.
Jeg vet at to sprengkuler er like.

Disse sakene henger sammen.
Folk må vite det for å beskytte seg.

Det er ikke din avgjørelse.
Jeg vil ikke skape panikk.

–Hvorfor er jeg i det hele tatt her?
–Du er sjef for krimlaben.

Bare stå der,
så er det over om noen minutter.

Jeg håper
at jeg ved å svare på spørsmål–

–kan oppklare rykter og kanskje
bidra til å løse forbrytelsene.

–Henger de to skytingene sammen?
–Det er ingen bevis som tyder på det.

–Er det bevis på ingen sammenheng?
–Det er det vi tror nå.

–Så de er enkelthendelser?
–Virker det sånn, eller er de det?

–På dette tidspunktet...
–Er det en snikskytter i byen?

La oss ikke forhaste oss. Vi bruker
alle tilgjengelige ressurser.

–Men før vi har mer informasjon...
–Taylor, hva slags våpen ble brukt?

–Er det samme kaliber i sakene?
–Vi har ikke en bestemt våpentype–

–og kan ikke si noe om kaliberet.
Kulene var for skadet.

Begge ofrene ble skutt
gjennom et vindu?

Så vi kan anta at skuddet kom
fra et tak eller vindu over gaten?

Jeg vil ikke anta noe.
Nei, det var ingen vitner.

Så begge ofrene ble skutt gjennom
et vindu av en ukjent skytter–

–som kanskje lå på et tak?
Det høres ut som en snikskytter.

Helt enig.

Takk, det var alt.

–Hva var det?
–Hvis du var sivil, ville du vite?

Hva skal jeg si
til politimesteren og ordføreren nå?

Si at jeg aldri sa "snikskytter".

Støvleavtrykk.

–Fant du noe?
–Det er trolig et hår fra underarmen.

Ok, så
snikskytteren sto her da han skjøt.

Dette kan ha vært stillingen hans.

Det har ingen hårrot,
så det ble ikke trukket ut.

Danville.

Ja visst. Ok, takk.

Flack har
ingen forbindelse mellom ofrene.

–Så han skyter hvem som helst.
–Det ser sånn ut.

Så mange mennesker,
så mange mål.

Vi går rundt der nede
uten å tenke på hvor sårbare vi er.

Vanessa Walters ble skutt
på kontoret, omgitt av venner.

–Så skremmende.
–Og tilfeldig.

–Er du interessert i insekter?
–Nei, jeg er interessert i vitner.

Insektblod er grønt, ikke rødt.

–Ingenting viser at skytteren blødde.
–Så hvem sitt blod er det?

Perfekt timing.
Jeg fylte en kule med nitroglyserol.

Jeg skjøt inn i geleen, og den
eksploderte som i det første offeret.

Såret ser likt ut.

Det har ikke vært noe sånt i salg
siden attentatet mot Reagan i 1981.

Så den er hjemmelagd.
Han modifiserer vanlig ammunisjon.

Hva med kjemien?
Var det noe unikt med kulene?

Nei, .300 Magnum
selges i alle jaktbutikker.

Men jeg prøver å finne
kilden til nitroglyserolen.

Hvorfor eksploderte
den andre kulen senere?

Nitroglyserol detoneres av sjokk,
så jeg lagde en ny kule–

–med halvparten av sprengstoffet.

–Den ble dempet?
–Ja, se der.

–Kulen er intakt.
–Fram til den berøres.

Sett i gang.

Akkurat det som skjedde med Sid.

–Hvordan går det med ham?
–Legen sier det går bra.

Han er tilbake på kontoret.
Du kjenner jo Sid.

Ja, han er bare lykkelig
hvis han stirrer på døde ting.

Vi har ingen kobling mellom
Vanessa Walters og Elizabeth Grant.

Hva med at begge er
kvinner, rødblonde med blå øyne?

Vanessa Walters ble drept
under feiringen av en millionavtale.

–Kanskje det er et motiv der?
–Men hva med Elizabeth Grant?

Kanskje Elizabeth ble drept så
Vanessas drap skulle virke tilfeldig?

Det er ikke første gang vi ser det,
og foreløpig utelukker vi ingenting.

–Hva med Flacks rundspørring?
–Mange mennesker hørte mange skudd.

–Mange skudd?
–Betongbygningene ga trolig ekko.

–Da har vi insektet du fant på taket.
–Cochenillelusen.

Den finnes i Mexico og Sør–Amerika
og produserer en rød karminsyre–

–som brukes i insektmiddel,
matfarge og klesfarge.

Kjør en isotopanalyse og finn ut hvor
billen kom fra. Det er alt vi har.

Blodet på billen og mitokondrielt DNA
fra håret fikk treff på en savnet.

En niåring
som forsvant for 15 år siden.

Michael Reynolds.

–Kjenner du ham?
–Jeg lette etter ham i tre år.

Slipp meg fri!

Slipp meg ut! Slipp meg ut!

Michael hadde vært savnet i tre døgn
da jeg fikk saksmappen.

–Han ble bortført på skoleveien.
–Tok dere fyren?

Det tok tre år. Arthur Francis, dømt
to ganger for seksualforbrytelser.

Vi visste ikke om
han var i live eller død.

Det var første gang jeg lurte på
hva som var ville være verst.

Foreldrene hans tenkte nok det samme.

12 år gammel klarte han å rømme.

Han klorte seg gjennom gulvet.

Jeg kan ikke
forestille meg det øyeblikket.

Jeg besøkte ham noen ganger
for å se at han hadde det bra.

Han ville alltid gå med skiltet mitt.
Han spurte om det var rent gull.

Broren hans Tom også. Jeg trodde
en av dem ville bli politimann.

Jeg prøvde å holde kontakten,
men det kom stadig nye saker.

Og nå er
han hovedmistenkt i en drapssak.

Mac,
vi kan ikke gjøre alt i denne jobben.

Flack fant ingen bankkontoer
i Michael Reynolds navn.

Mange ganger vil ofrene bare
forsvinne fra Jordens overflate.

–Og skjule seg der ingen finner dem.
–Det passer med drapsmetoden.

Vi begynner med den nyeste adressen,
der han vokste opp.

Jeg tenker "skyldig".

Jøss. Jeg ser om husverten vet
hva som skjedde med foreldrene.

Det er ingen der.
Det har stått tomt en stund.

–Hvor lenge?
–Guttene flyttet som tenåringer.

Foreldrene har reist til Florida om
vinteren siden faren ble pensjonist.

–Hvor lenge har du bodd her?
–Lenge. Er du politi?

–Jeg er fra krimlaben.
–Så du vet om Michael.

Jeg jobbet med saken. Mac Taylor.

–Hayley...
–Montgomery.

Jeg avhørte deg
da du satt i vinduskarmen og var...

Ni år, akkurat som Michael.

Jeg husker da mamma fortalte det.
Det samme kunne skje med oss alle.

Da han kom tilbake,
hadde han mareritt.

Det husker jeg best. De skrikene...

Jeg hørte dem helt bort hit.

–Mamma!
–Mike, det går bra. Jeg er her.

Hver eneste natt, og i årevis.

Det eneste som hjalp, var malingen.
Da fikk han fred.

–Når dro Michael hjemmefra?
–Da vi var 18. Jeg vet ikke hvor.

Jeg tror ikke foreldrene visste det.
Han dro bare.

Mac. Vi har et nytt offer.

–Fant du skytterens stilling?
–Vi leter.

–Vitneforklaringene spriker.
–Det er en mann denne gangen.

–Hva vet vi om offeret?
–Brian Sanders, revisor og pendler.

–Gift? Barn?
–Ja.

Ett inngangssår,
skaden stemmer med en sprengkule.

Vil du fortelle folk sannheten nå?

–Er det helt sikkert samme fyr?
–Like sikkert som før.

–Du har en mistenkt, en du kjenner.
–Michael Reynolds, tidligere savnet.

–Riv ruskende gal?
–Han ble mishandlet i tre år.

Det påvirket ham, ja.

Stuntet ditt hindret ikke
dette drapet.

–Noen hadde vært død nå uansett.
–Vil du overbevise meg eller deg?

La oss samarbeide.
Hva ønsker du fra meg?

Fortell politimesteren
at vi offentliggjør alt vi vet.

Hele byen bør være på vakt,
ellers vil vi få et fjerde offer.

–Pokker.
–Er det resultatene fra billen?

De stemte med vannprøver
fra Palmas i Brasil.

Får ikke mange leverandører
insekter derfra?

En gjør det,
så jeg sjekket kundelisten deres–

–med leverandører av malerutstyret
vi fant på Michaels rom.

–Det ga meg dette.
–Michael Francis.

Francis, Francis, Francis...
Stockholm–syndromet.

Offeret begynner ofte
å sympatisere med kidnapperen.

Arthur Francis bortførte Michael,
Michael tok kidnapperens etternavn.

Mike Francis, politi!

Gå, gå, gå!

Huset er sikret.

Naboen bekreftet offerets identitet.
Michael Francis.

Såret stemmer med et fint kaliber.
Det må ha vært et håndvåpen.

Et skudd på kloss hold.
Kanskje han skjøt seg.

Det er vanskelig å si,
men det er tegn til en slåsskamp.

–Hvis han skjøt seg, hvor er våpenet?
–Kanskje under kroppen?

Nei, ingen våpen her.

Jeg vet
at våpen ikke bare går av sted.

Han begikk ikke selvmord.

Michael Reynolds ble drept.

Han blir kidnappet
og holdt i tre år, rømmer–

–og blir myrdet 12 år senere.

Likstivheten i bena er borte.
Han har vært død i minst to døgn.

Da døde han
før det første snikskytterangrepet.

Michael er ikke snikskytteren,
han er myrdet.

–Danny og Flack fant liket.
–Det var leit, Mac.

–Hvem drepte ham?
–Det må ha vært snikskytteren.

Det forklarer at billen vi fant
på taket, hadde Michaels blod.

Billeglasset hos Michael
veltet trolig under slåsskampen.

Skuddsåret må ha
sprayet blod på billene.

Snikskytteren drepte Michael og
fraktet med seg billen. Hvem er han?

Håret du fant på taket.

Blodet på billen og mitokondrielt DNA
fra håret fikk treff på en savnet.

Det kan bare stamme
fra én annen person.

–Michael hadde en bror, Tom.
–DNA–et hadde treff på Michael.

Mitokondrielt DNA deles av
slektninger på morssiden, og brødre.

Han er skytteren. Hvorfor?

Til siden og ubemerket.
Alle andre feiret Michaels hjemkomst.

–Tom står bare der.
–Urørlig og oversett.

Skyter han folk
fordi han ikke fikk kos?

Jeg har studert mange med drapstokt.

Forsømmelse var
den vanligste mishandlingen.

Han drepte broren
og begynte å skyte folk.

Det kan ikke være så enkelt.

Det er normalt et genetisk avvik
som gjør dem mottakelige.

Arv sammen med miljø.

–Taylor.
–Han er tilbake.

Tom er der inne. Han kaster
ting rundt og leter etter noe.

Har han sett deg?
Gå vekk fra vinduet.

–Hva foregår?
–Han er mistenkt i en drapssak.

Har Tom drept noen? Herregud.

–Hva skjer?
–Han så meg.

Leilighetene til Hayley Montgomery
og Reynolds, send patruljer.

–Han er borte. Hvor skal han?
–Er det noen der hos deg?

Lås døren og hold deg der.
Hold henne på linjen.

Hayley, det er førstebetjent Taylor!

Hei, Hayley.

–Det er meg, går det bra?
–Ja, jeg tror det.

Han er borte, det går bra nå.

Hvorfor kom han tilbake?
Hva lette han etter?

Jeg vet ikke,
men jeg skal finne det ut.

Det går bra.

Michael!

–Velkommen hjem.
–Vi har savnet deg sånn.

Mamma! Mamma!

–Går det bra, Mike? Mamma er her.
–Ro deg ned, du er hjemme.

Tomhet. Ensomhet.

Forlatthet.

Hvor mye kan én person takle?
Hvor mye kan én person gjøre?

For jeg har prøvd.
Gud, som jeg har prøvd.

Kjør bildet
mot overvåkingen av Manhattan.

Et av kameraene kan fange ham opp.

Det er for sent nå. Dere gjør
livet mitt til et helvete!

Og hvorfor? Hva gjorde jeg
for å fortjene dette?

Jeg er lei av å vente på at noe
skal endre seg, for det skjer ikke.

Det er alltid det samme.

–Han ser yngre ut, rundt 17 år.
–Jeg har sett det før.

–De dreper først en kjær.
–En de ser på som ansvarlig?

–Og så eskalerer det.
–Hvorfor lette han etter opptakene?

Tom vet at vi vil avsløre ham.
Videoene bekrefter det.

Eneste mulighet var å ødelegge dem.
De er åpenbart et utløp for raseriet.

Jeg prøvde alt for at dere skulle
se meg, men dere ser forbi meg.

–Han vet at vi jakter på ham.
–Han ser neste angrep som det siste.

Dere forkastet meg.

Som om jeg er usynlig.

Jeg er ikke usynlig,
jeg er rett her. Rett foran dere.

Dere gjorde livet mitt til et hull.

Tomt for alt.

En dag...

...skal dere få betale.

Jeg får ingen treff,
det må finnes en bedre måte.

Varslingen av bortføringer. Vi kan
sende Toms bilde til alle mobiler.

Alt som trengs, er
at én person gjenkjenner ham.

Det er Taylor. Jeg er på vei.

Varslingen din fikk et resultat.
I sentrum, Grand Parker Hotel.

Hold dere rolige,
trekk nedover gaten.

Den mistenkte er
bevæpnet og farlig. Opptre varsomt.

Kontakt på nordvestre hjørne.

–Vi er på taket, Flack.
–Han er sett på nordvestre hjørne.

–Helikopter?
–Avslått på grunn av sprengkulene.

Pokker. Det var bom.
Han er for godt beskyttet.

Vi finner en bedre stilling.

Det er over, Tom. Legg ned våpenet!

Jeg vet hva
som skjedde med broren din.

–Du vet ingenting!
–Jeg vet hva som skjedde med ham.

Mann skadet.
Jeg trenger en ambulanse i beredskap.

Betjent er skadet.

Jeg må gå til mannen min.
Du må la meg gjøre det.

Kom an, rykk fram!

Pokker.

Familien din vendte deg ryggen.

Jeg vet hvordan det må ha vært.

Ingen vet hvordan det er
å bo i et hull, forlatt og oversett.

Ingen vet hvordan det er!

–Det endres ikke ved å drepe folk.
–Se deg rundt, se hva som skjer.

Alt dette skyldes meg,
og det jeg gjør!

–Det finnes andre måter, Tom.
–Jeg har prøvd. Ingenting endres.

Det er akkurat som før.

Men nå er det annerledes.

Folk vil kjenne meg.

De vil kjenne navnet mitt
og ansiktet mitt.

De vil kjenne meg på grunn av dette.

Nei!

Gå, gå, gå. Kom igjen!

Hold ut. Du kommer til
å klare deg, hører du meg?

Kom igjen.

–Vil disse hjelpe?
–De er helt like de gamle. Takk.

Vær så god.

–Føles de litt tyngre?
–Ja, siden du nevner det.

Slagfast glass for sikkerhets skyld.
Det skyldes morsinstinktet.

Jeg skjønner ikke
hvordan du visste styrken min.

–Jeg er etterforsker, Sid.
–Ja, og en veldig dyktig en.

Jeg vil ikke skryte, men ja.

–God natt, Jo.
–God natt, Sid.

Takk.?