Original subtitles

Jeg fikk et memo fra mine overordnede rett før dette møtet.

Det står som følger:

"Det er ingen snikskytter."

Ikke tro noe annet, New York har en snikskytter. Og han er dyktig.

Offeret ble skutt i går morges.

Ballistikken viser at skuddet ble avfyrt–

–fra omtrent 300 meters hold, fra et høyt og ikke fastslått sted.

Snikskytteren avfyrte ett skudd fra en ekstremt kraftig rifle.

Såret er unikt og noe jeg aldri før har sett.

Han er presis, besluttsom, og han etterlater ingen vitner.

Vi håper dette var en enkelthendelse, og at skytteren snart er arrestert.

Det er det sjefene ønsker at folk skal tro.

Men jeg vet ikke, vi kan ikke vite,–

–når eller hvor morderen slår til neste gang.

Tekst: Ståle Waren www.broadcasttext.com

Sekstifem.

Sekstiseks.

Sekstisju.

Sekstiåtte.

Og sekstini.

–Hvor er skiltet med "fullt"? –Det er bare ståplasser igjen.

Tre ofre for fyllekjøring, et ransoffer–

– og et par selvmord der borte. –Perfekt tid for en snikskytter.

–Er dette første offer? –Elizabeth Grant.

Her er offer nummer to, Vanessa Walters.

Mac hadde rett, to lik på to dager. Det er en dødelig takt.

Inngangssåret er mye mindre enn på det første offeret.

Det er større sjanse for at kulen er intakt.

Forhåpentlig gir den en ledetråd til skytteren.

–Kulen er bare litt deformert. –Det er vanskelig å se på huden,–

–men jeg tror vi...

Sid!

Går det bra, Sid? Tilkall en ambulanse.

Ser du meg, Sid?

–Doc, hva skjedde? –Har du sjekket pupillene hans?

Det kommer til å gå bra.

Han er litt fortumlet, men det går nok bra.

Uten disse hadde han blitt blind.

Han hentet kulen fra det andre offeret, og så eksploderte hodet.

–Eksploderte? –Nå er inngangssåret likt.

–Alle ballistiske bevis er borte. –Teknikerne samler fragmenter.

De har skannet etter sprengstoff.

Nitroglyserol?

Ikke bare dreper han folk, men han bruker eksploderende kuler.

–Jeg hørte om utbruddet ditt. –At jeg snakket sant?

Jeg regner med at du ikke river opp ting foran pressen.

–Nei, de sendte ingen papirer. –Ingen av oss skal si "snikskytter".

Det er en direkte ordre fra politimesteren.

–De har rett til å vite. –Så de kan legge det ut på bloggen?

Og frokost–tv har et innslag om snikskytterens psykologi?

–Folket får vite det vi sier. –Jeg vil ikke lyve for noen.

Jeg patruljerte også, men å holde tilbake sannheten er ikke løgn.

Jeg er uenig. Jeg vet at to sprengkuler er like.

Disse sakene henger sammen. Folk må vite det for å beskytte seg.

Det er ikke din avgjørelse. Jeg vil ikke skape panikk.

–Hvorfor er jeg i det hele tatt her? –Du er sjef for krimlaben.

Bare stå der, så er det over om noen minutter.

Jeg håper at jeg ved å svare på spørsmål–

–kan oppklare rykter og kanskje bidra til å løse forbrytelsene.

–Henger de to skytingene sammen? –Det er ingen bevis som tyder på det.

–Er det bevis på ingen sammenheng? –Det er det vi tror nå.

–Så de er enkelthendelser? –Virker det sånn, eller er de det?

–På dette tidspunktet... –Er det en snikskytter i byen?

La oss ikke forhaste oss. Vi bruker alle tilgjengelige ressurser.

–Men før vi har mer informasjon... –Taylor, hva slags våpen ble brukt?

–Er det samme kaliber i sakene? –Vi har ikke en bestemt våpentype–

–og kan ikke si noe om kaliberet. Kulene var for skadet.

Begge ofrene ble skutt gjennom et vindu?

Så vi kan anta at skuddet kom fra et tak eller vindu over gaten?

Jeg vil ikke anta noe. Nei, det var ingen vitner.

Så begge ofrene ble skutt gjennom et vindu av en ukjent skytter–

–som kanskje lå på et tak? Det høres ut som en snikskytter.

Helt enig.

Takk, det var alt.

–Hva var det? –Hvis du var sivil, ville du vite?

Hva skal jeg si til politimesteren og ordføreren nå?

Si at jeg aldri sa "snikskytter".

Støvleavtrykk.

–Fant du noe? –Det er trolig et hår fra underarmen.

Ok, så snikskytteren sto her da han skjøt.

Dette kan ha vært stillingen hans.

Det har ingen hårrot, så det ble ikke trukket ut.

Danville.

Ja visst. Ok, takk.

Flack har ingen forbindelse mellom ofrene.

–Så han skyter hvem som helst. –Det ser sånn ut.

Så mange mennesker, så mange mål.

Vi går rundt der nede uten å tenke på hvor sårbare vi er.

Vanessa Walters ble skutt på kontoret, omgitt av venner.

–Så skremmende. –Og tilfeldig.

–Er du interessert i insekter? –Nei, jeg er interessert i vitner.

Insektblod er grønt, ikke rødt.

–Ingenting viser at skytteren blødde. –Så hvem sitt blod er det?

Perfekt timing. Jeg fylte en kule med nitroglyserol.

Jeg skjøt inn i geleen, og den eksploderte som i det første offeret.

Såret ser likt ut.

Det har ikke vært noe sånt i salg siden attentatet mot Reagan i 1981.

Så den er hjemmelagd. Han modifiserer vanlig ammunisjon.

Hva med kjemien? Var det noe unikt med kulene?

Nei, .300 Magnum selges i alle jaktbutikker.

Men jeg prøver å finne kilden til nitroglyserolen.

Hvorfor eksploderte den andre kulen senere?

Nitroglyserol detoneres av sjokk, så jeg lagde en ny kule–

–med halvparten av sprengstoffet.

–Den ble dempet? –Ja, se der.

–Kulen er intakt. –Fram til den berøres.

Sett i gang.

Akkurat det som skjedde med Sid.

–Hvordan går det med ham? –Legen sier det går bra.

Han er tilbake på kontoret. Du kjenner jo Sid.

Ja, han er bare lykkelig hvis han stirrer på døde ting.

Vi har ingen kobling mellom Vanessa Walters og Elizabeth Grant.

Hva med at begge er kvinner, rødblonde med blå øyne?

Vanessa Walters ble drept under feiringen av en millionavtale.

–Kanskje det er et motiv der? –Men hva med Elizabeth Grant?

Kanskje Elizabeth ble drept så Vanessas drap skulle virke tilfeldig?

Det er ikke første gang vi ser det, og foreløpig utelukker vi ingenting.

–Hva med Flacks rundspørring? –Mange mennesker hørte mange skudd.

–Mange skudd? –Betongbygningene ga trolig ekko.

–Da har vi insektet du fant på taket. –Cochenillelusen.

Den finnes i Mexico og Sør–Amerika og produserer en rød karminsyre–

–som brukes i insektmiddel, matfarge og klesfarge.

Kjør en isotopanalyse og finn ut hvor billen kom fra. Det er alt vi har.

Blodet på billen og mitokondrielt DNA fra håret fikk treff på en savnet.

En niåring som forsvant for 15 år siden.

Michael Reynolds.

–Kjenner du ham? –Jeg lette etter ham i tre år.

Slipp meg fri!

Slipp meg ut! Slipp meg ut!

Michael hadde vært savnet i tre døgn da jeg fikk saksmappen.

–Han ble bortført på skoleveien. –Tok dere fyren?

Det tok tre år. Arthur Francis, dømt to ganger for seksualforbrytelser.

Vi visste ikke om han var i live eller død.

Det var første gang jeg lurte på hva som var ville være verst.

Foreldrene hans tenkte nok det samme.

12 år gammel klarte han å rømme.

Han klorte seg gjennom gulvet.

Jeg kan ikke forestille meg det øyeblikket.

Jeg besøkte ham noen ganger for å se at han hadde det bra.

Han ville alltid gå med skiltet mitt. Han spurte om det var rent gull.

Broren hans Tom også. Jeg trodde en av dem ville bli politimann.

Jeg prøvde å holde kontakten, men det kom stadig nye saker.

Og nå er han hovedmistenkt i en drapssak.

Mac, vi kan ikke gjøre alt i denne jobben.

Flack fant ingen bankkontoer i Michael Reynolds navn.

Mange ganger vil ofrene bare forsvinne fra Jordens overflate.

–Og skjule seg der ingen finner dem. –Det passer med drapsmetoden.

Vi begynner med den nyeste adressen, der han vokste opp.

Jeg tenker "skyldig".

Jøss. Jeg ser om husverten vet hva som skjedde med foreldrene.

Det er ingen der. Det har stått tomt en stund.

–Hvor lenge? –Guttene flyttet som tenåringer.

Foreldrene har reist til Florida om vinteren siden faren ble pensjonist.

–Hvor lenge har du bodd her? –Lenge. Er du politi?

–Jeg er fra krimlaben. –Så du vet om Michael.

Jeg jobbet med saken. Mac Taylor.

–Hayley... –Montgomery.

Jeg avhørte deg da du satt i vinduskarmen og var...

Ni år, akkurat som Michael.

Jeg husker da mamma fortalte det. Det samme kunne skje med oss alle.

Da han kom tilbake, hadde han mareritt.

Det husker jeg best. De skrikene...

Jeg hørte dem helt bort hit.

–Mamma! –Mike, det går bra. Jeg er her.

Hver eneste natt, og i årevis.

Det eneste som hjalp, var malingen. Da fikk han fred.

–Når dro Michael hjemmefra? –Da vi var 18. Jeg vet ikke hvor.

Jeg tror ikke foreldrene visste det. Han dro bare.

Mac. Vi har et nytt offer.

–Fant du skytterens stilling? –Vi leter.

–Vitneforklaringene spriker. –Det er en mann denne gangen.

–Hva vet vi om offeret? –Brian Sanders, revisor og pendler.

–Gift? Barn? –Ja.

Ett inngangssår, skaden stemmer med en sprengkule.

Vil du fortelle folk sannheten nå?

–Er det helt sikkert samme fyr? –Like sikkert som før.

–Du har en mistenkt, en du kjenner. –Michael Reynolds, tidligere savnet.

–Riv ruskende gal? –Han ble mishandlet i tre år.

Det påvirket ham, ja.

Stuntet ditt hindret ikke dette drapet.

–Noen hadde vært død nå uansett. –Vil du overbevise meg eller deg?

La oss samarbeide. Hva ønsker du fra meg?

Fortell politimesteren at vi offentliggjør alt vi vet.

Hele byen bør være på vakt, ellers vil vi få et fjerde offer.

–Pokker. –Er det resultatene fra billen?

De stemte med vannprøver fra Palmas i Brasil.

Får ikke mange leverandører insekter derfra?

En gjør det, så jeg sjekket kundelisten deres–

–med leverandører av malerutstyret vi fant på Michaels rom.

–Det ga meg dette. –Michael Francis.

Francis, Francis, Francis... Stockholm–syndromet.

Offeret begynner ofte å sympatisere med kidnapperen.

Arthur Francis bortførte Michael, Michael tok kidnapperens etternavn.

Mike Francis, politi!

Gå, gå, gå!

Huset er sikret.

Naboen bekreftet offerets identitet. Michael Francis.

Såret stemmer med et fint kaliber. Det må ha vært et håndvåpen.

Et skudd på kloss hold. Kanskje han skjøt seg.

Det er vanskelig å si, men det er tegn til en slåsskamp.

–Hvis han skjøt seg, hvor er våpenet? –Kanskje under kroppen?

Nei, ingen våpen her.

Jeg vet at våpen ikke bare går av sted.

Han begikk ikke selvmord.

Michael Reynolds ble drept.

Han blir kidnappet og holdt i tre år, rømmer–

–og blir myrdet 12 år senere.

Likstivheten i bena er borte. Han har vært død i minst to døgn.

Da døde han før det første snikskytterangrepet.

Michael er ikke snikskytteren, han er myrdet.

–Danny og Flack fant liket. –Det var leit, Mac.

–Hvem drepte ham? –Det må ha vært snikskytteren.

Det forklarer at billen vi fant på taket, hadde Michaels blod.

Billeglasset hos Michael veltet trolig under slåsskampen.

Skuddsåret må ha sprayet blod på billene.

Snikskytteren drepte Michael og fraktet med seg billen. Hvem er han?

Håret du fant på taket.

Blodet på billen og mitokondrielt DNA fra håret fikk treff på en savnet.

Det kan bare stamme fra én annen person.

–Michael hadde en bror, Tom. –DNA–et hadde treff på Michael.

Mitokondrielt DNA deles av slektninger på morssiden, og brødre.

Han er skytteren. Hvorfor?

Til siden og ubemerket. Alle andre feiret Michaels hjemkomst.

–Tom står bare der. –Urørlig og oversett.

Skyter han folk fordi han ikke fikk kos?

Jeg har studert mange med drapstokt.

Forsømmelse var den vanligste mishandlingen.

Han drepte broren og begynte å skyte folk.

Det kan ikke være så enkelt.

Det er normalt et genetisk avvik som gjør dem mottakelige.

Arv sammen med miljø.

–Taylor. –Han er tilbake.

Tom er der inne. Han kaster ting rundt og leter etter noe.

Har han sett deg? Gå vekk fra vinduet.

–Hva foregår? –Han er mistenkt i en drapssak.

Har Tom drept noen? Herregud.

–Hva skjer? –Han så meg.

Leilighetene til Hayley Montgomery og Reynolds, send patruljer.

–Han er borte. Hvor skal han? –Er det noen der hos deg?

Lås døren og hold deg der. Hold henne på linjen.

Hayley, det er førstebetjent Taylor!

Hei, Hayley.

–Det er meg, går det bra? –Ja, jeg tror det.

Han er borte, det går bra nå.

Hvorfor kom han tilbake? Hva lette han etter?

Jeg vet ikke, men jeg skal finne det ut.

Det går bra.

Michael!

–Velkommen hjem. –Vi har savnet deg sånn.

Mamma! Mamma!

–Går det bra, Mike? Mamma er her. –Ro deg ned, du er hjemme.

Tomhet. Ensomhet.

Forlatthet.

Hvor mye kan én person takle? Hvor mye kan én person gjøre?

For jeg har prøvd. Gud, som jeg har prøvd.

Kjør bildet mot overvåkingen av Manhattan.

Et av kameraene kan fange ham opp.

Det er for sent nå. Dere gjør livet mitt til et helvete!

Og hvorfor? Hva gjorde jeg for å fortjene dette?

Jeg er lei av å vente på at noe skal endre seg, for det skjer ikke.

Det er alltid det samme.

–Han ser yngre ut, rundt 17 år. –Jeg har sett det før.

–De dreper først en kjær. –En de ser på som ansvarlig?

–Og så eskalerer det. –Hvorfor lette han etter opptakene?

Tom vet at vi vil avsløre ham. Videoene bekrefter det.

Eneste mulighet var å ødelegge dem. De er åpenbart et utløp for raseriet.

Jeg prøvde alt for at dere skulle se meg, men dere ser forbi meg.

–Han vet at vi jakter på ham. –Han ser neste angrep som det siste.

Dere forkastet meg.

Som om jeg er usynlig.

Jeg er ikke usynlig, jeg er rett her. Rett foran dere.

Dere gjorde livet mitt til et hull.

Tomt for alt.

En dag...

...skal dere få betale.

Jeg får ingen treff, det må finnes en bedre måte.

Varslingen av bortføringer. Vi kan sende Toms bilde til alle mobiler.

Alt som trengs, er at én person gjenkjenner ham.

Det er Taylor. Jeg er på vei.

Varslingen din fikk et resultat. I sentrum, Grand Parker Hotel.

Hold dere rolige, trekk nedover gaten.

Den mistenkte er bevæpnet og farlig. Opptre varsomt.

Kontakt på nordvestre hjørne.

–Vi er på taket, Flack. –Han er sett på nordvestre hjørne.

–Helikopter? –Avslått på grunn av sprengkulene.

Pokker. Det var bom. Han er for godt beskyttet.

Vi finner en bedre stilling.

Det er over, Tom. Legg ned våpenet!

Jeg vet hva som skjedde med broren din.

–Du vet ingenting! –Jeg vet hva som skjedde med ham.

Mann skadet. Jeg trenger en ambulanse i beredskap.

Betjent er skadet.

Jeg må gå til mannen min. Du må la meg gjøre det.

Kom an, rykk fram!

Pokker.

Familien din vendte deg ryggen.

Jeg vet hvordan det må ha vært.

Ingen vet hvordan det er å bo i et hull, forlatt og oversett.

Ingen vet hvordan det er!

–Det endres ikke ved å drepe folk. –Se deg rundt, se hva som skjer.

Alt dette skyldes meg, og det jeg gjør!

–Det finnes andre måter, Tom. –Jeg har prøvd. Ingenting endres.

Det er akkurat som før.

Men nå er det annerledes.

Folk vil kjenne meg.

De vil kjenne navnet mitt og ansiktet mitt.

De vil kjenne meg på grunn av dette.

Nei!

Gå, gå, gå. Kom igjen!

Hold ut. Du kommer til å klare deg, hører du meg?

Kom igjen.

–Vil disse hjelpe? –De er helt like de gamle. Takk.

Vær så god.

–Føles de litt tyngre? –Ja, siden du nevner det.

Slagfast glass for sikkerhets skyld. Det skyldes morsinstinktet.

Jeg skjønner ikke hvordan du visste styrken min.

–Jeg er etterforsker, Sid. –Ja, og en veldig dyktig en.

Jeg vil ikke skryte, men ja.

–God natt, Jo. –God natt, Sid.

Takk.?